Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Gud er trofast! Slik lød sangen.

Salmen er skrevet av den svenske pinsepredikanten og salmedikteren Allan Törnberg i 1951. Tittelen på den svenske salmen er opprinnelig Gud är trofast! Så ljöd sången. Teksten er en mulig bearbeidet versjon av Peter Lundén’s salme Gud är trofast, vare det din borgen. «Gud er trofast» gjentas ni ganger som hos Lundén. Salmebloggeren (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2011. Vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gud er trofast! Slik lød sangen
blant Guds folk i fordums tid.
Samme sang fra tider gangen
toner klar om dagen lid.
Han som før sitt folk velsignet
er for oss den samme enn.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Vi finner både likheter og ulikheter med Peter Lundén’s salme. For det første så har de det til felles at salmene består av strofer på åtte verselinjer. Men Törnberg’s salme er på tre strofer hvor Lundén’s bare har to. For det andre så gjentas «Gud er trofast» samme antall ganger i begge salmene. I salmen Gud är trofast, vare det din borgen understrekes situasjoner hvor Gud er trofast som: «Gud är trofast under glädjen, sorgen / Du får vara hans och han är din.» I Törnberg-salmen Gud är trofast! Så ljöd sången understrekes imidlertid budskapet i et refreng på slutten av hver strofe: «Gud er trofast, Gud er trofast / Syng det om og om igjen!» Det er mer gospelsangens enkle og glade gjentagelse som her står i fokus. Sist, men ikke minst, så finner vi Törberg sin sang mye enklere og mer forståelig i sitt språk og i sin oppbygning enn Lundén’s salme som heller ikke har noe refreng: «Gud är trofast, alla otrosdimmor / ska han lyfta, skingra, jaga bort / Gud är trofast, nådens ljusa strimmor / genombryter molnen inom kort / Gud är trofast, forntid, nutid, framtid / lyses upp utav hans trofasthet / Gud är trofast, säg det till din samtid / Gud är trofast, sjung i evighet!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Gud er trofast! Skriv ned orda
over hver en ny dag her,
hvordan alt seg ter på jorda,
om du svak og hjelpløs er.
Gud er trofast! Ja, det rekker
ende inn i himmelen.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Gud er trofast under skiftende tider og omstendigheter. Han går med oss både i glede og i sorg. Gud er trofast år etter år, ja like inn i evigheten. Det taler også Bibelen klart om: «Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.» (1. Tess 5, 24). Nesten det samme skriver Paulus i brevet til Timoteus: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» (1 Tim 2, 13). Og et vers som synes å ha inspirert begge salmeforfatterne står i Hebr 13, 8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som han var, forblir og er han,
like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han,
til du evig berget står.
Da skal sangen atter tone
om hans nåde, trofasthet.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det i all evighet!

Kilder:

Bibelen (2006)

Om salmen på Wikipedia
Allan Törnberg på Wikipedia

Salig er det folk som vet hva jubel er.

Sangen ble skrevet av Allan Törnberg sommeren 1932 og er en av de aller første sangene han har skrevet. Vi finner sangen i 1986 års psalmbok som nummer 668 og den er en av Allan Törnbergs mest sunge salmer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Salig er det folk som vet ha jubel er,
og som har alle kilder i sin Gud.
De har alt fått en forsmak utav himlen her,
Og fra den skaren høres lovsangsbud.

Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Men salmen står også sitert på svensk på nettsiden livskallan. Den er ellers oversatt til tysk som Wohl dem Volk, das hier von Herzen jauchzen kann.

Vi siterer refrenget (LeH):

Guds barn de har det salig allerede her
Men enda bedre skal det vel bli der
For hva vi smakte her
En dråpe bare er
Av saligheten over der.

Tittelen på salmen finner vi igjen i Salmenes Bok i Bibelen: «Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige«. (Salme 89, 16-19). I eldre utgaver av Bibelen på norsk finner vi Salme 89, 16 gjengitt slik: «Salig er det folk som kjenner hyllingsropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre» (1978) og «Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Verdens gledeskilder ofte her går tom
De er tomhet, mørke og bedrag
Ved frelsesfrydens kilder er det alltid rom
De flømmer like herlig dag for dag.

Allan Törnberg forteller selv om hvordan sangen ble til. Et par år etter at han ble frelst kom han tilbake til Borås hvor han hadde jobbet som bankmann. Mens han sto og ventet på en annen predikant, blir plutselig hans hjerte fylt av sang. En melodi tar form og etter hvert kommer det også en tekst. Han har ikke med seg noe papir, men skriver sangen ned på baksiden av en konvolutt. Og da han kommer hjem, setter han seg ved flygelet og fullfører sangen. Den ble sunget på pinsemenighetens møte allerede samme kveld og mange ble grepet av det enkle, men glade budskapet i denne sangen. ”Det er min frelste sjels lovsang til Gud for hans uforskyldte nåde mot mitt liv”, beretter Allan Törnberg selv i artikkelen Från mörker till ljus.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Vi har funnet det som verden ei er gitt
Det synger i vårt bryst halleluja
Du spør, min kjære venn, om dette kan bli ditt
Da svarer jeg med fryd på Golgata.

Kilder:

Bibelen

Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (I965), bd. 2, sp. 1077-1078

Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Det er en streng i dypet av mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.

Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»

Vi siterer koret (LeH):

Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.

Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.

Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!

Kilder:

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078

Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia