Herre bevar og velsigne din aker

Herre, bevar og velsigne din aker.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 536 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 676 med to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den  jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en rekke misjonssalmer. Blant hans mest kjente av disse regnes Oppløft ditt syn du kristensjel, Vi kaster atter garnet, O Herre på ditt bud og Herre bevar og velsigne din aker. Noen regner også Når synderen rett ser sin våde for å være en misjonssalme, men de nyeste salmebøkene har plassert salmen under ”Advent”. I salmen Herre, bevar og velsigne din aker bruker Landstad motiver knyttet til jordbruket for å illustrere Guds rikes vokster i denne verden. Åkeren er et bilde på den kristne kirke, mens Guds Ord er det himmelske såkorn. Mennsket sår og planter, mens det er Gud som gir vokster. Vi finner klare paralleller til Jesu lignelse om såmannen. Salmen er blant annet oversatt til færøysk som Gud, tú tín akur.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss da lykke med plantingens møye,
vis oss de sanneste veier å gå!
Sign du oss alle som står for ditt øye
her i din menighet, store og små!
Gi oss å gledes, vår Herre, du milde,
over din sæd og dens vekst i vår jord!
Livets den rike velsignelses kilde
gyte du over din kirke i nord!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 161

Om Landstads salmer i Kirke og kultur, nummer 2, 2002
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikkens tid (2011)

Jeg takker Gud min kristen tro

Jeg takker Gud min kristen tro.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad og publisert første gang i hans utkast til ny salmebok fra 1861. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 83 og i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 33 med fem strofer. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg takker Gud, min kristen tro
Den så kjært et stykke,
All tid jeg skal i verden bo,
Er den mitt hjertes smykke
Og gjemt som arvegull i skrin,
Til selv han kommer, Herren min,
Da lyser opp min lykke.

Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under kapitlet ”Til Slutning”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den under ”Almendelige evangeliesalmer”. Salmen er med andre ord ikke skrevet til noen bestemt evangelietekst og Landstad sto på en måte noe friere i utformingen av denne salmen enn av mange andre. Den hører nok ikke til Landstad mest kjente salmer, men fortjener likevel å trekkes frem i lyset.

Vi siterer strofe to (LR):

For den som på Gud Fader tror,
Han frykter ingen fare.
Han vet han får sitt brød på bord,
Gud vil ham vel bevare.
Han eier trøst i all sin nød
Og hjelp i usseldom og død;
De tider rinner snare.

Salmen Jeg takker Gud min kristen tro har kanskje en litt merkelig tittel hvor Landstad takker Gud for troen. For oss ville det kanskje være mer naturlig å lovprise Gud for at vi får være hans barn. Men salmen er neppe tenkt å skulle være noen fremheving av egne krefter eller presentasjoner. Det er en salme som priser Gud for hans faderlige omsorg og for frelsen han har gitt oss i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og den som rett på Kristus tror,
Han er Guds barn det kjære.
Har syndsforlatelse og bor
Med fred hvor det skal bære;
Mot sine brødre er han mild
Og vil for dem som farer vill,
En hjelper gjerne være.

Mens Landstad i strofe en henvender seg til Gud med takk for troen, går han i de tre påfølgende strofene gjennom de tre personene i guddommen, strofe 1: Gud, strofe 2: Jesus og strofe 3: Den Hellige Ånd. Det er med andre ord en salme som fremhever det fortrøstningsfulle i det å være Guds barn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og troen på den Hellig Ånd
Har trøst for den som strider,
Han vet at Satans makt og bånd
Skal brytes dog omsider,
Og at i oss Guds velbehag
Fullkommes skal til Kristi dag,
Så frem med Gud det skrider.

Guds barn er omtalt både i strofe to og fem: ”Og den som rett på Kristus tror / han er Guds barn det kjære.” (str 2). I siste strofen heter det: ”Så går Guds barn til paradis / det er en vei så vakker”. (str 5). Også i salmen Jeg takker Gud, min kristen tro benytter Landstad seg av det kjente pilegrims-motivet som er så typisk for ham. Her er det glade toner som avrunder salmen: ”Der synger himlens hær Guds pris / og lover ham og takker / Med dem vil vi av hjertens grunn  / på reisen takke all den stund / og helst nu mot aften lakker.” Landstad vet hva som er målet for vandringen her på denne jorden. Derfor avslutter han også salmen sin med takk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Så går Guds barn til paradis,
Det er en vei så vakker.
Der synger himlens hær Guds pris
Og lover ham og takker.
Med dem vil vi av hjertens grunn
På reisen takke hver en stund,
Helst nu mot aften lakker.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Jeg står for Gud som allting vet

Jeg står for Gud som allting vet.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 627 med tre strofer. Melodien er Vater UnserGeistliche Lieder fra 1539 etter harmonisering av Johann Sebastian Bach i 1726. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 53, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen som nummer 693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned,
jeg ser min synd at den er stor
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!

Salmen bygger delvis på syndsbekjennelsen som vi sier frem i den Norske Kirke hvor det heter: ”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.” Det er en botssalme som i ordlyd også minner om Salmens Bok i Bibelen, f. eks Salme 51,6: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet” og Salme 51, 6: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Vi siterer strofe to (NoS):

O Herre Gud, hva jeg har gjort!
Kast meg ei fra ditt åsyn bort,
ta ei din Hellig Ånd fra meg,
men la ham lede meg til deg!
Den rette angers vei meg lær!
O Gud, meg synder nådig vær!

Også prekenteksten for 12. søndag etter pinse taler om dette: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,9-14). Temaet i salmen blir understreket i siste verselinjen i hver strofe: ”O Gud, meg synder nådig vær!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Jesus, la ditt blod, din død
meg redde ut av syndens nød!
Forkast meg ei, hjelp at jeg må
rettferdiggjort ved deg få gå
ned til mitt hus og gledes der!
O Gud, meg synder nådig vær!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Her er Guds hus og himlens port

Her er Guds hus og himlens port.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 573 med tre strofer. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 16, mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 6 med tittelen Der er Guds Hus og Himlens Port.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
herfra det går en stige,
av ord og sakramenter gjort,
helt opp til himmerike.
På den Guds engler stiger inn,
Gud Fader selv på høyest trinn
gir freden uten like.

Salmen bygger på Jakobs drøm i 1. Mos. 28, 12-17: ”Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.»”

Vi siterer strofe to (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
og jeg det visste ikke.
Jeg sovet har de timer bort
da han meg bud lot skikke.
Å, vekk meg fra min sløve ro,
og vend med Jakobs sterke tro
til himlen mine blikke!

Salmelid omtaler Her er Guds hus og himlens port som en salme om kirkegang, mens Stene kaller den for en inngangssalme. Det er en salme om å feste blikket bort fra jorden og opp mot Guds evige himmel. I tillegg til nevnte bilde fra Bibelen med Jakobstigen, ser vi at Landstad i denne salmen benytter seg av pilegrimsmotivet: ”Jeg er en fattig vandringsmann / så lov at til mitt fedreland / du selv vil frelst meg føre!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, send da dine engler ned,
la meg din røst få høre!
Lys over meg en hellig fred,
la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig vandringsmann,
så lov at til mitt fedreland
du selv vil frelst meg føre!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 159
John Stene (1933), s. 117
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218

Gud når du til regnskap kaller

Gud, når du til regnskap kaller.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 634 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 628 med to strofer. Landstad har plassert salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under kapitteloverskriften ”Skriftemål”. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 596 med samme plassering og likt antall strofer. Teksten er uforandret. LK oppgir tonen «O du store seierherre», mens LR har ført opp «Overmåde fullt av nåde». I Norsk Salmebok står det at melodien til salmen er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, når du til regnskap kaller
meg for alt hva jeg har gjort,
finnes, akk, i hver en alder
livets tilsvar tungt og stort.
Skyld og gjeld og synd og brøde,
mange, mange tusen pund!
Herre, hvordan kan jeg møte
frem for deg i regnskapsstund?

Salmen finnes også i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 561 med to strofer. Teksten er så og si uforandret i LR og NoS og i LR har den også samme plasseringen i kirkeåret som i LK. Salmen bygger på evangelieteksten slik vi finner den i Matt 18,23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.

Vi siterer strofe to (NoS):

For din nådetrone faller
jeg med ydmyk anger ned,
ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!
Jesus, kom med dine summer,
og min gjeld for meg betal!
Frels min sjel fra evig kummer,
be meg inn i himlens sal!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 64-83
Ivar Holsvik (1950), s. 103-109
P. E. Rynning (1967), s. 348-349
Tobias Salmelid (1997), s. 243-245
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 75-76

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på Cyberhymnal
Magnus Brostrup Landstad på Store Norske Leksikon

Gud la ditt ord i nåde lykkes

Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 554 under temaet ”Guds ord” og i Landstads reviderte salmebok under overskriften ”8. søndag etter trefoldighet” som nummer 520 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 496. Også her er den plassert under ”8. søndag etter trefoldighet” og vi finner salmen sitert med fem strofer. Tittelen hos gamle Landstad er Gud, lad dit Ord i Naade lykkes og salmen er en bønn til Gud om at vi må finne trøst i Guds Ord og vernes fra falske profeter og vrang lære.

Vi siterer strofe to (NoS):

La ingen falsk profet forville
oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

Den gamle prekenteksten for denne søndagen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog er hentet fra Matt7, 15- 21: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Løs opp de tåkeslør som spinnes
av uforstand og mannevidd!
Slå ned alt hovmod som her finnes,
gjør vantro stum, som volder strid!
Driv hykleri til helved bort!
Alt sant og godt la vokse stort!

Rynning oppgir Matt 15, 13: ”Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot” og Matt 13, 45-46: ”Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den” som bakgrunn for denne salmen. Det er sikkert mange paralleller til flere skriftsteder. Landstad nevner både skatten og perlen i sin salme selv om utgangspunket er Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet
ved dine sterke vitners blod.
Det var som tapt, men er gjenfunnet,
vi har den skatt og perle god.
For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den!

Det er en liten revisjon av siste strofen i Norsk Salmebok i forhold til Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog. Tidligere ble Landstads bønnesalme Gud la ditt ord i nåde lykkes avsluttet med ordene: ”Og hjelpe alle inn til Gud / Så har det ført sin gjerning ut!”. Her har den nyeste utgaven ”og lede alle inn til Gud / så har det ført sin gjerning ut!” Forandringen er med på å svekke erkjennelsen av at vi mennesker er hjelpeløse syndere som ikke bare trenger ledelse til å finne veien, skriver Guttorm Raen. Det er neppe tilsiktet, men vi er enige i at vi kan ikke hjelpe oss selv til Gud. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

La Ordet gå i arv og eie
til våre barn i tusen ledd,
og vise oss de rette veier
til liv i nåde, trøst og fred,
og lede alle inn til Gud,
så har det ført sin gjerning ut!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 88
Tobias Salmelid (1997), s. 136

Når synderen rett ser sin våde

Når synderen rett ser sin våde.

Dette er en salme av M. B. Landstad skrevet i 1863. Den ble offentliggjort i samlingen Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 96 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når synderen rett ser sin våde,
I sjelen dypt besværet går,
Og Jesus kommer med sin nåde
Og legger den på hjertes sår,
Da slukkes sorgen salig ut,
Da blir det glede stor i Gud.

I utgangspunktet er vel ikke dette noen typisk misjonssang. Den står da også plassert under «Vekkelse og omvendelse» i Sangboken (1962). Og i Landstad reviderte salmebok står salmen under «4. søndag i advent».

Vi siterer strofe to (LR):

Når Jesus kommer inn i huset,
Og hans den søte hilsens fred
Har alle hjerter gjennomsuset
Og senket seg i sjelen ned,
Da blir det stille, lyst og mildt,
Da enes atter hva er skilt.

Landstad er ofte omtalt adventens sanger. Han ser fremover mot det som skal komme. Selv om det kanskje er boten som er grunntonen i salmene hans, er det likevel ikke vanskelig å få tak i gleden og håpet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når Jesus kommer inn i landet
Og fanger folket med sin makt,
Og hjerter fjernt og nær har sannet
Hans ord, og gjort med ham sin pakt,
Da blir det lystelig å bo
i Herrens fred og stille ro.

Ved første øyekast synes det litt merkelig at denne salmen finnes i en sangbok for misjonsmøter. Men Landstad så det vel i et noe større perspektiv. Misjon springer ut fra det enkelte menneskes møte med Jesus. I glede og takknemlighet går budet videre. Også andre må få høre om Jesus. Når Jesus kommer inn i huset (strofe 2), når Jesus kommer inn i landet (strofe 3) viser oss veien også ut til hedningefolkene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når Jesus kommer, kjært å sige,
Det blir et ganske annet liv,
Et sant og elskelig Guds rike
Hos små og store, mann og viv,
Og kjærlighet og himlens håp
Alt ved Guds Ånd og ord og dåp.

Temaet i salmen er understreket ved at «Jesus kommer». Jesus kommer inn i hjemmet, i landet og i den enkeltes liv. Da skapes det fred og takknemlighet. Og da stilles også nøden og jammeren i de urolige hjerter.

Vi siterer strofe fem (LR):

Da stilles jammeren og nøden,
Da brytes alle Satans bånd,
Da blir det trøstefullt i døden,
Ti sjelen er i Jesu hånd.
Når vi skal vandre dødens dal,
Hans kjepp og stav oss trøste skal.

Det var mye sorg og død i Landstads liv. Han fikk de tunge lodd å følge flere av sine barn til graven. Da visste han også hvor han skulle gå med sin fortvilelse. På den andre siden av død og grav er det et evig liv i vente for den som tror på Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Å, måtte han så snart få trede
Der inn hvor han er ubekjent,
Og bringe liv og lys og glede,
At hedenskap kan blive endt,
Og leget alle hjertesår
I kristnes hus og hednings gård!

Det er også et annet asepkt ved Landstads salme. Jesus er ikke bare den som kommer. Han står også utenfor døren og banker på. Det betyr at han så gjerne også ville komme inn i våre liv. Jesus står utenfor hjertedøren og spør om vi vil lukke. Salig er den som lukker Jesus inn i livet sitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Han står for døren nå og banker
Og hvor det lukkes opp med bønn,
Der går han inn og sjeler sanker
Og holder måltid der i lønn.
Tenk, under ditt det ringe tak!
Hvor ble det deg en salig dag!

Salmen Når synderen rett ser sin våde den nok kamskje ikke den mest typiske misjonssalmen hos Landstad. «Herre, bevar og velsigne din aker», «Vi kaster atter garnet» og «O Herre, på ditt bud» er nok mye mer kjent. De står da også plassert under Arbeid i Guds rike i Sangboken (1962). Disse er også å finne i Landstad reviderte Kirkesalmebok fra 1953. De ble første gang publisert i Landstads salmebokutkast i 1861.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Han står for døren nå og banker,
Å, dyre sjel, gi akt derpå!
Fornekt ham ei i dine tanker,
Og la ham ikke ute stå!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

I siste strofen skriver han om sitt hjertes trøsteskatt: «Kom inn til meg og alle mine / Og bli vårt hjertes trøsteskatt!’. Her er det nok i liv og i død. Salmen avsluttes med en bønn til Herren:’Jeg sier i mitt stille sinn / Du Guds velsignede, kom inn!’

Vi siterer strofe ni (LR):

Kom inn til meg og alle mine,
Og bli vårt hjertes trøsteskatt!
Kom inn med lys til alle hine
Som ennå bor i dødens natt!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Eivind Brager: Tonen som bærer. Salmer vokst frem av nederlag og smerte (1983)

Jeg vet meg en søvn

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn.

Dette er en av de mest kjente salmene etter M. B. Landstad. «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn» er skrevet i 1851, kort tid etter at Landstad hadde tiltrådt sitt nye presteembete i Halden. Vi finner salmen med seks strofer som nummer 856 i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 640 med syv strofer. Landstad har den plassert under «24. søndag etter trefoldighet», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Det kristne håp». Melodien er en norsk folketone fra Selje.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.

Tiden i Seljord hadde vært en veldig travel tid for M. B. Landstad. En får et inntrykk av hvor omfattende kallet hans var ved å lese de to store diktverkene som ble til mens Landstad var prest i her. Og hver tredje søndag måtte Landstad holde gudstjeneste i Åmotsdal. Det kunne ble sen natt før presten kom hjem til Seljord etter disse turene. Sognet bestod av Seljord, Flatdal og Åmotsdal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.

Landstad hadde søkt seg vekk fra Seljord for å få et noe enklere kall. Han ble utnevnt til sogneprest i Halden i 1848, men kom ikke til å reise før i 1849. Da hadde han kone og 12 barn i alderen fra 1 1/2 til 18 år med seg på flyttelasset. Men selv om det hadde vært travelt, savnet han Seljord.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned’ Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.

Allerede året etter, i 1850, døde hans mor på Uppebøen i Seljord. Landstad hadde vært tett knyttet til henne og det var et tungt slag for ham at hun var borte. Men samme året fikk han en jente, Valborg. Dessverre var hun dårlig med helsen og døde bare 2 år gammel. Søster til Landstad, Petrine Marie, gift med sognepresten i Nissedal, døde i 1851. Som om ikke det var nok, hjemmet til fru Mina og Magnus Brostrup ble rammet hardt av sykdom. Seks av deres barn, pluss tjenestejenten ble alvorlig syke av tyfus. Foreldrene tryglet og bad til Gud om at barnene måtte bli spart, men Marie og Haakon døde fra dem.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.

Moe skriver at salmen er skrevet natten til 20. april 1851. Norsk Salmeleksikon oppgir tidsrommet til å være påskeaften 1851. Eivind Brager skriver i sin bok at det var meldt messefall i Halden 1. påskedag 1851. «Utmattet av sorg og nattevåk klarte ikke Landstad mer. Hele natten hadde han bedt og våket. Da morgenen kom, var han for trett til å klare en høytidsgudstjeneste», skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres.

Landstad tok også salmen med i sin egen salmebok. Det er litt vanskelig å forstå i dag, men mange ville ha teksten forandret, spesielt strofe 7. Professor Monrad gikk hardest ut. «Jeg må inntrengende be om at vår salmebok blir renset for denslags dikt! I Norsk Salmebok er strofe 7 med henvisning til Landstads sønn (dreng) og datter (pikelill) strøket.

Vi siterer denne strofen (LR):

O, Jesus tred du vår dødsseng til,
Rekk hånden med miskunn over,
Og si: Denne dreng, denne pikelill,
Hun er ikke død, men sover!
Og slipp oss ei før at opp vi står,
I levendes land deg lover!

Det er med andre ord kjent og akseptert at salmen Jeg vet meg en søvn i Jesu navn er skrevet med bakgrunn i disse hendelsene. Marie Sophie døde 25. januar 1851, vel 10 år gammel, og Haakon døde 19. april 1851, vel 7 år gammel, skriver Moe. Men selv i den tyngste stund og den mørkeste natt kan Landstad se en annen morgen på den andre siden av liv og død.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Da åpnes den dør til himlenes stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne!

Kilder:

Norsk Salmebok (19985)

Lars Aanestad (1962), bd 1 sp. 1074-1076

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Eivind Brager: Tonen som bærer. Salmer vokst frem av nederlag og smerte (1983)

De hyrder stirrer i natten ut

Fremhevet

De hyrder stirrer i natten ut.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1852. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 58 med seks strofer. Melodien er ved Kjell Mørk Karlsen fra 1975).

Vi siterer strofe en (NoS):

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Magnus Brostrup Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver juleaften nå klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Vi kan undre oss litt over den noe vemodige stemningen vi finner i en del av Landstads salmer. Julen er for mange forbundet med lys og varme. Det er fest og familehygge. Julen er en gledens høytid. Ikke minst er det en tid på året der barna står i fokus. Jesus ble født på vår jord som et lite barn og hyrdene på marken fikk høre budskapet forkynt av engelene. Det er idyll, men nesten helt uvirkelig. Men for Landstad var julen også forbunder med sorg og savn: “Hver juleaften når klokker mon gå / og lyden den bær over heie / da kaller vår Herre ad sine små / på deres sorgfulle veie.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Det er naturlig at han tenker tilbake på hva som skjedde året før. Den 25. januar 1851 døde lille Marie Sofie, 10 år gammel, av tyfus. Og som ikke det var nok: Påskeaften, samme året døde sønne Håkon, 7 år gammel. Det ble ikke noen høytidsgudstjeneste 1. påskedag 1851. Landstad måtte kaste inn håndkleet og melde messefall. Sorgen var for stor. Kanskje er det dette han har i minne, når han skriver: ”Så hjelpes vi ad Guds ære og pris / med hjertens glede å sjunge / Det er den kjæreste stund jeg vet / blant årets triste og tunge.” Ellers så ser vi at også i denne salmen at Landsatd arbeider med folkevisene. To og to verselinjer rimer på hverandre i rimflettingen i de fire første verselinjen i hver strofe. Det er en konstruksjon vi finner igjen i folkevisene. Landstads mest kjente julesalme er for øvrig Fra fjord til fjære.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Om salmen på bricksite.com
Om Landstad på Store Norske

Fra flo og fjære

Fremhevet

Fra fjord og fjære.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 59 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 137, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den som nummer 126. Melodien er komponert av Hardenack Otto Conrad Zink i 1801.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fra fjord og fjære
fra fjell og dype dal
et «Ære være!»
i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født!
Vi var forlorne,
nå er vi frelst av nød!

Salmen er blitt kalt for den første norske julesalmen. Grunnen til dette er vel at Landstad for første gang plasserer julebudskapet inn i et norsk vinterlandskap. Men salmen vakte også en del motstand på grunn av språket. Mange likte ikke at det ble benyttet norske ord i salmene. I ettertid vurderer vi derimot salmen Fra fjord og fjære som en av Landstads aller beste salmer som på mange måter oppsummerer hele hans forfatterskap.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle
av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder
vår Herre selv vær gjest!

Det er ikke mulig å skrive mer norsk om julen enn dette. Ingen har heller prøvd seg på å oversette salmen verken til nynorsk eller til dansk. Mye av salmens egenart ville forsvinne om vi overførte den til et annet språk. Blom Svendsen sier følgende om salmen: ”Den kan ikke synges i noe annet land enn Norge, den er så innvevd med norsk lynne og norsk sed og skikk at en oversettelse av den er umulig. Den ville ikke bli forstått om den ble sunget i Danmark.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds store under!
Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres
Guds barns Halleluja,
la strengen røres
for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres
med ham til himlen glad!

Men hva er teologien i salmen? Kanskje ser vi det klarest om vi sammenligner med utgaven i Landstads reviderte salmebok. Her var riktignok salmen sitert med seks strofer og ikke fem som i Norsk Salmebok. Men i den første strofen ble det gjort en uforståelig retting i teksten. ”Vi var forlorne, Nu er vi frelst av Nød” ble byttet ut med ”Nu er vi kårne, Nu er vi frelst av nød.” Heldigvis ble feilen rettet opp igjen i Norsk Salmebok hvor vi har: ”Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød.” Det er dette som er julens egentlige budskap. Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, ble født til vår jord for å frelse mennesket som var fortapt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste,
gi varme snart og vår!
La ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Salmen Fra fjord og fjære har sin egenart som skiller seg ut fra våre vanligste julesanger. Her er verken ”kimer i klokker” eller ”et barn er født i Betlehem”. Vi finner ikke hyrdene på marken, men ”kvinner og menn” i ”gård og grend”. Salmen ”må ha blitt til i en lykkelig stund”, skriver Elseth. Den er på en måte en programerklæring som viser hva som er sentralt i Landstads kristendomssyn, samtidig med at den peker fremover mot hva en kunne vente seg i Landstads egen salmebok fra 1869. I salmen Fra fjord og fjære møter vi juleevangeliet fra Luk 2 som smelter sammen med motiver fra norsk natur og hverdag. Samtidig ser vi at Landstad på en mesterlig måte lar julefesten stå som et bilde på selve saligheten eller festen i Guds fullendte rike: ”Guds åsyn vendes / til oss fra himlens stol / når allting endes / vi der skal holde jul!” Poetisk sett er salmen et mesterverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her ute kulde
er nå med is og sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens stol;
når allting endes,
vi der skal holde jul!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 647
Tobias Salmelid (1997), s. 114
Egil Elseth (1997), 163-166
Astri Bjørnå (2011), s. 45-59

Om salmen på Wikipedia
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikken tid