Til ditt hus med takkesang

Til ditt hus med takkesang.

Salmen er skrevet av Frans Michael Franzén og trykt i Stockholmsposten nummer 70 for 1818. Vi finner den som nummer 368 i Wallins salmebok fra 1819 med tittelen Gud, min Gud, som ville än. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 719 med fire strofer. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Til ditt hus med takkesang
Kommer jeg, min Gud, tilbake,
Holder glad min kirkegang,
Du i nåde mot meg tage!
Hellige min sjel og ånd,
Du som har mitt liv i hånd!

I riktig gammel tid fantes det et eget ritual i Den norske kirke for mødres og gifte kvinners altergang. Ektehustru som ønsker å bli innledet, møter med sitt følge i kirkens våpenhus eller sakristi før gudstjenesten, heter det. Der kommer presten til henne enten før gudstjensten, eller under en av salmene før prekenen. “I en kort tale minder han henne først om at takke Gud som naadig har hjulpet hende i hendes trængsel og givet hende glæde over at et menneske er født i verden….» Etter talen sier presten: «Gaa ind i Guds menighet med fred, og tak Herren din Gud som har gjort vel imot dig. Han styrke dig fremdeles til sjæl og legeme, og lade din indgang og din utgang nu og altid være velsignet for hans åsyn.»”, leser vi i et menighetsblad for Alvdal kirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, på ditt ord jeg vil
Som Maria stille høre;
Legg nu også kraften til,
At jeg må derefter gjøre,
Og i minne have vel
Hva der er den gode del!

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og plassert under kapitlet “Mødres Kirkegang” i salmeboken. Landstads Kirkesalmebog (LK) hadde salmen som nummer 585 med fem strofer. Vi finner den første gang på norsk med tittelen Til dit Hus med Takkesang. I gammel tid kunne man også holde straffetale for ugifte mødre. I Alvdal var det særlig to salmer som ble brukt ved disse innledningene. Det var Til ditt hus med takkesang og Min sjel, min sjel, lov Herren. Den første av disse salmene finnes ikke lenger i vår salmebok.

Vi siterer strofe tre (LK):

Siden fritt og glad jeg kan
Også husets omsorg bære,
Takke deg, min frelsermann,
For de mange gaver kjære;
Gleden dog i deg er best,
Vær hos meg en daglig gjest!

Jeg vet ikke om praksisen med mødres kirkegang i litt nyere tid har noe med at en kvinne med spedbarn kanskje ikke hadde anledning til å delta i hele gudstjenesten å gjøre. Men fra riktig gammelt av var skikken med “inngangskoner” og “mødres kirkegang” et gammelt ritual som bygget direkte på Moselovens bestemmelser i 3. Mos 12, 1-5 om renselse av barselkvinner. Men “etter reformasjonen ble kvinnene stilt fritt m.h.t å la seg innlede i kirken etter fødselen, men seinere ble det innskjerpet av prestene at kvinnene burde la seg innlede. Men nå ønsket man ikke å antyde at kvinnene var urene. I stedet understreket man kvinnens morsrolle“, skriver menighetsbladet for Alvdal menighet.

Vi siterer strofe fire (LR str 3)

Vend, o Herre, hit din gang,
Hellige min moderglede;
Se til barnet på mitt fang,
Du som elsker så de spede,
Du som selv har sped og arm
Ligget ved en moders barm!

Vi finner ellers salmen i 1937 års psalmbok som nummer 533 med fem strofer. Den står her plassert under rubrikken “För en moder, som skall kyrkotagas”, så vi går ut fra her at den svenske kirken i eldre tid fulgte samme praksis som i Norge. Salmen er for øvrig også oversatt til samisk av Lars Hætta i 1870

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Gi jeg alltid frisk og tro
Deg, o Herre, kunne tjene!
Kom velsigne brød og bo
Og din dyre fred forlene!
Gjør mitt hus all tiden om
Til din egen helligdom!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1892)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 658-659
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1058

Milde Jesus, dine hender

Milde Jesus, dine hender.

Dette er en kjent salme skrevet av Frans Michael Franzén i 1832. Salmen ble oversatt til bokmål av Nordahl Rolfsen i 1892 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 354. Her står den med tittelen Milde Jesus, dine hender. På nynorsk er salmen nummer 355 med samme tittel. Salmen er plassert under temaet «Dåpen og troen» og den er sitert med tre strofer i begge versjonene. I Nynorsk Salmebok finner vi salmen som nummer 529, mens den i Landstads reviderte salmebok står som nummer 674. Denne salmeboken siterer salmen med tittelen Milde Jesus, du som sagde.

Vi siterer strofen en (NoS):

Milde Jesus, dine hender
la du kjærlig på de små
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Selv du ble til Herrens tempel
engang båret av din mor.
La meg minnes ditt eksempel
når jeg hører dine ord.

Første del av strofe en er skrevet om i de nyere utgavene av salmen. Det gjelder både nynorskversjonen og bokmålsversjonen. En av grunnene til dette, er nok den gamle uttrykksmåten: «Milde Jesus, du som sagde». Mange barn misforstod teksten og trodde den handlet om at Jesus brukte hammer og sag. Men Jesus legger fremdeles hendene på de små og innbyr dem til å komme til ham. Slik sett er salmen tro mot Ordet og originalsalmen, men vi har mistet hans hender som velsigner barna i revisjonen.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Milde Jesus, dine hender
la du kjærleg på dei små,
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Sjølv du vart til Herrens tempel
ein gong boren av di mor.
Lat meg minnast ditt eksempel
når eg høyrer dine ord.

Salmen var en del av den gamle barnelærdommen og generasjoner av barn lærte salmen utenat i skolen. I kirken benyttes den fremdeles både til dåp og begravelse. Både Landstads reviderte salmebok og Nynorsk Salmebok har salmen plassert under temaet «Barnelærdom».

Vi siterer strofe to (NoS):

Du til dåpen lot meg kalle
da jeg var en liten knopp.
Skal jeg visne, skal jeg falle?
Hjelp meg du å vokse opp!
Hjelp meg du å tidlig lære
og å elske Herrens ord,
slik at jeg blant dine kjære
kan få knele ved ditt bord!

Salmen bygger ellers på Jesus ord i Mark 10, 13-16: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg så skal ut i verden,
aldri jeg alene er.
Farer truer oss på ferden,
men jeg vet at du er nær.
Trygt skal dine hender bære
meg og søsken, far og mor
La oss evig sammen være,
vi som var det her på jord.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1984)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 119 og 274
P. E. Rynning (1967), s. 165 og 341
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 658-659
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 96

Frans Michael Franzén på Wikipedia
Frans Michael Franzén på Cyberhymnal