Herren kommer Herren kommer

Herren kommer, Herren kommer.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Vi finner den i Frivkirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 645 med tre strofer og et kor. Salmen er plassert under «Kristi gjenkomst» og det er også salmens tema.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer.
Er du rede nu?
Har du olje, brenner lampen,
Sjel, o venter du?

Temaet i salmen blir undestreket ved at bgynnelsen av salmen blir gjentattt i første verselinje i hver strofe, med unntak av refrenget, gjennom hele salmen: «Herren kommer, Herren kommer.» I koret blir evighetsperspektivet vektlagt ved verselinjene: «Herren er nu nær / Snart du hjemme er.»

Vi siterer koret (ÆvG):

Løft nu motet, Jesu venner,
Herren er nu nær!
Se på blodet, tenk på kronen,
Snart du hjemne er!

Temaet i salmen er Jesu gjenkomst. Det er lite på vår jord som minner om dette. På mange måter var de mer forberedt da Jesus ble født. Vismennene fulgte en stjerne og kom og tilba Jesusbarnet i Betlehem. Det er neppe noen som ville gjort det i dag. På samme måte kjente de lærde i Israel til profetiene. De visste om Jesu fødsel. Til og med Herodes hadde fått kunnskap om dette.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Vil han kjenne deg?
Intet uten blodet frelser,
Sjel, å glem det ei!

Hva med oss i dag da? Vi vet nesten ikke forskjell på jul og påske. Og hvorfor vi feirer pinse er det vel bare et fåtall som kjenner til. Jesu gjennkomst kommer nok som en overraskelse og nærmest som et sjokk på de fleste. Men den kommer nok på nyhetene. Og kanskje er det bilder også. Jeg håper ikke jeg får oppleve det. Da kommer jeg for sent til Lammets bryllup. Det skjer så mye i tiden og det går fort. Dagen 7. desember 2017 er en historisk dag. USA har som verdens første land, nettopp annerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Verdens statsledere protesterer. De ville neppe gjort det om vi flyttet hovedstaden fra Oslo til Bergen. Men bergenserne ville ha jublet. Vi kaller det politikk. I Bibelen er det ikke slik. Byen Jerusalmen skal ligge nedtråkket av fremmede inntil hedningenes tid er omme: «Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende. » (Luk 21, 24). Herren kommer. Ja, han kommer snart. Kom, Herre Jesus. Jeg vil bli med. Men så lenge det er tid, er det fremdeles plass. Ennå er det rom hos Herren.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Sjel, o lever du?
Enn han kaller, enn han beder,
Rom der er ennu!

Kilder:

Bibelen (2005)
Frikirkens Salmebok (1955)

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

 

Ja du har sagt at du kommer

Ja, du har sagt at du kommer.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken som nummer 873 og i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 717 med fem strofer. Den første sangboken har plassert sangen under temaet «Det kristne håp» mens Ære være Gud har den under «Det kristne livet. Foran døden, Jesu gjenkomst og det kristne håp». Melodien er ved Theodora Cormontan fra 1877.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Ja, du har sagt at du kommer,
ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Giverholt er også kjent for blant annet å ha skrevet sangene O Lammets blod, det dyrebare blod, Du blir ei glad før du hos Jesus hviler og Sku mot himlen løft ditt øye. I tillegg finner vi en rekke bearbeidelser og oversettelser av sanger etter ham.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Fremmed på jorden jeg iler,
her er ei blivende stad.
Hjertet i Jesus dog hviler,
ser til hans sår og er glad.

Sangene til Jens Marius Giverholt er enkle og forståelige med et klart evangelisk preg. Av sangene som vi har i sangbøkene, er det foruten vekkertonen, særlig forsoningen og himmelen som er tema i Giverholts sanger.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Nåden all motgang oppveier,
kort er min trengselstid her,
når bare Jesus jeg eier,
sørger mitt hjerte ei mer.

Jens Marius Giverholt var flink til å tale til barna og hadde også en vakker sangstemme, skriver Aanestad om ham. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Men Giverholt forsatte med å skrive så lenge han klarte det og hans tanke var klar. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Aldri jeg korset kan slippe,
blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe,
og den har holdt til i dag.

Sangen Ja, du har sagt at du kommer er en enkel sang om det kristne håp. Jorden er ikke noe blivende sted. Sangeren iler frem mot det evige hjem og den salige sommer bakom død og grav og trengslene han møter på jorden. Han trenger ikke å sørge, så lenge han har Jesus.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så er det salig du kommer,
så er det godt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 58, 342 og 419
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126 og s. 194
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Sku mot himlen

Sku mot himlen, løft ditt øye.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1879. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 890 med tre strofer. Melodien er ved Hampus Wetterling fra ca 1860.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sku mot himlen, løft ditt øye
Over jordens dunkle stier!
Glem ei kronen du har fått,
Se, hos Gud blir all ting godt!
Må enn sjelen her seg bøye
Under sorgen mens du bier,
Aller deiligst hjemmet er
Når du gjennom tårer ser.

Sangforfatteren og sangbokutgiveren Jens Marius Giverholt ble født i Bergen i 1848. Familien flyttet til Stavanger i 1860-årene og Marius kom til å gå på latinskolen der. Her kom han blant annet til å gå i samme klasse som dikteren Alexander Kielland. Jens Marius Giverholt ble student i 1864 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania i 1873. Men i stedet for å gå inn i en prestegjerning, ble Giverholt samme år kalt som forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. Han meldte seg imidlertid ut av Statskirken i 1877 og stiftet en frimenighet i Kristiansand. Jens Marius Giverholt var den første forstanderen for Den Evangeliske Lutherske Frikirken i Kristiansand og han virket i byen i 4 år før han flyttet til Trondheim. Her fikk han en rik virksomhet som forkynner og var blant annet aktivt med i arbeidet da misjonshuset Betania ble bygd i byen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sku mot himlen, for hva eier
Du vel her i støvets hytter?
All ting visner jo så fort,
Deiligst drøm vi svinne bort.
Men når striden blir til seier,
Og du kors med krone bytter,
Da skal du i evig fred
Mettes av hans kjærlighet.

I 1876 utga Giverholt sangboken Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc. Sangboken inneholdt vel 200 sanger og mange av disse var forfattet av ham selv. Flere av sangene herfra kom også med i Frikirkens første sangbok. Giverholt er ellers representert med en oversatt salme i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen Dyp av nåde er hos deg som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876. Jens Marius Giverholt regnes ellers som en av pionerene for søndagsskolebevegelsen i Norge. Han startet arbeidet i Kristiansand og forstatte med virksomheten i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sku mot himlen, se, han kommer!
Alt det våres nå der oppe!
Var enn vinternatten lang,
Deilig blir din himmelsang.
Da slår ut i lyse sommer
Alle hjertets visne knopper.
Hva du lengtet, hva du led,
Glemmes i hans salighet.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 58 og 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84