Med fred og glede lar du nå

Med fred og glede lar du nå.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Han skrev både teksten og melodien til salmen. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 802 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 808. I begge salmebøkene er salmen gjengitt med 4 strofer. Det ser det ut til at også originalen har. Originalteksten er for øvrig «Mit Fried und Freud ich fahr dahin». Engelsk tittel ved Catherine Winkworth er «In peace and joy I now depart». Salmen er oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1855. Luther har trolig tenkt seg salmen som en gravferdssalme. Han ga ut et hefte med gravferdsalmer i 1542 og der var vår salme tatt med. Nyere salmebøker har imidlertid plassert salmen under «Dagens tider» eller nærmere bestemt «Kveld».

Vi siterer stofe en (NoS):

Med fred og glede lar du nå
din tjener fare.
Du vil, når herfra jeg skal skal gå,
meg bevare.
I ditt ord du lover meg:
selv døden er en vinning.

Bakgrunnen for salmen er Simeons lovsang i Luk 2, 29-32: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» Også en kvinne med navn Anna kom frem og talte profetisk om Jesus. Hun lovpriste Gud og fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem, står det. Når Simeon og Anna hadde båret frem sine budskap, reiste Josef og Maria tilbake til Betlehem etter at de hadde utført det som de etter loven var pålagt. Det var et renselsesrituale hvor den som hadde født, ble fremstilt for prestene. I gammel tid ble dette feiret i kirken i Kyndelsmessen eller også Marias renselsesfest. Sentralt i denne messen var lys eller kyndel som er et gammelt ord for lys eller fakkel. En tror Luther skrev salmen til Kyndelsmessen som i 1524 var 2. februar.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det skyldes Krist, min hyrde god,
min Frelser kjære,
som du mig, Herre, skue lot –
han skal være
liv og salighet for meg,
i nøden og i døden.

For Simeon og Anna i tempelet i Jerusalem var Jesusbarnet er tydelig tegn på Guds frelse. De hadde møtt og sett Jesus med egne øyne og kunne dø fra denne verden med glede i troen på Jesus, Guds Sønn. Men hva betyr dette for oss? Mens de i den gamle pakt så frem mot Guds frelse, kan vi nå se tilbake på frelsen og Frelseren og en fullbrakt soning. Slik at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ham har du, Herre stillet frem
til hjelp for alle,
og til ditt rike lar du dem
nådig kalle
ved ditt dyrebare ord
som lyder alle vegne.

Salmen har trolig vært sentral for mange og levd i folks sinn. Den ble tidlig sunget og folk kunne salmen utenat. Det gjorde derfor sterkt inntrykk å lese om de 80 fattige ålefiskerne som i kort tid etter salmens tilblivelse, ved kyndelsmesse i 1542 eller 1543, druknet da isen under dem brast. Så mange som 28 eller 29 av fiskerne druknet. Det var bevitnet av de som overlevde. Og de stemte i og sang nettopp denne salmen da det kalde vannet tok deres liv og de forsvant i det mørke hav: «Han er til lys og frelse satt / for alle slekter / i denne verdens mørke natt / er han vekter».

Vi siterer stofe fire (NoS):

Han er til lys og frelse satt
for alle slekter,
I denne verdens mørke natt,
er han vekter,
for ditt folk, ditt Israel,
en herlighet og ære. 

Kilder:

Norsk salmebok (2013)

Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), side 271

Aanestad (1965) db 2, spalte 357-358.

Wikipedia: Med fred og glede lar du nå.

Bibelen (2006)