Min sjel, min sjel, lov Herren.

Salmen er skrevet av Johann Gramann en gang før år 1530 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 297 med fire strofer. Salmen er plassert under fanen ”Guds omsorg”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min sjel, min sjel, lov Herren,
og alt hva i meg er, hans navn!
Min sjel, min sjel, lov Herren,
glem ingenting av alt hans gavn!
Han som din synd utsletter
og leger dine sår,
han som ditt liv oppretter
når du til døden går,
han som ny kraft deg sender,
gjør alderdommen ung,
han som deg bær på hender
når tiden faller tung!

Johann Gramann ble født i Neustadt i Tyskland 5. juli 1487. Han studerte i Leipzig og ble i 1520 utnevnt til rektor ved Thomasskolen i Leipzig og fungerte som Ecks sekretær under den berømte disputasen mellom Eck og Luther i 1519. Senere gikk han over til protestantismen og ble evangelisk prest. Johann Gramann forlot Leipzig i 1522 og har fått tilnavnet Øst-Preussens reformator.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sitt ord han lot oss kjenne,
og hans velgjerninger vi vet;
barmhjertig uten ende
og rik på evig miskunnhet,
han lar sin vrede fare
for alle som gjør bot,
vil ingen salve spare
for sorg og såret mot.
Med nåden sin og trøsten
han all vår angst har stilt,
som vesten er fra østen
langt synden fra oss skilt.

I 1523 ble Johann Gramann predikant i Würzburg, men under utbruddet av det tyske bondeopprøret reiste han i 1525 til Nürnberg hvor han ble predikant ved kvinneklosteret St. Clara. Etter anbefaling fra Martin Luther ble Gramann høsten 1525 tilkalt av hertug Albrecht av Brandenburg for å gjennomføre reformasjonen i Preussen. Han tok til med sitt arbeid som pastor i Altstadtkirken i Königsberg i oktober 1525.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Som mor og far seg kjærlig
forbarmer over sine små,
så lar vår Gud oss herlig
sin nåde ny hver morgen få.
Han vet at vi er svake,
lik gress som visner hen,
slett intet blir tilbake
som reiser seg igjen.
Når høstens stormer jager,
da faller blomsten av.
Slik ender våre dager,
så nær er vi vår grav.

Gramann arbeidet med stor iver og suksess for å utbre evangeliet og han interesserte seg spesielt i å organisere de evangeliske skolene i provinsen. Johann Gramann døde av slag i Königsberg, 29. april 1541, 54 år gammel. Han var svært syk det siste året han levde, skriver Aanestad. Den eneste salmen av betydning etter ham er Min sjel, min sjel, lov Herren. På tysk heter salmen Nun lob, mein Seel, den Herren. Den er oversatt til en rekke språk og blant annet til svensk som Min själ skall lova Herren og engelsk som My soul, now praise thy Maker. Salmen ble sunget ved fredsslutningen for avslutningen av 30-årskrigen og under dødsleiet til den kjente norske Eidsvollmannen Jon Sørbrøden i 1857. Salmen bygger på Salme 103 i Bibelen, men hymnologen Nelle skriver at salmen mer er en nyskapning enn en etterligning av bibelteksten. Skaar kaller Landstads oversettelse av den tyske teksten for mesterlig.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds miskunnhet alene
står fast i tid og evighet
for dem som vil ham tjene,
hans kjære barn og menighet.
Fra himlens høye sete
han holder hellig vakt.
Guds engler, som med glede
er vitner til hans makt,
du himmelhær som farer
til jord på Herrens bud,
og alle jorden skarer:
Stå opp og lov vår Gud!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997). s. 129 og s. 276
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 773-774
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 399-401

Johann Gramann på Wikipedia
Johann Gramann på CyberHymnal
Om salmen Min själ skall lova Herren på Wikipedia