Sett meg så jeg ser deg Jesus

Sett meg så jeg ser deg, Jesus.

Dette er en kjent sang skrevet av den norske predikanten og sangforfatteren Jonas Severin Pettersen. Vi finner sangen Sett meg så jeg ser deg Jesus i Metodistenes Salmebok som nummer 343 med seks strofer og i Sangboken (SaB) som nummer 51 med syv strofer. Både tekst og melodi er skrevet av Jonas Pettersen i 1904.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Sett meg opp til deg,
Så at dine kjære øyne
Festes kan på meg!

Bakgrunnen for sangen er et enkelt kveldsmåltid rundt bordet hjemme hvor et av barna utbryter: «Sett meg så jeg ser deg, pappa». Lille Micha ville så gjerne også se sin kjære far da de skulle sette seg for å spise. Da Pettersen hadde flyttet den lille jenten, og hennes øyne møtte farens øyne, stemte det også hjertestrenger i sangerens sinn. Hennes bønn ble utgangspunktet for en sang formet som en inderlig og dyp bønn til Herren: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus». Sangen er kanskje den beste sangen vi har etter Jonas Severin Pettersen. Den ble også sunget i hans begravelse.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Still deg foran meg,
Så at mine trette øyne
Hvile kan på deg!

Jonas Pettersen hadde en egen evne til å vitne forståelig, uten mange ord, om sin Herre og Frelser. Han var rett på sak og Jonas Pettersen ble nesten alltid bedt om å avlegge et vitnesbyrd eller synge en sang når han kom inn i en kristen forsamling. Og det gjorde han med glede. Jonas Pettersen kunne ikke tie om Jesus. Han var handelsreisende, født i Kristiania i 1847. Faren døde av kolera da Jonas var seks år gammel. Moren sendte ham derfor på byens waisenhus hvor Jonas fikk sin skolegang. I 18-årsalderen ble han omvendt til Gud og løst av ordet: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1, 12). Dette ble vendepunktet i hans liv.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
På ditt kors opphengt,
Blodig, såret, tornekronet,
Spyttet på, hudflengt!

Jonas Pettersen fikk arbeid i en forretning i Kristiania og han begynte som reisende for firmaet. Snart fylte han kofferten med kristelige traktater og vitnet om Herren over alt hvor han kom. Hans frimodige vitnesbyrd ble kjent også for ledelsen av firmaet. En dag ble Jonas Pettersen kalt inn på teppet på sjefens kontor:

«De har valget mellom to ting,
enten å være lekpredikant
eller å representere firmaet.»

Jonas Pettersen så ikke på dette som noen motsetning. Men siden han ble stilt ovenfor et valg, hadde han ikke noe annet svar å gi:

«Skal jeg ikke få lov til å vitne om min Frelser,
får jeg heller sluttee hos Dem», svarte han.

Det må ha gjort sterkt inntrykk. Jonas Pettersen fikk beholde jobben. Han fortsatte som handelsreisende og en annen av hans sanger har siden fått navnet «Reisendesangen». Det er Meg til frelse jeg intet vet. Denne sangen bruker Norsk Gideon som sin kjenningssang.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Døende for meg,
For at jeg rettferdig, salig
Skal tilhøre deg!

Rundt århundreskiftet sluttet Jonas Pettersen som handelsreisende og begynte å arbeide blant alkoholikerne. Han bygde et hjem i Kråkstad for dem. Siden ble det reist et hjem i Eidskog og deretter i Sæterstøa. Det fikk navnet Emmaus. Og i fem år redigerte han et lite blad som han kalte Redningsmanden – et kristelig Organ for arbejde blandt Alkoholister. Arbeidet bar nok frukter, men var også rikt på skuffelser. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt!» (Sangboken, 1962, str 4)

Vi siterer strofe fem (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I ditt guddomsord,
Tal til meg og la meg høre
Du i Ordet bor!

I tillegg til alkoholhjemmene var også Jonas Pettersen med på å stifte Christiania Ynglingeforening. Og hans sanger ble utgitt i et lite hefte i 1893. De fleste av sangene og melodiene hans ble siden samlet i en liten sangbok som kom ut i 1909. Den fikk tittelen: Emmaus. Nogle Sange for Jesus. Andre kjente sanger av Severin Pettersen er ellers Alene i håp til Gud og Meg til frelse jeg intet vet. Jonas Pettersen døde 31. mai 1915 på vei til Namdalen for å opprette enda et nytt redningshjem for forkomne rusmisbrukere. Men her endte også livsreisen til Jonas Severin Pettersen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Nå i denne stund,
Ånd på meg og la meg se deg
Som min frelses grunn!

Kort før sin død i 1915 fortalte Jonas Pettersen selv litt mer om sangen Sett meg så jeg ser deg, Jesus. Vi siterer etter Lars Aanestad: «Jeg har sunget denne sangen, og jeg har bedt den. Men jeg har opplevd at skal Herren høre denne bønnen, så må han ta fra meg så mye av det som er meg kjært, det som har så lett for å komme mellom Jesus og meg. Derfor skjelver jeg når jeg synger den.» Men det var også en sang om hans liv og hans skatt, Jesus Kristus, som bar ham gjennom dødsskyggens dal og inn til Guds evige, lyse himmel, på den andre siden, da livet her på jorden var slutt.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Som mitt liv, min skatt,
Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I dødsmørkets natt!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 320 og s. 353-354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665 og sp. 902

Jonas Severin Pettersen på Wikipedia

Meg til frelse jeg intet vet

Meg til frelse jeg intet vet.

Dette er en kjent sang skrevet av Jonas Severin Pettersen i 1893. Vi finner den som nummer 273 i Sangboken (SaB) fra 1983. Sangen Meg til frelse jeg intet vet står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam.
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.

Det er et enkelt, men sterkt og klart budskap om forsoningen vi får presentert her. Bibelen sier det samme: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsefestet.» (1. Kor 2, 2).

Vi siterer strofe to (SaB):

Helt tildekket i dine sår
Hvorfra blodet fløt,
Frelst av nåde jeg salig står
Midt i all min nød.

Det er Jesus som er vår rettferdighet. Vi blir frelst ved troen alene, uten gjerninger. «For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten gjerninger.» (Rom. 3, 28). Jonas Pettersen er på trygg bibelsk grunn: «Ene i din rettferdighet / Skjules all min skam.»

Vi siterer storofe tre (SaB):

Jeg med alt hva jeg er og har,
Hører deg kun til,
Dann du meg til et ærens kar,
Døp meg med din ild!

Pettersen reiste i mange år som handelsreisende og tok med seg kristelige traktater og delte ut over alt hvor han kom. Sangen går derfor også under navnet Gideonsangen. Den er kjenningsmlodien for den norske grenen av denne kristne orginasjonen som i en årrekke har lagt ut gratis nytestamenter på mange hoteller og overnattingssteder rundt om i landet vårt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
Som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
Tro mot deg i alt!

Jonas Severin Pettersen vitnet om Jesus over alt hvor han kom, som lys og salt i denne verden. Livet hans var nok fullt både av sorg og skuffelser, spesielt i de siste år av hans liv. Både hans kjære hustru og to av barna hans døde fra han mens han var ute på reise. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt», som det het i en eldre utgave av sangen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Når jeg engang skal gå herfra
Over dødens flod,
La da lyset fra Golgata
Stråle meg imot!

Kilder:

Bibelen (2013)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 272 og s. 320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665