Stille hjerte, vær nu stille.

Dette er en salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg. Den ble første gang publisert i Wexels salmebok, Christelige Psalmer, som kom ut i 1840. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 331. Salmen er publisert med seks strofer og vi finner den oppført under ”Påskeaften”. Opprinnelig har salmen syv strofer, skriver Rynning.

Vi siterer strofe en (LR):

Stille, hjerte, vær nu stille
Slå nu rolig i min barm,
Verdens støy deg ei forville,
Lukk ditt øre for dens larm!
La oss gå hvor graven vinker,
Strålen gjennom natten blinker!

Theodor Wilhelm Oldenburg var prest på Sjælland i Danmark og levde fra 1805-1842. Han kom til å «utføre sin prestegjerning i nært samarbeid med den grundtvigske retnings beste menn“, skriver Aanestad. Men Oldenburg hadde også et nært samarbeid med pietistene. Han kom også til å stå i vekkelser. Det var nok dette som fikk biskop Mynster til å kalle egnen for “det hellige land”, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk, så vidt som øyet skuer,
Grav ved grav på jorden står;
Ned til disse lave tuer
Livets vei i støvet går.
Hvor må ikke hjertet bløde
Ved å bo imellom døde!

Her på denne jorden er døden vår lodd. Den gjester alle. Vi kan ikke bryte naturlovene. Vårt liv går til grunne. På jorden vandrer vi blant graver. Noen har også den tunge lodd at de ikke har en grav å gå til. Deres kjære avdøde ble aldri funnet. Det gjør smerten enda større. Men dødens rike er like fullt vår arv etter syndefallet. Syndens lønn er døden. Det minner oss om at alt i denne verden er forgjengelig og ufullkomment.

Vi siterer strofe tre (LR):

Verden ler og vi forglemme
I sin lyst at kjød er hø;
Alltid dog en alvorsstemme
Hvisker lønnlig: Du skal dø!
Syndens barn, du ned skal stige
Til din arv i dødens rike.

Ikke alltid i livet står døden like klar for oss. I enkelte faser av livsløpet vårt er livskreftene så sterke at tanken på døden føles uendelig fjern. Mange opplever at ungdomstiden er den sterkeste livsbejaende fasen i livet. Men noen opplever også depresjonenes mørke tuneller. Tunge tanker skjuler livets strømmer. Det blir tungt å leve selv om livet står i startfasen. Men en grav skiller seg ut fra alle andre der sorgen rår: “Blant de mange sorte grave / Over én dog lys jeg så / Det er den i Josefs have / Graven hvori Jesus lå.” Her i døden fant jeg livet. Det finnes håp bak død og grav for den som har tatt imot Jesus: “Der hvor han i døden blundet / Har mitt hjerte livet funnet.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Blant de mange sorte grave
Over én dog lys jeg så,
Det er den i Josefs have,
Graven hvori Jesus lå;
Der hvor han i døden blundet,
Har mitt hjerte livet funnet.

Det er noe dystert over Oldenburgs salme, men samtidig har den en optimistisk grunntone. Det er ikke slutt med dette livet. Bak død og grav er det en annen virkelighet som venter. Den er skjult for det jordiske øyet. Men i troen på Jesus kan vi skue like inn i Guds evige rike hjemme hos ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å hvor det er godt å dvele
Ved min kjære Frelsers grav!
Her vil jeg med lovsang knele,
Takke ham for alt han gav;
Her jeg trygt mitt hoved hviler –
Over graven stjerner smiler.

Oldeburg har nok vandret blant mange graver. Som prest har han også fulgt mange avdøde til sitt siste hvilested. Men han vet at den som en gang i dødens kveld sovner inn i Jesus navn, også en gang i livets morgen skal våkne opp til et evig liv i Kristus hjemme hos ham. Der har han en evig arv i vente.

Vi siterer strofe seks (LR):

Ja din død, o Jesus milde,
Overvant min synd og nød;
Derfor er mitt hjerte stille,
Gleder seg ved liv av død,
Og ved deg jeg opp skal stige
Til min arv i himlens rike.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 86-87
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Et sukk igjennom verden går.

Salmen Et sukk igjennom verden går er skrevet av Theodor Wilhelm Oldenburg høsten 1840. Vi finner salmen i Sangboken (1962) som nummer 599 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 540 med fem strofer. I Sangboken står salmen under “Arbeid i Guds rike”, mens Landstads reviderte salmebok har den oppført under “12. søndag etter trefoldighet”. Melodien til salmen er Kom hit til meg enhver især.

Vi siterer strofe en (LR):

Et sukk igjennom verden går,
Ei verden selv det sukk forstår
Som klager fra dens hjerte.
Hvor høyt den larmer enn og ler,
I hjertets dype grunn det er
En svar og lønnlig smerte.

Vi har ikke så mange salmer etter Theodor Wilhelm Oldenburg. Cyberhymnal oppgir fem salmer av ham, mens Aanestad nevner seks salmer. To av salmene hos Aanestad finnes både på bokmål og nynorsk. Rynning derimot har listet opp hele elleve salmer i verket Norsk Salmeleksikon. Av disse finner vi igjen samtlige hos Wexels og ni hos Hauge. I nyere norske salmebøker finner vi bare fire i Landstads reviderte salmebok og to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. I Dansk Salmebog er det også publisert to salmer av ham. Den ene av dem finner vi ikke i nyere norske salmebøker. Det er salmen I Herrens hus er godt at bo.

Vi siterer strofe to (LR):

Men, kristen, du det sukk forstår
Hvori all verdens hjerte slår;
Ti det har fylt ditt eget.
Ja, du forstår den sakte røst;
Ti ved din Herres milde trøst
Ditt sukk og savn er leget.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København som sønn av den danske høyesterettsdommeren Frederik Oldenburg. Som 25- åring ble han i 1830 utnevnt til sogneprest i Sorterup- Ottestrup hvor han virket som prest i nærmere 12 år frem til sin død i 1842. Etter hans bortgang ga vennen P. Christian Kierkegaard i 1844 ut en samling med salmer og dikt i boken Mindeblade om Theodor Vilhelm Oldenburg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din sjel har hørt det guddoms ord
Som toner ut på viden jord,
Om livet av Guds nåde.
For livets krefter i din ånd
Er brutt og løst din tunges bånd,
Guds ord har løst din gåte.

Misjonssalmen Et sukk igjennom verden går ble i likhet med de fleste salmene til Oldenburg skrevet rundt 1840. Salmen ble første gang publisert i Dansk Missions-Blad og senere tatt med i Wexels Christelige Psalmer fra 1844 og i Wexels Psalmebog fra 1849. Vi finner også salmen i Hauges Missions-Psalmer fra 1852. Herfra vandret salmen videre til Landstads reviderte salmebok og til Nynorsk Salmebok, men vi finner ikke salmen verken i Landstads Kirkesalmebog eller i Norsk Salmebok. Originalsalmen er på seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

I verdens ørk, i golde støv
Går Adamsætten stum og døv
Og blind for livets strømme.
Fra himlen lyder Herrens ord
Om lys og liv på dunkle jord,
Mens verden går i drømme.

Salmen bygger blant annet på beretningen i Mark 7 om den døve som hadde vondt for å tale. Vi siterer fra Mark 7, 32-35: ”De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.” Våre sukk er ofte fulle av sorg og smerte. Det fikk også Oldenburg oppleve. Han mistet sin mor som lite barn og som voksen døde også et av hans barn som liten. Men han hadde lært å sette sin lit Guds Ord. Jesu sukk kan utføre mirakler. Da kan den døve tale. ”Kun når Guds effata i sinn / Slår ned som lyn og trenger inn”, da lysner det over dale og vi kan om himlens fryd få tale.

Vi siterer strofe fem (LR):

Kun når Guds effata i sinn
Slår ned som lyn og trenger inn,
Det lysner over dale.
Da strømmer livets flod i ånd,
Og leben uten tungebånd
Om himlens fryd kan tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 66 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 86-87
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Din, o Jesus, din å være.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 78 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 504 i Landstads reviderte salmebok (LR). Salmen er plassert under «Stefanusdagen» i NoS, mens LR har den under «5. søndag etter trefoldighet». Begge steder står salmen sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din, o Jesus, din å være
er min lyst og all min ære,
din i liv og din i død.
Derfor vil jeg trofast stride,
i ditt fotspor vil jeg skride,
følge deg, som du meg bød.

Vi finner to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. Det er salmene Din, o Jesus, din å være og Dype, stille, sterke, milde. Begge salmene er skrevet til et misjonsmøte i Vartov kirke 14. juni 1840. Ved kirkedøren ble det solgt et lite hefte med salmer av Oldenburg til inntekt for Det danske Missionsselskab. Det var kommet en lov i Danmark som forbød pengeinnsamling, men presten J. Ferd. Fenger hadde trolig oppfordret Oldenburg til å få inn penger på denne måten. Talen hans tok utgangspunkt i Joh 10, 11 om den gode hyrde. Tre av de fire salmene i heftet har dette som tema.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, jeg vet, kun den kan finne
ærens krans og kronen vinne,
som er tro mot dine ord,
som tross alle livets farer,
fiendens svik og mørkets snarer,
trofast går i dine spor.

Jesus er den gode hyrde. Om nødvendig setter han livet til for å redde fårene. Jesus gikk i døden for våre synder. Derfor heter det også så fint i strofen: «vitner om hva oss er givet / Jesus er vår vei til livet.» Det vitner også Bibelen klart om: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Under korset vil jeg trede,
bære det med stille glede,
korset, Frelser, som er ditt.
Går min vei i mørke daler,
dog mitt mål i himlens saler
ser mitt øye glad og fritt.

Theodor Wilhelm Oldenburg har skrevet flere salmer som Wexels tok med i sin salmebok. Christelige Psalmer fra 1840 inneholder syv av Oldenburg sine salmer. I Landstads reviderte salmebok har vi fire salmer etter Oldenburg. I tillegg til de to salmene vi allerede har nevnt er det misjonssalmen Et sukk igjennom verden går (LR 540) og påskesalmen Stille, hjerte, vær nu stille (LR 331). Dansk Salmebog har to salmer av Oldenburg. I Sangboken (1962) finner vi tre av dem, men ikke den siste.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Før meg kun hvor døden truer,
før meg gjennom trengsels luer,
gjennom storm på ville hav!
Som du vil, min Jesus kjære,
bare du, ja du vil være
selv min sterke støttestav.

Men arbeidsdagen til Theodor Wilhelm Oldenburg ble nok ikke lang. Året 1842 ble han alvorlig syk. Det begynte med en vanlig forkjølelse. Men tilstanden gikk over til nervefeber. Og etter det fikk han hjernebetennelse. Det ble slutten på hans innholdsrike, men korte liv. Theodor Wilhelm Oldenburg ble 36 år gammel.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Av din nådes lys omstrålet
led meg selv på vei til målet
mens jeg vandrer her på jord!
Og når korsets tid er omme,
til din himmel la meg komme,
hvor i herlighet du bor.

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76 og s. 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online

Her veksler lys og skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg. Til overskrift på salmen satte han «Salme til Kristi himmelfartsdag 5. mai 1842″. Vi finner den i diktsamlingen Mindeblade om Theodor Wilhelm Oldenburg (MoT) som ble utgitt posthumt av Peter Christian Kierkegaard i 1844 etter Oldenburgs død. Salmen siteres svakt fornorskett.

Vi siterer strofe en (MoT):

Her veklser lys og skygge,
Hvor lavt vår hytte står;
Mens her i støv vi bygge,
Titt sky for solen går.
Av kjærlighet utspringer
Dog fugl med blomstervinger,
Som synger glad om lys.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København 27. september 1805. Han gikk ut fra Borgerdydskolen i København i 1822 og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i København i 1826. To år senere, i 1828, fikk han heder og ære for en historisk prisopgave og i 1830 ble han utnevnt til sogneprest i Sorterup og Ottestrup menigheter ved Slagelse. Theodor Wilhelm Oldenburg døde 26. mai 1842.

Vi siterer strofe to (MoT):

Det lys fra himlen kommer,
Som aldri slukkes ud
Hvor kjærlighetens sommer
Er evig klar for Gud.
Når hjertet barnlig flammer,
Det lysets glød annammer,
Bestråles blidt derav.

Oldenburg var en dyktig og nidkjær prest som hadde sluttet seg til den grundtvigianske retningen slik som den hadde utviklet seg videre i hans levetid. Han redigerte Dansk Missionsblad fra 1837-1841 og skrev selv det meste av dets innhold. Sammen med biskop Peter Christian Kierkegaard utga han også de 3 første bind av Nordisk Tidsskrift for kristelig Theologi fra 1840-1841. Tidsskriftet hadde blant annet som oppgave å trekke opp det teologiske grunnlaget for Grundtvigs kristendomssyn. Theodor Wilhelm Oldenburg publiserte en eksegetisk avhandling og flere anmeldelser i dette bladet. Oldenburg har skrevet flere vakre dikt og fire av dem er gjengitt i norske salmebøker. Syv av Oldenburgs salmer er tatt med i den danske salmeboken Salmebog for Kirke- og Husandagt.

Vi siterer strofe tre (MoT):

Vår Herre god histoppe
Er selv den sommer-sol,
Der hvor på stjernetoppe
Er satt hans gylne stol.
Av livet lys han give
En stråle deg i live,
Som død ei slukker ut.

Kilder:

H. Blom Svendsen (1959), s. 137
P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1967), s. 311
John Stene (1933), s. 75
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588
Anne Krsitin Aasmundtveit (1995), s. 91

Mindeblade om Theodor Wilhelm Oldenburg (1844)

Psalmer til Brug ved Missions-Sammenkomster
Theodor Wilhelm Oldenburg på HymnTime
Theodor Wilhelm Oldenburg på HymnTime

Dype, stille, sterke, milde.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 552 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 13 i Landstads reviderte salmebok. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 238 og her var salmen plassert under ”6. søndag etter hellige tre kongers dag”. I NoS står salmen oppført under temaet ”Guds Ord”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.

Salmen Dype, stille, sterke, milde regnes som den beste salmen Oldenburg har skrevet. Men hans penn fløt ikke lett. Salmene ble gjerne skrevet til spesielle anledninger og ofte etter oppfordring fra andre. Det gjelder både denne salmen og Oldenburg kanskje mest personlige salme Din, o Jesus, din å være. Begge salmene ble skrevet til et møte i Det danske misjonsselskap sommeren 1840. Salmen er diktet til beretningen om Jesus som den gode hyrde i Joh 10. Den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1918 og vi finner denne versjonen som nummer 10 i Nynorsk Salmebok og som nummer 553 i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.

Theodor Wilhelm Oldenburg var en ydmyk og beskjeden mann som ikke på noen som helst måte ville stikke seg frem. ”Hans salmer bærer det samme preg av stille fordringsløshet”, skriver Aanestad. ”De er ikke vekkelses- eller kampsalmer, som det går stort gny av. De er nettopp ”dype” og ”stille”. De er ofte preget av vemod og taler om sukket etter Gud, om mørket i verden, sorgen og lengselen, og de finner trøst i ordet og sakramentene og i tanken om Guds mildhet”, skriver Aanestad videre om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 76, 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online