Herre Jesus gledens kilde

Herre Jesus gledens kilde.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 414 med fem strofer. Salmen er plassert under «Troens strid». Melodien er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herre Jesus, gledens kilde,
Du som vil min angst formilde,
Alt mitt håp i verdens sorg,
Du min trøster fremfor alle,
Du min stav når jeg vil falle,
Du min tilflukt, skjold og borg!

Her er både angst, hjerte og smerte. Men også tilflukt, skjold og borg. Salmen ser ut til å ha blitt skrevet i et lykkelig øyeblikk. Herre Jesus gledes kilde: Han er mitt håp i verdens sorg. Jesus er min trøster fremfor andre. Og han er min stav når jeg vil falle. Det er en salme som både er poetisk og trosstyrkende.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Du vet best hvor det meg gremner
Når du dine øyne gjemmer,
Og ei mere til meg ser.
Men skjønt du en stund deg dølger
Jeg deg dog i troen følger
Og om nåde, nåde ber.

Strofe to toner forventningen litt ned. Her er også motgang. Gud skjuler seg. Kingo følger ham likevel i troen: «Men skjønt du en stund deg dølger / Jeg deg dog i troen følger.» Salmen ble for øvrig første gang publisert i Aandelig Siunge-Koor II i 1681. Senere kom salmen med både i Pontoppidans, Jensens, Wexels, Hauge og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

For du kan i all min smerte
Glede mitt forsagte hjerte;
Når du unner meg et blikk
Av ditt nådefulle øye,
Det meg liflig kan fornøye
Under korsets tornestikk.

Originalen er trolig Søde Jesu! glædens kilde. Men Landstads reviderte salmebok har publisert salmen som Herre Jesus, gledens kilde. Vi finner den som nummer 92 med fem strofer. Salmen står plassert under «3. søndag i advent», men med en annen tone. Salmeboken har oppgitt «Dyre blod som Jesus dekker».

Vi siterer strofe fire  (ÆvG):

Ja, jeg vet at du meg prøver
Og en liten stund bedrøver
For å skjenke meg en strøm
Ut av livets kildes årer
For de her utøste tårer,
I det ny Jerusalem.

Temaet bygges videre ut i strofe tre til fem. Kingo øyner håp og lys i strofe tre selv om han må leve under korsets tornestikk. I strofe fire er han kommet så langt at han skjønner at prøvelsene også fører noe godt med seg. Gud skjenker ham en strøm av livets kildes årer. Kingo avslutter dermed salmen sin like godt med å si at han må slutte å klage. Først kommer strid, så blir det fred. Vi må bære tornekransen, før vi vinner livets krans. Så kommer den evige glede.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Hold, min sjel, da opp å klage,
La Guds vlije deg behage,
Først til strid og så til fred!
Tornekransen må du bære,
Siden livets krans og ære
Evig skal du gledes ved.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 347-3480
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime