Ein saknad sår eg heve røynt

Ein saknad sår eg heve røynt.

Denne Blix-salmen ble først publisert i Nokre Salmar II i 1870. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar, andre og rettede utgave, fra 1883. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 94 med seks strofer og Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 641 med åtte åtte strofer. Den er plassert under «3. søndag i advent». Første gang den ble publisert, hadde Elias Blix satt salmen under overskriften «Saknad». Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LK):

Ein saknad sår eg heve røynt:
Min Gud sitt andlet heve løynt,
Eg einsam gjeng i villa.
Kor er då livet audt og turt
Når du, min Gud, vil ganga burt!
Mitt hjarta lid so illa,
Du eine kann det stilla!

Elias Blix har selv skrevet at salmen handler om savn. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er sterkt personlig og skildrer en ensom kamp der Gud har skjult seg. Blix var ung da salmen ble skrevet. Den er blitt til under seminartiden i Tromsø, trolig en gang mellom 1853 og 1855. Men Blix var i Tromsø til 1859 så tidsangivelsen er noe usikker.

Vi siterer strofe to (LK):

Du stend i myrke skuggar duld,
For millom oss mi synd og skuld
Som tette sky seg sankar.
Der ser eg i eit myrker ut,
Som fyller meg med hjartesut.
Då gruvar eg og ankar
I trøystelause tankar.

Noen vil ha det til at bakgrunnen for salmen er en religiøs krise under Tromsø-tiden. Men flere imøtegår denne oppfatningen. Elseth, Bolling og Aschim mener det er andre erfaringer som ligger til grunn. Og da er det nærliggende å tro at salmen handler om tvil og anfektelse. Vi vet også at Blix var mye syk som ung. Men han levde i sin barnetro.

Vi siterer strofe tre (LK):

Eg stirer ut i aude rom
Og hører berre toreljom
Og ville stormar dura.
Eg er som vesle fugl på kvist,
Som hev den trugne maken mist
Og einsleg no må kura
Og full av saknad stura.

Det er ikke noe som tyder på at bakgrunnen for salmen er noen omvendelse. Og det er nå engang slik for en kristen at livet av og til kan bli mørkt. Gud skjuler seg og det blir vanskelig. Heller ikke Blix gikk nok klar av det. Men brevene hans fra dene tiden, avslører ikke hva det er som trykker. Det er lite som tyder på noen religiøs krise i Tromsø-tiden, skriver Egil Elseth. Men det er klart det er en vanskelig periode i Blix sitt liv: «Kor er då livet audt og turt / Når du, min Gud, vil ganga burt / Mitt hjarta lid so illa / Du eine kann det stilla!»

Vi siterer strofe fire (LK):

Eg er den arme hjorten lik
Som døyande av torste skrik,
Men ikkje finn ei kjelda.
Eg er ein vegvill ferdesmann
Som dautrøytt ikkje finna kann
Ei stad der han kan tjelda,
Men må i villmark kvelda.

Men går vi til Bibelen, finner vi mange paralleller til teksten, ikke minst i Salmenes Bok. Men det er vel mer den subjektive opplevelsen av å være forlatt av Gud som er skildret her i salmen Ein saknad sår eg heve røynt. Den minner litt om botssalmene i Bibelen. Det er nok å nevne salme 6, 38 og 51. Men vi finner også klare paralleller til Salme 42:»Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?» (Salme 42, 2-3).

Vi siterer strofe fem (LK):

Som vaktmann stundar etter dag
Og teler trutt kvart klokkeslag,
So stundar eg og gjæter.
Og timar lida, ein um senn,
Men ingen morgon for meg renn.
Og tåra auga væter
Dei lange, lange næter!

Elias Blix sine salmer er ofte fulle av natursymbolikk. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er heller ikke noe unntak i så måte. Blix sammenligner seg med «Eg er som vesle fugl på kvist / Som hev den trugne maken mist» (strofe tre) og «Eg er den arme hjorten lik / Som døyande av torste skrik» (strofe fire).

Vi siterer strofe seks (LK):

Du livsens sol, ein stråle send!
Lat hjarta kjenna at det stend
Med deg i samanhenge!
Kor lenge skal i syrgjeskrud
Eg sitja eine, utan Gud,
Og hugen stå i stenge?
Å Herre Gud, kor lenge!

Blix har satt en vannrett strek før de to siste strofene i salmen, skriver Aschim. I bibelske klagesalmer kan en ofte observere en forandring i slutten av salmen. Klagen går over til takk. Vi ser det klart også i Ein saknad sår eg heve røynt. Mens Blix klager ut sin nød i strofe 1-5, får han i strofe 6-7 et «syn på Jesus Krist».

Vi siterer strofe syv (LK):

Då tindra gjennom tåresky
For meg ei nådens nådens dagning ny,
Og alle myrke skuggar
Som sky for soli undan drog.
Eg Jesus såg, det er meg nog;
For eine han meg huggar
Når alt på jordi ruggar.

Det fikk også kong David erfare. Vi leser i Salme 34,9: «Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.» Det samme sier Peter: «Dere har jo smakt at Herren er god.» Ja, Elias Blix var nok på trygg bibelsk grunn i denne salmen også.

Vi siterer strofe åtte (LK):

So fekk eg syn på Jesus Krist,
So fann eg det, eg hadde mist,
Og i mi natt det dagna.
No er mitt liv som solklår dag,
No ser eg Herrens andletslag
Med nåde, fred og fagnad,
Og all mi sorg er tagna.

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1953)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 336-337
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetHymnal

Elias Blix på Den frie norske salmesiden

Dagens Blix: 01.09.2003
Dagens Blix: 18.01.2004

Himmelske Fader

Himmelske Fader, herleg utan like.

Dette er en kjent salme skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 27 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 311. Begge stedene har salmen fire strofer. Landstad har plassert salmen under «Lovsanger», mens vi i Norsk Salmebok finner den under temaet «Guds omsorg».

Vi siterer strofe en (NoS):

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.

Salmen har opprinnelig fem strofer, men de fleste nyere salmebøker har kuttet ut strofe to om ravnen. Det er litt synd. Kanskje vi også er i ferd med å glemme vårt fadervår: «Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.» (Matt 6, 9-13). Nettopp dette med det daglige brød står sentralt i strofe to. Nynorsk Salmebok (NyS) har derimot tatt med alle fem strofene. Her finner vi salmen som nummer 23.

Vi siterer strofe to (NyS):

Ramnungar ropar, Og du giv deim mette.
Hungrande hopar Til ditt bord vert sette:
Alt giv du føda, Signar landsens grøda,
Sender oss solskin og regn.

Salmen kan synges til mange anledninger. Utenom gudstjenesten benyttes den både til bordvers, til vielse og begravelse. Og det er en salme som mange eldre har et nært forhold til. Salmen ble pugget utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmålet. Det er ikke lett å kvitte seg med den ballasten som dette innebar. Kristendommen ble plantet inn i unge og vare barnesinn og fulgte dem siden på livsveien.

Vi siterer strofe tre (NoS, str 2):

Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og milde tér du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Oslo i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. Han utga salmeboken Nokre Salmer i 1891 og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Oslo 17. januar 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Sonen du sende Som vår Frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
deim han òg frelsar og som sysken helsar,
leier deim fram til ditt fang.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder frå Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger på hyrdemotivet i flere av salmene sine. Mange av Elias Blix sine salmer benytter også bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiv i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Fader, du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har sett dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet elles. Blix er kjent for ettertiden både som språkmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skrive prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han folde seg ut og her staket han ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har skrevet 130 originale salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnstjeneste ble han utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer den siste strofen etter Landstad (LR):

Fader, du sæle, Høgt i himmelstova!
Med barnemæle Me ditt namn vil lova.
Takk, at du vilde Med ein Faders milde
Taka oss til dine born!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmeteksten på Ivar Aasen-tunet

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Den frie norske salmesiden
Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på Cyberhymnal

Ein båt i stormen duva

Ein båt i stormen duva.

Denne Blix-salmen ble publisert i 1891. Men det finnes to manuskripter til salmen som viser at Elias Blix har bearbeidet teksten. Salmen fikk sin endelige form i fjerdeutgaven av Nokre Salmar fra 1891. Og her er salmen plassert under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Originalen har fem strofer. Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 470 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ein båt i stormen duva,
men Jesus var om bord.
Hans læresveinar gruva
då båra braut på fjord.
Men sjå, då Jesus vakna
og truga storm og hav,
då vind og våger spakna,
og veret stilna av.

En av evangelietekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 8, 23-27 hvor Jesus stiller stormen: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»»

Det er liten tvil om at faren var reell. Disiplene var fiskere og godt vant med sjøen. Og vi finner underet beskrevet hos tre evangelister, så det er klart at hendelsen er tillagt stor vekt. Men vi finner underet tidlig i evangeliene. Hos Markus står det allerede i kapittel fire så det er grunn til å tro at disiplene ikke hadde vandret så lenge med Jesus på dette tidspunktet. De var fremdeles uerfarne Jesu disipler. Forut for underet hadde Jesus undervist folket og det kom så mange folk at Jesus måtte gå ut i en båt og forkynne derfra, forteller Markus. Han talte lenge til dem i lignelser, står det videre.

Fra båten driver Jesus anskuelsesundervisning. Vi finner lignelsen om såmannen, lignelsen om lyset og lignelsen om sennepskornet, alle her hos Markus. Evangelisten Matteus skriver om å følge etter Jesus og Lukas om hvem som er Jesu nærmeste. Lignelsene hos Markus har alle det felles at de peker på hvilken kraft det er i Jesus og hans ord. Det er nærliggende å forstå underet hvor Jesus stiller stormen, også på denne måten. Jesus har makt over naturkreftene. Selv om han sover i båten, så kan Jesus gripe inn når disiplene ber om det. Det er ikke sjøen og bølgene som er problemet. Det er disiplenes frykt. Ikke før de tar kontakt med Jesus, skjer det noe. Det blir blikk stille.

Ganske tidlig ble ankeret et kjent kristent symbol. Vi kjenner til at det ble brukt i katakombene. Og tanken på livet som en seilas over farefullt hav, er heller ikke ny. Kanskje er det nettopp beretningen hos Markus som er utgangspunket for denne sammenligningen. Tolkningen støttes også av beretningene som følger etter sjøunderet hos Matteus, Markus og Lukas. Hendelsen som er beskrevet rett etterpå, er Jesus som driver ut vonde ånder. Fortellingen vil dermed tale utover seg selv. Bølgene er fristelser, farer, anfektelser og motganger en kristen møter her i denne verden.

Men for disiplene var det en overhengende fare. De var redde for at båten skulle synke. Det var allerede kveld da de steg ut i båten. Og det var Jesus som hadde bedt dem om å dra over til den andre siden av Genesaretsjøen. Hadde det vært storm eller farefullt vær, hadde disiplene ganske sikkert protestert. Men det er lite som tyder på dårlig vær. Også andre båter fulgte med, skriver Markus. Og Jesus var trett. Han gikk og la seg bak i båten. Det kom en sterk stormvind og båten holdt på å bli fylt med vann. Men Jesus sov. Hva nå?

Blix har fått med seg flere nyanser i de bibelske tekstene. I et tidligere håndskrevet manuskript til salmen Ein båt i stormen duva har salmen også en tematisk overskrift. Salmens tittel er «Jesus stiller stormen». Her skriver Blix at Jesus «kviler». Og i stedet for bølgene har han frykten for at de skal gå under.

Vi siterer salmen etter denne versjonen:

Ein Baat i Stormen duvar,
Men Jesus kviler der.
Hans Læresveinar gruvar,
At det til Botnar ber.
Men sjaa, daa Jesus vaknar
Og trugar Storm og Hav,
Daa Vind og Vaager spaknar
og Vedret stillnar av!

Det var ikke denne teksten vi måtte lære utenat da jeg som barn gikk på skolen. Og trolig har også Blix funnet ordet «kviler» for svakt. I min nynorskbibel fra 1978 er det brukt ordet «sov». Det samme har nynorskbibelen min fra 1938:

«Um eit bel vart det so hard sjø at bårone slo yver båten; men han låg og sov.» (Matt 8, 24).

Blix har ikke utbrodert disiplenes frykt. Evangeliene skildrer at de var redde for sine liv. «Herre, frels! Vi går under!» , skriver Matteus. De visste ikke hva de skulle gjøre. Men Jesus var om bord i båten. De gikk og vekket ham. «Hans Læresveinar gruvar / At det til Botnar ber», står det i førsteutkastet til salmen. «Hans Læresveinar gruvad / Daa Baara braut på Fjord», finner vi i den trykte fjerdeutgaven av salmen. Det er interessant å legge merke til at Blix her bruker norsk natur til å beskrive stormen. I den endelige utgaven er både «Baara» (bølgen) og «Fjord» kommet med. På den måten blir salmen mer folkelig.

Noen hymnologer vil kanskje si at den første strofen er evangeliet på rim. Det blir da regnet for å være lite vellykket. Men folket har tenkt annerledes. Salmen Ein båt i stormen duva er en av de mest populære Blix-salmene vi har: «Det er sjølvsagt nærleiken til natur og daglegliv som gjer det. Ei stor kystbefolkning har kunna kjenne seg sjølv og nærmiljøet sitt att i denne skildringa. Det er evangeliet på norsk, Blix på sitt beste», skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin. Og på et album med Blix-salmer sunget av Bodø Domkor, er tittelen på omslaget nettopp «Brim og båra» (brenning og bølge). Tittelen på CD’en er hentet fra strofe tre i denne salmen.

De fleste er trolig enige i at dette er en flott salme. Men flere utgivere har sløyfet den fjerde (av fem) strofen. Her forlater Blix plutselig bildet med livet som en seilas. I stedet skildrer han livet som en farefull vandring hvor vi kan snuble og falle. Dette motivet har Blix også benyttet i andre salmer. Men i denne salmen er det ikke vandringen, men seilasen som dominerer. Allerede i andre strofen finner vi anvendelsen av bibelteksten. Mens første strofen av salmen var konkret om stormen, blir andre strofen symbolsk om livsseilasen:

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår Gud kan under verka,
veit råd i rette tid.
Det skal kvar kristen merka
i livsens storm og strid.
Så tarv me aldri klaga
når han er med om bord.
Han vind og våg kan aga
og stilla med eit ord.

Vi finner støtte for denne billedlige tolkningen ut fra sammenhengen. Underet er plassert mellom lignelsen om såkornet og beretningen hvor Jesus driver ut vonde ånder. Jesus har ikke bare makt over naturkreftene. Han har også makt over åndene. Og Jesus kjenner til vår åndelige situasjon i dag. Han gir oss hjelp og trøst i rette tid.

Salmene formidler oss trygghet: «Han som kan stormen binde / og bryte bølgen blå / han skal og veien finne / hvorpå din fot kan gå.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når Jesus vil oss fylgja,
då fer me fram så trygt
vår lei på livsens bylgja,
om òg det stormar stygt.
Igjenom brim og båra
hans røyst me høyra kan,
som veret opp kan klåra
og lysa oss i land.

Det gir også trøst i den siste timen da oppbruddet kommer og vi skal legge årene inn. I en nyere salme fra 1950 synger Trygve Bjerkrheim om det så vakkert: «Han fører deg frelst over fjorden / Heilt fram til den himmelske strand / Når døden sin brotsjø du møter / Vil Jesus dra båten i land». Blix er alltid trygg med Jesus om bord: «Når du er med på båten / då fer me heim i fred!»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og når frå denne verdi
me venda skal vår stamn,
fylg, Jesus, med på ferdi,
og før oss vel i hamn!
Du vegen veit og måten,
du kjenner mål og méd.
Når du er med på båten,
då fer me heim i fred!

Kilder:

Bibelen (1938)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Dagens Blix for 22. januar 2005

I Jesus namn me stemner fram

I Jesus namn me stemner fram.

Salmen I Jesus namn me stemner fram er skrevet av Elias Blix. Den ble første gang publiset annonymt i tredje heftet av Nokre Salmar i 1875 med seks strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 446 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Troens strid og seier”:

Vi siterer strofe en (NoS):

I Jesu namn
me stemner fram til himmelhamn.
Med Krist om bord
me styrer over livsens fjord.
Når han er med,
då fer me i Guds fred.

Salmen er en sentral Blix-salme og hører med i det utvalget av 17 salmer som Einar Økland har gjort i boken Elias Blix’ beste. ”Blix si diktning er i dobbel tyding budnen. Ikkje berre er dikta formfaste med omsyn til rim og rytme, men også teologisk er dei heilt innafor den lutherske kyrkjelære. Det han la inn av sitt eige, var ein – svært sparsom! – bruk av nordnorske naturbillete og ei rolig og djup religiøs trusvisse”, skriver han i forordet til antologien. Og det hjemlige bildet som er brukt i denne salmen, ser vi av strofe en. Det er en norsk fjord som er introdusert i salmen: ”Med Krist om bord / me styrer over livsens fjord / Når han er med / då fer me i Guds fred.”

Vi siterer strofe to (NoS):

I tyngste trong
til himlen stig då opp vår song.
Der styrer han
som all vår vande venda kan
og snu vår gråt
til song og sigers låt.

I salmen I Jesu namn me stemner fram skinner pilgrimsmotivet gjennom. Vi finner det ofte igjen i Blix sine salmer. Men det blir aldri en verdensflukt hos ham. Heller ikke blir han altfor jordvendt. Blix vet at han også er kalt til et liv på denne jorden. Men Blix hadde troens nådegave. «Den gåva løyste vel ikkje alle problem, men dei problema som var for svære for tanken», skriver Egil Elseth.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå opp og tru
på Gud igjennom gråt og gru!
For trui kan
deg bera gjennom eld og brann.
Om allting brest,
di tru til honom fest!

Versjonen vi finner i Norsk Salmebok er svært trofast i forhold til originalutgaven av salmen. Det er bare gjort svært varsomme språklige moderniseringer av teksten. Og akkurat det synes vi er veldig fint. Da får vi med nettopp den sterke poengteringen i Blix-salmen til å tro på den Herre Jesus Kristus som vi finner i de siste strofene av salmen: Sjå opp og tru, Sjå opp med von, og Sjå opp og bed.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sjå opp med von
til den velsignade Guds Son!
Han hjelper fram
og aldri gjer di von til skam.
Når fast du held,
hans ord står fast som fjell.

Litt synd er det bare at den originale strofe fem ikke er med i Norsk Salmebok. Strofen går slik i original: ”Sjaa upp og statt / I Striden trugen Dag og Natt / Og i si Tid / Til Siger fører Gud din Strid / So statt daa vel / Hald fast som Israel.” Alle seks strofene står imidlertid i Landstads reviderte salmebok der vi finner salmen som nummer 203 under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen er også sitert med seks strofer i Nynorsk Salmebok der den står som nummer 160 under samme inndeling i kirkeåret. Alle de 14 originale og 2 oversatte Blix-salmene vi finner i tredje heftet av Nokre Salmar, er for øvrig tatt med i Nynorsk Salmebok da den første gang kom ut i 1925.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sjå opp og bed!
Så sender Herren deg sin fred,
så harta er
alt stilt og sælt i striden her
og veit så visst:
du sigrar då til sist.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Reidar Djupedal: Elias Blix. Der eit fjell stig mot sky (1968)
Einar Økland: Elias Blix’ beste (1995)

Dagens Blix for 6.10.03
Dagens Blix for 3.2.04
Dagens Blix for 23.1.05

Kling no klokka

Kling no, klokka.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 103 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 125 med seks strofer. Salmen står plassert under ”1. juledag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 65 med seks strofer under ”Jul”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
Tona om frelsa!
Kalla og helsa,
kalla og helsa med fred Guds born!
Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!

Kling no, klokka er en julesalme av Elias Blix som ble trykt i ”4 de aukade Utgaava” av Nokre Salmar fra 1881. I Nokre Salmar har salmen melodireferanse til Her vil ties, her vil bies. Det er for øvrig samme melodi som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog. I dag benyttes det ofte en norsk folketone fra Oppdal til julesalmen Kling no, klokka.

Vi siterer strofe to (NoS):

Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
Far gjenom grender,
strøym over strender,
strøym over strender som toneflod!
Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!

Hva er det så som gjør denne salmen spesiell? For det første så er Kling no, klokka den julesalmen av Elias Blix som står sterkest i norsk sangtradisjon. Selv om No koma Gyds englar kanskje er den beste og mest kjente av Blix sine julesalmer, så finner vi langt flere innspillinger av Kling no, klokka enn No koma Guds englar. Det har kanskje også sammenheng med folkemelodien. Salmen i tillegg tatt med i den katolske salmeboken Lov Herren. Her finner vi salmen med fire strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!
Ljoset er runne,
livet er vunne,
livet er vunne: ein Frelsar send.
Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!

For det andre så er Kling no, klokka bygget over kirkeklokken som et bærende motiv gjennom hele salmen. Den begynner og slutter med klokkeklagen. I strofe en ringer og lokker kirkeklokkne fra tusen tårn. De toner om frelsen og klinger for å ”kalla og helsa med fred Guds born!” I den siste strofen heter det at ”skal oss klokka / leikande lokka / leikande lokka til helg i sky.” Vi siterer Egil Elseth i en kommentar til salmen: ”Dei to strofene rammar inn ikkje berre mannelivet, men heile julebodskapen.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sæle stunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!
Møyi vart moder,
Gud vart vår broder,
Gud vart vår broder i jolenatt.
Sæle sunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!

For det tredje så har salmen er rekke kjennetegn som vi ofte finner igjen hos Elias Blix. Allerede i tittelen finner vi bokstavalitterasjonen Kling no, klokka. Det forekommer ofte bokstavrim i Blix sine salmer. Strofe to har Songar sæle, strofe fire Sæle stunder / Møyi vart moder, mens strofe fem har Barnet er bore. Dette nærmest meisler inn budskapet og er med på å understreke det sentrale innholdet i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
Anden no føder
oss til hans brøder,
Oss til hans brøder, Guds born som han.
Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.

Den opprinnelige strofe seks er sløyfet i Norsk Salmebok. Landstads reviderte salmebok har denne som strofe seks og strofe seks i Norsk Salmebok som strofe syv. Her finner vi med andre ord alle strofene i salmen sitert. Strofen går slik i original: ”Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann / Von yver Verdi / Ljos yver Ferdi / Ljos yver Ferdi til Livsens Land / Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka
leikande lokka,
leikande lokka til helg i sky.
Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth (1989), s. 114-134

Kling, no klokka på Wikipedia
Dagens Blix for 30. desember 2004
Salmen Kling no, klokka i original

No koma Guds englar

No koma Guds englar med helsing i sky.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870 og revidert i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 63 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 129 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No koma Guds englar med helsing i sky,
Guds fred og velsigning dei bjoda.
No stig ifrå jordi ein helgasong ny,
som skal gjennom himmelen ljoda:
Guds fred og vel møtt,
du barn som er født!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Strofen er skrevet ut fra juleevangeliet i Luk 2. Det var englene på marken som forkynte Guds fred. Og denne Guds fred går igjen som en rød tråd i alle strofene i salmen. Den norske kirken har vel kanskje ikke noen spesiell «engleteologi». Og englene skal da heller ikke påkalles. De er tjenere og har ikke noen selvstendig funksjon i Guds frelsesplan. Men englene er Guds budbærere: No koma Guds englar med helsing i sky. Det var en engel som forkynte for hyrdene på marken at Jesus var født. Og gjeterne gikk inn til Betlehem, og fant Josef, Maria og det lille barnet i krybben. De så og trodde og priste Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskeborn som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små
som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

På en mesterlig måte har Elias Blix også fått frem gleden over det som hendte på Betlehemsmarkene i julesalmen Kling no, klokka! Her er det både englesang og jubelrop. Vi siterer strofe tre fra Sangboken (1962): ”Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend / Lyset er runne / Livet er vunne / Livet er vunne: ein Frelsar send / Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend!” De korte verselinjene Lyset er runne / Livet er vunne og allitterasjonene er med på å under-streke budskapet. Det er selve livet og frelsen det gjelder. Julenatt ble det født en Frelser i Betlehem. Songar sæle / Englemæle, skriver han i strofe to. Englene lovsynger Gud og de er hans budbringere på jorden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol
med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en mester i å kombinere julebudskapet med skifte i årstidene. Det var mørke og natt da Jesus ble født. Og selv om det ikke var snø, var det trolig kaldt på Betlehemsmarkene. Gjeterne hadde nok gjort opp ild både for å varme seg og for å skremme vekk villdyrene. Likevel ble de skremt opp av det sterke lyset: ”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Luk 2, 8-11. Hos Blix kommer julen med grønn vår midt på hardeste vinteren og ”Guds fred og god jol / med sumar og sol / Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Der ute er jordi so isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv, som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein
av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Samme natursymbolikken blir videreført i strofe fire. Jorden er isende kald og trærne står svarte i skogen. Men Guds frelse gir liv i de døde kvistene slik at grenene igjen blir grønne og friske. Slik er Guds fred: ”Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fem (NoS):

No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar so vent yver dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred yver mold!
Vår sol og vår skjold.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Kristiania i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. I 1891 utga han salmeboken Nokre Salmar og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Kristiania 17. januar 1902. Han ligger begravd på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe seks (NoS):

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tungor dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger flere av sine salmer over hyrdemotivet. Mange av Blix-salmene henter og bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har satt dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet ellers. Blix er kjent for ettertiden både som målmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skriva prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han utfolde og staka ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har diktet 130 egne salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnsinnsats ble han bl. a. utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
So seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

Opp gledest alle gledest no

Opp, gledest alle, gledest no.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891 og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 80 med tre strofer. Den er plassert under 4. søndag i advent. Salmen er en fri oversettelse og gjendiktning av en kingosalme fra 1689. Melodien er ellers en egen tone etter Häffners Koralbok fra 1820 eller også melodien til salmen Kom hid til mig, enhver især. Salmen er tatt inn i modernisert form i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, gledest alle, gledest no
med fagnad, fred og heilag ro
i Herren, dykkar gleda!
For Jesus han er no så nær
og vil, då han oss heve kjær,
i kjøt og blod seg klæda,
i kjøt og blod seg klæda.

Salmen er publisert på albumet Strålande jul hvor Odd Nordstoga synger duett med Sissel Kyrkjebø i 2009. Senere har Odd Nordstoga fremført den i julekonserter og Salmebloggeren ble første gang gjort oppmerksom på salmen under NRK1 sin julekonsert med Odd Nordstoga julen 2016. Salmen har ellers fått en ny og særs vakker melodi ved Odd Nordstoga i 2009. Siste verselinje blir her gjentatt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Bort sorg og saknad or vårt sinn!
Guds gleda vil me lata inn,
at me kan Jesus fagna
men bøn og hjartans takk og tru.
Med honom skal i fred me bu,
og gleda aldri tagna,
og gleda aldri tagna.

Upp, gledest alle, gledest no er en salme om sann kristen juleglede. Den forteller oss at Gud kom oss nær i Jesus Kristus. Han tok på seg vårt kjøtt og blod og kom til vår jord i en menneskelig skapelse. Sorg og savn bør jages ut av vårt sinn slik at vi kan ta imot Jesus med glede. Hans fred er større enn vi kan fatte. Derfor munner salmen også ut i en bønn til Gud om at denne store julegleden for alltid må bli bevart i vårt hjerte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, lat din fred, som høgre er
enn hug og vit kan fata her,
vårt hjarta vel få vara
i Kristus Jesus, at me må
den store jolegda få
som aldri burt må fara,
som aldri burt må fara.

Salmen på YouTube
Konsert i Oslo Spekrum 2009
Salmeboken minutt for minutt

Salmen på qumran.no

Min heimstad i det høge er

Min heimstad i det høge er.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Den ble publisert både i Nokre Salmar fra 1870, 1883 og 1891. I tillegg finner vi salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 388 med tre strofer. Den står plassert under “4. søndag etter påske”. Nynorsk Salmebok har salmen under samme fanen, men her står salmen som nummer 302.

Vi siterer strofe en (LR):

Min heimstad i det høge er,
Til himmels stend mi lengsla.
Vel veit eg at min heimveg ber
Igjenom myki trengsla.
Men Jesus vegen drog,
Det er meg tryggja nog.
Eg er hans fylgjesvein,
So gjeng eg utan mein,
Ved honom skal eg sigra!

Himmelen er aldri langt borte i en Blix-salme, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Men selv om pilegrims- og vandrermotivet ofte går igjen i Blix-salmene, er det vanskelig å trekke noen slutning fra verk til liv, skriver han videre. Aschim finner det likevel sannsynlig at siden Blix benytter motivet så ofte i salmene sine, må det ligge noe dypt personlig bak. Skulle jeg selv kanskje gjette på noen grunn, måtte det være sykdom. Blix hadde mange plager gjennom hele sitt liv og han ble heller ikke noen gammel mann. Og at Blix har opplevd mye trengsler og motgang i livet, ser vi klart av første delen av strofe en: “Min heimstad i det høge er / Til himmels stend mi lengsla / Vel veit eg at min heimveg ber / Igjenom myki trengsla.” Salmen har likevel en tvers igjennom optimistisk og fremtidsrettet tone. Blix er sikker på at han skal seire og en dag få livsens krone.

Vi siterer strofe to (LR):

Um hugsår her eg stundom sit,
Eg og ein fred fær smaka
Som stiger yver von og vit,
Den verdi ei kann taka.
Til målet fram det gjeng,
Der livsens krona heng.
Når den eg fær til arv,
Eg ikkje syrgja tarv,
Eg heve meir enn vunne.

Vi finner igjen stoff fra Jesus avskjedstale til sine disipler i salmen hos Blix. Vi tar med et avsnitt fra Joh 16, 5-15: “Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” Siste strofen av salmen Min heimstad i det høge er har en klar parallell til Rom 8, 38-39: “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Vi siterer strofe tre (LR):

Her er so mykjen storm og strid,
Men der er stormen stilna.
Der ser eg Gud til evig tid
Og ottast ingen skilnad.
Der ikkje tid og rom
Og makt og herredom
Og daude eller liv
Meg frå Guds kjærleik riv
I Jesu Krist, min Herre.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth (1989), s. 169-186

Dagens Blix for 11.9.03
Dagens Blix for 13.2.04
Dagens Blix for 24.4.05

Salmen i originalutgaven

I Edens sæle sumar

I Edens sæle sumar.

Salmen I Edens sæle sumar er skrevet av Elias Blix i 1870. Den foreligger i to versjoner. Den første utgaven ble publisert i Nokre Salmar, hefte II, med fjorten strofer. Neste versjon kom ut i 1883 og i 1891 i Nokre Salmar, 2. utgave og 4. utgave. Her var tre og tre strofer slått sammen til en. I tillegg ble salmen kortet ned noe slik at den til sammen ble på fire strofer. Salmen er sitert etter Nokre Salmar II (NoS II), men forsiktig modernisert.

Vi siterer strofe en (NoS II):

I Edens sæle sumar
Eit tre av rotom rann,
Og fram av kvar ein kumar
Sprang evigt liv fyr alle mann.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 280 med fire strofer. Her står salmen plassert under ”2. påskedag”. Salmen I Edens sæle sumar står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 360 med samme antall strofer og plassert under samme tema.

Vi siterer strofe to (NoS II):

So treet stod i hagen
I livsens rike blom
Alt til den myrke dagen,
Då ormen inn i Eden kom.

Elias Blix er en poet som er blitt sunget mer enn han er blitt lest, skriver Einar Økland om ham. Og vi kaller gjerne Blix-salmene for klassiske fordi de er så formgode og slitesterke. Mange av salmene hans er fast knyttet til kirkelige høytider og festdager. Og en kjenner salmene igjen selv om en ikke vet at de er skrevet av av Blix, skriver han videre i forordet til boken “Elias Blix’ beste” (1995).

Vi siterer strofe tre (NoS II):

Då Herren vegen stengde,
Som gjekk til livsens tre,
Og dauden inn seg trengde
Frå mannen ned til minste fe.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er ikke noe unntak. Bilder fra Bibelen er knyttet sammen med motiver fra norsk natur. I denne salmen møter vi ellers et sentralt motiv hos Elias Blix. Det livstreet. Livsens tre finner vi i mange av salmene til Elias Blix. Men det er sjelden det er så gjennomført som i denne salmen. Livstreet går igjen som en rød tråd fra første til siste strofe.

Vi siterer strofe fire (NoS II):

So verdi treet misste,
Det vardt ei lenger spurt,
Og ingen staden visste;
For Eden kvarv frå jordi burt.

Vi møter livsens tre allerede i 1. Mosebok. Det var treet i Paradishagen som menneskene ikke skulle spise av: ”Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.” (1. Mos 2, 8-9). Adam og Eva spiste og falt i synd. De ble drevet ut av Paradishagen. Med dette kom også døden inn i verden. Paradiset var tapt.

Vi siterer strofe fem (NoS II):

Men livet, verdi vantad,
Ei evig burte var;
For Herren atter plantad
På jord ein livsens aldegard.

Men Gud hadde tenkt ut en plan for å redde menneskene. Jesus skulle rette opp det som fallet førte med seg. Det som er nytt, er at Elias Blix også bruker bildet med treet om Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus er den gode hyrde. Han er livets vann, men Jesus som livets tre leser vi ikke om i Bibelen. Dette er et flott bilde. Herren plantet et nytt tre på jorden. På denne måten binder Blix sammen det nye og det gamle testamentet i Bibelen. Jesus er livsens tre: ”Men livet, verdi vantad / Ei evig burte var / For Herren atter plantad / På jord ein livsens aldegard.” Ordet aldegard er en gammel benevnelse for frukthage.

Vi siterer strofe seks (NoS II):

Or Kristi grav er runnet
Det tre på herleg vis,
Og livet atter funnet,
Som døydde ut i Paradis.

Ved Jesu oppstandelse fra de døde, er tilstanden fra Paradis gjenopprettet. Døden har ikke lenger makt over livet. Oppstandelsens krefter er sterkere enn dødens makt: ”Or Kristi grav er runnet / Det tre på herleg vis / Og livet atter funnet / Som døydde ut i Paradis.”

Vi siterer strofe syv (NoS II):

Det med si kruna skygger
So vida yver jord.
Og reid i greinom bygger
Dei fuglar små i sud og nord.

Fuglene som bygger reder i treet peker trolig på beretning fra det nye testamentet der Jesus forteller om sennepsfrøet. ”En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» (Matt 13, 31-32).

Vi siterer strofe åtte (NoS II):

Det stend med evig trygge,
Er fredlyst ved Guds Ord;
Og Gud er sol og skygge,
Og Anden fell som dogg til jord.

I fire strofer skildrer så dikteren egenskapene ved dette treet. Dets grener breder seg ut over jorden (Det med si kruna skygger / So vida yver jord), det står evig trygt, det står om alle stormer og det står imellom graver. Det er naturlig å tolke dette på Guds rike og kraften i Guds Ord: ”Det stend med evig trygge / Er fredlyst ved Guds Ord / Og Gud er sol og skygge / Og Anden fell som dogg til jord.”

Vi siterer strofe ni (NoS II):

Det stend, um alle stormar
For fram og mot det fall.
Og aldri eiterormar
Den dyre frugt forgifta skal.

Trolig kan vi også lese dette sakramentalt. Ormen (den vonde) forgiftet frukten på livets tre. Synden kom inn i verden. Men treet står også i dødens hage. Det har røde druer som kan vekke liv av døde opp. Elias Blix tenker her sannsynligvis på nattverden som gir oss livsfellesskapet med Kristus.

Vi siterer strofe ti (NoS II):

Det stend imillom graver,
Men ned frå kvar ein knupp
Dei raude druvor laver,
Som vekkja liv av daude upp.

Eden kommer igjen i slutten av salmen. Det gjør den også i Bibelen. Paradis som inneholdt livsens tre skal igjen blir sentrum i Guds hage. Vi finner det i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22, 1-5).

Vi siterer strofe elleve (NoS II):

So bløma daudens hagar
Som Eden fyrr i aust,
Og Herrens åker lagar
Seg til ein herleg livsens haust.

Lenger nede i kapittelet i Johannes åpenbaring møter vi igjen livets tre. Bare de som har vasket sine kåper rene får spise av livets frukt og gå inn gjennom portene til Guds evige bolig. Det er et bilde på frelsen. Forsoningen i Kristus er inngangsbilletten. Den som har tatt imot Jesus, får del i Guds rike: ”Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.” (Åp 22, 14-17).

Vi siterer strofe tolv (NoS II):

Ein engel treet gjæter
Med severdet gjort av eld
Men inn kvar syndar læter,
Som seg i tru til Jesum held.

Blix setter en engel til å vokte livsens tre. Han har et sverd av ild. Vi møter engelen i 1. Mosebok. Der fikk ingen komme tilbake etter fallet. I strofe tolv lar dikteren alle syndere som har tatt sin tilflukt til Jesus, komme inn.

Vi siterer strofe tretten (NoS II):

Men den som fyrst fekk smaka
Den druva, treet ber,
Han lengtar ei tilbaka,
Han liva vil og døya der.

Påskesalmen I Edens sæle sumar er en favoritt mellom hymnologer, men så lite sunget i norske menigheter at den ikke kom med i Norsk Salmebok, skriver Anders Aschim om salmen. Det synes vi er litt synd. Salmen er så gjennomført i sitt motiv og så optimistsk i sin tone at den absolutt burde høre hjemme i salmeboken. Men vi undrer oss kanskje litt over hvorfor scenen er sommer og ikke våren. Det betyr vel kanskje at at gudsrikes krefter allerede er brutt frem. Livet står allerede i full blomst. Sommeren er et bilde på det fullendte Guds rike. Det er Jesus, treet fra Golgata, som gir det evige liv. Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fjorten (NoS II):

So bløm med evig æra,
Du tre frå Golgata!
I Paradis me læra
At lova deg, Halleluja!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim (2008), side 171-175
Einar Økland (red), (1995): Elias Blix’ beste

Dagens Blix for 27.8.03
Dagens Blix for 22.9.08

Gud signe vårt dyre fedreland

Gud signe vårt dyre fedreland.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar, fjerde utgave, som kom ut i 1891. Gud signe vårt dyre fedreland synges vel nesten like ofte som nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet. Salmen blir ofte omtalt som fedrelandssalmen. Det er en salme som forener norskdom og kristendom med natur og nasjonalfølelse. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 739 med syv strofer under temaet «Folk og fedreland».

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

Det Norske Samlaget skriver på en forfatterlink til Arne Garborg at Gud signe vårt dyre fedreland er skrevet av Arne Garborg. Men det er nok en misforståelse. Arne Garborgs salme heter Gud signe Noregs land og kom ut i 1878. Men denne salmen fikk på langt nær samme utbredelse som Gud signe vårt dyre fedreland. En engelskspråklig side kaller Gud signe vårt dyre fedreland for Norges National Hymn, men det er heller ikke riktig. Vår National Hymn er Ja, vi elsker dette landet. Og etter Riksmålsordboken er Ja, vi elsker Norges nasjonalsang og Gud signe vårt dyre fedreland, Norges fedrelandssalme.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

«En nasjonalsang eller fedrelandssang er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørigheten med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler,» skriver Wikipedia om nasjonalsangen. «Mange land har flere sanger av nasjonalsangkarakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang,» står det videre. Det merkelige er at «i 1819 ble Sønner av Norge kåret til Norges nasjonalsang. Ja, vi elsker dette landet som kom i 1864, er aldri formelt erklært som nasjonalsang, selv om den gjennom bruk i dag er etablert som Nasjonalsangen. Til tider har flere vært i bruk. Etter Ole Vig lever diktet Blant alle lande, som han skrev som en fedrelandssang,» heter det videre hos Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

Elias Blix har skrevet flere salmer av nasjonal karakter. No livnar det i lundar ble utgitt i 1875 og synges svært ofte hos oss under feiringen av nasjonaldagen. Det samme kan en vel til en viss grad også si om Å, eg veit meg eit land fra 1896. Men denne siste fedrelandssalmen taler mer spesielt om nordnorsk natur og er ikke så samlende for landet som de tre første vi har nevnt her.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Hos Elias Blix går naturen hånd i hånd med både det nasjonale og det kristelige. Det er ingen motsetning mellom naturen og Gud, men Gud er heller ikke i naturen. Den naturlige gudsåpenbaring vitner bare om at det finnes en Gud som har skapt naturen. Hos Blix finner vi at landet kan blomstre som en hage. Landets folk kan bo sammen som brødre fordi Gud binder dem sammen. Og salmene til Elias Blix er ofte fulle av natursymbolikk. Vinter må vike for vårsol. Og lyset og livet er sterkere enn vinter og mørke. Guds Ord er som vårsolen. Lysets krefter vil seire: «Men, Gud, du i nåde til oss såg / Din kjærleik oss ikkje gløymde / Du sende ditt ord til Noregs fjell / Og ljos over landet strøymde.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Det er en enkel og folkelig symbolikk i salmen som folk flest forstår. Dette forklarer vel også noe av den enestående popularitet som salmen fikk. Symbolikken med ljoset og livet går igjen i flere av strofene: «Og Noreg det ligg vel langt i nord / Og vinteren varer lenge / Men ljoset og livet i ditt ord / Det ingen kan setja stenge».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

Vi ser også at allitterasjonene understreker budskapet i salmen. Ligg – langt, vinteren – varer, ljoset – livet, setja – stenge er alle bokstavrim hvor første konsonant i hvert trykksterkt ord begynner på samme bokstav. Igjen er det de lyse, livgivende kreftene som seirer. Så er da også Elias Blix vårens dikter fremfor noen. Og feiringen av nasjonaldagen faller sammen med våren og den lyse årstiden: «No livnar det i lundar / No lauvast det i li / Den heile skapning stundar / No fram til sumars tid.»

I denne salmen står vårens krefter som et symbol på hvordan Guds Ord skaper liv og lys i mennesket. I No livnar det i lundar er ikke det nasjonale bygd så sterkt ut som i Gud signe vårt dyre fedreland. Men Blix benytter her et annet symbol. Han bruker den «tørre jord» som et bilde på vårt fattige hjerte uten Guds Ord: «Så sende Gud sin Ande / Som dogg på tørre jord / Då vakna liv i landet / Då grøddest vent Guds ord» Men naturen har ingen egenverdi hos Elias Blix. Den vitner om at det er en Skaper, men det kan aldri skape. Det er bare Gud som kan skape liv gjennom den Hellige Ånd. Men våren hos Elias Blix peker utover seg selv og på det evige Guds rike: «Du vår med ljose dagar / Med lengting, liv og song / Du spår at Gud oss lagar / Ein betre vår ein gong».

Den samlingen av salmer som kom ut i 1891, var faktisk en hel liten salmebok. Og denne gangen hadde Elias Blix satt sitt navn på den. Her hadde han samlet hele 150 originale salmer. Året etter ble den godkjent til kirkebruk ved siden av Landstads Kirkesalmebog. For første gang i vår historie ble salmer diktet, gjendiktet og oversatt av bare en mann autorisert som kirkesalmebok. Og i tillegg til dette var den altså skrevet på landsmål (nynorsk). I salmen Gud signe vårt dyre fedreland er det Gud som står vakt om vårt land og gir oss fred: «Du verna vårt folk og gav oss fred / Og landet med lov me bygde». Men hvis Gud ikke får bygge landet, så er vårt arbeid forgjeves. Salmen avsluttes like optimistisk som den begynte med ønske om Guds velsignelse over land og folk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signa då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)
Riksmålsordboken (1977)

Om nasjonalsangen
Gud signe vårt dyre fedreland i original