Hvor du enn i verden vanker.

Sangen er skrevet av Lydia Baxter i 1873 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 264 med fire strofer og kor under temaet ”Tro og tillit”. Den engelske tittelen er Take the name of Jesus with you og melodien er ved William H. Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor du enn i verden vanker,
La det kjære Jesu navn
Alltid bo i dine tanker,
For det trøster i alt savn!

Enkelte strofer i sangen er noe fritt oversatt fra engelsk. Det gjelder kanskje spesielt den siste strofen. Vi ser det også ved at Sangboken stort sett følger den teksten som Elevine Heede en gang så mesterlig oversatte til norsk for oss. Men siste strofen er rettet en del i revisjonen fra 1950 og ligger således nært opp til originalen.

Vi siterer koret (SaB):

Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!
Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!

Lydia Baxter ble født i Petersburg i staten New York, 2. september 1809. Hun ble en troende ganske tidlig i sitt liv og var blant annet med å grunnlegge en baptistkirke. Da hun ble gift, flyttet paret til New York City. Også mannen hennes ble kristen og hjemmet ble snart et samlingspunkt for de troende i byen. I tillegg til samlingen Gems by the Wayside fra 1855, bidro Lydia Baxter med mange lovsanger til samlinger for søndagsskoler og evangeliske møter. Lydia Baxter døde i New York 22. juni 1874, 64 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Som en faderfavn det være
Der du i din strid og nød
All din uro fram kan bære,
Hvile trygt i liv og død.

Som voksen var Lydia Baxter for en stor del invalid og bundet til sykesengen det meste av sitt liv. Men Salmelid skriver om henne at navnet Jesus hadde en ganske bestemt betydning for henne: ”Jeg har et helt spesielt vern mot mismot, det er navnet Jesus!” Det ser ut for at dette også har tonet med da hun skrev ned nettopp denne sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvilken fryd og fred det bringer,
Dette dyrebare navn,
Løfter sjelen som på vinger,
Mildner smerter, stiller savn!

Lydia Baxter var på tross av sykdom kjent for sin lyse personlighet og sitt muntre vesen. Hennes hjem ble også et møtested for forkynnere, evangelister, sangledere og kristne arbeidere. De kom for å søke råd og inspirasjon hos henne. Men de undret seg ofte over måten hun bar sin smerte på. Lydia nektet å la sykdommen knekke henne. Derfor var det ofte besøk i hjemmet. Og folk kom, ikke så mye for å gi henne trøst og oppmuntring, men mer for selv å bli styrket av hennes ord og væremåte.

Vi siterer strofe fire (SaB):

I det navn vi vil oss bøye,
Hylle himlens majestet,
Prise kongen i det høye
Her og i all evighet.

Kilder:

Sangboken (1968)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 41-43
Tobias Salmelid (1997), s. 182
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 973

Lydia Baxter på Wikipedia
Lydia Baxter på CyberHymnal

Sangen på hymnal.net

En port til himlen åpen står.

Sangen En port til himlen åpen står er skrevet av den amerikanske baptisten og sangforfatteren Lydia Baxter i 1872. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 156 med fem strofer. Sangen er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875.

Vi siterer strofe en (SB):

En port til himlen åpen står,
Der Jesu kors nå tindrer.
Derfra en stråleglans utgår
Som sorg og smerte lindrer.

På svensk heter sangen Jag vet en port som öppen står. Den engelske originaltittelen There is a gate that stands ajar og vi finner den på CyberHymnal med fire strofer.

Vi siterer referenget (SB):

Å, hvilken nåde, Gud hos deg,
At porten åpen står for meg!
For meg, – for meg –
Den åpen står for meg!

Lydia Baxter fikk en dag vite om en gutt som hadde gått seg bort. Han hadde forsunnet fra sitt hjem, men fant ikke veien tilbake. Men da han endelig kom hjem, fikk han høre at døren hadde stått på gløtt hver eneste natt siden han dro. Dette skal ha inspirert Lydia Baxter til å skrive denne berømte hymnen, forteller Salmelid.

Vi siterer strofe to (SB):

Den port for alle åpen er
Som seg fra synden vender,
Og rekker mot sin Frelser kjær
De hjelpeløse hender.

Sangen There is a gate that stands ajar ble for øvrig mye brukt under Moody’s møtekampanjer i Storbritania i årene 1873-1874. Under en midnattsgudstjeneste i Free Assembly Hall i Edinburgh nyttårsaften 1873 ga en ung kvinne seg over til Gud. Hun het Maggie Lindsay og kom fra Aberdeen i Skottland. Maggie ble sterkt grepet av sangen En port til himlen åpen står. De som satt ved siden av henne hørte Maggie utbryte: «O, himmelske Far, er det sant at porten står åpen for meg? Hvis det er slik, vil jeg gå inn». Den natten tok hun imot Jesus.

Vi siterer strofe tre (SB):

Ja, åpen står den for hver sjel,
Guds nåde er den samme
For rik og fattig, fri og træl,
For hver nasjon og stamme.

En knapp måned senere, 28. januar 1874, tok Maggie toget for å reise hjem til Aberdeen. Men hun nådde aldri frem i live. Ved Manuel Junction kolliderte passasjertoget med et godstog. En rekke passasjerer ble drept og Maggie var en av de aller siste som ble funnet i vraket. I hånden hennes fant hjelpemannskapene et kopi av Sacred Songs og Solos. Den var oppslått på hennes favorittsalme En port til himlen åpen står. Siden i boken var tilflekket av hennes eget blod. Maggie døde noen dager senere. Men etter ulykken ble hun båret inn i en hytte i nærheten av stasjonen. Med svak røst kunne folk høre henne synge refrenget av sangen hun elsket: «For meg, for meg, den åpen står for meg!»

Vi siterer strofe fire (SB):

Så kjemp alvorlig, treng deg inn
Mens nådens dør er åpen!
Ta korset opp, og kronen vinn
Med Herrens egne våpen.

Under krigen satt det noen ungdommer på dødscellen i Bergen kretsfengsel. Om morgenen før tyskerne skulle henrette dem, kom presten og spurte om hvilken sang de ville synge. Det var ikke tvil om hvilken sang de skulle velge. Ungdommene ville synge sangen En port til himlen åpen står. Så fikk de også vitne for ettertiden at det finnes et sted hvor verken kuler eller død når inn. Da skal alle ting bli nye: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21, 4).

Vi siterer strofe fem (SB):

Ved Jordans bredd vi legger ned
Hvert kors og hver en byrde,
Og livets krone i dets sted
Vi mottar av vår hyrde.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), s. 41
Tobias Salmelid (1997), s. 25 og s. 101
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 194-195 og 543-544

Lydia Baxter på Wikipedia
Lydia Baxter på CyberHymnal
My Life and the Story: The Gate Ajar for Me