Gled deg du Kristi brud

Gled deg, du Kristi brud.

Dette er en gammel dansk adventsalme skrevet av ukjent forfatter før 1611. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 4 med syv strofer. Salmen er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1916. Landstads reviderte salmebok har elles salmen som nummer 72 med syv strofer. Her er tittelen Fryd dig, du Kristi brud.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gled deg, du Kristi brud,
og møt din Herre Gud!
No kjem han, rik på nåde,
som deg profeten spådde.
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

Salmen er noe bearbeidet i Norsk Salmebok (1985) og følger ikke helt Støylens opprinnelige oversettelse. Rynning oppgir for øvrig at originaltittelen på dansk er Fryd dig, du Christi Brud. Salmen er opprinnelig på syv strofer. Det er oppgitt tre melodier til salmen: Jakob Regnart fra 1574, Lűneburg fra 1590 og J. H.Schein fra 1627.

Vi siterer strofe to (NoS):

Med fryd og glede gå
eit fagert syn å sjå:
Ein hovding høg i heider
som deg til livet leier!
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

Salmen har en klar oppbygning der hver strofe munner ut i den samme hyllest til kongen som rir inn i Jerusalem: «Hosianna! Lov og ære / vår konge evig vere!». Det er likvel lite som minner som promp og prakt en konge verdig. Han rir nemlig på et esel og ikke på en stridshest: «Eit esel honom ber / som heimsens Herre er / Hans skapnad, den er ringe / men han kan døden tvinge».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eit esel honom ber
som heimsens Herre er.
Hans skapnad, den er ringe,
men han kan døden tvinge.
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

I tillegg til kongemotivet, finner vi at salmeforfatteren benytter seg av brudemotivet. Det er likevel overraskende for motivet knyttes opp mot Jesu død. Det betyr at Jesu oppdrag er en gjerning for den falne menneskeætt. Bruden står som et bilde på den kristne menighet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han kjem så mild og god,
han gjev dei veike mod,
for han sitt folk vil frelse,
si brud med fagnad helse.
Hosianna! Lov og ære,
vår konge evig vere!

Jesus oppdrag er ikke en maktdemontrasjon av Guds allmakt. Jesus kom for å frelse sitt folk fra deres synder. Han fester mennesket til sin brud gjennom sin lidelse og død. Derfor vil vi også lukke ham, som kom til oss julenatt, inn i våre hjerter og tilbe ham som er vår Herre.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gjer porten høg og vid,
sjå Kristus til deg rid!
I dag vil han deg gjeste
og til si brud deg feste.
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

Folk jublet og hyllet Jesus med palmegrener. Dette ble ofte gjort når en konge red inn i byen. Folk la grener på bakken foran kongen. Grenene ble benyttet for å hylle den seirende kongen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Strø greiner der han rid,
brei klede der han skrid!
Guds folk, sving sigerspalmar
og syng no jubelsalmar!
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

Også barna og alle jordens folk skal hylle Jesus. Salmen bygger for øvrig på et kapittel i Matteusevangeliet i Bibelen: «Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!«. (Mat 21, 5-9).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og alle borna små
med song mot han skal gå.
Og alle folkeskarar
dei jublar høgt og svarar:
Hosianna! Lov og ære
vår konge evig vere!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967) s. 77 og 81

Kvar skal eg vel av

Kvar skal eg vel av.

Salmen Kvar skal eg vel av når trengslene stig som eit stormande hav er skrevet av Bernt Støylen år 1900. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 471 med seks strofer. Melodien er en norsk folketone fra Åseral. Salmen er plassert under fanen ”Trengsel og trøst”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kvar skal eg vel av
når trengslene stig som eit stormande hav,
og tvilen og vonløysa trengjer seg inn
og legg seg så tungt over tankar og sinn,
når jorda kan gjeva meg berre ei grav,
kvar skal eg vel av?
Kvar skal eg vel av?

Salmen ble første gang trykt i Syn og Segn i 1901 under overskriften ”Trøyst i trengsla”. Egentlig hadde Anders Hovden skrevet er salme før århundreskiftet med omtrent samme tittel og innhold. Salmen het Kvar skal me vel gå. Begge tar utgangspunkt i det samme bibeleordet i Johannesevangeliet. Jesus hadde forkynt til folket og kalt seg for ”brødet fra himmelen”. Mange ble støtt av Jesu ord og han henvender seg til disiplene og spør om de også vil gå bort. Det er da Peter kommer med sin bekjennelse: ”Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»” (Joh 6, 67-69).

Vi siterer strofe to (NoS):

Kvar finn eg vel fred
når tankane tyngjer og lesser meg ned?
For freistingar ofte med dåra og dreiv
og synder og sorger meg såra og reiv,
så blodfaret synte der foten min gjekk,
eg fred ikkje fekk.
Eg fred ikkje fekk.

Både Hovdens og Støylens salme er med i Nynorsk Salmebok. Den første finner vi som nummer 360 under ”1. sundag etter trieining” med fem strofer. Støylens salme derimot står som nummer 414 under ”10. sundag etter trieining” med seks strofer. Begge salmene kom også med i Landstads reviderte salmebok, men det er bare Støylens salme som ble ført videre i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013). Salmen Kvar skal eg vel av er noe mer personlig enn Kvar skal me vel gå. Rynning oppgir for øvrig samme tone til begge salmene. Det er Kingosalmen Far, verden, far vel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det finst ikkje ein
som såri kan lækja og lindra mitt mein
av alle dei store og vise på jord,
som granskar dei løynlege krefter og ord,
for alle har synder og blødande sår,
om ingen det går.
Om ingen det går.

Dette er en salme som forener både fredsmotivet, pilgrimsmotivet og brudemotivet. Men sterkest står nok pilgrimsmotivet. Salmisten er på vandring. På vegen møter han både tvil, fristelser, sorger og tungsinn. Og det er vel kanskje tvilen som gnager mest. Det bekreftes også av salmetittelen i Syn og Segn, Trøyst i trengsla.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Min Herre og Gud!
Du eine kan trøysta di syrgjande brud.
Du tel hennar tårer og og ser hennar sorg
og veit hennar veg ifrå freistarens borg.
Den vegen har brudgommen merkt med sitt blod,
det gjev henne mod.
Det gjev henne mod.

I strofe fire innføres et nytt motiv i salmen. Det er brudemotivet. I salmene brukes det ofte om den troende menighet. I denne salmen står imidlertid bruden som et bilde på salmisten selv. Men strofen holdes i en mer generell form slik at den enkelte troende kan kjenne seg igjen i den. Brudgommen er imidlertid Jesus selv. Han ser våre tårer og vår sorg. Og han vet hvilken vei vi må gå. Jesus har gått den før oss. Hans vei er merket med blod da han gikk i døden for oss. Hos ham finner vi trøst og mot.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Om foten vert såra,
og freistaren ofte min undergang spår,
så driv det meg berre til Frelsarens barm,
der stilnar min strid og der endar min harm.
Mitt våpen og verje, mitt skjold og mitt sverd, –
det Frelsaren er.
Det Frelsaren er.

Det er vel så at vi blir såret på veien. Vi kjenner oss igjen i En pilegrims vandring» av den engelske forfatteren John Bunyan. Han bærer på en tung bør av synder. Men i møtet med Jesus får han veltet børen av ryggen og senket den i glemselens hav. Etter dette får hans liv et helt nytt innhold. Kristen er på vei til det himmelske hjem. En pilegrims vandring (The Pilgrim’s Progress) var i sin tid den mest leste boken etter Bibelen. Da betyr det så lite om noen drømmer dør og at noen blomster visner på vår vei, bare vi når frem til vårt himmelske hjem.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Lat daumane døy
og vonene visna som blomar og høy,
når berre min sjel kunne vinna sitt slag
og stå på si vakt til min døyande dag!
Då får eg mi krune og skinande skrud
av Herren min Gud.
Av Herren min Gud.

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 172
Tobias Salmelid (1997), s. 237-238
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 176
Stig Wernø Holter (2012), bd 2, s. 442-444

Gud Faders vesle barn eg er

Gud Faders vesle barn eg er.

Salmen er skrevet av presten, biskopen og salmedikteren Bernt Støylen i 1916. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 496 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet “Trygghet og glede”. Melodien er ved Henrik Tofte fra 1903.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Faders vesle barn eg er
og høyrer honom til.
Frå Gud eg alt det gode fær,
eg honom lyda vil.

Dette er en salme om at det er godt å få høre Herren til. Salmen understreker Guds omsorg og gode vilje. Barnet hører Guds rike til. Gud våker over sitt kjære barn og hans engler beskytter fra farer. “Gud Fader” gjentas i alle tre strofene og understreker at Gud ser sitt barn dag og natt og bærer det på sine hender.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Fader ser meg dag og natt
og er meg alltid nær.
Han vaker for sin vesle skatt,
hans englar kring meg er.

Salmen kan synges i mange sammenhenger. Den passer både som barnesang og som en kveldsbønn. Noen bruker også salmen under begravelser. Det er rom for den i Jesu favn som søker sin tilfukt i ham både i liv og i død. Nynorsk Salmebok har for øvrig salmen som nummer 644 under temaet “Far og mor og born”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud Fader meg på hender ber
og tek meg i sin famn,
og alt det vonde som eg gjer,
forlèt i Jesu namn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 156-158
P. E. Rynning (1967), s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 378-380
John Stene (1933), s. 183-194
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 993-1001

I himlen der er det alltid helg

I himmelen, der er det alltid helg.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen i 1886. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 189 med fire strofer. Salmen er plassert under ”Søndag seksagesima”. Melodien som er oppgitt er Apostlene satt i Jerusalem.

Vi siterer strofe en (NyS):

I himmelen, der er det alltid helg,
Og song gjennom lufti ljomar,
Og der andar vinden so rein og fjelg,
Og marki stend full av blomar.

Det er liten tvil om at dette er en vakker lyrisk tekst. Bolling og Rynning er veldig begeistret for salmene til Støylen. Hymnologen Blom-Svendsen er derimot mer kritisk. Denne salmen ble da heller ikke ført videre. Det ble imidlertid en oversettelse. Salmen I himmelen, i himmelen er en oversettelse fra 1917 på nynorsk av den gamle Laurinus-salmen fra 1622. Salmen I himmelen, der er det alltid helg er likevel interessant siden det er en av de aller første salmene som Bernt Støylen skrev.

Vi siterer strofe to (NyS):

I himmelen lufti er fjelg og rein,
So hjartesåri kann grødast,
Men her hev me sorger og mange mein,
Og sårt me i syndi mødast.

Salmen ble første gang publisert som nummer 1 av Stille Stunder fra 1889. Her var tittelen på salmen litt annerledes enn den vi har i dag. Originalt var salmen på seks strofer med tittelen I verdi er ingen drikk so sunn. De fire strofene vi har av salmen i Landstads reviderte salmebok (236) og i Nynorsk Salmebok er strofe 3, 4, halve 1 og 2, samt strofe 6.

Vi siterer strofe tre (NyS):

I himmlen, der er ein helsebrunn
Som såraste verk kann grøda,
Ei kjærleiks kjelda so klår og sunn,
Der gløymer me sorg og møda.

Salmen er inspirert av den gamle epistelteksten for søndag seksagesima om Paulus som ble rykket inn i den 3. himmel. Den handler om det kristne håp. Jordens sorg og møye er glemt mot saligheten hjemme hos Gud: ”Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.” (2. Kor 12, 1-10).

Vi siterer strofe fire (NyS):

Vår synd ho er sona med Kristi blod,
Som hev ned på krossen runne.
Og sjeli er lækt i livsens flod,
Der hjarta vårt fred hev funne.

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 135-136
John Stene (1933), s. 186

Bernt Støyen på Wikipedia
Bernt Støyen på CyberHymnal

Ditt barn eg no vil vera

Ditt barn eg no vil vera.

Teksten ble skrevet av Bernt Støylen i 1906 og melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609. Vi lærte salmen utenat i skolen før i tiden. Jeg husker den fremdeles etter over 50 år. Salmen står i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 665 med en strofe.

Vi siterer strofe en, første del (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!

Salmen ble første gang publisert i Stille Stunder nummer 51, 1906. Senere kom den også med i Salmar fra 1920. Salmen har fulgt salmebøkene våre fra Landstads reviderte salmebok som nummer 675 og Nynorsk Salmebok som nummer 531. Vi finner salmen under overskriften ”Barnelærdommen”.

Vi siterer strofe to, andre del (NoS):

Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Sammen med Magnus Brostrup Landstad, Elias Blix og Anders Hovden regnes Bernt Støylen som en av de fire store innenfor norsk salmediktning. Vi finner 20 originale salmer av ham i Norsk Salmebok (1985). Landstads reviderte salmebok har 10 av hans egne og 5 oversatte Støylen-salmer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner ikke mindre enn 62 originale salmer av Bernt Støylen. Salmen Ditt barn eg no vil vera er kort, men den er sammen med Til kjærleik Gud oss skapte en av de mest kjente salmene etter Bernt Støylen. Første del av salmen handler om å gjøre Guds vilje, mens andre delen understreker tryggheten ved å være et Guds barn. Det er en salme for alle kristne selv om verset i utgangspunktet er skrevet som en bekjennelsessalme for konfirmanter (Holter).

Vi siterer hele salmen (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!
Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 196-197
P. E. Rynning (1967), s. 52
Tobias Salmelid (1997), s. 401

Bernt Støyen på Wikipedia
Bernt Støyen på CyberHymnal
Bernt Støyen på Den frie norske salmesiden
Bernt Støyen på Store norske leksikon

Salmen spilt på YouTube

Til kjærleik Gud oss skapte

Til kjærleik Gud oss skapte.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen i 1917. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 706. I Nynorsk Salmebok står salmen oppført under «13. søndag etter trefoldighet» og her står den som nummer 428 med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til kjærleik Gud oss skapte,
til kjærleik hjarta trår.
Dei livsens lukke tapte,
som ei Guds kjærleik når.

Biskopen, dikteren og salmebokutgiveren Bernt Støylen ble født på Kvamsøy i Sande på Sunnmøre 17. februar 1858. Han ble cand. theol. i 1885 og var hjelpeprest i Bergen fra 1887-1890. I årene 1890-1895 var han sjømannsprest i Cardiff og fra 1895-1902 styrer ved Notodden lærerskole. Bernt Støylen var fra 1902-1913 hovedlærer og professor ved det teologisk-praktiske seminar i Oslo. Han ble utnevnt til biskop i Agder i 1913 og denne stillingen hadde han til han søkte avskjed som biskop i 1931. Bernt Støylen døde 18. november 1937, 79 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sin kjærleik Gud oss sender
i Sonen, Jesus Krist.
Dei som ei honom kjenner,
har ljos og lukke mist.

Bernt Støylen er kanskje den som har hatt mest å si for arbeidet med nynorsk sang og nynorsk salmebok i vårt land, skriver Blom Svendsen. Fra 1921-1926 var han formann i komiteen for Nynorsk Salmebok og sammen med Peter Hognestad og Anders Hovden ga han ut den første salmeboken på nynorsk i vårt land.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår Herre gav oss livet
og lukka dag for dag.
Kva har me andre give
av ljos og hjartelag?

Som forkynner hadde Bernt Støylen en folkelig og frisk stil. «Kristendom på nasjonal grunn var hans program», skriver Aanestad. Støylen er mellom annet også kjent som innsamler av barnerim og som lesebokredaktør og han ga ut flere religiøse bøker. I tillegg til dette var han sterkt engasjert i avholdssak, misjon og for en fri folkekirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han gav oss nådedagar,
sin rikdom til oss bar.
Men mange går og klagar
med hugen kald og hard.

Salmen benyttes både som en misjonssalme og som en salme under vielse. Kjærligheten tåler alt og utholder alt. Den blir aldri borte. Også i misjonen er kjærligheten en sterk drivkraft. «Salmen Til kjærleik Gud oss skapte gir oss den aller beste anvisning på hvordan vi skal arbeide lokalt og globalt for evangeliet: Guds munn me skulle vera, hans hand og hjartelag, og Herrens gjerning gjera så lenge det er dag», skriver en mann i et menighetsblad.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Guds munn me skulle vera,
hans hand og hjartelag,
og Herrens gjerning gjera
så lenge det er dag.

Norsk Salmebok har 20 originale og 53 oversatte salmer av Bernt Støylen. Han er således en av våre aller fremste salmediktere. I Nynorsk Salmebok har han 62 originale og 139 oversatte salmer. Han er blant våre mest produktive salmediktere og han var også medforfatter av Nynorsk Salmebok da den kom ut i 1925.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Han oss i hug og hender
legg kjærleiks kraft og liv,
og så han ut oss sender
med det som han oss giv.

En av prekentekstene for denne søndagen er beretningen om den barmhjertige samaritan som vi finner i Luk 10, 25-37. «Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.» Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det er den største æra
som gjevast kan på jord:
Guds kjærleiks tenar vera.
Då livsens lukke gror.

Salmen hører til våre kjernesalmer og en av dem som folk setter aller høyest. Den er kåret blant 10 av de beste og kjæreste salmene vi har. Utallige barn lærte også salmen utenat i de skolekretser der nynorsk var opplæringsmål. Alle strofene sitter fremdeles klistret i hodet mitt etter 50 år. Det er en lykke og glede å få høre Herren til. Og lovsangen følger oss hele veien helt til vi står frelst og fri på den andre siden av død og grav.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Då veks den sanne gleda,
då vert vår livnad ny,
til eingong me får kveda
vår lovsong over sky.

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1970)
Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 156-158
P. E. Rynning (1967), s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 378-380
John Stene (1933), s. 183-194
Lars Aanestad (1965), db 2, sp. 993-1001

Den frie norske salmesiden
Bernt Støylen på CyberHymnal
Bernt Støylen på Store Norske Leksikon

Eg veit i himmerik ei borg

Eg veit i himmerik ei borg.

Salmen er opprinnelig tysk og ble oversatt til norsk av biskop Bernt Støylen i 1905. Den bygger delvis på en gammel norsk utgave ved H.C.Sthen, samt den tyske originalen fra 1600-tallet. Den opprinnelige tittelen er Ich weiss ein ewiges Himmelreich. Vi finner ellers salmen i den gamle salmeboken (NoS) vår som nummer 843 med ti strofer. Melodien er en norsk folketone fra Hallingdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.

Salmen er skrevet som en samtale mellom Kristus og menigheten. I de tre første strofene i salmen møter vi vandrerens stemme. Dialogen videreføres så i strofe fire til seks hvor Jesus forteller ham at han har kjøpt fri den troende med sitt eget blod en gang for alle.

Vi siterer strofe to (NoS):

Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.

Vandringen og forsoningen blir dermed sentrale tema i salmen. I tillegg blir det kristne håpet sterkt understreket i salmen. Den synges derfor ofte i begravelser og var også tidligere en mye benyttet salme i allehelgensgudstjenesten.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg er ein fattig ferdamann
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!

Det er en forstrøstningsfull salme der Gud lover å beskytte vandreren fra farer han måtte møte på reisen. Livet blir beskrevet som en vandring i fremned land på vei til det egentlige fedrelandet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til glede.

Den troende blir oppfordret til å bruke nådemidlene. Både Guds ord og sakramentene styrker og veileder ham på vandringen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!

Verdens gods og gull er forgjengelige verdier. Når alt annet er borte, har den troende bare Jesus igjen. Han er den vennen som aldri svikter.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdi all som drivesand
med gull og gleda viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.

De fire siste stofene kan vi lese som menighetens takk til Herren. Vi er fattige i oss selv, men rike i ham.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.

Det ser ut som vi vandrer tomhendt fra denne verden. Men dødens natt skal en gang vendes til en evig morgen. Da skal livet seire over døden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Men visst eg veit, ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.

Jesus har vunnet over døden. Han har banet vei for oss like inn i himmelen. På grunn av Jesus død for oss, skal vi også få hjelp til å komme gjennom dødens gru.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmelriket vunne.

Derfor tilhører takken og prisen Gud som har skjenket oss frelsen gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. En gang skal vi få synge hans pris med en forløst tunge.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 92
Lars Aanestad (1962), bd. 2, sp. 518-519

Salmen på Wikipedia