Pris vår Fader god og stor

Pris vår Fader god og stor.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Henry Williams Baker. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 806 med fire strofer. Den står plassert under «Høst-takkefest» og ble første gang publisert i Hymns Ancient and Modern i 1861. Den engelske tittelen på salmen er Praise, o praise our God and King og den har opprinnelig åtte strofer. I den katolske salmeboken Lov Herren finner vi salmen som nummer 35. Salmen er oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer strofe en (LR):

Pris vår Fader god og stor,
Pris vår Gud i jubelkor
For han fagre sol som går
Glad sin bane år for år!

Henry Williams Baker ble født i London i England 27. mai 1821. Han var sønn av viseadmiral Henrik Loraine Baker og gikk på Trinity College i Cambridge. Baker ble ordinert i 1844 og ble assisterende kapellan ved Great Hockesley, nær Colchester i Essex. I 1851 ble han vikarprest i Monkland Priory kirken i Herefordshire i England. Det var her han tjenestegjorde mesteparten av sitt liv. Men fra 1860 til 1877 var han også redaktør for den engelske salmeboken Hymns Ancient and Modern. Han bidro både med salmer, sanger og oversettelser. Denne historiske salmeboken solgte 60 millioner eksemplarer. Henry Willimas Baker døde 12. februar 1877 i Monkland i Herefordshire i England, nær 56 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

For han lot sin regn gå frem,
Sæden svulme i sitt gjem,
For han kalte opp av muld
Gyllen grøde underfull!

Hymnen bygger på J. Miltons versjon av salme 136, Let us with a gladsome mind, leser vi hos Aanestad. Denne ble publisert i verket Poems in English and Latin i 1645. Milton var i 15-års alderen da han skrev dette diktet. Bibelteksten finner vi 2005-Bibelen gjengitt slik: «Lovsyng Herren, for han er god, evig varer hans miskunn! Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn! Pris ham som er herre over alle herrer, evig varer hans miskunn! Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! Han skapte himmelen med visdom, evig varer hans miskunn! Han la jorden på vannet, evig varer hans miskunn! Han skapte de store lys, evig varer hans miskunn! solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn! månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn!» (Salme 136, 1-9).

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris ham for hver låve fylt,
For hver signing uforskyldt,
Mest for brød til evig gavn,
Livets brød i Jesu navn!

Som redaktør av Hymns Ancient and Modern var Henry Williams Baker ikke redd for å forandre på de innsendte bidrag, skriver Aanestad. Noen ble nok litt forarget over disse rettingene, men da han var en betydelig dikter med en sikker smak, kunne han tillate seg disse endringene. «Ettertiden har stor sett godkjent hans forandringer», skriver Aanestad videre. Vi finner 33 salmer av Henry Williams Baker i Hymns Ancient and Modern. Bare en av disse er oversatt til norsk.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris skje Gud, vår Fader stor,
Pris skje deg i jubelkor;
Ti din miskunn, visst vi vet,
Varer i all evighet!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 255 og 335
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 172
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 690-691

Henry Williams Baker på CyberHymnal

Vår Fader i det høye

Vår Fader i det høye.

Salmen er skrevet av forfatteren og folkeopplysningsmannen Ole Vig i 1851. Han har kalt samen for Misjonsbønn og det er også det som er salmens tema. Salmen er på ni strofer og vi finner den i Ole Vigs Skrifter i utval I (1916). Den er fornorsket av Vilhelm Gravdal i 2009.

Vi siterer strofe en:

Vår Fader i det høye
Med Helligånd og Sønn!
I støvet vi oss bøye,
Oppvarm oss rett til bønn!
Løs ved din allmakts-finger
Du selv vårt tungebånd,
Og gi oss ild og vinger
Og liv og lys i ånd!

Folkeopplyseren, læreren og forfatteren Ole Vig ble født på husmannsplassen Vikmarka i Stjørdal 6. februar 1824. Han vokste opp i et fattig småbrukerhjem, men lærte likevel tidlig å lese. I 1841 ble han tatt opp ved seminaret i Klæbu hvor han fikk sin lærerutdannelse. Etter dette fikk sine første lærerstillinger i Åfjord og i Kristiansund.

Vi siterer strofe to:

O, rør og smelt vårt hjerte,
Så varmt det banke får
Ved deres sjelesmerte
Som enn i synden går!
O, tenn det an i flammer
Ved Åndens himmellyn,
Så vi for brødres jammer
Får følelse og syn!

Ole Vig «arbeidet for å skape en ægte kristelig og ægte norsk skole» (Aanestad). Han regnes som «far» til den norske folkehøyskolen og ble nevnt i talen da Norges første folkehøgskole, Sagatun Folkehøgskole, ble innviet på Hamar i 1864.

Vi siterer strofe tre:

Ja, lær oss rett å bede
Av hjertets dype grunn:
Ditt rike seg utbrede
På hele Jorden rund!
De arme hedningskarer –
O, Herre, løs du dem
Av mørkets Helved-snarer,
Og før dem frelste hjem!

Ole Vig debuterte som forfatter i 1851 med diktsamlingen Norske Bondeblomster. Samme året utga han prosasamlingen Liv i Norge. Hans betydeligste innsats er arbeidet med bladet Folkevennen som han redigerte fra 1852 til sin død i 1857.

Vi siterer strofe fire:

Forvillede de vanker
Som får i ørknen om;
De eier neppe tanker
Om evighet og dom.
På syndens tunge byrde
De sleper seg ihjel;
De kjenner ei den hyrde,
Som vokter Israel.

Ole Vig arbeidet for å øke leseferdigheten blant folk flest. Han er også er kjent for å ha diktet Normandssang eller Blant alle lande i øst og vest, skrevet som en nasjonalsang. Flere av Ole Vigs dikt blir regnet som salmer.

Vi siterer strofe fem:

Formørkede og blinde
I syndens vinternatt,
De vet ei råd å finne,
Arbeider seg kun matt.
Selv kunne de ei velte
Den tunge syndestein,
Ei istapp-hjertet smelte,
Ei vaske sjelen rein.

Ole Vig døde 19. desember 1857 av tuberkulose i samme stuen ( «Hjerterum» ) som Henrik Wergeland døde i 1845. Ole Vig ble knapt 34 år gammel. Hans siste ord var: «Se nu kan jeg sove inn i Jesus navn». Ole Vig ble gravlagt på julaften 1857 under stor deltakelse av hovedstadens befolkning. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe seks:

Hvis du deg ei forbarmer,
Og med din strålehånd
Det frosne hjerte varmer,
Ei løses deres bånd.
O, la da snarlig komme
Du sannhets Guddoms-tolk,
Til glede for de fromme
En vår for alle folk!

Ole Vig var i sitt korte liv en meget aktiv person. Han stiftet lærerforeninger, holdt en rekke foredrag rundt om i landet og han skrev i aviser og tidsskrifter. I tillegg til en diktsamling utga han også en sangbok og publiserte flere bøker både av profan og religiøs karakter. Ole Vig arbeidet også for fornorskning av det norske språket og for en ny norsk lesebok for barn i skolen.

Vi siterer strofe syv:

La Ordets Morgenstjerne
For hedninger oppgå,
Som rundt om i det fjerne
I dødens skygger lå!
Ja, la dem snarlig skue
Et glimt av morgenrød,
Din nådes alterlue
Til trøst i liv og død!

Ole Vig var ikke noen tilhenger av den pietistiske kristendom. Men han hadde ikke noe problem med å forene haugianismen med sitt grundtvigske grunnsyn. Han er den «glade kristendoms trubadur» både i sin prosa og i sin lyrikk, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe åtte:

La kirkens klokketoner
Gjenlyde vidt om land,
Så alle jordens soner
Dem grant fornemme kan,
Så sjeler mildt de kaller
Til Kristi fredspaulun,
Så løgnens murer faller
For sannhets stormbasun!

«Hans vers er lett sangbare, folkelige i sin form, men uten særlig tyngde eller originalitet», skriver Aanestad videre. Som folkeopplysningsmann har Ole Vig imidlertid hatt stor betydning. Og i salmen Vår Fader i det høye ser vi at han også kan slå an salmetonen selv om aldri noen av Ole Vigs sanger eller salmer ble tatt opp i noen salmebok.

Vi siterer strofe ni:

Treenig Gud, vi stoler,
Vi håper på ditt Ord,
At kirkens himmelstråle
Skal nå den hele jord.
Vi vet ditt Ord ei rokkes,
O, styrk vår tro, vårt håp,
Så folkene må lokkes
til kristen tro og dåp!

Kilder:

Gyldendals store konversasjonsleksikon (1972), bd 4, sp. 3480-3481
Norges litteraturhistorie (1974), bd 2, s. 356-358
Aanestad (1962), bd 2, sp. 1145-1146

Vilhelm Gravdal (2009)

Ole Vig på Wikipedia
Ole Vig på Den frie norske salmesiden