Ta tid til å bede

Ta tid til å bede.

Sangen er skrevet av den norske salmedikteren Anna Jonassen i 1902. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 587 og i Metodistens Salmebok som nummer 432 med fire strofer. SaB har plassert sangen under «Bønn».

Vi siterer strofe en (SaB):

Ta tid til å bede,
Søk stillhet og ro!
I Frelserens nærhet
Du alltid skal bo.
Når verden den larmer
Og striden blir het,
Søk hvile hos Jesus,
Han selv er din fred!

Aadland forteller at sangen er inspirert av den engelske hymnen Take time to be holy. Det legger heller ikke Anna Jonassen skjul på. Sangen ble til under et ferieopphold i Ohmsosen. Sangen ble skrevet i stillhet, uten tanke på offentliggjørelse, forteller hun.

Vi siterer strofe to (SaB):

Ta tid til å bede
Før døgnlivets støv
Seg legger på sinnet
Og ånden blir sløv!
Søk tidlig Guds åsyn,
Og du skal gå ut
Så glad til ditt virke,
Velsignet av Gud!

En stille stund hos Herren er viktig i den troendes liv. Det har også Anna Jonassen fått frem i sin bønnesalme: «Ta tid til å bede / Søk stillhet og ro / I Frelserens nærhet / Du alltid skal bo.» Og budskapet er videre understreket ved at hver strofe innledes med den samme verselinjen: «Ta tid til å bede.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ta tid til å bede,
Ja, lyd Åndens kall!
Når synden deg lokker
Og frister til fall,
En stund da med Jesus,
Hans kraft skal du få!
Ja, mere enn seire
I Kristus du må!

Lønnkammerets hemmeligheter er mange. Det bringer fred og velsignelse med seg. I bønnen, og i den stille stund, kan vi også søke Herrens ledelse og få kraft til å gå ut i hverdagen. Så viktig er bønnen, sier salmisten, at vi faktisk bærer noe av Jesu sinnelag med oss gjennom hverdagen: «En glans av hans klarhet / Du med fra ham bær / Til engang du ser ham / Just slik som han er.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ta tid til å bede,
I nåden bli rik!
Se meget på Jesus
Vil du bli han lik!
En glans av hans klarhet
Du med fra ham bær,
Til engang du ser ham
Just slik som han er.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), 215-216
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 1119-1120
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1025
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Herre Jesus du har frelst meg

Herre Jesus, du har frelst meg.

Sangen er skrevet av Anna Jonassen i 1907. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 257 med fem strofer og refreng. Koret er ved Elsa Borg. Sangen er plassert under temaet “Tro og tillit”. Tonen er av William Howard Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Herre Jesus, du har frelst meg,
Kjøpt meg med ditt eget blod.
Trygg på denne faste klippe
Synger jeg med freidig mot:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen ble født i Stavanger i 1871. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og ble tidlig grepet av misjonstanken. Hun var således hele sitt voksne liv aktivt med i foreningsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap. Anna Jonassen er representert med en salme i Norsk Salmebok. Men hun var mye syk det siste året. Anna Jonassen ble lagt inn på Stavanger Sykehus i 1938 og følte seg trist og mismodig. Men hun fikk hjelp av en troende lege som pekte på noe som var skrevet om bønn. Og hennes siste dikt kom nettopp til å handle om bønnen. Anna Jonassen døde i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om meg synd og Satan frister
Og vil røve meg min tro,
Alle fiender må rømme
Når jeg synge kan i tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen har skrevet en rekke kjente sanger. I Sangboken fra 1968 finner vi fire sanger av henne. Det er fortrøstningssalmen Herre Jesus, du har frest meg, bønnesangen Ta tid til å bede, misjonssangen Seirende og for å seire og kvinneforeningssangen O Gud, vår Fader kjære. Og Norsk Salmebok (1985 og 2013) har også tatt inn den kjære barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Vi finner den for øvrig både på bokmål og på nynorsk i begge salmebøkene. Her ser vi hvordan hun på en glimrende måte klarer å forene både lov og evangelium også for barn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om mitt hjerte meg fordømmer,
Og jeg ser kun synd i meg,
Vil jeg synge gjennom tårer
Inntil stormen legger seg:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Selv om sangen Herre Jesus, du har frest meg er en lovprisning til Jesus for frelsen full og fri, ser vi tydelig at Anna Jonassen også er vel kjent med tårer og motgang. Hun har fått erfare både fristelser og syndenød, men vet at hun kan gå til Jesus med det som er tungt. Også i prøvelsens stund vil hun synge om ham inntil hun igjen finner tryggheten og hvilen hos Jesus.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ja, i livets sorg og glede,
Under kamp og under ro,
Alltid stolende på Jesus,
Synger jeg i håp og tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Jesus har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende så sant vi holder oss til ham. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal så visst ikke vises bort. Både i sorgen og i gleden kan vi få lov til å gå til Jesus med alt. Det gjelder både her i livet og i dødens og avskjedens stund.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når engang døden kommer
Med sitt alvorsfulle bud,
Også da min sang skal lyde
Mens min sjel går hjem til Gud:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 76 og 163
Tobias Salmelid (1997), s. 215 – 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1119 – 1120
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Jeg er liten men jeg vil

Jeg er liten, men jeg vil.

Salmen er skrevet av Anne Jonassen. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 427 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Lydighet og etterfølgelse». Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1850. Sangen er sitert etter et menighetsblad i en noe revidert utgave.

Vi siter strofe en:

Jeg er liten men jeg vil
alltid høre Jesus til.
Tenk han hører meg og ser,
når jeg ber.

Mange kjenner kanskje best til strofe en. Det er også dette verset jeg har sunget og bedt med mine egne barn og som de har lært fra meg. Men vi finner denne sangen med hele fire vers. Salmen er også oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe to:

Jesus du som er så god,
gav for meg ditt liv og blod.
La meg alltid ha deg kjær,
din jeg er.

Anna Jonassen var en norsk salmedikter og telegrafist. Hun ble født i Stavanger i 1871 og arbeidet mange år som telegrafist. Men hun var også aktiv i foreninglivet innen Det Norske Misjonsselskap i Stavanger.

Vi siterer strofe tre:

Glad og lykkelig jeg er,
for min Jesus har meg kjær.
Han har gitt meg i min dåp,
salig håp.

Anna Jonassen skrev en rekke sanger.  Men den mest kjente barnesangen etter henne er trolig «Jeg er liten, men jeg vil». Anna Jonassen døde i Stavanger i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Håp om arv i himmelen,
hos den kjære barnevenn
Hvor jeg skal blant engler små,
for ham stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 198 og s. 215-216

Anna Jonassen på Wikipedia

Deilig krone, deilig krans

Deilig krone, deilig krans.

Dette er en gammel salme som ble mye brukt før i tiden. Vi finner den ikke lenger i våre nyere salme- og sangbøker. Men det er en vakker og melodiøs salme som for øvrig kan synges til samme melodien som barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Vi finner den som nummer 260 i Missionssangbog (1907) under tittelen Fager kruna, fager krans med seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Deilig krone, deilig krans,
strålende i himmelglans.
Ingen smerte, intet savn
I Hans navn.

Teksten er trolig ikke original. Det er nok gjort rettinger og moderniseringer slik at salmen også er mer anvendelig for vår egen tid. En gammel strofe av salmen går slik: “Deilig Krone, deilig Krans / Strålende i Himmelglans / Deilig Drikke, deilig Mad / I Guds stad“.

Vi siterer strofe to:

Perleporten åpner seg,
Jesus sier mildt til meg:
“Se, her har du kronen din,
vennen min!”

For så vidt kan vi være enig i at salmen like gjenre kan benyttes for barn så vel som for voksne. Men i eldre tider ble også salmen sunget under begravelser, trolig med noen flere strofer enn det vi har i vår tekst.

Vi siterer strofe tre:

Med den skjønne kronen på
skal jeg for Hans åsyn stå,
svinge palmen i min hånd,
glad i ånd.

Salmen benytter kjære og kjente symboler og bilder og har en klassisk oppbygning med enderim. Både kronen, perleporten, palmer og himmelens slott er vel kjent både i sangtradisjonen og i fra Bibelen selv. Kronen og palmen forteller som seieren, mens slottet og perleporten peker på himmelen og målet for den troendes vandring.

Vi siterer strofe fire:

Kjære Gud, jeg takker deg
for du var så god mot meg.
Og hos Jesus er det godt,
i Hans slott.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Anna Jonassen og salmen Jeg er liten, men jeg vil