Min Jesus eg ferdast på jord

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest.

Salmen Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, som nummer 27 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 496 med fem strofer. Salmen står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest
Og ikkje meg heime kjenner.
Til himmelen er mitt hjarta fest,
Og heimhugen i meg brenner.

Originaltittelen slik vi finner den i Nokre Salmar fra 1891, er Sjaa, Heidningar legga mot Herren Raad. Salmen har her opprinnelig ni strofer. Landstad gjengir strofe 5-9 fra salmen. Den har da fått en annen plassering i kirkeåret. Elias Blix skrev salmen sin til “Søndag etter nyttår” eller også “Kristi åpenbarings dag”. Her finner vi ellers i LR den mer kjente Blix-salmen Ber no bod til heidningland. Strofe en går slik i original: “Sjaa, Heidningar leggja mot Herren Raad / Og Kongar mot Kristus rasa / Men Herren han lær aat deira Daad / Han kann deim som Krusty knasa“. Rynning oppgir at salmen bygger på blant annet Salme 2, 1-4: “Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.”

Vi siterer strofe to (LR):

Det vonde du leid i ditt jordlivs stand,
Det likeins ditt folk må lida.
Her fara me gjenom fiendland
Og må fyre livet strida.

Slik vi finner salmen gjengitt i salmebøkene, er dette enda en salme bygd over pilegrimsmotivet: “Min Jesus, eg ferdast på jord som gjest / Og ikkje meg heime kjenner / Til himmelen er mitt hjarta fest / Og heimhugen i meg brenner”. Jeg er en gjest i denne verden. Jorden er ikke mitt egentlige hjemland. Jeg er på vandring til mitt himmelske hjem. Det blir også understreket ved bokstavalliterasjonen i strofe en: “Til himmelen er mitt hjarta fest“.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og verdi oss aldri vil kannast ved,
For hermerket ditt me bera.
Og skulde ho med oss halda fred,
Me måtte av verdi vera.

Rynning oppgir også Matt 2, 13-23 som bakgrunn for salmen. Avsnittet handler om flukten fra Egypt: “Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres rop, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer”. Sammenhengen synes å være klar. På samme måte som Jesus ble forfulgt, må også de troende regne med at de vil få vanskelige kår her i denne verden.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å Herre, lat aldri oss fara vilt
Og hugen til verdi venda!
For då er vår von um siger spilt.
Lat aldri so vondt oss henda!

Også i Johannesevangeliet finner vi at Jesu venner må finne seg i både lidelse og fiendskap i denne verden: “Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Den som hater meg, hater også min Far. Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far. Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn. Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av”. (Joh 15, 18-27). Men Blix er evig optimist og det beundrer jeg ham for. Han venter trofast på at Gud skal hente ham hjem. Pilegrimsmotivet er understreket med bokstavrimet i siste strofen: ”Til Kanaan heim meg hentar“

Vi siterer strofe fem (LR):

So fer eg på jord som ein framand mann
Og trutt på mi heimferd ventar,
Til eingong du or Ægyptarland
Til Kanaan heim meg hentar.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970

Anders Aschim BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen