Et stille barnehjerte

Et stille barnehjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.

Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.

Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.

Vi sitererer strofe tre (LeH):

Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.

Kilder:

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Om sangen på Wikipedia
Originalteksten på Wikisource

Hvor underlig er du i alt hva du gjør

Hvor underlig er du i alt hva du gjør.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1886. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 331 med seks strofer. Sangen står plassert under rubrikken Kors og trengsel. På svensk heter sangen Hur underlig är du i allt vad du gör og vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 268 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 504. Sangen ble oversatt til norsk av ukjent forfatter i 1910.

Vi siterer stofe en (SaB):

Hvor underlig er du i alt hva du gjør!
Hvem kan dine veier forstå?
Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før`,
For meg er den beste å gå.

Emil Gustafson fikk ikke den utdannelse han hadde ønsket seg på grunn av sykdom. I stedet innviet Emil Gustafsson sitt korte liv i evangeliets tjeneste og han fikk være mange til velsignelse med sine sanger. Selv om han ikke alltid forstår Gud handlemåte, er han likevel trygg og glad. Emil Gustafsson vet at den veien Gud fører ham på, er den beste for ham.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du vet ei, mitt barn, hva jeg gjør her på jord,
Men du skal få se det engang.
Urolige hjerte, hva sørger du for?
Ei prøvelsens tid er så lang.

Sangen Hvor underlig er du i alt hva du gjør er en av Gustafsons tidligste sanger og regnes som en av de mest personlige han har skrevet. Den viser oss også hvordan “hans egen erfaring og brytning med livsproblemene kommer til syne”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O Herre, du veier i tusentall har,
Og hvilken du velger for meg,
Får være det samme Når blott du meg tar
Til himmelen sammen med deg.

Sangen ble trykket samme året som Emil Gustafsson publiserte avisen Betlehemsstjernen. Forfatteren var da 24 år gammel og allerede merket av sykdom. Sannsynligvis er dette noe av bakgrunnen for hans undrende, men trossterke sang. Sangteksten ble publisert sammen med et bibelsitat fra Salme 68, 18: ”Guds vogner er ti tusen ganger tusen; i hellighet kom Herren fra Sinai.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg som en Elias med ilende fart
Forlater den ødslige strand.
All smerte forsvinner, og all ting blir klart
Hos Jesus i gledenes land.

Flere av Emil Gustafssons prekener finnes utgitt i bokform. Han publiserte også i 1895 en egen salmebok som ble kalt for Hjärtesånger. Her finner vi ikke mindre enn 260 salmesanger og en unummerert tekst under rubrikken Evangelisten. I sin egen salmebok tok han alltid utgangspunkt i et bibelsitat. Emil Gustafsson er ellers representert både i Herde-Rösten fra 1892 og i flere nyere svenske frikirkelige salmebøker som Psalmer och Sånger fra 1987 og Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Vi bøyer oss ned i tilbedelse der
Og synger med engler i kor:
O Herre, rettferdig og nådig du er,
I alt hva du gjør, er du stor.

Emil Gustafsson var en mann godt kjent med smerter. Han led gjennom hele livet av en alvorlig magesykdom som langsomt brøt ned kroppen hans og til slutt også førte til hans tidlige død. Gustavson hadde ingen svar på sin lidelse, men han hadde opplevd at bak lidelsens mørke skyer, kunne en skimte Guds gudommelige lys og hans faderlige omsorg. Gang på gang hadde han bedt til Gud om å bli helbredet fra sykdommen. Emil Gustafson hadde også prøvd all verdens legebehandling og mirakelkurer av forskjellig slag. Men han måtte slå seg til ro med Paulus ord i 2 Kor 12, 9: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Emil Gustafson var en stor Guds mann som viste hvordan veien til hellighet i troens liv også kunne innebære lidelse. Men han lider ikke i ensomhet. Det er en vandring i Jesu nærhet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd
Til engang hvert hvorfor får svar.
En arv uten like hos Gud jeg har fått,
Det herlige håpet jeg har.

Kilder:

Sangboken (1948)
Sangboken (1962)
Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 142 og s. 183
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817 og sp. 97

Emil Gustafsson på Wikipedia
Om sangen Hur underlig är du i allt vad du gör
I den store pottemakerens hender – om Emil Gustavstafsons liv
Hvor underlig er du i alt hva du gjør på svensk
Om salmeboken Hjätesånger fra 1895

Stunder så kjære

Stunder så kjære.

Sangen Stunder så kjære er skrevet av den svenske predikanten og sangforfatteren Emil Gustafson. Originaltittelen er Stunder, så kära og vi finner sangen publisert med tre strofer og et refreng. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Stunder så kjære
når jeg får lære
hvordan min Jesus så helt elsket meg,
hvordan hans hjerte
brast for min smerte,
da han på korset helt ofret seg.

Stunder så kära er opprinnelig en barnesalme og har derfor et litt enklere språk enn det vi ofte finner hos Emil Gustafson. Det er likevel ikke så lett å få dette frem på norsk. Vi finner for øvrig sangen i Hjärtesånger fra 1895 som nummer 258 under overskriften Barnsånger. Her er tittelen på sangen Barnens högtidsstunder.

Vi siterer koret (LeH):

Jesus han kaller fåret med navn
og tar alle lam kjært i sin favn.
Når ulven kommer,
tårene flommer,
ved din barm, fins ei savn.

Emil Gustafsons barndomshjem ”var preget av en dyp og alvorlig gudsfrykt”, skriver Aanestad. Dette satte tidlig sitt preg på ham slik at Emil allerede ”som barn var klar over at han ville høre Gud til”, forteller Aanestad videre. Og allerede som 16-åring begynte han å vitne om Gud og deltok aktivt i søndagsskolearbeidet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ingen jeg kjenner
blant alle venner,
er ei så øm og så kjærlig som han.
Synden og makten,
verden og prakten,
gir ei en times glede som han.

Senere gikk Emil Gustafson på landbruksskole for å bli gårdbruker slik som faren. Men en plagsom mage- og tarmkatarr satte en stopper for dette og han måtte avbryte studiene. Sykdommen fulgte ham resten av livet og ga ham trolig store smerter. Men i 1884 var Gustafson såpass frisk at han kunne begynne å reise som forkynner. I 1893 ble Emil Gustafson tilsatt som pastor og bibelskolelærer i Göstabo i Näske. Emil Gustafson har gitt ut sangsamlingene Betlehemstjärnan og Hjärtesånger. Han døde 5. mai, år 1900, 37 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Lærdommen kjære,
ømt jeg vil bære,
slik som Maria i hjertet sitt hus!
Hjelp meg å lytte,
larmen å bytte,
snobbete stemmer, stormenes brus!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 142
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 815-817

Sangen på Wikisource
Om sangen på Wikipedia

Juble nå, mitt glade hjerte

Juble nå, mitt glade hjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson i 1887. Vi finner den på svensk blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1968 som nummer 315 og i Segertoner fra 1988 som nummer 534. På norsk står sangen i Nye Salmer og Sanger fra 1984 som nummer 329 under temaet «Trygghet og glede» med fem strofer. Den svenske originaltittelen er Jubla nu, mitt sälla hjärta og sangen står sitert med seks strofer. Det er usikkert hvem som har oversatt sangen til norsk. Jeg (LeH) har derfor oversatt tre strofer norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Juble nå, mitt glade hjerte!
Større lykke aldri fans.
Slutt er syndesorgens smerte:
Han er min og jeg er hans.

Bjørn O. Hansen skriver følgende om Emil Gustafson : ”Det er kanskje først og fremst gjennom sitt forfatterskap at Emil Gustafson har utøvet sin store innflytelse. Hans samlede skrifter hører med til det mest særegne som kom ut av 1800-tallets vekkelsesbevegelser i Sverige. Tekstene hans er ikke lett tilgjengelige, de krever langsom lesning, ettertanke og lydhørhet. Men her finnes det rene gull.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Nå jeg kan med barnestemme
rope: Abba, kjære far!
Med fryd jeg kan istemme,
evig selskap jeg nå har.

Emil Gustafsons sanger spenner over et stort spekter. Han skriver både om innbydelse til Kristus, tro og fortrøstning, etterfølgelse og helliggjørelse, kamp og tvil, takk og tilbedelse og ikke minst himmel og salighet. Men det ser ut som det særlig er to motivkretser som skiller seg ut. Det er lidelsens problem og brudemotivet. Mange av sangene til Emil Gustafson ender for øvrig i himmelen.

Vi siterer strofe tre (LeH) :

Og i salighetens havner
himlen er begynt for meg.
Gjennom troen deg omfavner,
som så høyt har elsket meg.

Kilder:

Förbundstoner (1911)
Nye Salmer og Sanger (1984)

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia