Jesus fylg med meg på ferdi

Jesus fylg med meg på ferdi.

Dette er en av de få salmene vi har av Anders Hovden fra før år 1900. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 691 med to strofer. Salmen ble første gang publisert i nummer 8 av Stille Stunder fra 1893. Den ble opprinnelig skrevet til det første konfirmantkullet Anders Hovden hadde som kallskapellan på Vanse og Farsund på Lista. Melodien er Suomis sång av den fiske-tyske komponisten Fredrik Pacius, uroppført i 1848.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, fylg med meg på ferdi
I mitt liv igjennom verdi
Med din sterke arm!
Sign mitt strev i livsens-sveimen,
Legg mitt folk og fedreheimen
Nær upp til din barm!

Vi finner 22 originale salmer av Anders Hovden i Norsk Salmebok (1984), men ingen av dem er skrevet av ham fra tiden som prest på Lista. Han virket her i syv år fra 1891-1898. Det skulle vise seg at livet ikke bare ble enkelt. Samtidig med at Hovden tok imot sitt første kall, ble han også gift med Lina Marie Devold fra Ålesund. De fikk to barn sammen. Men allerede etter 5 års samliv, dør hans hustru fra ham, 6. juli 1894, knapt 30 år gammel. Det var et tungt slag.

Vi siterer strofe to (NyS):

Jesus, giv meg kraft å strida
Trutt mot synd, og aldri glida,
Kasta burt mi sjel!
Du må Anden din meg senda,
Lat meg ferdi vel fullenda,
Og so slokna sæl!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Jens Kåre Engeseth: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar (2002)

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

Hjelp meg Herre Krist å strida

Hjelp meg, Herre Krist, å strida.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1915. Vi finner den i Norske Salmebok (NoS) som nummer 451 med to strofer. Den er plassert under ”Troens strid og seier”. Melodien er ved Hans Ihlen Nistad fra 1933.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjelp meg, Herre Krist, å strida
i di kraft den gode strid,
fylg meg alltid ved mi sida,
fylg meg all mi levetid!
Svimrande ved syndedjupi
viljeveik eg falla kan,
Herre, lei meg langs med stupi
med di sterke frelsarhand!

Det er mange ord i Bibelen som handler om strid og seier. Jesus sier kjemp for å komme inn i Guds rike. Men i denne sammenhengen er det nok mest troens kamp salmisten har i tankene: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” (2. Tim 4, 7-8).

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, kor sælt om eg kan svara
når til siste kveld det lid
og or verdi eg skal fara:
«Eg har stridt den gode strid,
trui har eg halde herdig,
vel fullenda livsens ferd,
rettferdskransen no ligg ferdig
for meg i ei betre verd!»

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Din herlegdom Frelsar

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1922. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 102 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone fra Setesdal. Salmen står eller plassert under ”Kristi forklarelsesdag”. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 98.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser,
for glansen av Gud i di åsyn du ber,
Guds Son, du åleine,
den heilage, reine,
av sanning og nåde i ord og i gjerd,
av æveleg kjærleike lyser di ferd!

Nynorsk Salmebok hadde 128 salmer av Anders Hovden. I Norsk Salmebok (1985) finner vi 22 originale og 15 oversatte salmer, mens Norsk Salmebok (2013) har 11 egne og 11 oversatte salmer av ham. Med dette høye antallet er Anders Hovden en av våre aller største salmediktere på nynorsk nest etter Elias Blix.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som havstraumen varm imot isheimen bryt,
din kjærleik, min Frelsar, til livet vårt flyt,
så vinteren rømer,
og hjarto dei blømer
og opnar sitt beger mot sol og mot vår
og tirlar som lerka mot himmelen klår.

Selv som salmen Din herlegdom Frelsar me undrande ser står plassert under åpenbaringstiden, kan den synges både som en åpningssalme og som en vakker vårsalme. Ikke minst det siste aspektet er interessant. Salmen forener både solmotivet og vårmotivet med herlighetshåpet hjemme hos Gud: ”Oss lei gjennom verdi / lys for oss på ferdi / lat alltid vårt auga din herlegdom sjå / så eingong av nåde me himlen kan nå!”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, send oss din Ande i hustrande sinn
og fyll våre hjarto med kjærleiken din!
Oss lei gjennom verdi,
lys for oss på ferdi;
lat alltid vårt auga din herlegdom sjå,
så eingong av nåde me himlen kan nå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 175-177
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

Fagert er landet

Fagert er landet du oss gav.

Salmen Fagert er landet du oss gav er skrevet av Anders Hovden i 1907. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 740 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

Salmen er en av våre mest kjente nasjonalsanger og tåler å måles og sammenlignes både med Elias Blix: Gud signe vårt dyre fedreland og Bjørnstjerne Bjørnson: Ja vi elsker dette landet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.

Fagert er landet du oss gav ble skrevet mens Anders Hovden var sokneprest i Krødsherad i Buskerud. Han forteller selv at salmen ble til etter at en skitur i kaldt vintervær. Hovden gikk på ski fra prestegarden og ned til Bjertneset.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre.
Her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa.

Hovden ble grepet av det vakre vinterlandskapet. Det var som i et eventyrland med måneskinn. Og så steg landet frem for hans indre. Da han kom inn på kontoret sitt, skrev han salmen ned.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!

Teksten stod på trykk første gang i diktsamlingen Solhov i 1907. Melodien som vanligvis benyttes i dag er ved Melchior Vulpius fra 1609. Opprinnelig skrev imidlertid Hovden salmen  med tanke på at den skulle synges til Kirken den er et gammelt hus. Salmen brukes ellers ved mange anledninger, så vel som til vigsel som til 17. mai. Fagert er landet du oss gav er ellers den mest kjente av Anders Hovdens salmer og den ble sunget i hans egen begravelse i 1943.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver oss du ljoset og livet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Stig Wernø Holter (2011), 360-364
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Salmen på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

Ned i vester soli glader

Ned i vester soli glader.

Denne vakre kveldssalmen er skrevet av presten og salmedikteren Anders Hovden i 1910. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 821 med to strofer. Melodien er en religiøs folketone fra Eid i Nordfjord etter Åsne Valland Nordli (Norsk Salmebok, 2013) eller også en norsk folketone fra Trysil som oppgitt i Norsk Salmebok (1985). I vår nyeste salmebok fra 2013 finner vi salmen som nummer 823 under ”Kveld”. Salmen er oversatt til engelsk som Down in the west the sun glides.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ned i vester soli glader.
Takk for dagen Gud og Fader,
gjev oss vern til natti no!
Takk for mat og takk for klede,
takk for arbeidskraft og glede,
gjev oss hjartefred og ro!

Anders Hovden kommer fra trange og strevsomme kår på en fiskergård i Ørsta på Sunnmøre. Som 16-åring ble Anders med faren ut på fiske. Presten mente imidlertid at gutten hadde godt hode og burde studere. Han begynte derfor på lærerskolen på Volda. Samme vinteren døde faren og etter dette måtte gutten klare seg selv. Anders Hovden slet seg gjennom studiene med hardt arbeid og flittige lesing ved siden av jobbingen. Senere ble han prest, men også teologistudiet var vanskelig både på grunn av sykdom og økonomiske problemer. Men ved hjelp av eget arbeid ved siden av lesingene, og med en ustrakt hånd fra vennen Per Sivle, klarte han også å avlegge embetseksamen i 1886 og ta praktikum i 1888. Men hele livet i gjennom var han preget av slitet med jorda og kavet med fiskingen. Anders Hovden var likevel glad i hjemstedet sitt. Bilder fra hjemmet og bygda, og ikke minst livet til bonden og fiskeren, står sentralt i diktningen hans. Salmene til Anders Hovden er eller sterkt preget av naturen og nasjonalmotivet. Han skriver jordnært og hans  diktning er enkel og forståelig poesi på vakker og velklingene nynorsk som på mange måter var en fornyelse av norsk salmetradisjon. Både Guds omsorg og solmotivet står sentralt i salmen Ned i vester soli glader. Hovdens salmer er alltid fylt av hans lyse tro på en nådig Gud, skriver Monrad Norderval om ham. (Aanestad).

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud og Fader, lat oss sova
under englevakt i stova,
ver vår sol om natti, du!
Når så siste dagen dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 202 og s. 246
Tobias Salmelid (1997), s. 175-177 og s. 286
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 947-956
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på allkunne

Salmen på YouTube

Di rettferd er min bunad

Di rettferd er min bunad.

Salmen er skrevet av Ander Hovden i 1902. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 176 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 343 med fire strofer. Salmen er plassert under temaet “Kristus vår Frelser”

Vi siterer strofe en (NoS):

Di rettferd er min bunad,
mitt ljose sjelelin,
min hovudkrans, mi kruna,
min skatt, mitt perleskrin.
Du gav meg alt av nåde
til vern mot domens våde,
du dyre Frelsar min.

Jesus ble gjort til synd for oss. Det er rettferdiggjørelsen. Jeg som er en synder, blir ved troen tilregnet Jesu rettferdighet: “Di rettferd er min bunad / mitt ljose sjelelin / min hovudkrans, mi kruna / min skatt, mitt perleskrin“.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg går i arbeidsklede
eg høyrer til dei små,
men tenkjer tidt med glede:
Det vert ombytte på;
når snart mi livssol glader,
eg for min Gud og Fader,
skal som ein engel stå.

Salmene til Hovden er en del av den fornyelse av salmediktingen i Norge som hadde begynt med Blix-salmene. De nasjonale strømningene hos Blix, blir ført videre i Hovden sine salmer. Men samtidig er det den folkelige og livsnære kristendommmen vi møter i salmene hans. Det enkle og hverdagslige ser vi også i strofe to: ”Eg går i arbeidsklede / eg høyrer til dei små.“ Samtidig står også døden og det hinsidige sentralt hos Hovden: “men tenkjer tidt med glede / Det vert ombytte på / når snart mi livsol glader / eg for min Gud og Fader / skal som ein engel stå.” Hovden tegner et bide av en kjærlig og nådig Gud for oss som møter mennesket med en åpen farsfavn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, du som hardt deg mødde
i våre tronge kår
og stridde, leid og blødde
og sona syndi vår,
du til Guds barn meg kalla,
hjelp at eg ei må falla,
ifrå mitt barnekår!

Et annet særtrekk hos Anders Hovden er slitet for det daglig brød. Han glemte aldri at han kom fra trange kår med hardt arbeid for å overleve i hverdagen. Bilder fra arbeidslivet på sjøen og på jorda ble ofte benytett i diktningen. Det finner vi også igjen i strofe tre: ”Å, du som hardt deg mødde / i våre tronge kår”. Samtidig går Hovden videre og benytter bildet på Jesus. Han tok vår synder på seg og gikk således inn i våre kår og led og blødde for vår skyld. Det er forsoningen. Derfor vokter også Jesus oss som sin egen øyenstein. Det er noe enfoldig og tilforlatelig over diktningen til Hovden, men samtidig møter vi det trygge og fredfulle som ellers minner litt om Elias Blix. Solmotivet står sentralt og salmene ender ofte i himmelen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din augnestein eg vere,
til eg er slokna sæl!
Din ljose engel bere
til paradis mi sjel!
Då kverv dei siste skuggar,
du inn til ro meg ruggar,
ja, då er allting vel.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 175-177
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Anders Hovden på Store Norske Leksikon