Takk at du tok mine byrder

Takk at du tok mine byrder.

Denne sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Han er nok mest kjent for «Han tek ikkje glansen av livet» og «Det er makt i de foldede hender.» Men Trygve Bjerkrheim ble ved slutten av sitt liv spurt om hvilken sang han trodde ville leve lengst, og da nevnte han «Takk at du tok mine byrder.» Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 288 med tre strofer. Sangen er tatt inn i Norsk Salmebok som nummer 381 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.

Sangen har en heller udramatisk bakgrunn. Den ble skrevet i Oslo, 15. februar 1972. Trygve Bjerkrheim hadde hørt en morgenandakt over Jes 53 på NRK radio. Bibel-teksten handlet om Messias som var Guds sonoffer. Det står ikke nevnt noe Bibel-vers, men det er naturlig å sitere Jes 53, 5:

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.

Det var sogneprest Georg Johnsen som holdt andakten. I likhet med Trygve Bjerkrheim, er også han «forfremmet til herligheten» nå. Men de mektige ordene fra Jesaja 53 må ha tonet i dikterens sinn da han skrev ned sangen, eller kvadet, som han selv sier. Diktet fikk også en egen tittel, nemlig: «Eg er fri». Knut Ose har satt tone til «kvadet». Originalen har en annen ordlyd i den første verselinjen. Den går da slik:

«Takk at du bar mine byrder!»

I moderniseringen er bokstavrimet forsvunnet: … «bar mine byrder!» Det er litt synd. «Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred», leser vi i Jes. 53, 5. Syndene våre ble lagt på Jesus. Han bar de på skuldrene sine, opp på korsets tre. Jesus var det skyldløse sonofferlammet som ble gjort til synd i vårt sted. Det var det som skjedde med sonofferet i den gamle pakt. Folkets synder ble bekjent og tilgitt ved at offerpreseten la hendene sine på et offerdyr som ble sendt ut i ødemarken for å dø. Syndene ble båret vekk fra folket: «Takk at du bar mine byrder.» Mine synder er båret vekk. Jeg er fri. Det er understreket med enda et bokstavrim i den siste strofen:

… «du skuldlause sonofferlam.»

I sangene om «Herrens lidende tjener» er soningsmotivet sentralt. I den gamle pakt måtte øverstepresten, en gang i året, gå inn i det aller helligste og ofre et lam. Blodet ble rent ut over paktens ark. Her var alle budene oppbevart. Folket fikk ikke se selve handlingen. Den var hellig. Men øversepresten kom tilbake og ba tilgivelsen og velsignelsen over folket. Det var en symbolsk handling som pekte frem mot Jesu død på korset. I den nye pakt er offringen gjort en gang for alle:

Det er nok, det som Jesus gjorde,
det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
og deg vunni så rein ei drakt.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959. Sangevangelisten Arne Aano satte melodi til diktet og bar sangen ut til bedehusfolket. Den fikk vinger å fly på, som Trygve Bjerkrheim ofte sa. Også Aano er hjemme hos Herren nå. Vi finner sangen som nummer 145 i Sangboken (1983).

I eldre tider var det vanlig å bære tunge byrder. De brukte gjerne et åk som ble lagt på skuldrene. Det var skåret ut slik at det passet rundt nakken. På hver side var det en krok og her kunne de feste en bøtte med vann og på den måten få med en tung bør på hver side. Jesus er en slik byrdebærer. Han bar våre byrder og gjorde soning for våre synder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk at du bar mine synder,
Betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fullkomne hjarta,
Og ikkje med sylv eller gull.

Også i denne strofen understreker bokstavrimet vår håpløse situasjon uten Jesus: …skyhøge skuld. Skylden kunne ikke betales med sølv eller gull. Den gamle pakt krevde blod. I den nye pakt ofret Jesus sitt liv for oss.

«Det er noe lyst og optimistisk over Bjerkrheims sanger, og de fleste «ender i himmelen». Jeg synes også hans nynorske tekster har en god klang», sier Lars Jackob Moe i en kommentar der han skriver om «Min salme». Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Men også de formelle virkemidlene er med på å understreke budskapet i «Takk at du tok mine byrder». Verselinje 1, 2 og 4 har alle 8 stavelser. I gammel tid var det «limet» som bandt salmen sammen. De brukte ikke enderim slik som hos Bjerkrheim: Skam – sonofferlam (strofe 2) og skuld – gull (strofe 1). Men verselinje 3 skiller seg ut i hele sangen. Den har 9 takter eller stavelser. Det understreker budskapet:

Du bar det på skuldrene dine (strofe 1)
Med blod fra ditt fullkomne hjarta (strofe 2)
Eg skal ikkje døy, eg skal leva (strofe 3)

Sangen ender ofte i himmelen. Det gjør også «Takk at du tok mine byrder».

Vi siterer strofe tre (SaB):

So vil ved korset eg standa,
Med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Jesus tek seg av den eine

Jesus tek seg av den eine.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i sangboken Syng for Herren – Sanger 05 og i Rop det ut (RoD) som nummer 219 med fire strofer. Tonen er ved Mons Leidvin Takle fra 1983 og senere også ved Gunnstein Draugedalen som har spilt sangen inn på plate.

Vi siterer strofe en (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
som om ingen andre var.
Han har tid for deg når hine
tid og time ikkje har.

Trygve Bjerkrheim forteller selv at sangen ble til etter et møte i Misjonssalen i Oslo søndag 19. januar 1969. Birger Breivik talte om Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var”, sa Breivik den gangen. Tankene formet seg til en sang i Bjerkrheims diktersinn. Sangen er senere oversatt til færøysk som Jesus leitar upp hin eina, til dansk som Jesus tar sig af den ene og til islandsk som Jesús manni eina annast.

Vi siterer strofe to (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
nett som doggi glitreklår
i den stille sumarstundi
heile morgonsoli får.

I strofe to møter vi to av hovedstrømmene i Trygve Bjerkrheims diktning: Naturen og frelsen. På samme måten som Elias Blix, bruker han bilder fra norsk natur til å skildre åndelige sannheter. Vi møter doggen, sommeren, morgenen og solen i en og samme strofe. Dette binder han sammen med hovedtanken i hele diktet: ”Jesus tek seg av den eine.” Jeg er verdifull i Guds øye.

Vi siterer strofe tre (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
om du minst av alle var.
Han vil møte deg med kjærleik,
som ein trufast bror og far.

Jesus var på vei fra Judea til Galilea og hadde tatt en omvei gjennom Samaria. Her ved Sykars brønn møter han en kvinne og ber henne om vann. Det var uhørt at jøder og samaritanere skulle snakke med hverandre. I tillegg var det ikke vanlig at en ukjent mann tok kontakt med en kvinne. Her bryter Jesus med normal skikk når han ber en kvinne om vann. Men Jesus visste om henne. Hun kom til brønnen på et tidspunkt det ikke var vanlig å hente vann fordi hun ikke ønsket å bli sett. Men etter at Jesus hadde fått vann, lot hun vannkrukken stå og løp inn til byen for å fortelle om Jesus. Underet var skjedd i hennes liv. Hun hadde møtt Jesus. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var.” Slik er Jesus.

Vi siterer strofe fire (RoD):

Jesus tek seg av den eine.
Sæl kvar ein som går til han.
Dag for dag han vil deg leia
til du når det gode land.

Kilder:

Syng for Herren (2005)
Rop det ut (1989)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 116
Tobias Salmelid (1997), s. 213
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 57

Menighetsblad for Kragerøkirkene 2008, nr 2

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gud har ein plan med ditt liv

Gud har ein plan med ditt liv.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1968. Tonen er ved Mons Leidvin Takle og sangen ble første gang spilt inn på plate av Hildegunn Saunes Botnen i 1973 på albumet Jesus min Frelser. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) som nummer 315 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han tenkte så kjærlege tankar.
For han har deg så inderleg kjær.
Hans hjarta så varmt for deg bankar.

Trygve Bjerkrheim skriver at sangen ble til på en huslydkveld på Fjellhaug Skoler i Oslo 10. november 1968. Det var misjonskolelærer Olav Uglem som talte på festen. Han sa noe om at ”Gud har en plan med ditt liv.” Det sank inn i et følsomt dikterhjerte. Uglems tale inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen Gud har ein plan med ditt liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han framtid og von vill deg gjeva.
Så lat han få visa deg veg.
Da får du i livsstraumen leva.

Gud har en plan med ditt liv. Verselinjen blir gjentatt i alle de fire strofene. Det understreker temaet i sangen. Livet er ikke meningsløst. Det er kanskje ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan er med livet. Men Gud ser hele livsløpet vårt. Hans tanker om oss er fredstanker. Han vil gi oss fremtid og håp: ”Gud har ein plan med ditt liv / Han tenkte så kjærlege tankar / For han har deg så inderleg kjær / Hans hjarta så varmt for deg bankar.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv,
ein plass bare du no kan fylla.
So lat han få leia deg dit!
Hans signing vil livet ditt gylla.

Salmens Bok i Bibelen har mange ord om Guds ledelse og omsorg i alle ting. ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han så griper han inn”, leser vi i Salme 37, 5 og i Salme 23 står det så fortrøstningsfullt: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Eit verk skal for honnom du gjera,
og siden hans herlegdom sjå.
I æva ein sigerskrans bera.

Kilder:

Sangboken (1983)
Bibelen (2005)

Trygve Bjerkrheim (1987), s. 10

Tobias Salmelid (1997), s. 135
Asbjørn Kvalbein: Glansen av livet (2008)

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia

Sangen er publisert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Du får koma til Jesus

Du får koma til Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1964. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 148 og i Rop det ut som nummer 61 med fem strofer. Melodien er ved Gudrun Maria Viktoria Stenlund.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du får koma til Jesus med det som er tungt,
Med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
Skal han slett ikkje støyta deg ut.

Vi finner noen få ord om bakgrunnen for sangen i boken I Guds kjærlighet. Her forteller Bjerkrheim at sangen fikk en oppblomstring etter at den ble tatt inn i Sangboken. Men utgangspunktet for sangen var ganske enkelt en setning fra en andakt av Olav Hovda. Det var ordet ”Du får koma til Jesus for tusende gong” som inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du får koma til Jesus i motgang og tvil,
Og når nedbøygd i mismot du går.
Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil
Og for vinter deg gjeva ein vår.

Dessverre for oss så er nettopp strofe tre hvor sitatet forekommer utelatt ved en trykkfeil i Bjerkrheim sin bok. Der står sangen bare med fire strofer. Men Sangboken har med alle versene. Vi får komme til Jesus igjen og igjen. Det er nok ikke alltid så lett for vår gamle natur å forstå.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du får koma til Jesus når gale det gjekk.
Du får koma for tusende gong.
Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen.
Han vil fylle ditt hjarta med song.

Så enkelt kan det bli sagt. Kom til Jesus. Ikke bare en gang. Kom til Jesus slik som du kom til han i overgivelsen første gang i ditt liv. Han vil gjøre vinter til vår. Jesus vil reise deg opp og fylle ditt hjerte med sang. Hele livet med Kristus handler egentlig om det samme. Gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du får koma til Jesus i ungdomens tid.
I din manndom og når det vert kveld.
Du får koma til Jesus når sola går ned,
Og dei nattsvarte skuggane fell.

Det er trolig Jesus sine ord til Peter som var utgangspunktet for Hovda sin andakt. Peter ville vite hvor mange ganger han måtte tilgi sin bror. Og han mente gjerne at sju ganger måtte holde. Men Jesus stopper ham og forteller at det er nok ikke så enkelt. Vi siterer: ”Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!” (Matt 18, 21-22). Det er med andre ord ingen grenser for hvor mange ganger vi skal tilgi. Nå Jesus sier at vi skal tilgi vår bror 70×70 ganger, så kan det ikke bety annet enn at han også er villig til å tilgi oss når vi kommer til ham gang etter gang. Vi får komme til Jesus både i vår barndom, i vår ungdom, i vår manndom og i vår alderdom. Det er ingen grenser for Jesu tilgivelse. Vi får gå til ham med vår synd og våre nederlag. Og vi får gå til Jesus med vår tvil og vår smerte. Vi får gå til ham i glede og i sorg. Ingen ting er for lite. Og ingen ting er for stort. Vi får gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du får koma til Jesus i Faderens hus.
Der hans herlegdom skal du få sjå.
Du får vera hos Jesus til æveleg tid.
Sei, kva meir kan du ynskja deg då?

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 52

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Trygve Bjerkrheim på den frie norske salmesiden

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.

Den sælaste von i verda

Den sælaste von i verda.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Melodien er ved Gabriel Linsén og vi finner sangen under “Det kristne håp” i Sangboken. Her står den som nummer 856 med tre strofer. En gang i 1981 hadde Trygve Bjerkrheim bedt sangeren Ola Valland synge en sang som ble skrevet 30 år tidligere etter en reise til Finland. Men Valland ville heller synge en ny sang ut fra nøkkelordene ”lys”, ”von” og ”glede”. Og en kveld Bjerkrheim kom over disse stikkordene, ble den nye sangen Den sælaste von i verda skrevet. Den ble urfremført i festsalen på Fjellhaug Skoler like før jul. Og forsamlingen likte sangen svært godt. Den ble tatt inn i den reviderte utgaven av Sangboken (SaB) som en av de aller siste før boken var ferdig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den sælaste von i verda
er den som vår Gud oss byd.
Ho fyller vår sjel til botnen
med frimod og fred og fryd.
I trua på Jesus Kristus
oss ventar ein evig vår.
Og er stundom smal vår livsveg,
til sist me vår himmelheim når.

Trygve Bjerkrheim har mange likhetspunkter med Lina Sandell. Hos begge står vekkelsen sentralt. Og begge er barn av rosenianismen. Det er nok det som Jesus gjorde heter det i en sang hos Trygve Bjerkrheim. I tillegg finner vi sterke drag og særmerke fra naturen hos ham. Trygve Bjerkrheim blir regnet for vårens dikter. Våren står for håpet og minner om himmelen. Så sterkt stod dette hos Trygve Bjerkrheim, at han de siste årene av sitt liv alltid skrev ned diktene sine med grønn penn. Men Bjerkrheim er også påvirket av pietismen. Her finner vi paralleller med Brorson.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den rikaste skatt i verda,
det er vera rik i Gud,
få stå i dei kvite klede,
det skinande rettferdskrud.
Den arven skal aldri øydast.
Dei perlene alltid skin.
Og blomen som aldri bleiknar,
i æva er frodig og fin.

Hos Trygve Bjerkrheim kan vi også spore røtter tilbake til vår egen Elias Blix. Han er en av de største fornyere av nynorsk språk på kristen grunn i vår samtitid. Mens Elias Blix for alvor førte nynorsken inn i kirken, gjorde Trygve Bjerkrheim den stueren på bedehuset. Men Bjerkrheims diktning har også klare kjennetegn. Vi kan nevne musikaliteten i språket hans. Ingen nynorskdikter i vårt land har fått satt melodi til så mange av sine dikt som nettopp Trygve Bjerkrheim. Og lyrikken hos Bjerkrheim er folkelig, samtidig med at den er poetisk, billedrik, velklingende og mangfoldig. Morgonlandet er en parallell til livshagen hos Elias Blix.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Så lovar me Gud, vår skapar,
vår Frelsar og ven og bror,
for vona som aldri visnar,
for livslukka rik og stor.
Så går me mot morgonlandet,
der dagen ei går på hell,
der evig me skal få ausa
med gleda av levande vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

I Guds kjærlighet (1989), s. 78
Dagen og kallet (2002), s. 195

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Eg lyfter augo mine opp

Eg lyfter augo mine opp til dei høge fjell.

Salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1963 og er inspirert av blant annet Salme 121 i Bibelen. Vi finner sangen i Sangboken som nummer 307 under temaet «Guds omsorg, tro og tillit». Salmen er også tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) i lett redigert form. Her finner vi den som nummer 315 med tre strofer. Rop det ut har også salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg lyfter augo mine
opp til dei høge fjell:
Frå kven skal hjelpi koma,
den hand som fast meg held?
Mi hjelp ho kjem frå Herren,
som skapte denne jord
med hav og høge tindar
og stjernerømdi stor.

Det er mulig dikteren lot seg inspirere av høye snødekte fjell i Nordfjord da han skrev denne sangen. Bjerkrheim forteller selv at den ble til 5. juni 1963 på besøk i en misjonsheim i Sandane. Han kom fra et pinsestemne i Olden og stoppet hos kristne venner han kjente fra de var elever på bibelskolen på Fjellhaug i Oslo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han styrker stegi mine,
og fast på fot eg gjeng.
På ørneveng han ber meg,
og gjev meg alt eg treng.
Sitt folk so vel han vaktar.
Han ikkje blunda kan.
Han fylgjer meg som skuggen
tett ved mi høgre hand.

Sangen har klare paralleller til Salme 121: ”Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.” (Salme 121, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Meg skal ‘kje soli brenna
i middagsheten hard.
Om natti vert eg verna
som barn av mor og far.
Min utgang og min inngang
han vara vil so vel
frå no og i all æva,
og difor er eg sæl.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 90
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 126-127
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 82

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det strøymer ei livselv

Det strøymer ei livselv av lukke.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1957 og vi finner sangen Det strøymer ei livselv av lukke i Sangboken som nummer 65 og i Salmer 97 som nummer 85 med to stofer. ”Det er noko lyst både over tekst og tone, ein lovsong til det livet som er Guds underfulle gåve, og som er på veg mot eit herleg, evig mål”, skriver Trygve Bjerkrheim selv i en kommentar til denne sangen. Sangen er sitert etter boken «Det er makt i de foldede hender.» (DeM).

Vi siterer strofe en (DeM):

Det strøymer ei livselv av lukke,
av fryd fordi eg er til.
Guds bilete fikk eg til gåva,
og aldri han gløyma meg vil.
Eg lever, og alltid skal leva
ved han som lei døden for meg,
men sprengde dei gravlekkjer svære,
og opna til livslandet veg.

Trygve Bjerkrheim forteller at sangen ble til etter en nattverdstund sundag 20. oktober 1957. Den bygger på en melodi av Hjalmar Backman til en finsk tekst av Simo Korpela, oversatt til svensk av Nino Runeberg. Det er også komponert en melodi av Ragnar Ørstavik til teksten Det strøymer ei livselv av lukke. Første opptaket av sangen ble gjort for andakten i NRK i 1961. Vi finner ellers en rekke innspillinger av sangen med blant annet Randulf Saunes, Brita Finne og ungdomskoret Jubilo. ”Det lyser framtid og håp i denne sangen”, skriver Ivar Gjerdi i avisen Dagen for 8. desember 2010.

Vi siterer strofe to (DeM):

Ja, Kristus er kjelda, den klåre,
eit havdjup av fryd og av fred.
Vel blenkjer det stundom ei tåre,
men livsvoni atter meg gled.
Snart gryr det ein æveleg morgon,
og då skal eg verta han lik.
Det strøymer ei livselv av lukke, –
min Gud, eg er endelaust rik.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 106-107
Tobias Salmelid (1997), s. 74

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Det strøymer ei livselv av lukke på YouTube

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Eg retter to tome hender

Eg retter to tome hender.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1971. Melodien er ved Sigurd Lunde fra 1972. Vi finner sangen i Rop det ut som nummer 77 med fire strofer. Sangen er sitert etter boken «Det er makt i de foldede hender.» (DeM).

Vi siterer strofe en (DeM):

Eg retter to tome hender;
eg står som ein tiggar for Gud.
No er det bare Jesus,
hans rikdom og rettferds-skrud.

Bakgrunnen for sangen er et lite formiddagsstreff for personalet ved Misjonssambandets hovedkontor i Oslo 24. mars 1971. Tore Tungland holdt en andakt og sa blant annet følgende: «Me retter to tome hender mot Gud.»

Vi siterer strofe to (DeM):

Eg retter to tome hender;
nei, ingenting i dei eg har.
No er det bare Jesus.
For hans skuld er Gud min Far.

Trygve Bjerkrheim ble ikke ferdig med setningen og det ble til en sang: «Eg retter to tome hender / nei, ingenting i dei eg har / No er det bare Jesus / For hans skuld er Gud min Far». Sigurd Lunde siterte selv fra sangen da han ble ordinert som Stavanger-biskop i Oslo Domkirke i 1977.

Vi siterer strofe tre (DeM):

Eg kjem med to tome hender.
Men du har eit rikdoms vell.
No er det bare Jesus.
Den fjellgrunnen evig held.

Sangen gjorde inntrykk på meg. Både form og innhold er vakkert bundet sammen. Trygve Bjerkrheim ble vel kanskje ikke helt annerkjent som stueren blant kritikerne i sin samtid. Og det kan vel være at ikke alt var like bra. Men dette er noe av det beste. Spesielt er de to siste strofene rike på bilder som løfter diktet og lar lovsangstonen lyde fullt ut. Uttrykket «ævelivs-våren» minner oss om det fullendte Guds rike hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fire (DeM):

Kor rik eg er no i Jesus!
For alt det han vann, det er mitt.
Ævelivs-våren strøymer.
Og no kan eg anda fritt.

Kilder:

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 152-153
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 23

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Vi vandrar mot morgonlandet

Vi vandrar mot morgonlandet.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i samlingen Våren og vona med seks strofer. Det er noe lyst og optimistisk ved Trygve Bjerkrheim. Og noe av det som kjennemerker ham er troen på det evige liv. Trygve Bjerkrheim ser forbi død og grav og inn i Guds fullendte rike: «Så går me mot morgonlandet / der dagen ei går på hell / der evig me skal få ausa / med gleda av levande vell».

Vi siterer strofe en:

Vi vandrar mot morgonlandet,
der livet og lyset rår
Der er ikke vinter-kulde,
men vonfull og evig vår.
Og vegen til dette landet
er Frelsaren, Jesus Krist.
Vi vandrar i tru på honom,
Guds paradis når til sist.

Trygve Bjerkrheim er trolig alene om i kristen sammenheng å bruke morgenlandet som et bilde på himmelen. Derimot benytter flere andre metaforen både om naturen og om kjærligheten. Olav Aukrust skriver om “imot vårt lysande morgonland” og “mot morgonland so fagre skaut seg båten”. En annen betydning finner vi hos Jakob Sande: “Eit fuglepar samfløygt sprengjer solgylt mot himmelrand: Det er oss to på spilande vengjer heim til kjærleikens morgonland!” Her benyttes uttrykket om kjærligheten.

Vi siterer strofe to:

Vi vandrar mot morgonlandet,
med von i vår livsens dag.
Vi skal ikkje døy, men leva,
med Herren, vår Gud, i lag.
Og jubel vårt hjarta fyller
når vi får vår rikdom sjå.
Når soli omsider glader,
det herlige land skal vi nå.

Morgenlandet er et poetisk uttrykk for Orienten eller Østen. Metaforen benyttes både om «Det nære østen» og om «Det fjerne østen». Opprinnelsen til uttrykket er at solen går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet. Morgonlandet er også navnet på en liten øy i Finskebukta. Øya tilhører Finland. Hos Trygve Bjerkrheim møter vi metaforen morgonlandet flere steder. Han skriver at «livet sitt morgonland ligg i det løynde» og at «vi vandrar mot morgonlandet, til endelaus fred og fryd». Det er pilgrimsmotivet vi møter igjen.

Vi siterer strofe tre:

Vi vandrar mot morgonlandet,
til endelaus fred og fryd.
Me lovar vår Gud og Frelsar
som himmelens arv oss byd.
Alt no er vi sett i himlen.
Kor stort vera born av Gud,
for evig hans sæla smaka,
i solreint og snøkvitt skrud!

Kilder:

Våren og vona (2002), bd. V , s. 167

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Det er makt i de foldede hender

Det er makt i de foldede hender.

Salmen ble skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1955 og hører til en av de mest kjente sangene han har skrevet. Den ble sunget inn på grammofonplate av den svenske sangeren Lage Wedin og spilt utallige ganger i Ønskekonserten i NRK radio. Utover på 1960-tallet lå den som nummer en, av de mest ønskede sangene. Salmen er tatt med i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 631 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.

Bakgrunnen for salmen er egentlig et sitat fra en tale på et formiddagsmøte i 1954. Det var misjonær Jon Berg som talte om bønn og en setning fra talen festet seg i dikterens sinn: «Fronten med dei falda hender er den veldigste stormakt i verda«. Trygve Bjerkrheim skrev det ned på et lite blomsterkort som han fant i sitt franske nytestamente.

Bjerkrheim ville gjerne ha skrevet en sang om bønn med utgangspunkt i det Jon Berg sa i talen sin, men det ble ikke noe av før en sommernatt i 1955. Da våknet han midt på natten og kom til å tenke på ordene fra formiddagsmøtet. Det tok til å tone i dikteren: «Det er makt i de foldede hender«. Og Trygve Bjerkrheim skrudde på nattlampen og skrev ned to strofer og et refreng. Deretter la han seg til å sove igjen.

Vi siterer refrenget (NoS):

Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Han lå på sykehuset i Drammen, Berner Maudal. Pasienten var veldig dårlig og han hadde store smerter. Men en natt var det en strofe fra Ønskekonserten som plutselig dukket opp i hans sinn: «Kall på meg! Og du hjelpen skal få! Verselinjen er fra sangen «Det er makt i de foldede hender«. Og mens han lå der foldet han sine hender og bad til Gud. Berner opplevde at smertene forsvant og han fikk si ja til Jesus der og da. Han ble et nytt menneske. Og siden lå han alltid med hendene foldet. Og konen hans spurte: «Hvorfor gjør du det?» Og han svarer: «Jo, fordi det er makt i de foldede hender». Etter dette måtte de spille sangen på grammofon for ham hver eneste dag.

Dikteren og hans hustru besøkte Berner en dag før påske i 1965. De hadde hørt at han hadde vært alvorlig syk. Nå var han kommet hjem fra sykehuset. Men når de stiger inn i sykerommet, brister Berner ut i gråt i det han sier: «Gud velsigne deg! Eg har venta på deg, og no var det gildt at du kom, Trygve, for eg vil so gjerne få takka deg for songen». Og så fortalte han hvordan sangen «Det er makt i de foldede hender» hadde vært til hjelp for ham i den dypeste nød. Berner ville så gjerne leve videre, men Gud ville det annerledes. En vårdag i mai 1965 ble han stedt til hvile ved Frogner kirke i Lier. Seremonien ble innledet med sangen «Det er makt i de foldede hender«.

Vi kan kanskje stoppe litt opp ved språket. To av de mest kjente diktene etter Trygve Bjerkrheim ble begge skrevet på 1950-tallet. «Han tek ikkje glansen av livet» er fra 1950. Den ble skrevet på nynorsk. Og fem år senere kom «Det er makt i de foldede hender«. Den var på bokmål. Talen i 1955 var uten tvil på nynorsk. En kan undre seg litt, men det viser vel egentlig i en sum at dikteren er en ordkunstner av de sjeldne. Det er få poeter som veksler mellom målformene så suverent som Trygve Bjerkrheim. Mange holder seg enten til nynorsk eller til bokmål.

Sangen hadde opprinnelig bare to strofer. Begge handler om bønn og begge begynner med ordene: «Det er makt i de foldede hender«. Mange andre sangforfattere benytter samme teknikken. Gjentagelsen understreker temaet i sangen. Vi finner også samme virkemiddel i barnesangene og i gospelsangene. Sangen blir ikke dårligere av den grunn. Det er enkelt, sterkt og ekte. Det er makt i de foldede hender. Men ikke alle får svar på sine bønner her i dette livet.

Gud utfordrer oss til å være utholdende i bønnen. Det er ikke i vår makt å se hva som skjer. Men Skriften sier likevel at: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning«. Jak 5, 16. I den nyeste Bibel-utgaven heter det: «Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye«. Det er noe som rører seg ved nådens trone. En bønn i Jesu navn, er etter Faderens hjerte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.

Den første som satte melodi til sangen var Egil Haugen på Drotningborg. Senere laget Øivind Tønnesen en ny tone til sangen. Det er denne melodien som benyttes i Norsk Salmebok. Men også oberst i Frelsesarmeen, Jens Linderud, hadde skrevet en melodi til sangen. En dag kommer han opp på kontoret til Trygve Bjerkrheim i Grensen 19 i Oslo. Kunne han få bruke teksten til denne melodien? Det fikk han. Og så sier Linderud: «Min kone og jeg vil gjerne høre om du ikke ville skrive et vers til. Det skulle være til dem som ber for sine barn». Og en dag oppunder jul i 1957 kom han tilbake for å spørre om teksten. Den var ferdig. Verset er opprinnelig strofe to i salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be.
Og engang når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.

Jens Linderud gikk, glad og fornøyd med teksten til den tredje strofen. Det var siste gang Bjerkrheim så ham. En tid etter hadde Linderud en møteserie i Egersund. Han hadde arbeidet blant unge her i flere år tidligere. Nå var han utslitt og førtidspensjonert. Det var hjertet som hadde sviktet. Før han skulle på møtet en kveld, hadde han satt seg ned i en lenestol for å hvile litt i hjemmet der han bodde. Og plutselig faller hodet hans tilbake. Linderud døde virkelig på post. Han var forfremmet til herligheten. Men strofen han ba om, lever videre.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Bibelen (flere utgaver)

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag