Å underfulle salighet

Å underfulle salighet.

Denne sangen er skrevet av den svenske forfatteren og forkynneren Sven Lidman i 1918. På svensk heter sangen Salighetens gåta. Opprinnelig har sangen Salighetens gåta fem strofer. Sangen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 293 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å underfulle salighet!
Å Kristi tornekrone,
Som mer en verdens visdom vet
Og hver en synd kan sone!

Det finnes en rekke skriftsteder i Bibelen som passer sammen med disse verselinjene. Tekstene er ganske like på svensk og på norsk, men vi skal ta med begge oversettelsene. Vi siterer fra Rom 11, 33:

Norsk oversettelse 1978:

Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!

Svensk oversettelse 1972:

Vilket djup av rikedom,
vishet och kunskap hos Gud!
Aldrig kan någon utforska hans beslut
eller spåra hans vägar.

Vi gjør oppmerksom at i den nyeste norske oversettelsen er det brukt «kunnskap» i stedet for «innsikt» i andre linjen av sitatet fra Bibelen. Verset i Bibelen er da slik: Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!

Men hva ligger det da bak disse ordene i Lidmans salme. Hvor hentet han inspirasjonen?

Vi kan kanskje begynne med 1917. På våren dette året møtte han Guds kall. Det er lite som tyder på at han var på noen kristen samling. Kildene går mer i retning av at det var et resultat av egne tanker og studier. Det forelå en ny svensk Bibel-oversettelse dette året og det er ikke så urimelig at en mann som Sven Lidman satte seg ned for å studere den. Han var et menneske som nok søkte livets gåter og mysterier. Men ikke før utpå vårparten i 1918 fikk han møte «Kristi tornekrone» og kunne tro seg frelst av Guds nåde. Salmen ble skrevet ut fra hans frelsesopplevelse.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor 13, 12).

Guds frelse er et mysterium. Vi kan ikke fatte hele dybden av det. Gud sendte Jesus for å sone verdens synder. Jesus var sann Gud og sant menneske. Hvordan er det mulig at Jesus kan dø under Guds dom? Jesus var uten synd. Han døde synderens død under Guds forbannelse. Mange rister på hodet av denne læren. De kristnes Gud er en merkelig Gud. Hvordan kan Gud dø? Og hvordan kan Jesus bli levende igjen? Han lå jo tre dager i graven.

Mange vismenn i denne verden har vist forakt for den kristne lære. Det er eventyr og fabler. Kristendom er opium for folket. Hva skal vi med Gud? Vi klarer oss selv. Men tenk at det også er kloke hjerner som tror på Jesus. Det er vitenskapsmenn som vitner om sin kristne tro. De blir ikke hovmodige, men ydmyke og ærbødige. For det finnes en helligdom og en Gud som skapte og holder alt ved like med sin mektige hånd. Universet er uendelig. Hvorfor er det da så vanskelig å tro på Gud? Trenger mennesket bare trøst i døden? Nei, jeg har valgt å følge Jesus gjennom livet mitt på jorden.

Sven Lidman levde fra 1882-1960. Han kom fra en typisk overklassefamilie og hadde trolig nok av alt. Forfedrene hadde gjort militær karriere. Lidman ble viseløytnant i 1903 og var i reserve-styrkene. Under den første verdenskrigen ville han at Sverige skulle kjempe på Tysklands side. Lidman var sterkt grepet av de nasjonale tankene og han så på krigen som en mulighet for Sverige til å bli en stormakt igjen. Men det ble med det. Lidman begynte å studere jus ved Universitetet i Uppsala. Men han avla ikke noen endelig eksamen.

Lidman ble forfatter og debuterte i 1904 med diktsamlingen Pasiphaë. I 1905 kom Primavera, fulgt opp med Källorna i 1906 og Elden och altaret i 1907. Lidmans tidligste dikt går under betegnelsen symbolisme.

Symbolismen kom fra Frankrike. Litteraturen skulle befries fra moral og nyttetenkning. De brydde seg ikke om samfunnsutviklingen. Symbolistene levde ut sine lyster og brydde seg ikke noen om hva folk mente om deres moral. Sven Lidman var også tilhenger av den tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche.

Men Lidmans omvendelse må ha vært meget dramatisk. Det fortelles at hans liv var i ferd med å bli fullstendig ødelagt av alkohol, opium og utsvevende liv med det annet kjønn. Men samme år som den første verdenskrigen var over, ble også Sven Lidmans liv snudd opp ned. Han vitner om dette i sangen O salighet, o gåtfullhet. Den ble skrevet ut fra hans erfaringer med Jesus fra årene 1917-1918: «Jeg treder nå til korset fram, fra syndens land meg vender».

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg treder nå til korset fram,
Fra syndens land meg vender,
Og gir min sjel liksom et lam
I Jesu frelserhender.

Vi finner klare paralleller til den fortapte sønn. Faren hadde to sønner. Den yngste sønnen hadde tatt ut farsarven sin. Og ikke mange dager senere solgte han alt sitt og dro til et land langt borte, leser vi i Luk 15. Der levde han et vilt liv og brukte opp alt han eide. Til slutt finner vi ham igjen som en svinegjeter. Han sultet og led og drømte om kjøttgrytene hjemme hos sin far. Gutten vender om. Og så kommer forvandlingen: Fra syndens land meg vender. Hjemme står faren og venter på ham. Han har ikke glemt sin fortapte sønn. På samme måten legger også Lidman om kursen og begir seg hjem til farshuset i himmelen: Og gir min sjel liksom et lam / I Jesu frelserhender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg sverger troskap, ydmykhet
Og lydighet til døden.
Fra må og i all evighet
Du frir min sjel fra nøden.

I 1921 blir Sven Lidman med i pinsebevegelsen i Sverige og blir en av de mest markante protestantiske forkynnere som Sverige har hatt på 1900-tallet. Han blir bevegelsens leder nummer to sammen med Lewi Pethrus. De er beskrevet som et tvillingpar, men er vel nærmest rake motsetninger. Og det fører også til brudd. Svend Lidman forlater bevegelsen i 1948, men han fortsetter med å skrive religiøse bøker. I 1950 kom Stjärnan som tändes på nytt og deretter Lidmans selvbiografi i fire bind: Gossen i grottan (1952), Lindansaren och lågan (1952), Mandoms möda (1954) og Vällust och vedergällning (1957).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå all min synd du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte!

Sangen O salighet, o gåtfullhet finnes gjengitt i diktsamlingen Oroligt var mitt hjärta. Endelig har Lidman funnet fred med Gud. Han er kommet hjem til farshuset og der vil han være for evig:

«Jeg er ditt barn,
du er min Far
Å salighetens gåte.»

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 250 og s. 449

Svenske Wikipedia: Sven Lidman

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag