Vidunderligst av alt på jord

Vidunderligst av alt på jord.

Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1829 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 535 med 11 strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 417 med 10 strofer. I Norsk Salmebok står salmen plassert under temaet «Kirken og de helliges samfunn», mens den i Landstads reviderte salmebok står under «Kristi himmelfarts dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Vidunderligst av alt på jord
er Jesu Kristi rike.
Dets herlighet er òg så stor
at det har ingen like.

Dette er en av Grundtvigs aller mest kjente salmer som handler om Jesus og hans rike. Første utkast til denne salmen ble forfattet i 1829. Grundtvig skrev den til sine barn slik at de kunne lære seg hva den kristne tro var, forteller Aanestad. Det er derfor grunn til å tro at dette er en meget sentral salme hvor Grundtvig forteller oss essensen i troen og dens vesen. Salmen ble diktet om i 1853 og forkortet fra 26 til 11 strofer. Av disse utelot Landstad en strofe og skrev om noen ord og uttrykk i salmen, skriver Aanestad videre. Det gjelder bl. a. «Dets glans opstår som aks i vang / som maj i bøgeskove» som i vår nyeste salmebok er blitt til: «Dets glans går opp som aks i vang / som vår i visne lunder.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel er det skjult som sjel og sinn,
men det er lett å kjenne,
som byen høyt på bergetind
det ses til verdens ende.

Guds rike er vel usynlig for det menneskelige øyet. Men det finnes likevel ikke noe sidestykke til dette. Mennesket er opptatt av det synlige og følbare. Slik er det ikke med Guds rike. Det er likevel iblant oss og rekkes oss gjennom ord og sakrament. Derfor kan også Grundtvig utbryte allerede i strofe en: «Vidunderligst av alt på jord / er Jesu Kristi rike / Dets herlighet er òg så stor / at det har ingen like».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dets gåte er et guddomsord
som skaper hva det nevner,
som fyller dalene på jord
og høydene utjevner.

Vi finner salmen som nummer 319 i Dansk Salmebog. Her står salmen plassert under «Den hellige, almindelige kirke – Guds rige» og er sitert med 11 strofer. I sak er de tre første norske og danske strofene like. Strofe tre går slik på dansk: «Dets gåde er et Guddoms-ord / som skaber, hvad det nævner / som fylder dale trindt på jord / og klipperne udjævner».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med det innvies Jesu dåp,
velsignes Jesu beger,
av dåpen veller livets håp,
og kalken vederkveger.

Salmen kan leses og synges som en salme om de helliges samfunn. Slik er den også plassert i de nyeste danske og norske salmebøkene. I dette riket er forkynnelsen av ordet sentral. Men på samme måten som Guds rike er usynlig, rekker også Gud oss sin usynlige nåde gjennom synlige nådemidler, nemlig dåp og nattverd.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Med det der skapes gode kår
for Herrens kjemper lave
så de kan le av banesår
og springe over grave.

Det finnes en liten detalj i den danske utgaven. Grundtvig skriver om «barnekæmper» hvor den norske utgaven har «kjemper lave». Slik går den danske strofen: «Med ordet skabes gode kår / for barnekæmper lave / så de kan le ad banesår / og springe over grave». Her skinner den historiske bakgrunnen igjennom. Salmen er skrevet til Grundtvigs barn.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Med det der skapes vin av vann
og paradis av ørke,
med det der skapes lys om land,
mens verden går i mørke.

Vi er i bryllup i Kanaan. Jesus gjør vann til vin. Strofe seks er et vers om glede. Med utgangspunktet var ikke så lyst. De hadde ikke nok drikke til gjestene. Skandalen var et faktum. Nå var gode råd dyre. Men så viste det seg altså at også Jesus var invitert i bryllupet. De gikk til ham og la fram problemet. Det er bønnen. Gå til Jesus og fortell ham hva du mangler. Bildene som brukes i strofen står for glede. Det skapes «vin av vann», «paradis av ørken» og «lys av mørke».

Vi siterer strofe syv (NoS):

La høres kun det rop som går,
at riket er lagt øde;
Gud kroner like fullt dets år
med fruktbarhet og grøde.

Det kan nok ofte synes smått her i verden. Ryktet går om at Guds rike er lagt øde. Men Gud er likevel den som styrer og rår. Guds rike er ikke lagt øde. Det vil fremdeles vokse og gro: «Gud kroner like fullt dets år / med fruktbarhet og grøde.»

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Dets glans går opp som aks i vang,
som vår i visne lunder,
ja, prektig som med fuglesang
Guds sol ved morgenstunder.

Grundtvig bruker en rekke bilder fra naturen i sine salmer. Vi finner både «aks i vang», vår i visne lunder», «prektig fuglesang» og «sol ved morgenstunder». Det forteller om det gode og om livet som gror. Naturbildene understreker at Guds rike vokser.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Det er den store konges glans,
han som på korset døde,
for at med livets rosenkrans
ham jordens barn kan møte.

Også Jesu korsdød er farget av lyse ord og bilder hos Grundtvig. Det er ingen røver som dør, men en konge i all sin glans. Dermed ser dikteren forbi død og grav. Det er friskt og levende at Grundtvig også bruker kongetittelen om «Herrens lidende tjener». Jesus rekker oss «livets rosenkrans». Den er et levende bilde for meditasjon over Jesu offer og lidelse for oss. Tornekronen peker mot Jesu død for oss, mens rosenkransen peker på livet og Jesu seier over døden.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Og når han kommer i det blå,
er kristnes kamp til ende;
hva troende i speilet så,
de salige skal kjenne.

Det er trolig siste delen av salmen som gjør at den er plassert under Kristi himmelfarts dag i Landstads reviderte salmebok. Her finner vi den endelige fullendelsen av Guds rike. Den samme Jesus som ble tatt opp til himmelen, skal en dag komme igjen for å ta sine til seg: «Og når han kommer i det blå / er kristnes kamp til ende / hva troende i speilet så / de salige skal kjenne.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Da riket er med solekår
til syne og til stede
i evighetens gyllenår
med rett og fred og glede.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Alltid freidig når du går

Alltid freidig når du går.

Salmen Alltid freidig når du går er skrevet av den danske presten og salmedikteren Christian Richardt i 1867. Melodien er ved Christoph Ernst Friedrich Weyse fra 1838. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 416 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

Opprinnelig er teksten en del av syngespillet «Tornerose», men den fikk etter hvert et liv utenfor sin opprinnelige sammenheng. Salmen fikk stor betydning for de danske frihetskjemperne under okkupasjonstiden og mange gikk til retterstedet mens de sang eller plystret sangen. I vår tid brukes salmen både til bryllup og til begravelse. Før i tiden måtte vi pugge salmen utenat i skolen og flere kjenner den trolig også fra sin konfirmasjonsforberedelse. Rett etter krigen var salmen en av de mest populære i ønskekonserten og den har opp gjennom tidene hatt stor betydning for mange. Salmen var siste salme i bryllupet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002.

Vi siterer strofe to (NoS):

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Ernst Christian Richardt ble født i København 25. mai 1831. Han ble student fra Borgerdydskolen på Christianshavn i 1848 og teologisk kandidat i 1857. Etter at Richardt fra 1861-1862 hadde et utenlandsopphold, var han fra 1866-1871 forstander for Tune Højskole. Senere virket Richardt som prest i Store Heddinge, Ørslev og i Vemmetofte. Han døde i Vemmetofte 18. desember 1892, 61 år gammel. Ernst Christian Richardt er representert med tre salmer i Norske Salmebok og med fire salmer i Dansk Salmebog.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 14
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 61-62
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 94

Om salmen på Wikipedia
Om salmen på Store Norske Leksikon

Om Christian Richardt på Wikipedia

Lei milde ljos

Lei, milde ljos.

Den kjente salmen Lei, milde ljos er skrevet av den engelske teologen og presten John Henry Newman i 1833. Originalteksten er Lead kindly light og salmen er oversatt til norsk av Peter Hognestad i 1914. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 414 med tre strofer. Den er plassert under temaet «Lydighet og etterfølgelse».

Vi siterer strofe en (NoS):

Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim,
lei du meg fram!
Eg går i mørke natt langt frå min heim,
lei du meg fram!
Før du min fot; eg treng ei sjå min veg
så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.

Salmen Lei, milde ljos er oversatt til dansk som «Led, milde lys, igennem mørkets tid» og til svensk som «Led milda ljus, i dunkel, dimfylld värld». Den norske teksten ble første gangen publisert i Stille Stunder nr. 18/1914. Cyberhymnal oppgir to alternative melodier. Den første er Lux Benigna, komponert av John B. Dykes i 1865, mens den andre er Sandon, komponert av Charles Henry Purday i 1857. Norsk Salmebok oppgir den siste melodien, men daterer den til 1860.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du veit det vel, eg bad ei alltid så;
lei du meg fram!
Eg ville velja sjølv min veg, men no
lei du meg fram!
Eg ville leva fritt, var stolt og strid
og stor i mod – å gløym den dårskaps tid!

Lead kindly light er en av de tidligste salmene John Henry Newman skrev. Cyberhymnal oppgir denne fra 1833 og Two brothers freely cast their lot fra 1836. De to andre salmene vi finner sitert på siden, er begge publisert i 1865. Newman var med andre ord en ung mann da salmen ble skrevet. Han ble født 21. februar 1801 i London. Newman ble tatt opp som student ved Trinity College i Oxford i 1816 og i 1820 mottok han sin bachelor-grad ved Universitetet. I 1822 ble Newman stipendiat ved Oriel College og i 1826 studieleder ved Oriel. Men allerede 13. juni i 1824 ble han ordinert som diakon og han ble så kapellan ved St. Clements-kirken i Oxford fra samme dag. Newman ble ordinert til prestetjeneste i den engelske kirken i 1825 og han overtok stilling som sogneprest ved St. Mary-universitetskirke i Oxford i 1828. Det var under hans 15-årige tjeneste i denne kirken at salmen Lead kindly light ble skrevet i 1833. John Henry Newman kom til å bli leder for Oxford-bevegelsen i England.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Di makt har signa meg, då veit eg visst:
Du leier enn
i myr og fjell og heid, og så til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg har elska før, men mist ei tid.

Salmen ble sunget av Marion Wright på Titanic før skipet sank i en gudstjeneste ledet av pastor Ernest Courtenay Carter. Den samme siden til Wikipedia oppgir også at salmen ble sunget av den nederlandske kvinnen Betsie ten Boom på vei til tysk fangenskap i 1944. Hun ble arrestert av Gestapo i 1944 og i september 1944 ble søstrene Corrie and Betsie ten Boom deportert av nazistene til konsentrasjonsleiren Ravensbruck i Tyskland. I Ravensbruck klarte Corrie and Betsie å holde sammen inntil Betsie døde i desember 1944, 59 år gammel. Søsteren ble satt fri sent i desember og hun reiste med tog til Berlin og videre tvers gjennom Tyskland og til Nederland hvor hun ble gjenforenet med familiemedlemmer som hadde overlevd krigens grusomheter. Og «her hjemme ble den sunget i trøst og frimodighet av 9 unge menn som ble henrettet på Grini og Trandum i juli 1944», skriver Hanne Kjersti i en kommentar (se under).

Vi siterer strofe en (engelsk):

Lead, kindly light, amid the encircling gloom,
lead thou me on;
the night is dark, and I am far from home;
lead thou me on.
Keep thou my feet; I do not ask to see
the distant scene; one step enough for me.

Også salmen til John Henry Newman har sin historie. Som ung prest hadde Newman i 1833 reist til Italia sammen med en venn for å hvile og samle krefter. Han ble imidlertid alvorlig syk og måtte reise tilbake til England. I juni 1833 forlot de to vennene Palermo for å seile til Marseille, men på grunn av vindstille vær og tett tåke ble de liggende værfast i Bonifacio-stredet. Syk og med kraftig hjemlengsel veltet all uro, bekymring og engstelse for fremtiden og kirkens indre liv i England inn over John H. Newman. Han ønsket veldig sterkt å komme tilbake til England og oppgavene som lå og ventet der. Det er i denne situasjonen at strofene til salmen Lei, milde ljos ble skrevet.

Vi siterer strofe to (engelsk):

I was not ever thus, nor prayed that thou
shouldst lead me on;
I loved to choose and see my path; but now
lead thou me on.
I loved the garish day, and, spite of fears,
pride ruled my will: remember not past years.

Newman føler han har mye ugjort. Han søker Guds ledelse i livet sitt og har også av den grunn gitt avkall på å gifte seg. Newman levde hele sitt liv som ugift. Han konverterte senere til den katolske kirken og ble ordinert til katolsk prest i 1846. Med unntak av fire korte år ved Dublin Catholic University, tilbrakte Newman resten av sitt liv ved Oratory of St. Philip Neri, nær Birmingham i England. Pave Leo XIII utnevnte Newman til kardinal i 1879. Newman ble en av de mest ærede og hedrede katolske ledere i England frem til sin død i 1890.

Vi siterer strofe tre (engelsk):

So long thy power hath blest me, sure it still
will lead me on,
o’er moor and fen, o’er crag and torrent, till
the night is gone,
and with the morn those angel faces smile,
which I have loved long since, and lost awhile.

Salmen bygger delvis på ordene i Salme 119, 105. På engelsk er teksten: «Your Word is a lamp to my feet, and a light for my path.» I den norske Bibelen finner vi verset slik: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Vi siterer strofe tre på bokmål:

Din makt har signet meg, nå vet jeg vist:
Du ledet har
i hei og myr og fjell, og så til sist
en morgen klar,
da til meg smiler engleåsyn blid,
som jeg har elsket før, men tapt en tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Min sjel, min sjel, lov Herren (2000)

John Henry Newman: Lei, milde ljos
John Henry Newman: Led, milde lys
John Henry Newman: Lead, kindly light
John Henry Newman: Lead, kindly light
Cyberhymnal: John Henry Newman
Wikipedia: John Henry Newman