Bli med bli med til livet

Bli med, bli med til livet!

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1941. Vi finner den i Sangboken fra 1983 som nummer 140 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 429 med fem strofer. Melodien er ved Elling Enger fra 1945.

Vi siterer strofe en (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Der kongers konge er
som unge viljer verver
til kamp i lysets hær.
Og villig fram vi møter,
som dogg, i hellig skrud.
Vi bygge vil Guds rike,
vi tjene vil vår Gud.

Trygve Bjerkrheim forteller at misjonærbarna Erling og Solveig Karstad besøkte ham hjemme på Fjellhaug Skoler i Oslo og spurte om han kunne skrive en sang til den aller første påskeleiren for kristenrussen i 1941. Den skulle trykkes opp i et sanghefte som skulle brukes på samlingene. Tittelen på sangen tar utgangspunkt i skolelagets blad som het «Bli med».

Vi siterer strofe to (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Så lyder Jesu kall.
Han vil oss fremad føre
og fri vår fot fra fall.
Han vil oss eie, adle
og gi oss mål og méd.
Han gir oss ungdomslykken,
han gir vårt hjerte fred.

Far til Erling og Solveig Karstad het Johannes Andreas Karstad. Han kom fra Sunnfjord og gikk på misjonsskolen i Oslo. Fra 1908-1948 var han misjonær i Kina og han var gift med Henrikka Monsdatter Karstad som var Ludvig Hopes søster. Paret fikk fire barn. Solveig Karstad døde som ung bare 18 år gammel mens faren var i Kina. Johannes Karstad var for øvrig også mange år tilsynsmann for feltet i Kina samt forkynner hjemme i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Begynn i unge år!
Da vernes vi mot mørket,
mot syndens dype sår,
Da lever vi i lyset,
og lysets barn vi blir,
og bærer frukt som varer –
mens det mot høsten lir.

Trygve Bjerkrheim beskriver Solveig Karstad som en solstråle. Jeg vet ikke hva hun døde av, men Bjerkrheim forteller at han minnes henne med takk. Uten besøket fra Solveig og broren Erling hadde ungdomssangen Bli med, bli med til livet aldri blitt til, skriver han videre. Vi lyser fred over Solveigs minne.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Bli med i Jesu fylking
og skill med verden lag!
La Jesus Krist få eie
vår korte arbeidsdag!
Først da får livet mening,
først da nås livets mål.
Han gir oss varme hjerter,
han gir vår vilje stål.

Sangen er i dag kjent i mange kristne sammenhenger. Den synges i kirken så vel som på bedehuset. Og mange husker sikkert sangen fra utallige samlinger i det kristne skolelaget eller på forskjellige leirsamlinger i kristen regi. Sangen understreker kallet og forsakelsen, men også gleden og livet i følge med Jesus.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bli med, bli med til livet!
til himlens gode land,
der synd og sorg er ukjent
og aldri dø vi kan.
Vi kommer, ja vi kommer,
å Jesus, vi blir med
til livets lyse sommer,
til evig liv og fred.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 17

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Takk at du tok mine byrder

Takk at du tok mine byrder.

Denne sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Han er nok mest kjent for «Han tek ikkje glansen av livet» og «Det er makt i de foldede hender.» Men Trygve Bjerkrheim ble ved slutten av sitt liv spurt om hvilken sang han trodde ville leve lengst, og da nevnte han «Takk at du tok mine byrder.» Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 288 med tre strofer. Sangen er tatt inn i Norsk Salmebok som nummer 381 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.

Sangen har en heller udramatisk bakgrunn. Den ble skrevet i Oslo, 15. februar 1972. Trygve Bjerkrheim hadde hørt en morgenandakt over Jes 53 på NRK radio. Bibel-teksten handlet om Messias som var Guds sonoffer. Det står ikke nevnt noe Bibel-vers, men det er naturlig å sitere Jes 53, 5:

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.

Det var sogneprest Georg Johnsen som holdt andakten. I likhet med Trygve Bjerkrheim, er også han «forfremmet til herligheten» nå. Men de mektige ordene fra Jesaja 53 må ha tonet i dikterens sinn da han skrev ned sangen, eller kvadet, som han selv sier. Diktet fikk også en egen tittel, nemlig: «Eg er fri». Knut Ose har satt tone til «kvadet». Originalen har en annen ordlyd i den første verselinjen. Den går da slik:

«Takk at du bar mine byrder!»

I moderniseringen er bokstavrimet forsvunnet: … «bar mine byrder!» Det er litt synd. «Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred», leser vi i Jes. 53, 5. Syndene våre ble lagt på Jesus. Han bar de på skuldrene sine, opp på korsets tre. Jesus var det skyldløse sonofferlammet som ble gjort til synd i vårt sted. Det var det som skjedde med sonofferet i den gamle pakt. Folkets synder ble bekjent og tilgitt ved at offerpreseten la hendene sine på et offerdyr som ble sendt ut i ødemarken for å dø. Syndene ble båret vekk fra folket: «Takk at du bar mine byrder.» Mine synder er båret vekk. Jeg er fri. Det er understreket med enda et bokstavrim i den siste strofen:

… «du skuldlause sonofferlam.»

I sangene om «Herrens lidende tjener» er soningsmotivet sentralt. I den gamle pakt måtte øverstepresten, en gang i året, gå inn i det aller helligste og ofre et lam. Blodet ble rent ut over paktens ark. Her var alle budene oppbevart. Folket fikk ikke se selve handlingen. Den var hellig. Men øversepresten kom tilbake og ba tilgivelsen og velsignelsen over folket. Det var en symbolsk handling som pekte frem mot Jesu død på korset. I den nye pakt er offringen gjort en gang for alle:

Det er nok, det som Jesus gjorde,
det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
og deg vunni så rein ei drakt.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959. Sangevangelisten Arne Aano satte melodi til diktet og bar sangen ut til bedehusfolket. Den fikk vinger å fly på, som Trygve Bjerkrheim ofte sa. Også Aano er hjemme hos Herren nå. Vi finner sangen som nummer 145 i Sangboken (1983).

I eldre tider var det vanlig å bære tunge byrder. De brukte gjerne et åk som ble lagt på skuldrene. Det var skåret ut slik at det passet rundt nakken. På hver side var det en krok og her kunne de feste en bøtte med vann og på den måten få med en tung bør på hver side. Jesus er en slik byrdebærer. Han bar våre byrder og gjorde soning for våre synder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk at du bar mine synder,
Betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fullkomne hjarta,
Og ikkje med sylv eller gull.

Også i denne strofen understreker bokstavrimet vår håpløse situasjon uten Jesus: …skyhøge skuld. Skylden kunne ikke betales med sølv eller gull. Den gamle pakt krevde blod. I den nye pakt ofret Jesus sitt liv for oss.

«Det er noe lyst og optimistisk over Bjerkrheims sanger, og de fleste «ender i himmelen». Jeg synes også hans nynorske tekster har en god klang», sier Lars Jackob Moe i en kommentar der han skriver om «Min salme». Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Men også de formelle virkemidlene er med på å understreke budskapet i «Takk at du tok mine byrder». Verselinje 1, 2 og 4 har alle 8 stavelser. I gammel tid var det «limet» som bandt salmen sammen. De brukte ikke enderim slik som hos Bjerkrheim: Skam – sonofferlam (strofe 2) og skuld – gull (strofe 1). Men verselinje 3 skiller seg ut i hele sangen. Den har 9 takter eller stavelser. Det understreker budskapet:

Du bar det på skuldrene dine (strofe 1)
Med blod fra ditt fullkomne hjarta (strofe 2)
Eg skal ikkje døy, eg skal leva (strofe 3)

Sangen ender ofte i himmelen. Det gjør også «Takk at du tok mine byrder».

Vi siterer strofe tre (SaB):

So vil ved korset eg standa,
Med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Jesus tek seg av den eine

Jesus tek seg av den eine.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i sangboken Syng for Herren – Sanger 05 og i Rop det ut (RoD) som nummer 219 med fire strofer. Tonen er ved Mons Leidvin Takle fra 1983 og senere også ved Gunnstein Draugedalen som har spilt sangen inn på plate.

Vi siterer strofe en (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
som om ingen andre var.
Han har tid for deg når hine
tid og time ikkje har.

Trygve Bjerkrheim forteller selv at sangen ble til etter et møte i Misjonssalen i Oslo søndag 19. januar 1969. Birger Breivik talte om Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var”, sa Breivik den gangen. Tankene formet seg til en sang i Bjerkrheims diktersinn. Sangen er senere oversatt til færøysk som Jesus leitar upp hin eina, til dansk som Jesus tar sig af den ene og til islandsk som Jesús manni eina annast.

Vi siterer strofe to (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
nett som doggi glitreklår
i den stille sumarstundi
heile morgonsoli får.

I strofe to møter vi to av hovedstrømmene i Trygve Bjerkrheims diktning: Naturen og frelsen. På samme måten som Elias Blix, bruker han bilder fra norsk natur til å skildre åndelige sannheter. Vi møter doggen, sommeren, morgenen og solen i en og samme strofe. Dette binder han sammen med hovedtanken i hele diktet: ”Jesus tek seg av den eine.” Jeg er verdifull i Guds øye.

Vi siterer strofe tre (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
om du minst av alle var.
Han vil møte deg med kjærleik,
som ein trufast bror og far.

Jesus var på vei fra Judea til Galilea og hadde tatt en omvei gjennom Samaria. Her ved Sykars brønn møter han en kvinne og ber henne om vann. Det var uhørt at jøder og samaritanere skulle snakke med hverandre. I tillegg var det ikke vanlig at en ukjent mann tok kontakt med en kvinne. Her bryter Jesus med normal skikk når han ber en kvinne om vann. Men Jesus visste om henne. Hun kom til brønnen på et tidspunkt det ikke var vanlig å hente vann fordi hun ikke ønsket å bli sett. Men etter at Jesus hadde fått vann, lot hun vannkrukken stå og løp inn til byen for å fortelle om Jesus. Underet var skjedd i hennes liv. Hun hadde møtt Jesus. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var.” Slik er Jesus.

Vi siterer strofe fire (RoD):

Jesus tek seg av den eine.
Sæl kvar ein som går til han.
Dag for dag han vil deg leia
til du når det gode land.

Kilder:

Syng for Herren (2005)
Rop det ut (1989)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 116
Tobias Salmelid (1997), s. 213
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 57

Menighetsblad for Kragerøkirkene 2008, nr 2

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gud har ein plan med ditt liv

Gud har ein plan med ditt liv.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1968. Tonen er ved Mons Leidvin Takle og sangen ble første gang spilt inn på plate av Hildegunn Saunes Botnen i 1973 på albumet Jesus min Frelser. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) som nummer 315 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han tenkte så kjærlege tankar.
For han har deg så inderleg kjær.
Hans hjarta så varmt for deg bankar.

Trygve Bjerkrheim skriver at sangen ble til på en huslydkveld på Fjellhaug Skoler i Oslo 10. november 1968. Det var misjonskolelærer Olav Uglem som talte på festen. Han sa noe om at ”Gud har en plan med ditt liv.” Det sank inn i et følsomt dikterhjerte. Uglems tale inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen Gud har ein plan med ditt liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han framtid og von vill deg gjeva.
Så lat han få visa deg veg.
Da får du i livsstraumen leva.

Gud har en plan med ditt liv. Verselinjen blir gjentatt i alle de fire strofene. Det understreker temaet i sangen. Livet er ikke meningsløst. Det er kanskje ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan er med livet. Men Gud ser hele livsløpet vårt. Hans tanker om oss er fredstanker. Han vil gi oss fremtid og håp: ”Gud har ein plan med ditt liv / Han tenkte så kjærlege tankar / For han har deg så inderleg kjær / Hans hjarta så varmt for deg bankar.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv,
ein plass bare du no kan fylla.
So lat han få leia deg dit!
Hans signing vil livet ditt gylla.

Salmens Bok i Bibelen har mange ord om Guds ledelse og omsorg i alle ting. ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han så griper han inn”, leser vi i Salme 37, 5 og i Salme 23 står det så fortrøstningsfullt: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Eit verk skal for honnom du gjera,
og siden hans herlegdom sjå.
I æva ein sigerskrans bera.

Kilder:

Sangboken (1983)
Bibelen (2005)

Trygve Bjerkrheim (1987), s. 10

Tobias Salmelid (1997), s. 135
Asbjørn Kvalbein: Glansen av livet (2008)

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia

Sangen er publisert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Du får koma til Jesus

Du får koma til Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1964. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 148 og i Rop det ut som nummer 61 med fem strofer. Melodien er ved Gudrun Maria Viktoria Stenlund.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du får koma til Jesus med det som er tungt,
Med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
Skal han slett ikkje støyta deg ut.

Vi finner noen få ord om bakgrunnen for sangen i boken I Guds kjærlighet. Her forteller Bjerkrheim at sangen fikk en oppblomstring etter at den ble tatt inn i Sangboken. Men utgangspunktet for sangen var ganske enkelt en setning fra en andakt av Olav Hovda. Det var ordet ”Du får koma til Jesus for tusende gong” som inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du får koma til Jesus i motgang og tvil,
Og når nedbøygd i mismot du går.
Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil
Og for vinter deg gjeva ein vår.

Dessverre for oss så er nettopp strofe tre hvor sitatet forekommer utelatt ved en trykkfeil i Bjerkrheim sin bok. Der står sangen bare med fire strofer. Men Sangboken har med alle versene. Vi får komme til Jesus igjen og igjen. Det er nok ikke alltid så lett for vår gamle natur å forstå.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du får koma til Jesus når gale det gjekk.
Du får koma for tusende gong.
Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen.
Han vil fylle ditt hjarta med song.

Så enkelt kan det bli sagt. Kom til Jesus. Ikke bare en gang. Kom til Jesus slik som du kom til han i overgivelsen første gang i ditt liv. Han vil gjøre vinter til vår. Jesus vil reise deg opp og fylle ditt hjerte med sang. Hele livet med Kristus handler egentlig om det samme. Gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du får koma til Jesus i ungdomens tid.
I din manndom og når det vert kveld.
Du får koma til Jesus når sola går ned,
Og dei nattsvarte skuggane fell.

Det er trolig Jesus sine ord til Peter som var utgangspunktet for Hovda sin andakt. Peter ville vite hvor mange ganger han måtte tilgi sin bror. Og han mente gjerne at sju ganger måtte holde. Men Jesus stopper ham og forteller at det er nok ikke så enkelt. Vi siterer: ”Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!” (Matt 18, 21-22). Det er med andre ord ingen grenser for hvor mange ganger vi skal tilgi. Nå Jesus sier at vi skal tilgi vår bror 70×70 ganger, så kan det ikke bety annet enn at han også er villig til å tilgi oss når vi kommer til ham gang etter gang. Vi får komme til Jesus både i vår barndom, i vår ungdom, i vår manndom og i vår alderdom. Det er ingen grenser for Jesu tilgivelse. Vi får gå til ham med vår synd og våre nederlag. Og vi får gå til Jesus med vår tvil og vår smerte. Vi får gå til ham i glede og i sorg. Ingen ting er for lite. Og ingen ting er for stort. Vi får gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du får koma til Jesus i Faderens hus.
Der hans herlegdom skal du få sjå.
Du får vera hos Jesus til æveleg tid.
Sei, kva meir kan du ynskja deg då?

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 52

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Trygve Bjerkrheim på den frie norske salmesiden

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim 1. januar 1976. Han henviser til Josva 1, 5 og følgende vers i Bibelen. Diktet ble første gang trykt i Concordia nummer 3 for 1984. Melodien er ved Mons Leidvin Takle og sangen er spilt inn på plate av blant annet Grimstad kammerkor og Gunnstein Draugedalen.

Vi siterer strofe en:

Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd
som du i hans sterke har lagt.
Han går ikke fra deg, forlater deg ei.
Det har i sitt løfte han sagt.

Trygve Bjerkrheim forteller at han skrev sangen med tanke på et nytt, ukjent år. Og det er godt å tenke på at Gud ikke vil slippe vår skjelvende hånd når vi går inn i nye og ukjente tider. Mange bibelord taler om det samme. I Jesaia 41, 10 står det slik: ”Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Vi siterer strofe to:

Og ingen kan rive deg ut av hans hånd.
Så vær da frimodig og sterk!
For Herren er med deg fra dag og til dag.
Han selv vil fullende sitt verk.

Også Hebr 13, 5 forteller om at Gud ikke vil slippe tak i hånden vår: ”Jeg vil slett ikke slippe deg og slett ikke forlate deg.» Gud vil gå med oss alle dager. Sangen Gud vil ikke slippe din skjelvende hånd er ellers oversatt til svensk av Ing-Britt Sjödahl med tittelen Gud skall inte släppa din skälvande hand.

Vi siterer strofe tre:

Så kan du begynne hver gryende dag
med takk til din himmelske Far.
Han vil ikke slippe din skjelvende hånd.
Det evige løftet du har.

Det er noe lyst og optimistisk over Bjerkrheims sanger og de fleste av dem ender da også i himmelen. Spesielt har hans nynorsktekster en god klang på norsk. Denne sangen er derimot en av de få sangene som er skrevet på bokmål. Hans mest kjente bokmålstekst er for øvrig Det er makt i de foldede hender.

Vi siterer strofe fire:

Så kan du begynne hvert eneste år
med frimod, med håp og med sang.
For Jesus, som gir deg den evige trøst,
vil følge deg livsdagen lang.

Kilder:

Bibelen (2005)

I Guds kjærlighet (1989), s. 20
Dagen og kallet (2002), s. 358

Salmen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gud vil ikke miste en eneste en

Gud vil ikke miste en eneste én.

Sangen Gud vil ikke miste en eneste en er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Melodien er ved Gunstein Draugedalen fra 1981. Vi finner sangen i Rop det ut (RuT) som nummer 125 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (RuT):

Gud vil ikke miste en eneste en.
Han alle vil adle og eie.
For ham er en sjel som en perlesten
Hvis verd bare himlen kan veie.

Trygve Bjerkrheim skrev sangen på selveste nyttårsaften. Han hadde sittet og hørt på en radiogudstjeneste fra Nøtterø kirke. Det var biskop Dagfinn Hauge som talte og han sa noe som brente seg fast i hukommelsen hos dikteren: ”Gud vil ikke miste en eneste én”. Det ble utgangspunktet for en ny sang som trolig har vært til trøst og oppmuntring for mange. Sangen er spilt inn på plate blant annet av Espen Samuelsen og av Gunstein Draugedalen.

Vi siterer strofe to (RuT):

Fra evige tider Gud tenkte på deg,
det beste av alt har i tanker.
Så må du ei si ham ditt harde nei
når han på din hjertedør banker.

Gud har omsorg for den enkelte. Han vil ikke miste noen av oss. Vi er på vandring mot evigheten. Gud ville så gjerne få dele med oss av sin frelse og store rikdom. Han står og tar imot oss med åpne armer. Her finner vi både evighetshåpet og vekkelsestonen. Begge er sentrale tema i Trygve Bjerkrheims diktning.

Vi siterer strofe tre (RuT):

Du evighetsvandrer i fremmed land,
i tide du må deg besinne.
En skatt uten like du eie kan,
en vidåpen faderfavn finne.

Kilder:

Rop det ut (1989)

Trygve Bjerkrheim: Guds kjærlighet (1989), s. 18
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind IV, s. 196
Trygve Bjerkrheim Samlede verker (2002), Bind V, s. 216

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Å gi er å så

Å gi er å så.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Det er en misjonssang som handler om å gi til Guds rike. Vi finner den i Sangboken som nummer 772 og i boken I Guds kjærlighet (IGK) på side 72 med fire strofer. Det er dikteren selv som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (IGK):

Å gi er å så
ein sæd som til hausten du atter skal sjå
som akstunge åkrar, med gledefylt kvad!
Så gi og ver glad!

Trygve Bjerkrheim opplyser at bakgrunnen for sangen var et søndagsmøte i Misjonssalen i Oslo. Da møtet var ferdig, var det hans tur til å ta opp kollekt ved utgangen. Det var første gangen han gjorde det, og det føltes som en stor ære.

Vi siterer strofe to (IGK):

Å gi er å få.
Det skal du på dagen den store få sjå.
Hos Gud det til evige skattar skal bli.
Kor stort å få gi!

På veien hjem hadde han følge med en annen kristen venn. De tok trikken sammen opp til Sinsen-krysset. Og etter at de skilte lag, kom Trygve Bjerkrheim til å gå å tenke på et svensk sitat som lyder slik: “Att giva är innerst inne det samma som att få.”

Vi siterer strofe tre (IGK):

Så gi mens du kan!
Å, opna med fagnad den attlatne hand!
For sælare er det å gi enn å ta.
Så gi og ver glad!

Tankene lekte i sinnet og Bjerkrheim kom til å gå å nynne på en melodi til diktet. Og da han var kommet hjem til Fjellhaug Skoler, var både tekst og melodi ferdige. Å gi er å så er en av de få sangene vi har nettopp om den kristne givertjenesten.

Vi siterer strofe fire (IGK):

Ja, gi og ver glad,
til hausten du ser med eit frydefullt kvad!
Då lovsyng me Herren til æveleg tid,
fordi me fekk gi.

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 56-57
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 720

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Den sælaste von i verda

Den sælaste von i verda.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1981. Melodien er ved Gabriel Linsén og vi finner sangen under “Det kristne håp” i Sangboken. Her står den som nummer 856 med tre strofer. En gang i 1981 hadde Trygve Bjerkrheim bedt sangeren Ola Valland synge en sang som ble skrevet 30 år tidligere etter en reise til Finland. Men Valland ville heller synge en ny sang ut fra nøkkelordene ”lys”, ”von” og ”glede”. Og en kveld Bjerkrheim kom over disse stikkordene, ble den nye sangen Den sælaste von i verda skrevet. Den ble urfremført i festsalen på Fjellhaug Skoler like før jul. Og forsamlingen likte sangen svært godt. Den ble tatt inn i den reviderte utgaven av Sangboken (SaB) som en av de aller siste før boken var ferdig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den sælaste von i verda
er den som vår Gud oss byd.
Ho fyller vår sjel til botnen
med frimod og fred og fryd.
I trua på Jesus Kristus
oss ventar ein evig vår.
Og er stundom smal vår livsveg,
til sist me vår himmelheim når.

Trygve Bjerkrheim har mange likhetspunkter med Lina Sandell. Hos begge står vekkelsen sentralt. Og begge er barn av rosenianismen. Det er nok det som Jesus gjorde heter det i en sang hos Trygve Bjerkrheim. I tillegg finner vi sterke drag og særmerke fra naturen hos ham. Trygve Bjerkrheim blir regnet for vårens dikter. Våren står for håpet og minner om himmelen. Så sterkt stod dette hos Trygve Bjerkrheim, at han de siste årene av sitt liv alltid skrev ned diktene sine med grønn penn. Men Bjerkrheim er også påvirket av pietismen. Her finner vi paralleller med Brorson.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den rikaste skatt i verda,
det er vera rik i Gud,
få stå i dei kvite klede,
det skinande rettferdskrud.
Den arven skal aldri øydast.
Dei perlene alltid skin.
Og blomen som aldri bleiknar,
i æva er frodig og fin.

Hos Trygve Bjerkrheim kan vi også spore røtter tilbake til vår egen Elias Blix. Han er en av de største fornyere av nynorsk språk på kristen grunn i vår samtitid. Mens Elias Blix for alvor førte nynorsken inn i kirken, gjorde Trygve Bjerkrheim den stueren på bedehuset. Men Bjerkrheims diktning har også klare kjennetegn. Vi kan nevne musikaliteten i språket hans. Ingen nynorskdikter i vårt land har fått satt melodi til så mange av sine dikt som nettopp Trygve Bjerkrheim. Og lyrikken hos Bjerkrheim er folkelig, samtidig med at den er poetisk, billedrik, velklingende og mangfoldig. Morgonlandet er en parallell til livshagen hos Elias Blix.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Så lovar me Gud, vår skapar,
vår Frelsar og ven og bror,
for vona som aldri visnar,
for livslukka rik og stor.
Så går me mot morgonlandet,
der dagen ei går på hell,
der evig me skal få ausa
med gleda av levande vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

I Guds kjærlighet (1989), s. 78
Dagen og kallet (2002), s. 195

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Eg lyfter augo mine opp

Eg lyfter augo mine opp til dei høge fjell.

Salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1963 og er inspirert av blant annet Salme 121 i Bibelen. Vi finner sangen i Sangboken som nummer 307 under temaet «Guds omsorg, tro og tillit». Salmen er også tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) i lett redigert form. Her finner vi den som nummer 315 med tre strofer. Rop det ut har også salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg lyfter augo mine
opp til dei høge fjell:
Frå kven skal hjelpi koma,
den hand som fast meg held?
Mi hjelp ho kjem frå Herren,
som skapte denne jord
med hav og høge tindar
og stjernerømdi stor.

Det er mulig dikteren lot seg inspirere av høye snødekte fjell i Nordfjord da han skrev denne sangen. Bjerkrheim forteller selv at den ble til 5. juni 1963 på besøk i en misjonsheim i Sandane. Han kom fra et pinsestemne i Olden og stoppet hos kristne venner han kjente fra de var elever på bibelskolen på Fjellhaug i Oslo.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han styrker stegi mine,
og fast på fot eg gjeng.
På ørneveng han ber meg,
og gjev meg alt eg treng.
Sitt folk so vel han vaktar.
Han ikkje blunda kan.
Han fylgjer meg som skuggen
tett ved mi høgre hand.

Sangen har klare paralleller til Salme 121: ”Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.” (Salme 121, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Meg skal ‘kje soli brenna
i middagsheten hard.
Om natti vert eg verna
som barn av mor og far.
Min utgang og min inngang
han vara vil so vel
frå no og i all æva,
og difor er eg sæl.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 90
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 126-127
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 82

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.