Navnet over alle navn er Jesus

Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Frels meg gjennom bølgers tvang

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Der aldri mer du gråter

Der aldri mer du gråter.

Salmen er skrevet av Allan Törnberg i 1934. Allan Törnberg har et stort antall sanger som er publisert i Sångens Härold. Denne sangen finner vi i hefte nummer 4 fra 1934. Der står det opplyst at sangen ble skevet til minne om broder Alfred Peterson. Sangen står oppført som nummer 114. På grunn av copyright er den fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2011.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pilgrim i lidelsens tørke,
fest kun på himlen ditt blikk.
Der gjennom tåke og mørke,
stråler stjernen hvor håpet utgikk.

Det var lørdagkveld og bønnemøte i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men midt under møtet kom det bud om at Alfred Peterson var blitt syk og ønsket å få besøk av Allan Törnberg. Sammen med to av barna skyldte han seg av sted til hjemmet i Vikingagatan. Alfred satt i sin stol med øynene lukket og med en Bibel i hånden. De ropte navnet hans, mens det var ingen respons. Alfred Peterson var allerede flyttet hjem til Gud. På veien hjem stanset Allan på Skt Eriksbroen. Hodet var fylt med så mange tanker. Dødsfallet hadde skjedd så plutselig og uventet. Men alle tre hadde falt på kne for Guds ansikt og utøst sine tanker for ham.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Når står Allan Törnberg der på broen. Han skuer opp mot himlen. Det er natt, men stjernene lyser. Og helt spontant begynner det å forme seg en sang der under stjernehimmelen: “Där aldrig mer du gråter, där ingen sorg dig når“. Han bega seg videre på veien hjem. På en ganske kort stund ble han ferdig både med tekst og melodi etter at han var kommet hjem. Det er en sterk sang om døden og livet, men også om det evige håp hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ofte du kjempet i blinde,
ensom blant bølger går frem.
Bortenfor stormenes sinne,
snart du kommer for evig hjem.

Vi er pilegrimer her på denne jorden. Vårt endelige hjemland er ikke her. De tre som i sorg og gråtende bøyde kne i Stockholm en sen kveld i 1934, fikk lov til å se forbi død og grav. Det er håp for den som tror på Jesus. I himmelen er det verken sorg eller tårer: “Og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer for de første ting er veket bort”. (Åp 21, 4). Da er vi for evig frelst hjemme hos Herren.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Kilder:

Arja Nerkko-Runtti: Lågorna är många (2007), s. 67-68
Lewi Pethrus m. fl: En minnesbok om Allan Törnberg (1957)
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)

Allan Törnberg på Wikipedia

Gud er trofast

Gud er trofast! Slik lød sangen.

Salmen er skrevet av den svenske pinsepredikanten og salmedikteren Allan Törnberg i 1951. Tittelen på den svenske salmen er opprinnelig Gud är trofast! Så ljöd sången. Teksten er en mulig bearbeidet versjon av Peter Lundén’s salme Gud är trofast, vare det din borgen. «Gud er trofast» gjentas ni ganger som hos Lundén. Salmebloggeren (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2011. Vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gud er trofast! Slik lød sangen
blant Guds folk i fordums tid.
Samme sang fra tider gangen
toner klar om dagen lid.
Han som før sitt folk velsignet
er for oss den samme enn.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Vi finner både likheter og ulikheter med Peter Lundén’s salme. For det første så har de det til felles at salmene består av strofer på åtte verselinjer. Men Törnberg’s salme er på tre strofer hvor Lundén’s bare har to. For det andre så gjentas «Gud er trofast» samme antall ganger i begge salmene. I salmen Gud är trofast, vare det din borgen understrekes situasjoner hvor Gud er trofast som: «Gud är trofast under glädjen, sorgen / Du får vara hans och han är din.» I Törnberg-salmen Gud är trofast! Så ljöd sången understrekes imidlertid budskapet i et refreng på slutten av hver strofe: «Gud er trofast, Gud er trofast / Syng det om og om igjen!» Det er mer gospelsangens enkle og glade gjentagelse som her står i fokus. Sist, men ikke minst, så finner vi Törberg sin sang mye enklere og mer forståelig i sitt språk og i sin oppbygning enn Lundén’s salme som heller ikke har noe refreng: «Gud är trofast, alla otrosdimmor / ska han lyfta, skingra, jaga bort / Gud är trofast, nådens ljusa strimmor / genombryter molnen inom kort / Gud är trofast, forntid, nutid, framtid / lyses upp utav hans trofasthet / Gud är trofast, säg det till din samtid / Gud är trofast, sjung i evighet!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Gud er trofast! Skriv ned orda
over hver en ny dag her,
hvordan alt seg ter på jorda,
om du svak og hjelpløs er.
Gud er trofast! Ja, det rekker
ende inn i himmelen.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Gud er trofast under skiftende tider og omstendigheter. Han går med oss både i glede og i sorg. Gud er trofast år etter år, ja like inn i evigheten. Det taler også Bibelen klart om: «Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.» (1. Tess 5, 24). Nesten det samme skriver Paulus i brevet til Timoteus: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» (1 Tim 2, 13). Og et vers som synes å ha inspirert begge salmeforfatterne står i Hebr 13, 8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som han var, forblir og er han,
like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han,
til du evig berget står.
Da skal sangen atter tone
om hans nåde, trofasthet.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det i all evighet!

Kilder:

Bibelen (2006)

Om salmen på Wikipedia
Allan Törnberg på Wikipedia

Salig er det folk som vet hva jubel er

Salig er det folk som vet hva jubel er.

Sangen ble skrevet av Allan Törnberg sommeren 1932 og er en av de aller første sangene han har skrevet. Vi finner sangen i 1986 års psalmbok som nummer 668 og den er en av Allan Törnbergs mest sunge salmer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Salig er det folk som vet ha jubel er,
og som har alle kilder i sin Gud.
De har alt fått en forsmak utav himlen her,
Og fra den skaren høres lovsangsbud.

Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Men salmen står også sitert på svensk på nettsiden livskallan. Den er ellers oversatt til tysk som Wohl dem Volk, das hier von Herzen jauchzen kann.

Vi siterer refrenget (LeH):

Guds barn de har det salig allerede her
Men enda bedre skal det vel bli der
For hva vi smakte her
En dråpe bare er
Av saligheten over der.

Tittelen på salmen finner vi igjen i Salmenes Bok i Bibelen: «Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige«. (Salme 89, 16-19). I eldre utgaver av Bibelen på norsk finner vi Salme 89, 16 gjengitt slik: «Salig er det folk som kjenner hyllingsropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre» (1978) og «Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Verdens gledeskilder ofte her går tom
De er tomhet, mørke og bedrag
Ved frelsesfrydens kilder er det alltid rom
De flømmer like herlig dag for dag.

Allan Törnberg forteller selv om hvordan sangen ble til. Et par år etter at han ble frelst kom han tilbake til Borås hvor han hadde jobbet som bankmann. Mens han sto og ventet på en annen predikant, blir plutselig hans hjerte fylt av sang. En melodi tar form og etter hvert kommer det også en tekst. Han har ikke med seg noe papir, men skriver sangen ned på baksiden av en konvolutt. Og da han kommer hjem, setter han seg ved flygelet og fullfører sangen. Den ble sunget på pinsemenighetens møte allerede samme kveld og mange ble grepet av det enkle, men glade budskapet i denne sangen. ”Det er min frelste sjels lovsang til Gud for hans uforskyldte nåde mot mitt liv”, beretter Allan Törnberg selv i artikkelen Från mörker till ljus.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Vi har funnet det som verden ei er gitt
Det synger i vårt bryst halleluja
Du spør, min kjære venn, om dette kan bli ditt
Da svarer jeg med fryd på Golgata.

Kilder:

Bibelen

Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (I965), bd. 2, sp. 1077-1078

Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn.

Sangen er skrevet av evangelisten og forfatteren Allan Törnberg i 1956. Det er en av hans aller siste sanger. Samme året som han skrev sangen, døde Allan Törnberg av malariafeber. På grunn av copyright gjengir vi ikke teksten på svensk. Jeg har derfor gjort min egen oversettelse (LeH) på norsk ut fra den svenske originalteksten. Sangen er på fire strofer. Originalen heter Jesus, jag viskar ditt namn.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn,
der hvor ved korset jeg stod,
møtte din frelses åpne favn,
ble renset i ditt blod.
Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn
og ble renset i ditt blod.

Salmen reiser et svært viktig spørsmål. Er det frelse i å hviske Jesu navn? Salmisten gjentar denne påstanden både først og sist i hver strofe: «Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / der hvor ved korset jeg stod … Å Jesus, jeg hvisket ydmykt ditt navn / og ble renset i ditt blod.» Hva er frelsen, er det troen på Jesus eller er det den stille hvisken? Kan alle som tar Jesu navn på sine lepper bli frelst selv om det bare er den stille hvisken?

Vi siterer strofe to (LeH):

Å Jesus, jeg stille hvisker ditt navn,
de mørkeste skygger flyr,
her finner skuten trygt sin havn,
en morgen atter gryr.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn
og en morgen atter gryr.

Vi skal først se på hva et par andre salme- og sangfofattere har sagt før vi undersøker saken i Bibelen selv. Lina Sandell har skrevet et sang om Jesu navn: «O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden». Hva betyr det? Google translate oversetter: «O Jesus, ditt navn er en høyborg i tider med problemer». Da er vi vel like langt. Men i vår egen oversettelse har Salmebloggeren strofe en slik: «O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden / min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott / Ditt navn er den sikreste motgift mot døden / å visste, å visste all verden det blott». Strofe to er enda sterkere i retning av frelse: «Ditt navn er en dyrebar salve som leger / og roer og lindrer min sårede sjel / Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger / ditt navn er min tilflukt i ve og i vel». Vi tar med enda en kjent sang: «Navnet Jesus må jeg elske … ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan». (D. Welander, 1923).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Å Jesus, ditt navn gir meg himmelsk trøst,
når sorgen tynger mitt sinn,
leger all uro din røst,
smertens tåre fra kinn.
Jesus, å Jesus, jeg hvisker ditt navn;
du tørker tåren fra kinn.

Hva sier så Guds Ord: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apgj 4,12). Vi blir frelst ved Jesu navn: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst«. (Rom 10, 13). Det er med andre ord ikke styrken på stemmen som teller. Det er ikke min gråt og ikke mine rop som frelser meg. Det er ham og ham alene, Jesus, min Frelser og Herre. En stille hvisken er nok når jeg vender meg til Jesus og tar imot hans frelse. Og en gang skal jeg for evig få prise hans navn med min sang.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å Jesus, når løpet mitt fullendt er,
og løst ifra jordens tvang,
mitt håp alene, min Jesus kjær,
evig min jubelsang.
Jesus, å Jesus, ditt dyreste navn
blir evig min jubelsang.

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Det er en streng i dypet av mitt hjerte

Det er en streng i dypet av mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.

Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»

Vi siterer koret (LeH):

Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.

Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.

Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078

Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia