Kjærlighet fra Gud

Kjærlighet fra Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Jens Nicolai Ludvig Schjørring i 1854. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 669 med tre strofer. Den står som nummer 845 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 900 i Nynorsk Salmebok. De to siste salmebøkene har plassert salmen under åndelige salmer, mens den i NoS står oppført under “Vigsel”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten.

Salmen Kjærlighet fra Gud er en av vår mest brukte bryllupssalmer. Selv om salmen til den danske læreren, dikteren og presten Jens Nicolai Ludvig Schjørring bare er på tre strofer, så er den en av våre mest populære salmer. Det er bare julesalmen Deilig er jorden som inntar førsteplassen foran salmen Kjærlighet fra Gud i en sammenligning av de mest populære salmene i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge i 2005. Den danske artikkelen om Nordens salmer fikk tittelen “Salmerne er følelsernes tolk“. Og dette er vel nettopp to salmer hvor følelsene kommer klart til uttrykk: Feiringen av den kristne julen og vielsen av to mennesker som har funnet sammen i kjærlighet.

Vi siterer strofe en på dansk:

Kærlighed fra Gud
springer lige ud
som en kilde klar og ren;
i dens stille bund,
i dens dybe grund
gemmes livets ædelsten.

Bildet med “Guds kjærlighet” som “en kilde klar og ren” finner vi i Skriften selv: “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4, 10). Og Jesus sier om seg selv at han er levende vann: “Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” (Joh 4, 10). Også “livets edelsten” har en klar bibelsk forankring. Jesus sammenligner Guds rike med en kostbar perle: “Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.” Matt 13, 45 – 46.

Vi siterer strofe en på svensk:

Kärlek från vår Gud
flödar till oss ut
som en källa, frisk och ren.
I dess vatten klart,
stilla underbart
glimmar livets ädelsten.

Jeg synes dette er utrolig vakker salme og skjønner ikke debatten om at den ikke skulle være noen salme. I den gamle sangboken fant vi salmen under temaet Heimen. Den nyeste danske salmeboken har flyttet salmen til et nytt sted. Salmen er nå å finne under overskriften “Guds kærlighed“, som igjen står under overskriften “Syndernes forladelse“. Den svenska Psalmboken (1930) har plassert salmen under “Barnskapet hos Gud i Kristus“.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Jens Nicolai Ludvig Schjørring ble født 16. september i 1825 i Vandborg. Hans far var sogneprest Mathias Jacob Schjørring. Jens Nicolai ble student i 1844 ved Aalborg Katedralskole og etter noen år i det militære (løytnant), påbegynte han sitt teologiske studium i København. I studietiden ble han sterkt begeistret for Grundtvigs menighet i Vartov. Og dette kom til å bety mye for hans senere utvikling. Schjørring avla sin teologiske embetseksamen i 1850 og ble kapellan i Boslunde. Fra 1851-1854 var han kapellan hos prost Engelbreth i Lyderslev. Men han ble alvorlig syk og prosten lot sin tjenestepike pleie ham. De ble imidlertid oppriktig glade i hverandre til stor forargelse for prosten og menigheten. Det var uhørt på denne tiden at en prest skulle gå å bli forelsket i en tjenestepike eller en hushjelp. Men Schjørring reiste til en eldre prestevenn for å spørre ham til råds. Denne rådet ham til å ekte sin kjære. De sa opp sine stillinger og forlovet seg. I 1857 giftet Jens Nicolai Ludvig Schjørring seg med Mette Marie Olsen. Det unge ekteparet flyttet til Sødinge på Fyn hvor Schjørring ble hjelpeprest både i Rysinge og i Gislev.

Vi siterer strofe to på dansk:

Kjærlighet fra Gud
Som en yndig brud
Kommer smykket til oss ned,
Lukk kun opp din favn,
Kom i Jesu navn,
Himlen bringer den jo med!

Schjørring er ikke bare kjent som prest og poet. Han ble også sterkt engasjert av friskolesaken etter påvirkning fra Grundtvig. Schjørring opprettet og drev både en friskole og en høyskole. Og da han senere ble sogneprest i Hodde nord for Varde fra 1864 – 1878, stiftet han både en sangforening, en høgskoleforening, en nordisk forening og en foredragsforening. Ved Ølgod opprettet Schjørring Vestkjær Højskole og han holdt store folkemøter. Men det hadde sin pris. Gjestfriheten og engasjementet tærte både på hans økonomi og på hans hustrus helse. Schjørring ble sogneprest i Ørslev ved Skæsør i 1878, men i 1889 døde hans kone, Mette Marie, 65 år gammel. Schjørring giftet seg for annen gang i 1890 med Caroline Mathilde Andersen. Han døde 14. mars 1900.

Vi siterer strofe to på svensk:

Kärlek från vår Gud
som en smyckad brud
kommer ljuvlig till oss ner.
Öppna blott din famn,
kom i Jesu namn!
Himlens glädje den dig ger.

Vi lar Aud Hauger Liasjø fra Moss fortelle litt om hva salmen Kjærlighet fra Gud har betydd for henne opp gjennom årene. Hun skriver:

“Kjærlighet fra Gud er den første salmen jeg kan huske jeg lærte på skolen. Jeg syns den var veldig fin, og det var flott å høre da den ble spilt på orgelet i Moss kirke. Senere i livet har salmen fulgt meg i glede og sorg. Jeg føler alltid noe spesielt når jeg hører denne salmen.”

Salmen er bl. a. oversatt til norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk og santalisk. På svensk heter salmen “Kärlek från vår Gud”, mens den engelske teksten er “Love from God, our Lord”. Den danske originalteksten er “Kærlighed fra Gud”. Salmen er skrevet i 1854, men den ble først publisert i 1857.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred
for Gud selv er kjærlighet.

Salmen har betydd mye for det norske kongehuset. Kong Olav benyttet den under vielsen med kronprinsesse Märtha i 1929 og også under gudstjenesten i Slottskapellet på sølvbryllupsdagen i 1954. “Kjærlighet fra Gud blir brukt i de fleste bryllup og den ble da også sunget i bryllupet til dronning Sonja og kong Harald. I bisettelsen etter kronprinsesse Mette Marits far, Svein Høiby, ble seremonien innledet med salmen “Kjærlighet fra Gud“. Den ble også sunget under vielsen av Ari Behns foreldre. Og under barnedåpen til Leah Isadora Behn ble den samme salmen benyttet. En person som sto prinsesse Märtha Louise veldig nær i oppveksten, var mormor Dagny Haraldsen, som døde for noen år siden. Hennes favorittsalme var nettopp “Kjærlighet fra Gud.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Kærlighed fra Gud
er det store bud,
er det eneste, jeg ved;
bliv i kærlighed,
og du har Guds fred,
thi Gud selv er kærlighed!

Schjørring utga 1878 ti begravelsestaler “Til Minde om Mænd og Kvinder i Vest­-Jylland” og 1899 en prekensamling, samt “Sange og Rim, Gave til Venner og Frænder” (1898) og kveldssalmen “Herrens venner ingensinne“. I et minneskrift over sin første hustru skildrer han bakgrunnen for salmen “Kjærlighet fra Gud”. Den var rett og slett ment som et kjærlighetsdikt til hans kjære Maria. Selv sier han at den er skrevet uten andre tanker enn å glede henne:

“Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og snart lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli henne til glede, samt enkelt og rett på sak uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst.”

Vi siterer strofe tre på svensk:

Kärlek från vår Gud
är det stora bud.
Intet större finns än den.
Bliv däri alltid,
och du har Guds frid,
ty Gud själv är kärleken.

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 165
Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 54

Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Danske Salmebog Online
Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Wikipedia

Sørg, o kjære Fader, du

Sørg, o kjære Fader, du.

Salmen er skrevet av Ludämilia Elisabeth i 1682. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 303 med fem strofer. Salmen er oversatt til norsk av Birgitte Kaas-Huitfeldt i 1734. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra omkring 1860. Vi finner også salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LoH) som nummer 307. Strofe en er sitert etter denne. Salmen er ellers kjent i en nyere versjon som Sørg du for meg, Fader kjær. Men det er bare verselinje en og tre i strofe en som er forandret. Den tyske teksten er for øvrig Sorge, Vater, sorge du og den gamle norske versjonen ligger nærmere opp til originalen enn den nyeste norske utgaven av salmen.

Vi sitetert strofe en (LoH):

Sørg, o kjære Fader, du,
jeg vil ikke sørge,
ikke med bekymret hu
om min fremtid spørre.
Sørg du for meg all min tid,
sørg for meg og mine,
Gud, allmektig, nådig, blid,
sørg for alle dine.

Mange har trolig et forhold til denne salmen. Og den har da også vist seg å være en kjær skatt gjennom flere århundrer. Det har trolig ikke vært meningen å utgi salmen for Ludämilia døde allerede ti år før utgivelsen i 1682. Og hvilket vitnesbyrd hun fikk avlegge på sitt dødsleie: «Etter nattverden sier hun stille: ”Min vilje er min Jesu vilje. Jeg er Guds barn. Intet, intet skal skille meg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus”, skriver Egil Elseth om henne. Ludämilia Elisabeth ble knapt 32 år gammel.

Vi sitetert strofe to (NoS):

Sørg for legem og for sjel
til min livsvei ender,
jeg dem trygt i ve og vel
gir i dine hender.
Sørg, o kjære Gud, især
for mitt hjertes tanker,
at de, hvor som helst jeg er,
aldri fra deg vanker!

Ludämilia var en begavet, men meget from kvinne. Hun var av adelig slekt og vokste opp på slottet Heidechesburg i Thüringen. De var til sammen fem søsken og foreldrene ga barna naturlig nok den beste utdannelsen som fantes. Den første læreren deres var magister Hettvig. Han underviste i «det ene nødvendige» med utgangspunkt i Johan Arndts fire bøker om «Den sanne kristendom». Men i tillegg til oppbyggelsesskrifter, ble det også undervist i latin, logikk, tysk, matematikk og poesi. Den unge magister Hettvig var utdannet teolog og han var familiens huslærer i ni år. Etter ham kom Ahasverus Fritsch. Han var utdannet jurist, men han var også en ivrig kristen. Fritsch var en flink salmedikter og han fikk stor betydning for Ludämilia som selv har diktet over 200 salmer. I Norge er hun også kjent for salmen Jesus, Jesus, Jesus sikter fra 1668.

Vi sitetert strofe tre (NoS):

Sørg for at jeg dine ord
tro til døden lyder,
av min dåp og Jesu bord
alltid kraften nyter!
Sørg for all vår øvrighet
og for dem som lærer,
hver som på sitt arbeidssted
dagens byrder bærer.

Ludämilia ble født i 1640 og i 1671 forlovet hun seg med grev Christian Wilhelm. Alt lå vel til rette for idyll, romantikk og familielykke. Men det skulle ikke bli noe bryllup. Straks over nyttår i 1672 brøt det ut en voldsom meslingepedemi. To av Ludvmilias søstrer døde i epidemien og Ludämilia som hadde pleiet eldstesøsteren Sophie Juliane, ble selv smittet. Den 12. mars 1672 døde både Ludämilia og en yngre søster, Christiane Magdalene, samme dag. Eldstesøsteren døde allerede 14. februar, samme år. Rolig hadde Ludämilia tatt farvel med sin familie og sin forlovede.

Vi sitetert strofe fire (NoS):

Sørg for meg når opp jeg står
og til arbeid stunder,
når jeg til min hvile går
og mitt øye blunder.
Sørg du for mitt kall og stand,
hånd og munn og hjerte,
for den gjerning som jeg kan,
for min fryd og smerte!

Det fortelles at Ludämilia kanskje må ha hatt en aning om at det ikke skulle bli noe ekteskap med Christian Wilhelm. I en salme fra denne tiden røper hun indirekte at hun ikke kommer til å stå brud. Salmen er på 15 strofer og første bokstaven i hver strofe danner til sammen venninnens navn, Antonia Sibiilla. Og Ludämilia fikk rett i sin antagelse. Året etter hennes død giftet Christian Wilhelm seg med Antonia Sibiilla. Det skal visstnok gå frem av denne salmen at for Ludämilia var det ingen annen brudgom enn Jesus Kristus.

Vi sitetert strofe fem (NoS):

Sørg for gods og hus og hjem,
for mitt navn og ære;
heller ikke korset glem,
som jeg her må bære!
Sørg for meg hver stund, hvert sted
på min ferd her nede.
La meg så herfra i fred
fare til din glede.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)

Salmer til alle tider: Sørg o kjære Fader du

Ludämilia Elisabeth på Cyberhymnal
Ludämilia Elisabeth på Wikipedia