Glade jul hellige jul

Glade jul, hellige jul!

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Melodien er skrevet av Franz Gruber i 1818 og vi finner tre av de opprinnelige strofene oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkreim i 1964. Hans tittel på salmen er Stille natt, heilage natt. Det er også tittelen på svensk. Den ble oversatt til svensk av O. Mannström i 1915 som Stilla natt, heliga natt.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Hans versjon av salmen bygger på den danske gjendiktningen av Bernhard Severin Ingemann fra 1850. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok som Glade jol, heilage jol!

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Glade jol, heilage jol!
Englar kjem frå Guds kongestol,
blomar ber dei frå paradis,
fint og fagert dei syng Guds pris.
/: Løynleg ikring oss dei går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktingen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul! Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er de mest sungne julesalmer i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 81, 950
Tobias Salmelid (1997), s. 127
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online

I denne søte juletid

I denne søte juletid.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 44 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 37 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne søte juletid,
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste!

Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 121 med tittelen I denne søte juletid. Etter å ha stått i salmeboken vår fra 1985 med tittelen I denne glade juletid, er nå salmen tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) med tittelen I denne søte juletid.

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er opprinnelig på seks strofer. Den ble første gang trykt i Tønderheftet Nogle Jule-Psalmer i 1732 med seks strofer og ble senere tatt inn Troens Rare Klenodie i 1739 med syv strofer. Herfra vandret så salmen videre til Pontoppidans og Guldbergs salmebøker før den på norsk jord dukket opp i Wexels og Hauges salmebøker. Fra og med Landstad har den stått sammenhengene i alle våre norsk salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Vi aner allerede i strofe en i salmen noe av Brorsons program. Han skrev blant annet sine julesalmer som en protest mot datidens løsslupne julefeiringer. Sann juleglede tar utgangspunktet i julens egentlige mening. Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss fra våre synder. Da er ikke julen lenger så sentimental. Den er sentral for min tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Barnet i krybben viser oss lidelsens vei gjennom denne verden. Gud valgte ikke kongers palasser og keiseres trone som bakteppe for julenattens hellige fødsel. Jesus ble født i en stall. Så dypt fornedret han seg og ble ett med oss i våre kår, at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han ikledde seg vårt kjød og sonet vår synd under Guds vrede for at vi skulle kunne trøste oss under Jesu rike nåde. Derfor er Brorsons julesalme egentlig forkynnelse av evangeliet i dets hovedsum.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

Mens Brorson i de foregående versene har vist oss betydningen av Jesus fødsel, peker han i de to siste strofene på noe av det vi som troende møter i livet under nåden. Som kristne møter vi også motgang. Men Gud gir oss ikke mer enn vi klarer å bære. Gråt og sukk bærer også håp om glede og fryd i seg: ”Når hjertet sitter mest beklemt / se da blir frydens harpe stemt / så den kan bedre klinge. Salmen er for øvrig skrevet samme året som Brorsons mor døde og hans eldste sønn ble sinnssyk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 188-191
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1013-1014

Om Brorsons julesalme på Wikipedia