Overmåte fullt av nåde

Overmåte fullt av nåde.

Salmen er skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Svane-Sang fra samme år med tre strofer. Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 har også salmen med tre strofer og her står den som nummer 269 under temaet ”Guds storhet og herlighet”. Melodien er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Overmåte fullt av nåde er,
o Gud, ditt store navn!
Dag som rinner, atter minner
alle om din godhets favn.
Himlen, jorden, hav og torden
priser deg, hver gren og torn!
Hør for tronen engletonen
Til basun og jubelhorn!

Særlig første del av salmen er en god del bearbeidet på norsk i forhold til originalen på dansk. På arkiv for dansk litteratur finner vi strofen slik i original: «Overmaade fuld af Naade / Er o GUd, dit store Navn / Alle finde daglig Minde / Af din Godheds milde Favn / Himlen, Jorden, Hav og Torden / Priser dig, hver Green og Torn /Ja de søde Himle støde / An med eet i Jubel-Horn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Skulle dine glemmer sine
takkesanger her på jord?
Nei, din ære de vil bære
frem i hellig frydekor.
De skal synge ærens konge:
Hosianna, tusenskjønn!
De skal sige: Himmerike
Gud har gitt oss i sin Sønn!

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Han ble inspirert av den tyske pietistiske salmesang i Tønder til å skrive danske salmer. Det var her han utga de såkalte Tønderheftene som utkom i tiden fra 1732 til 1735. Senere ble hans salmer samlet og utgitt i samlingene Troens Rare Klenodie (1739) og Svanesang (1765). Den siste salmesamlingen inneholder salmer fra hans senere år og ble først utgitt etter hans død. Opprinnelig var det ikke meningen at disse skulle publiseres da de var tenkt benyttet til privat bruk. Brorsons diktning kom til å få stor betydning ikke bare i Danmark, men også i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gamle, unge, hver en tunge,
Syng med fryd mot himlens pol:
Evig være deg all ære,
lov og pris på ærens stol!
Frelst av nåde, fri fra våde,
priser vi vår Gud for alt.
Vi fikk livet, fikk det givet –
hva fikk han som har betalt?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 252

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på nettsiden for salmeboken Lov Herren

Vår trengsel hvor besværlig

Vår trengsel, hvor besværlig.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 424 med fem strofer. Den står plassert under ”6. søndag etter påske”. Gamle Landstad har salmen som nummer 425 og her heter salmen Vor Trængsel, hvor besværlig. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 630 med fem strofer. Den danske tittelen på salmen er Vor trængsel, hvor besværlig.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår trengsel, hvor besværlig
Den også synes kan,
Er for Guds folk en herlig
Og uvurderlig stand.
Vår trengsel, når vi treder
I Jesu fotspor ned,
Stor glede oss bereder
Og evig herlighet.

Salmen er litt omarbeidet på norsk. Strofe to og fire følger stort sett den danske versjonen, mens strofe en, tre og fem er noe omskrevet. Det er en salme om å gå i Jesu fotspor. Den som vil være Jesu disippel, kan ikke vente seg bare lette dager. Vel er det nok også mye fryd og glede, men det er vårt lodd å ta korset opp og følge etter Jesus. Paulus roser seg av sine trengsler: ”Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!” (2 Kor 12, 9-10).

Vi siterer strofe to (LR):

Vår trengsel er en gave
Av Jesu milde hånd,
Et tegn som de skal have
Der drives av Guds Ånd.
Vår trengsel er en ære,
Som Gud oss dertil gav,
Vår Jesus lik å være;
Det roser vi oss av.

Opprinnelig er salmen på ni strofer. Den norske versjonen siterer strofe en, tre, fire, syv og åtte. På dansk finner vi gjengitt strofe en, tre, fire, seks og ni. Spesielt siste strofen på dansk skulle gjerne vært med i den norske salmeboken: “O Kristi kors, min lykke / og skønne arvedel / Guds kirkes gyldne smykke / og dejlige juvel / Jeg her dig glad vil bære / som det er Guds behag / og engang du skal være / min pryd på dommens dag!” Strofen finnes derimot på nynorsk.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår trengsel gjør oss trette
Av verdens slaveri,
Og derimot så lette
At gå på livets sti.
Vår trengsel gjør standhaftig
I Jesu rene sinn,
Frimodig, sterk og kraftig
At gå i kampen inn.

De fire første strofene begynner alle med ordene ”Vår trengsel”. Det angir temaet i salmen. Salmen handler om den troendes kår her i denne verden. Vår trengsel er besværlig. Vår trengsel er en gave. Vår trengsel gjør oss trette. Vår trengsel er et merke. Men temaet blir også gjentatt i innledningen til hver fjerde verslinje i hver av de første fire strofene: ”Vår trengsel når vi treder / Stor glede oss bereder”, heter det i strofe en. ”Vår trengsel er en ære / Vår Jesus lik å være”, finner vi i strofe to. ”Vår trengsel gjør standhaftig / Frimodig, sterk og kraftig”, leser vi i strofe tre. Og i strofe fire står det ”Da skal vår trengsel give / Sin fulle gledesfrukt / Vår bitre myrra blive / En evig livsens lukt”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vår trengsel er det merke
Hvorefter Jesus ser
Når torden av de sterke
Guds doms basuner skjer.
Da skal vår trengsel give
Sin fulle gledesfrukt,
Vår bitre myrra blive
En evig livsens lukt.

En av evangelietekstene for 6. søndag etter påske handler om nettopp dette: ”Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.» (Joh 15,26 – 16,4).

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvem vilde da ei lide
Og gjerne takke til?
Hver skynde seg å stride
Som hjem til himlen vil!
Så glade der I finner
Hva ære de skal få
Som her i verden vinner –
Når kronen settes på.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Kalliope
Den Danske Salmebog

Midt igjennom nød og fare

Midt igjennom nød og fare.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og tilhører salmene i samlingen Svane-Sang som ble utgitt året etter Brorsons død. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 106 med tittelen Midt igjennem Nød og Fare og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 82 med tittelen Midt igjennom nød og fare. Salmen har tre strofer. Originalen på dansk heter Midt igiennem Nød og Fare. Salmen er svakt modernisert etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

Midt igjennom nød og fare
Veien går til Paradis.
Å du lammets brudeskare,
Du må gjennom torneris,
Du må over fjell og dal
Hjem til Sions høytidssal –
Dog det bliver lett å glemme
Første øyeblikk der hjemme.

Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861 og videre bearbeidet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1915. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen plassert under «2. søndag i advent». Den norske Sangboken har for øvrig salmen som nummer 335 med tre strofer under «Kors og trengsel».

Vi siterer strofe to (LR):

Nu, så la deg intet trykke,
Kristi brud, på denne jord
Efterdi den er, din lykke,
Så forunderlig og stor!
Er du alt så salig her,
Hvor langt mere evig der!
Få minutter om å gjøre
Kan man deg for tronen høre!

Mange av salmene i Svane-Sang henter sitt stoff fra Salomos Høysang og fra Johannes åpenbaring i Bibelen. Det er imidlertid vanskelig å peke på noe konkret bibelsted som bakgrunn for denne salmen. Men himmelhåpet står sentralt i mange av sangene. Det samme er tilfellet med brudemotivet. I salmen Midt igjennom nød og fare finner vi uttrykk som Lammets brudeskare og Kristi brud som begge bygger på dette. Bruden er den troende menighet og dette motivet er ofte benyttet både i NT og i Høysangen i GT. Veien til himmelen går nok gjennom mang slags nød og fare i denne verden. Men i evighetens perspektiv er trengslene korte: «Få minutter om å gjøre / Kan man deg for tronen høre!» Da skal vi få prise Gud for frelsen med «evig glade takkesange».

Vi siterer strofe tre (LR):

Derfor, Fader uten like,
Sendte du din Sønn her ned,
Oss å vinne himmerike,
Som med usseldommen stred.
Han er sannhet, liv og vei,
Snart vårt støv skal prise deg
Her og hist med mange, mange
Evig glade takkesange.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Sangboken (1962)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Fred i Jesu død vi skulle

Fred i Jesu død vi skulle.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i hans Svane-Sang i 1765. Vi finner den her som sang nummer XXIII med fire strofer. I Dansk Salmebok (DaS) står salmen som nummer 515 under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Melodien er oppgitt som Dype, stille, sterke milde.

Vi siterer strofe en (DaS):

Fred i Jesu død vi skulle,
kunne, burde alle få.
Hvert et sår er her til fulle
pant, bevis og segl derpå.
Alle roper og forkynner:
Her er fred, beklemte synder!

Etter Brorsons død ble det funnet 70 salmer og åndelige sanger fra hans seneste leveår. De var mer utformet som personlige trøstedikt skrevet til egen oppbyggelse. Sangene var egentlig ikke ment å skulle publiseres, men de ble utgitt av sønnen i 1765 under tittelen Doct. Hans Adolph Brorsons fordum Biskop over Riber Stift Svane-Sang. Omtrent hver tredje salme av Brorson i Norsk Salmebok er hentet fra Svane-Sang. De mest kjente av disse på norsk er Jeg ser deg o Guds Lam å stå, Den store, hvite flokk, å se og Når mitt øye trett av møye. Salmen Fred i Jesu død vi skulle finnes imidlertid ikke i noen nyere norske salmebøker, men den ble tatt inn i Hauges Salmebog fra 1874. Vi siterer salmen etter dansk i en fornorsket form.

Vi siterer strofe to (DaS):

Kom kun du, som sukker under
Lovens trussel matt og trett!
Kan du ei av Jesu vunder
fatte deres mening rett?
Sannelig han bar din smerte;
så er du jo fri, mitt hjerte.

Salmen har klare paralleller til sangene om den lidende Herrens tjener i Jesaia-boken I Bibelen. Vi siterer fra Jes 53, 4-5: ”Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom”. I salmen til Brorson finner vi ”Sannelig han bar din smerte” (str to) og ”Sannelig han bar min pine” (str tre).

Vi siterer strofe tre (DaS):

Nu farvel med alle dine
tordenstråler, Sinai!
Sannelig han bar min pine,
dermed er min straff forbi.
Hver en dråpe blod, som flyter,
meg med nåde overgyter.

Uttrykket ”i din smertes søte ro” benyttes om den hvile som er vunnet ved Jesu lidelse. Salmen er trofast i forhold til originalen. Strofen går her slik: ”JEsu! hold kun Siælen hiemme 20 I din Smertes søde Roe. Lad din aabne Side giemme Al min Længsel, Haab og Troe; Saa skal du i Paradiset Af mig ævig vorde priset.”

Vi siterer strofe fire (DaS):

Jesus! hold kun sjelen hjemme
i din smertes søte ro;
la din åpne side gjemme
all min lengsel, håp og tro!
Så skal du i paradiset
av meg evig vorde priset.

Kilder:

Bibelen (2005)
Svane-Sang (1765)

Salmen i original på Kalliope

La oss drage bange hjerte

La oss drage, bange hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den publisert i Svane-Sang (SvS) i 1765 som nummer 11. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 326 med tittelen La oss drage, bange hjerte. Landstads Kirkesalmebog (LK) har den som nummer 340 med tittelen Lad os drage, bange Hjerte.

Vi siterer strofe en (SvS):

Lad os drage, bange Hierte,
Hen til Hoved-Pande-Sted,
Der at tage, hvad hans Smerte
Os har lovet: Siæle-Fred.
Her de trette, raade-vilde,
Jammerfulde Frelse faaer.
Her er rette Lædske-Kilde,
I vor hulde Frelsers Saar.

Salmen La oss drage, bange hjerte er en pasjonssalme som handler om Jesu korsfestelse. Dette gjenspeiles allerede i den andre verselinjen i strofe en hvor Brorson bruker uttrykket «Hoved-Pande-Sted» som en gjengivelse av offerstedet Golgata. Mat. 27, 33 har her Hodeskalden: ”Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»” (Matt 27, 31-37).

Vi siterer strofe en (LR):

La oss drage, bange hjerte,
Hen til Hovedpannested,
Der at tage hvad hans smerte
Oss har lovet: sjelefred!
Her de trette, de rådville,
Jammerfulle frelse får,
Her er rette trøstens kilde
I vår milde Frelsers sår.

Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under temaet “Langfredag” og den står bare gjengitt med to strofer. Rynning oppgir at vi også finner salmen i Landstads Udkast til Kirke-Salmebog fra 1861, samt i Nynorsk Salmebok. Jeg kjenner ikke til om salmen er publisert i noen andre norske eller danske salmebøker.

Vi siterer strofe to (SvS):

Du, o rene, for mig qvalte,
Stegte, døde Offer-Lam!
Du allene fuldt betalte
Al min Brøde, Last og Skam,
At jeg vover, paa dit Hiertes
Trygge Anker, Liv og Død,
Og forsover, ved din Smertes
Søde Tanker, al min Nød.

Salmens originaltittel er identisk med Landstads Kirkesalmebog og den danske salmen begynner følgelig også med de samme ordene Lad os drage, bange Hierte. Jeg har heller ikke funnet salmen i Sangboken eller i de danske sangbøkene Hjemlandstoner eller Sangbog for indre mission. Det er likefult en salme om hvordan Jesus ble Guds offerlam som gikk i døden for meg og betalte all min synd og skam med sitt rene og skyldfrie liv.

Vi siterer strofe to (LR):

O du rene, stille, hulle,
For mig døde offerlam!
Du betalte her til fulle
All min brøde, last og skam.
Så jeg våger på ditt hjertes
Trygge anker liv og død,
Og forvinner ved din smertes
Dyre tanker all min nød.

Kilder:

Bibelen (2005)

Svane-Sang (1765)
Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 175

Salmen på Kalliope
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Kom hjerte ta ditt regnebrett

Kom hjerte, ta ditt regnebrett.

Salmen Kom hjerte, ta ditt regnebrett, er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 631 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) nummer 760 med tre strofer. I denne siste salmeboken er tittelen på salmen Til regnskap gjør deg nå beredt, men ellers er det ikke så store avvik i teksten i forhold til den danske originalen. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 560 med tittelen Kom, Hjerte, tag dit Regnebret.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, hjerte, ta ditt regnebrett,
Skriv op ditt levnets dage,
Se til at du kan sanse rett
Og glemt til minne drage!
Hvad har du gjort de mange år
Du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at all ting står
I Herrens bok opskrevet!

Salmen bygger delvis på Salme 90, 12 i Bibelen: ”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!” Til overskrift på salmen hadde Brorson skrevet: ”Samvittigheds-Prøue til Nye-Aar. Lad os saa kiende, at tælle vore Dage, at vi bekomme Viisdom i Hiertet. Psalm. 90 v. 12”. Salmen ble første gang publisert i Nogle Jule-Psalmer fra 1732 og også tatt med i senere utgaver av Troens rare Klenodie. Sett på denne bakgrunnen føles vel kanskje den gamle tittelen på salmen mer naturlig enn Til regnskap gjør deg nå beredt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til regnskap gjør deg nå beredt,
skriv opp ditt levnets dage!
Se til at du kan sanse rett
og tenke deg tilbake!
Hva har du gjort de mange år
du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at allting står
i Herrens bok oppskrevet.

Norsk Salmebok gjengir strofe en, to og åtte av salmens i alt 8 strofer. Salmen ble for øvrig tatt inn både i Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnsen, Wexels, Hauges, Blix og Landstads salmebøker. Landstads Kirkesalmebog (LK) siterer strofe 1-5 og 7-8 mens Nynorsk Salmebok har strofe 1-4 og 7-8. Blix følger LK og har syv strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel løper tiden hastig hen
og synes borte siden.
Men du skal møte alt igjen
som du har gjort i tiden,
når Gud engang til dommen vil
den hele verden sanke,
da skal det svares nøye til
hver gjerning, ord og tanke.

Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Året”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”. En av de gamle evangelietekstene for denne søndagen finner vi under Matt 18, 23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fall ned med ydmyk hjertens bot
for nådens stol og trone,
og be at Gud for Jesu blod
vil la seg fullt forsone,
at du fra nå av bedre må
din nådetid anvende,
og så ved livets aften få
en god og salig ende.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Her vi ties her vi bies

Her vil ties, her vil bies.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den første gang publisert i Svane-Sang fra 1765. Hos oss kom den med både i Lammers, Hauge og Wexels salmebøker og salmen står ellers i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 476 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 492 med seks strofer. Vi finner salmen under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!
Visst skal du hente kun ved å vente,
Kun ved å vente vår sommer inn.
Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!

Dansk Salmebog Online finner vi salmen som nummer 557 med seks strofer. Melodireferansen er oppgitt som A. P. Berggreen fra 1854 og Thomas Laub fra 1917 og vi finner salmen plassert under temaet ”Kødets opstandelse og det evige liv – Evighedshåbet”.

Vi siterer strofe to (LR):

Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.
Dagene lenges, vinteren strenges,
Vinteren strenges, og det er svart.
Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.

Elias Blix bruker salmen Her vil ties, her vil bies som melodireferansen til sin egen salme Kling no klokka, ring og lokka. Wikipedia skriver at dette er kanskje den julesalmen som står sterkest i norsk sangtradisjon. Dette er for øvrig den samme melodien som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen hadde i Landstads Kirkesalmebog, leser vi videre på siden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!
Der skal du finne forsommers minne,
Forsommers minne alt grønn på kvist.
Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!

Dansk Salmebog Online har en bibelhenvisning til Høysangen 2, 11-14: ”For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær. Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike! Du min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er så mild og din skikkelse så fager.” Salmen er ellers omdiktet av Grundtvig hvor tittelen på norsk er Her ei ties, her innvies. I Landstads reviderte salmebok finner vi denne salmen som nummer 724 med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!
La det nu fryse, la mig nu gyse,
La mig nu gyse, det snart forgår.
Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!

Det er lite avvik i teksten slik vi finner den i Landstads reviderte salmebok og dagens danske salmebok lagt ut på Dansk Salmebog Online. Største forskjellen er kanskje plasseringen i kirkeåret. En av de gamle evangelietekstene for ”4. søndag etter trefoldighet” er handler om barmhjertighet eller det å dømme andre: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.” (Matt 7, 1-5). Denne teksten finner vi i dag under ”5. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe fem (LR):

Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!
Kulden den svekkes, blomstene dekkes,
Blomstene dekkes, jo mer det sner.
Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!

Salmen kan oppfattes som en dialog mellom bruden og brudgommen. Den elskende blir kalt ”min due” slik som i Høysangen. Bruden blir oppmuntret til å holde ut gjennom vinterens prøvelser. Sneen i strofe fem svekker kulden og skjermer blomstene. I strofe seks blir bruden trøstet av brudgommen med ”håpets oljeblad”. Forløsningen er nær: ”Se, nu er stunden næsten oprunnen / Næsten oprunnen, som gjør dig glad!» Men vi finner også et skifte mellom du og jeg i salmen som ofte blir forstått som en vekselsang mellem Jesus (str 1, 3, 5 og 6) og sjelen eller den troende (str 2 og 4). Salmen kan derfor tolkes allegorisk som en higen bort fra jordlivets vinter mot den evige sommer hos Gud. Det blir da en salme om oppstandelsen og det evige håp og det er nok ofte slik den har fungert. Salmen benyttes ofte til begravelser i Danmark.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom, min due, la dig skue,
Lad dig skue med oljeblad!
Se, nu er stunden næsten oprunnen,
Næsten oprunnen, som gjør dig glad!
Kom, min due, la dig skue,
La dig skue med oljeblad!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Å hvor er jeg vel til mote

Å, hvor er jeg vel til mote.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 328 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 258 med to strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 279. Her er tittelen på salmen O, hvor er jeg vel til Mode og salmen står sitert med to strofer. Den danske originalen heter Nu vel an mit bange hierte og har 15 strofer, men de norske salmebøkene gjengir her bare strofe fire og seks etter den opprinnelige teksten. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte bygger på den samme originalteksten, men her finner vi i Landstads reviderte salmebok fire strofer fra den danske salmen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, hvor er jeg vel til mote
siden jeg min Jesus fant!
Da jeg kom og falt til fote,
all min sorg med ett forsvant.
Å, hva glede nå jeg har,
som jeg snart i himlen var!
Det kan kalles vel å havne
når man kan sin Jesus favne!

Salmen handler om å få det godt med Gud. Den kan sikkert både mistolkes og misforståes, men temaet er allerede gitt av Hans Adolph Brorson da han skrev salmen sin for snart 300 år siden. Han satte til overskrift Om den store Synderinde, Luc. 7. Vi siterer fra Luk 7, 36-50: ”En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Har jeg før i synden sovet,
kjente ikke til min nød,
har jeg båret høyt mitt hode
og foraktet dom og død,
nå er alt i ydmykhet
lagt for Jesu føtter ned,
ham, min frelses faste klippe,
kan jeg aldri mere slippe.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Halleluja jeg har min Jesus funnet

Halleluja! Jeg har min Jesus funnet.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og utgitt i 1735. Den ble først publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr. Senere ble den også tatt med i Brorsons salmebok i 1739. Tittelen på denne var Troens rare Klenodium. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 229 med seks strofer. Her står salmen plassert under «Søndag septuagesima». I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 443. Her finner vi den under temaet «Troens strid og seier» med fem strofer. Salmen åpner med en lovsang til Gud.

Vi siterer strofe en (NoS):

Halleluja! jeg har
min Jesus funnet,
hans nådes glans er klar
i meg opprunnet!
Nå ser jeg veien til
Guds frydebolig,
nå kan, nå skal, nå vil
jeg vandre trolig.

Opprinnelig har salmen tolv strofer. I Norsk Salmebok finner vi strofe 1, 2, 9, 10 og 12 etter originalen. Egil Elseth sier i sin bok om H. A. Brorson at: «Det er i disse strofene vi finner poesi og skjønnhet – og sann kristelighet».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, frem! Min tid er knapp,
snart dagen ender.
Hvor løper de om kapp
som kronen kjenner!
All verden vil jeg først
bort fra meg kaste
/: og som en hjort i tørst :/
til himlen haste.

Det finnes en rekke av Brorson-kjennetegn i denne salmen. I denne første strofen finner vi Brorsons glede og jubel over nåden i Kristus. Og han har grunn til å juble: Halleluja! jeg har min Jesus funnet. Mens brødrene hans fant fred med Gud i den pietistiske vekkelsesbølgen som gikk over universitetene i Tyskland og Danmark, ser det ut til at H. A. Brorson var satt utenfor. Han gikk mange år i åndelig mørke før han endelig fikk fred med Gud. Gleden ble ikke desto mindre på bakgrunn av hans lange kamp.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gå frem og strid imot
de onde tanker
som seg i kjød og blod
om sjelen sanker!
Mot minste syndelyst
med kraft å krige,
/: det løfter håptes trøst :/
til himmerike.

Strofe 2, 3 og 4 omhandler den troendes kamp og seier i denne verden. Her er Brorson på hjemmebane. Han kjenner godt til anfektelsene. Men her beskriver han vandringen på jorden som en «strid». Vi finner dette ordet i alle strofene. Det er en kamp mot «verden» som vel trolig står for det syndige tidsfordriv. Men Brorson kjemper også mot «de onde tanker». Det er nok den indre strid mot kjødet og den syndige lyst han tenker på. Men selv her finner vi håp. Den som seirer skal få kronen. Og til sist: «Det løfter håpets trøst / til himmerike».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er en liten tid
så har jeg vunnet,
så er den ganske strid
med ett forsvunnet,
så kan jeg hvile meg
i rosendale
/: og uavlatelig :/
med Jesus tale.

Sist, men ikke minst finner vi i strofe fem og seks Brorsons skuen inn i det himmelske riket. Himmellengselen er sentral hos H. A. Brorson. Den ble nok forsterket gjennom hans vanskelige og lidelsesfulle liv, men den fantes allerede i julesalmene hans. Vi siterer fra salmen Her kommer, Jesus dine små:

Så skal det skje at vi engang
Blant alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
Skal prise deg på englevis.

Brorson bruker ofte sansene i salmene. Han kan både lukte, smake, høre og se. I dette tilfelle er det den siste av sansene som benyttes. Brorson skuer inn i det himmelske riket:

Str. 1: Nå ser jeg veien til Guds frydebolig
Str. 5: Jeg synes at jeg ser hvor Gud seg fryder
Str. 6: Jeg ser deg nok, min krans i himmeriket!

I himmelen, da er kampen over. Men Brorson kan allerede i ånden se inn i himmelen her og nå. Han kommer ofte tilbake til dette i sine salmer. I salmen Halleluja! jeg har min Jesus funnet, blir seierskransen fremhevet. I strofe 6 beskriver Brorson videre hvordan denne kransen ser ut. Den er full av perler med en slik glans at selv solen må vike.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg ser deg nok, min krans,
i himmerike!
For dine perlers glans
må solen vike,
og når jeg tenker på
hvem deg fortjente,
/: så vet jeg at jeg må :/
deg visst forvente.

Men den strofen som har gjort sterkest inntrykk på meg, er nok strofe fire. Den har sin egen lille historie. Jeg var ung i Bergen på den tiden. Carl Fredrik Wisløff var kommet til byen. Han er hjemme hos Herren nå. Men Wisløff var en forkynner av rang. Med all sin kunnskap kunne han sikkert diskutere med hvem som helst. Alle ville bli svar skyldig. Men på talerstolen var det plutselig ikke professoren som sto der. Han talte så enkelt og med en slik glød at alle kunne forstå hvert ord som ble sagt.

Og ikke uten grunn var han trolig spesielt glad i Brorsons salmer. H. A. Brorson var enkelhetens geni. E. Elseth skriver at «Brorsons språklige folkelighet er en av forklaringene på hans brede kontakt med den jevne mann og kvinne.» Og litt lenger ute i boken skriver han: «Men det er ikke minst som troens og håpets salmedikter han har sunget seg inn i vår bevissthet». Det finner vi også i denne salmen.

Wisløff talte på et møte i Betlehem i Bergen. Bedehuset var helt fullt. Ånden i møtet var til å ta og føle på. Jeg var ung da og tok ikke så lett til tårer som nå. Og ikke så mye av det som ble sagt, sitter igjen i hukommelsen heller. Men sitatet fra en Brorson-salme husker jeg. Det er strofe fire i salmen.

Vi skal se litt på motivene i denne strofen først. Brorson skriver at det bare er en liten tid vi må gjennom, så er vi fremme i himmelen. Pilegrims-motivet er ofte gjentatt hos Brorson. Det er sentralt i hans salmer. Vi er på vandring til vårt himmelsk hjem. Men tiden er kort, så vi gjør vel i å holde ut i kampen.

Og så finner vi et annet kjent motiv hos Brorson. Det er «rosen». Den ble brukt som motiv allerede i julesangene til Brorson. «Rosen» står som et bilde på Jesus. Vi siterer første strofen fra Den yndigste rose er funnet:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Strofe fire i salmen Halleluja, Jeg har min Jesus funnet bruker det samme rosemotivet. Men «rosen» er satt sammen med «dal» på en meget virkningsfull måte. Brorson benytter ordet «rosendale» som vi vel enklest kan beskrive som «himmelen der hvor Jesus er».

Vi siterer strofe fire etter LR:

Det er en liten tid
Så har jeg vunnet,
Så er den hele strid
Med ett forsvunnet,
Så kan jeg hvile der
i rosendale
/: Og livets kilde nær :/
Med Jesus tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Paul Emil Rynning: Norsk salmeleksikon (1967)
Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)

Guddomsstråle himmellue

Guddomsstråle, himmellue.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 449 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 443 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på fem strofer og den originale danske tittelen er Guddoms Straale, Himmel-Lue eller også GUddoms straale, himmel-lue.

Vi siterer strofe en (LR):

Guddomsstråle, himmellue,
Store Gud og nådens Ånd,
Verdes dog min nød å skue,
Som vil tage overhånd!
La din kraft meg styrke give
Og min trette sjel opplive!

Vi finner at den norske salmen stort sett følger den danske teksten i de tre første strofene. Det gjelder både utgaven i LR og i LK hvor det er små avvik fra den danske utgaven av salmen. Den er for øvrig ikke helt original. En tror salmen er oversatt og bearbeidet etter en tysk salme med tittelen Strahl der Gottheit, kraft der hehe. Forfatteren er ikke kjent, men salmen finnes i Geistliche und Liebliche Lieder fra 1713.

Vi siterer strofe to (LR):

Troen, visdom, lys i mørke,
Trøst i trengsels mørke stand,
Dette alt din guddoms styrke
Oss alene give kan;
Du er den oss rett kan lære
Kristus sant å se og ære.

De to norske salmebøkene har plassert salmen under ”2. pinsedag”. Og temaet er tydelig uttrykt allerede i åpningsstrofen: Guddomsstråle, himmellue. Det er Guds og nådens Ånd som gir kraft til trette sjeler. Men den opplyser oss også om Jesu gjerning: ”Du er den oss rett kan lære / Kristus sant å se og ære”.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dyre lærer, Herrens finger!
Skriv din egen milde hu
I min sjel, som jeg deg bringer
Til et evig offer nu.
La din kraft meg stetse røre,
Viljen din å se og gjøre!

At den Hellige Ånd også har en lærefunksjon, finner vi klart uttrykt i Skriften: ”Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”. (Joh 14, 26). Dette gjenfinner vi også i Brorsons salme som i den danske originalen går slik: ”Dyre Lærer, HErrens finger / Skriv dit eget milde sind / I min siel, som jeg dig bringer / Til et evigt offer ind / Lad din kraft mig stedse røre / Hvad du vil, at see og giøre”.

Vi siterer strofe fire (LK):

La din ild min sjel opptenne,
Smelte hjertets sne og is,
At jeg dag og natt må brenne
Av min Jesu lov og pris!
Sett min ånd i troens lue,
Syndes rett med makt å kue!

Her har LR slått sammen strofe fire og fem. De to siste verselinjene er hentet fra slutten av strofe fem i den opprinnelige teksten som går slik: ”Gjør meg sterk i dødens krige / Før meg så til himmelrike!” Vi har derfor sitert salmen etter gamle Landstad som nesten ordrett følger den danske originalutgaven. Og vi ser her at Brorson bruker ord og uttrykk både fra Bibelen (ild, troens lue, salve) og fra naturen (sne og is). Dette skaper nærhet og en forståelse av at salmen angår også oss i dag: ”La din ild min sjel opptenne / Smelte hjertets sne og is”. Samtidig bruker han i siste strofen ”salven” om den Hellige Ånd. Det minner oss om kongen i den gamle pakt som ble salvet med olje og innviet til sin gjerning på denne måten. Det samme skjedde med Jesus. Han henviser til dette under fotvaskingen og salvingen av hans føtter. Dette danner bakgrunnen for begynnelsen av siste strofen: ”La din salve i meg flyte / Vi meg til ditt tempel inn”. Som troende er vi et tempel for den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe fem (LK):

La din salve i meg flyte,
Vi meg til ditt tempel inn,
La min sjel i deg seg fryde,
Ha din himmel i mitt sinn,
Gjør meg sterk i dødens krige,
Før meg så til himmerike!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Arkiv for dansk litteratur