Jeg har en engel med meg på veien

Jeg har en engel med meg på veien.

Dette er en salme som Johannes Kleppevik skrev til minne om sin mor. Vi finner den blant annet på albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Originaltittelen til sangen er Eg har ein engel med meg på vegen. Sangen er opprinnelig på fire strofer. Da verket fremdeles er beskyttet av åndsverkloven, er strofe en fritt bearbeidet til bokmål og sangen ellers til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014. Den er bare ment som en illustrasjon. De religiøse sporene fra barneårene bar Johannes Kleppevik med seg resten av livet. Sterk kristen påvirkning finner vi også i sangen Julehøgtid på vår jord.

Vi siterer strofe en (LeH):

I have an angel with me on the road
Forever he will be mine
From cradle to grave he lights up
Stay with me till end of time.

Johannes Kleppevik ble ellers tidlig interessert i musikk og kystkultur. Han lærte sine første grep på gitaren som seksåring, og ble snart kjent i nærmiljøet som «Johannes med gitaren». 16 år gammel startet han popgruppen The Spirits. Deretter ble det folkehøgskole, lærerskole og diverse jobber. Etter å ha vært sjømann noen år, ble han bassist og komponist i countrybandet Clive Scott & Skywegians. Men etter flere år med produksjon av tekster for andre, slo endelig Johannes Kleppevik igjennom med sin egen plate i 1977. Her finner vi blant annet kjente og kjære sanger som Ongkar og spelemann, Oldefar og visen Mitt heimstadland som Kleppevik skrev allerede som 16 åring. Debutalbumet hans var for øvrig A Little Bit of Heaven fra 1974. Første singelen til Kleppevik var Kom til Kristus fra 1967.

Vi siterer strofe to (LeH):

I have an angel with me on the road
In youth and spring and in song
And all my life he me follow
In good and hard time so long.

Johannes Kleppevik ble født i Sund på Sotra ved Bergen 10. oktober 1947. Som ung gutt ble det sjømannsliv og reiser på de mange hav. Kleppevik hadde utferdstrang. Han bodde i en kystkommune hvor mange hadde sitt utkomme fra sjøen. Var de ikke fiskere, så var det sjømenn på reise fra havn til havn. Slik var det også med Johannes. Han reiste til sjøs i to perioder. Den siste var lengst og varte fra 1980 til 1986. Navnet hans er ellers for ettertiden knyttet nært sammen med kystkulturen og dens tradisjoner. Det var også temaet i mange av sangene hans. Johannes Kleppevik var ellers en varm tilhenger for bevaring av alt det gamle knyttet til sjølivet. Men til slutt tok idealismen knekken på ham og spesielt på økonomien hans. Johannes Kleppevik gikk personlig konkurs.

Vi siterer strofe tre (LeH):

I have an angel with me on the road
When evening give pain to walk
He guide my steps in the darkness
For daylight I grateful talk.

De mange prosjektene for bevaring av kystkulturen som freding av gamle kystbåter, kampen for opprettelsen av Torgdagen i Bergen og arbeidet med Notkastet og alternativarrangementet til Melodi Grand Prix i Grieghallen i 1986 hadde satt sine spor. I 1988 hadde han en personlig gjeld på 800.000 og det var ingen annen råd enn å la slektsgarden på Sotra gå under hammeren på tvangsauksjon. Men etter mange magre og vanskelige år, var Kleppevik endelig tilbake i 1997 med utgivelsen Langs kysten. Og to år senere, i 1999, kom albumet Motorbåt og ein laurdagsdans. Det skulle imidlertid senere vise seg at dette ble den siste platen som Johannes Kleppevik kom til å gi ut.

Vi siterer strofe fire (LeH):

I have an angel with me on the road
When life is about to end
And he show me the golden beach
Where no one sorrow me send.

Johannes Kleppevik har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har både fått Kulturprisen i Sund og Målprisen på Sotra og han er utnevnt til æresmedlem i Hordamuséets Venner. I 1990 fikk Kleppevik Hurtigruteprisen for sin innsats for å redde driften av den gamle kystruten. Johannes Kleppevik er ellers av mange blitt kalt for Kystkulturens far. Han døde 3. februar 2001, 53 år gammel. Sangen Eg har ein engel med meg på vegen ble sunget i hans egen begravelse.

Vi siterer strofe fire på bokmål (LeH):

Jeg har en engel med meg på vegen
Når livet mitt her tar slutt
Han viser meg reisemålet
Sorglenkene der er brutt.

Kilder:

Johannes Kleppevik på Wikipedia
Johannes Kleppevik på Store norske leksikon
Johannes Kleppevik på Facebook

Sangen på YouTube

Kom inn i mitt hjerte Jesus

Kom inn i mitt hjerte Jesus.

Sangen er skrevet av den amerikanske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Harry Clarke. Han skrev først koret i 1922 og fullførte så sangen i 1927. Det er også han som har skrevet musikken. Tonen har fått tittelen Into my heat. Salmebloggeren har oversatt og delvis gjendiktet (LeH) sangen til norsk i 2012 da den er av nyere dato og er beskyttet for sitat etter norsk lov. Sangen er tidligere oversatt til norsk av Liv Olsson med samme tittel. Vi finner den i Frelsesarmeens Sangbok (1977) som nummer 102 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
kom inn, å kom inn å bli der.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
Kom inn, kjære Jesus, så kjær.

Det var under en møteserie i USA at en ung mann trengte seg frem til talerstolen for å be om frelse. Alle som var til stede kunne se at han var alkoholiker og ikke lenger kunne ta vare på sitt liv. Men han visste hva han hadde bruk for. Ordene i sangen var hans egne: ”Kom inn i mitt hjerte Jesus / kom inn i mitt hjerte og bli”. Det dannet utgangspunktet for koret og senere sangen som på engelsk heter Come into my heart, Lord Jesus.

Vi siterer refrenget (LeH):

Bli du hos meg, bli du hos meg,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn i dag, til ditt behag,
kom inn i mitt hjerte, Jesus.

Harry Clarke ble født i Cardiff i Wales 28. januar 1888. Senere i livet adopterte han også mellomnavnet Dudley og kalte seg ofte for Harry D. Clarke. Han er kjent både som sangforfatter og professor ved Moody Bible College. Og i fire år var han sangleder i Billy Sunday kampanjer. Harry Clarke er også grunnlegger av Billy Sunday Memorial Tabernacle i Sioux City. Han døde i Lexington i Kentucky i USA 14. oktober 1957.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
hos deg finner sjelen sin ro.
For byrden av synd, den store,
kom inn i mitt hjerte å bo.

I ganske ung alder ble Harry Clarke foreldreløs, men han rømte siden vekk fra barnehjemmet og jobbet på sjøen i nesten 10 år. Harry Clarke flyttet etter hvert til London og siden til Amerika. Han deltok på Moody Bible Institute i Chicago i Illinois, men gikk deretter inn i komponering av musikk, publisering og evangelisering. Han tjenestegjorde som sangleder for Harry vom Bruch og Billy Sunday og etablerte Billy Sunday Memorial Chapel i Sioux City hvor han tjenestegjorde som pastor inntil 1945. Clarke arbeidet også som evangelist i Garard Fort i Pennsylvania, og i South Milford i Indiana.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Kom inn i mitt hjerte, Jesus,
ta skammen og før du meg hjem.
Snart fri jeg får stå for tronen,
din evige dag bryter frem.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1977)
Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 139-141
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 80-81

Just a closer walk with thee

Just a closer walk with thee.

Dette er en gammel amerikansk gospelsang som nå er tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013. Vi finner den på engelsk som nummer 428 med fire strofer. Salmen er oversatt både til bokmål og til nynorsk, men er beskyttet av copyright og norsk lov. Det er trolig Åge Samuelsen og Trygve Bjerkrheim som står for disse to utgavene. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjendiktet salmen til norsk i 2014. Originaltittelen er Just a Closer Walk with Thee.

Vi siterer strofe en (NoS):

Just a closer walk with Thee,
grant it, Jesus, is my plea.
Daily walking close to Thee,
let it be, dear Lord, let it be.

Den ene strofen synges vanligvis som refreng. På svensk finner vi salmen som Jag är svag, men inte du, mens den norske versjonen til Bjerkrheim heter Eg er veik, men sterk er du. Salmen er spilt inn på plate av Skruk og vi finner en bokmålsversjon av salmen på blant annet samlealbummet Perler fra bedehusets skattkammer. Bokmålstittelen er Jeg er svak, men du er sterk.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

La meg vandre tett med deg,
kjære Jesus gjør det du.
Daglig vandre tett med deg,
la det bli, Herre, la det bli.

Salmen er den mest brukte gospelsangen under jazzbegravelser i New Orleans. Her hos oss har salmen vært sunget og spilt både i bryllup og begravelser. Salmen ble benyttet under sørgehøytiden til NRK’s bluesgeneral Geir Hovigs begravelse i Vår Frue kirke i Trondheim 8. mai 2009. Da kisten ble båret ut av kirken, spilte organisten melodien Just a closer walk with thee. Blueslåten ble også spilt under åpningen av minnemarkeringen for terrorofrene utenfor rådhuset i Rosendal 26. juli 2011.

Vi siterer strofe to (NoS):

I am weak, but Thou art strong,
Jesus, keep me from all wrong.
I’ll be satisfied as long
as I walk, let me walk close to Thee.

På engelsk er salmen kjent fra en rekke utenlandske filmer og grammofoninnspillinger både av nyere og eldre dato. Salmen har blant annet vært filmmusikk i Cool Hand Luke (1967), Live and Let Die (1973), All of Me (1984), Heavenly Creatures (1994), Kingdom Come (2001), Northfork (2003), Precious (2009), Sympathy for Delicious (2010) og Red State (2011).

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Jeg er svak, men du er sterk,
Jesus frem i meg ditt verk.
Fyll meg helt, min bønn bemerk,
la meg alltid vandre tett med deg!

Mange berømte artister har også sunget salmen. Vi kan blant annet nevne Pat Boone (1952), Chet Atkins (1962), Joan Baez (1969), Bob Dylan (1969), Van Morrison (1991) og Willie Nelson (1996). Cliff Richard og Johnny Cash har også sunget Just a Closer Walk with Thee i tillegg til mange, mange flere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through this world of toil and snares,
if I falter, Lord, who cares?
Who with me my burden shares?
None but Thee, dear Lord, None but Thee.

Salmen har et enkelt språk, men lar seg vanskelig oversette. Men den understreker at Gud har omsorg for oss. Samtidig uttrykker salmisten et ønske om å få vandre nær Jesus. Vandremotivet er vel kjent i mange salmer. Just a closer walk with thee kommer sikkert til å få en renessanse i mange kristne sammenhenger i Norge etter at den ble tatt inn i den nye salmeboken for den norske kirke.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Fristelser jeg møter her,
om jeg svikter ingen er,
nær meg og min byrde bær’.
Bare du, kjære Gud, bare du.

Noe av det typiske ved de såkalte spirituals, er kampen for å overleve i en vanskelig verden. De er også fylt med glede og håp. Likevel ligger det som oftest mørke undertoner i bunnen av sangene. De har sin bakgrunn fra de afroamerikanske miljøene og de tunge kårene mange afrikanske slaver måtte leve under i Amerika fra 1600 tallet og nesten opp til våre egne dager. Sangene overlevde trolig i muntlig tradisjon i flere hundre år og ble faktisk ikke nedskrevet før i 1860-årene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

When my feeble life is o’er,
time for me will be no more.
Guide me gently, safely o’er,
to Thy kingdom’s shore, to Thy shore.

Vi regner sangene som forløpere for dagens gospelsanger. I tillegg til vandremotivet, var også evighetshåpet meget sentralt i sangene. Motivene er ofte hentet fra israelsfolkets vandring gjennom ørkenen. Det er håpet om å komme frem til ”Løftenes Land” som holder dem oppe. Deep river my home is over Jordan, I’m on my way to heaven, My Lord what a morning og We shall never die understreker alle at vi er på vandring til vårt himmelske hjem. En dag skal også vi nå frem.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når min livskveld her er slutt,
og min tid på jord avbrutt,
los meg Herre vel i havn,
gylne strand, kom i Jesu navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Tobias Salmelid (1997), s. 216

Om salmen på Wikipedia
Salmen på CyberHymnal

Melodien spilt på YouTube

Navnet over alle navn er Jesus

Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Et stille barnehjerte

Et stille barnehjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.

Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.

Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.

Vi sitererer strofe tre (LeH):

Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.

Kilder:

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Om sangen på Wikipedia
Originalteksten på Wikisource

Jeg tror men ikke lenger

Jeg tror, men ikke lenger.

Salmen Eg trur, men ikke lenger er skrevet av Elias Blix i 1897 og publisert i blant annet Stille Stunder samme år og i Salmar og songar i 1900. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 154 med syv strofer. Her er salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen har opprinnelig ni strofer. Som overskrift på salmen satte Elias Blix Kvi eg trur. Strofe 1-2, 5-6 og 8-9 i originalen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg tror, men ikke lenger,
fordi det så er sagt.
Ei vitner mer jeg trenger,
om Jesu frelsermakt.

Salmen er en av de mest personlige salmene som Blix har skrevet. Trolig er dette en salme som også har betydd noe spesielt for ham. Det er ingen lettvint vei til tro. Salmen vitner om både tvil og kamp. Men det er en tro som bygger på egen erfaring: ”Eg trur, men ikkje lenger / Av di det so er sagt / Eg inkje vitne trenger / Um Jesu frelsarmagt.”

Vi siterer strofe to (LeH):

For nå med eget øre,
i Ordet fra hans munn.
Jeg kan min Frelser høre,
her har min tro sin grunn.

Utgangspunktet for salmeteksten er Joh 4, 42. Salmen bygger på beretningen om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus og løp tilbake til byen og fortalte om ham: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” (Joh 4, 39-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg ser det, når han sender,
meg mildt et nådesmil.
Som Tomas så hans hender,
og trodde uten tvil.

Tomas var i tvil om Jesus var den han sa han var. Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene sine, men Thomas var ikke til stede. Han hadde vanskelig for å forstå at Jesus som var død, kunne være levende: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»” (Joh 20, 24-25). Men Jesus viste seg for disiplene en gang til og Tomas fikk et helt spesielt møte med Jesus: ”Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»” (Joh 20, 26-29).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og om et Ord han sier,
som tanken vrient fant.
Jeg bare tror og tier,
jeg vet at det er sant.

Også vi møter utfordringer i vår tro. Et gammelt og klokt råd er å la vanskelige ord i Bibelen bli tolket i lys av de som er mer lette å forstå. Ikke alt kan fattes av tanken. Men vi kan få hvile i troen selv om vi ikke skjønner alt. Det slo også professor Elias Blix seg til ro med: ”Og um eit ord han segjer / Som er mitt vit for vandt / Eg berre trur og tegjer / Eg veit han segjer sant.” En gang skal vi forstå alt fullt ut. Her skjønner vi stykkevis og delt.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Han bor i himmelsaler,
men elsker så de små.
I jorderikes daler,
at han de frelse må.

Elias Blix siterte salmen under en julegudstjeneste i 1898. Vi lar ham selv fortelle: ”No kann du vel ikkje lenger sjaa og finna honom likamleg her paa jordi; men du finn honom i hans ord, finn honom so livande som han gjekk og stod i ord og gjerning, som um han enno kom ljoslivande til deg og helsad deg. Gakk daa til honom der, tala med honom og sjaa honom rett djupt inn i hans milde augo, ja heilt inn i hans frelsarhjarta, til du fær sjaa, kor det brenn av kjærleik til deg, stundar etter aa faa frelsa deg. Naar du soleids hev lært honom aa kjenna aasyn til aasyn, so vil du tru honom paa ordet, naar han segjer, han er din frelsar; for du kann lesa sanningi av det ordet i hans aasyn.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Han bor i himmelsaler,
jeg mellom graver bor.
Men da om ham jeg taler,
for jeg på ham her tror.

Kilder:

Bibelen (2011)
Nynorsk Salmebok (1972)

Salmen i original
Salmen på BlixBlog

Det er godt å tro på Jesus

Det er godt å tro på Jesus.

Sangen Tis So Sweet to Trust in Jesus er skrevet av Louisa M. R. Stead i 1882. Melodien er ved William James Kirkpatrick fra 1882. Teksten ble første gang publisert i Stead’s Songs of Triumph. Sangen er oversatt til svensk som O hur ljuft att tro på Jesus i 1903. Koret begynner med ordene Jesus, vid din nåd. Vi finner sangen som nummer 407 i en gammel sangbok som heter Nya Psalmisten, Sanger foer Allmaen och Enskild Uppbyggelse. Strofe en og koret er fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er godt å tro på Jesus,
og å ta ham på hans ord.
Og å hvile i hans løfter,
intet bedre er på jord.

Louisa M. R. Stead ble født i Dover i England i 1850. Som ung følte hun kall om å arbeide som misjonær. Hun kom til Amerika i 1871 og levde en tid i Cincinnati i Ohio. I 1875 giftet hun seg med Mr. Stead og de fikk datteren Lily sammen. En dag da barnet var fire år gammelt, bestemte familien å dra til strendene ved Long Island Sound i New York. Da de satt og spiste sin medbrakte lunsj, hørte de plutselig skrik fra en gutt som holdt på å drukne. Mr. Stead kastet seg ut i vannet for å redde ham. Men gutten som kjempet for sitt liv dro også sin livredder under vann og begge druknet rett foran øynene foran en skrekkslagen datter og hustru.

Vi siterer koret (LeH):

For en nåde ham tilhøre,
å hvor godt å tro på ham.
Jesus, Jesus kjære Jesus,
vi kan stole på Guds Lam.

Men på tross av disse forferdelige hendelsene tapte ikke Louisa M. R. Stead motet. Hun la sitt liv i Herrens hender og skal ha uttalt følgende ord i tiden etter ulykken: ”Tis so sweet to trust in Jesus, just to take Him at His word; Just to rest upon His promise; just to know, Thus saith the Lord.”

Vi siterer strofe en:

‘Tis so sweet to trust in Jesus,
Just to take Him at His word;
Just to rest upon His promise,
Just to know, «Thus saith the Lord.»

Ikke så lenge etter, reiste Louisa Stead ut til Sør-Afrika som misjonær hvor hun arbeidet i Cape Colony de neste 15 årene. Hun giftet seg med sørafrikaneren Robert Wodehouse, men i 1985 måtte familien dra tilbake til Amerika på grunn av problemer med helsen. Men i 1900 var helsen hennes så bra at hun dro ut igjen til som misjonær i Sør-Rhodesia. Etter 10 nye år på misjonsmarken måtte hun imidlertid trekke seg tilbake. Hun døde i sitt hjem i Penkrigde i Sør-Rhodesia 18. januar 1917.

Vi siterer koret:

Jesus, Jesus, how I trust Him!
How I’ve proved Him o’er and o’er!
Jesus, Jesus, precious Jesus!
O for grace to trust Him more!

Sangen lar seg vanskelig oversette til norsk. Salmebloggeren har derfor litt problemer med strofe to til fire. Men ved ny gjennomgang av salmen, har vi funnet en svensk oversettelse av den fra 1903. Men da det ikke er publisert noe navn på oversetter, har vi likevel valgt å sitere de tre siste strofene på engelsk og la bakgrunnshistorien for denne gripende salmen tale for seg.

Vi siterer strofe to:

O how sweet to trust in Jesus,
Just to trust His cleansing blood;
Just in simple faith to plunge me
‘Neath the healing cleansing flood!

Senere undersøkelser kan kanskje vise at sangen også foreligger på andre språk. Men det ser foreløpig ut til at den kun foreligger på svensk som O hur ljuft att tro på Jesus og på spansk som Que alegria é crer em Cristo.

Vi siterer strofe tre:

Yes, ’tis sweet to trust in Jesus,
Just from sin and self to cease;
Just from Jesus simply taking
Life and rest, and joy and peace.

Salmen kan ellers knyttes til en rekke skriftsteder i Bibelen. Det som oftest er oppgitt, er Jes 12, 2: ”Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.”.

Vi siterer strofe fire:

I’m so glad I learned to trust Him,
Precious Jesus, Savior, Friend;
And I know that He is with me,
Will be with me to the end.

Kilder:

Louisa Stead på Wikipedia
Louisa Stead på Hymnary.org

Salmen på svensk
Louisa Stead på 101 Hymn Stories

Tårnhøge bølgjer går

Tårnhøge bølgjer går.

Denne salmen er skrevet av John Mason Neale i 1862 etter en tekst på gresk av Anatolius fra Konstantinopel på 800-tallet. Salmen ble oversatt til bokmål av Dagfinn Zwilgmeyer i 1958 og 1967. Vi finner den i Norsk Salmebok (2013) som nummer 461 under temaet «Trengsel og trøst». I Norsk Salmebok (1885) stod den som nummer 475. Salmen Tårnhøge bølgjer går skildrer vårt jordiske livsløp som en seilas gjennom båre og brenning. Det er et kjent motiv som mange salmediktere har benyttet tidligere. Men det er nytt at salmen også knyttes til trosbekjennelsen (den nikenske fra år 325, revidert i år 381 og 431). Salmen er oversatt fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2014. Tårnhøge bølgjer går har for øvrig tre strofer både på norsk, gresk og på engelsk. Den engelske teksten er Fierce was the wild billow. Melodien er ved Egil Hovland fra 1972.

Vi siterer strofe en (LeH):

Tårnhøge bølgjer går
langt ifrå hamn.
Skipet sin skumkrans slår,
dukkar sin stamn.
Ikkje eit stjernebod
brenn her for meg,
då seier Gud av Gud:
Fred, det er eg!

Vi kan tydelig se for oss skipet som kjemper mot de voldsomme naturkreftene. Bølgene er høye og skipet er langt ifra havn. Det er mørkt og det er ikke en eneste stjerne å styre etter. Men midt i stormen griper Gud inn og sier: Fred, det er eg. Disse fire ordene gjentas som siste verselinje i hver av de tre strofene i salmen.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Fierce was the billow wild,
dark was the night;
Oars labored heavily,
foam glimmered white.
Trembled the mariners;
peril was nigh:
Then said the God of God,
Peace: it is I.

Det er pilegrimsmotivet som skinner igjennom. På denne måten står skipet som et symbol på menigheten eller den enkelte troende. Det er grunn til å tro at dette var kjent allerede i oldkirken. Ankeret ble tidlig benyttet som et symbol for håpet. Det er kjent fra katakombene. Og i Hebreerbrevet i Bibelen skildres håpet som anker for sjelen:

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres, og Gud kan ikke lyve, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” (Hebr 6, 18 – 20).

Vi siterer strofe to (LeH):

Lyfta på bølgjerygg,
teke i famn,
er eg i stormen trygg,
kjenner mi hamn.
Løynd enn i sorg og gys
leia for meg,
skin det eit lys av lys:
Fred, det er eg!

Den engelske presten John Mason Neale er mest kjent som oversetter og salmedikter. Han ble født i London og levde fra 1818-1866. Neale ble ikke gammel, bare 48 år. Men han har beriket engelsk salmesang med mange gamle salmer oversatt fra gresk og latin. John Mason Neale var lidenskapelig glad i musikk og hadde et utsøkt øre for melodien i ordene.

Vi siterer strofe to på engelsk:

Ridge of the mountain wave,
lower thy crest;
Wail of the tempest wind,
be thou at rest.
Sorrow can never be,
darkness must fly,
Where saith the Light of light,
Peace! it is I!

Bibelen er realistisk. Den forteller om skipsreiser og forlis. Og vi finner også Jesus midt i begivenhetene. Salmen Tårnhøge bølgjer går bygger blant annet på avsnittet i Bibelen hvor Jesus stiller stormen i Matt 8, 23-27. Der er scenen Genesaretsjøen. Det blåser storm og Jesus sover i båten. Disiplene vekker ham og spør om han ikke bryr seg om at de går under. Men Jesus truer stormen og det blir blikkstille. Midt i stormen er vi trygg, når Jesus er om bord.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jesus, du dyre namn,
dagen tek av.
Los meg ein gong i hamn,
bortanfor hav.
Tal i mi døyand stund
ordet til meg,
sagt med din eigen munn:
Fred, det er eg!

I den nikenske trosbekjennelsen finner vi ordene Gud av Gud og lys av lys. Den engelske teksten har God of God i strofe en, Light of light i strofe to og Truth of truth i strofe tre. Det siste mangler i den norske oversettelsen, men salmen er ikke mindre verdifull av den grunn. Jesus loser salmisten vel i havn. Også i dødens stund møtes ham med ordene: Fred, det er eg! Vi møter ellers ordet fred mange ganger i Bibelen. Også Jesus bruker fred om seg selv.

Vi finner det blant annet i Joh 14, 27. I avsnittet foran har Jesus forkynt at han er veien, sannheten og livet. Så kommer teksten om talsmannen, den Hellige Ånd. Deretter finner vi ordene om Kristi fred: ”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Jesus, Deliverer,
near to us be;
Soothe thou my voyaging
over life’s sea;
Thou, when the storm of death
roars, sweeping by,
Whisper, O Truth of truth,
Peace: it is I.

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Sangboken (1983)

John Mason Neale: Fierce was the wild billow
Cyberhymnal: Fierce was the wild billow
Cyberhymnal: John Mason Neale
Chris Johnson: The Work of John Mason Neale in Orthodox Hymnology

Min Gud og Far jeg streifet om

Min Gud og Far jeg streifet om.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1834. Den ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Originaltittelen er My God and Father! while I stray. Sangen er opprinnelig på seks strofer (CyberHymnal) og den norske versjonen består av strofe 1-3 og 6. Noen steder er sangen sitert med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min Gud og Far jeg streifet om,
langt fra mitt hjem, den vei så tom.
Men jeg av hjertet til deg kom;
Din vilje skje!

Charlotte Elliott ble invalid i 30 årsalderen og slet med sykdom hele sitt liv. Men mange skriver at de har funnet trøst og oppmuntring nettopp i denne sangen. Det har også noe med hengivelsen til Gud å gjøre. Noen forteller om at teksten, og den vakre melodien til sangen, har fylt opp tomme reservoarer av fred i deres hjerter dag etter dag. Den flytter fokuset tilbake på Jesus Kristus selv. Det er en bønn til Gud om at hans vilje må skje: ”Renew my will from day to day / Blend it with thine and take away / All that now makes it hard to say / Thy will be done”.

Vi siterer strofe to (LeH):

Selv trist min lodd og mørk min vei,
jeg stille er og knurrer ei.
Den guddomsbønn er lært fra deg;
Din vilje skje!

Salmen avslutter hver strofe med en bønn: Din vilje skje. Dette er den samme bønnen som Jesus ba til Faderen i Getsemanehagen før han ble korsfestet: ”Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»”. (Luk 22, 41-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

I verden glimrer skatter titt,
men det jeg priser, er ei mitt.
Jeg gir til deg det som er ditt;
Din vilje skje!

Guds vilje er god. Den viser oss at han har omsorg for oss i alle ting. Vi finner det også uttrykt i den tredje bønnen i Fader Vår som i den gamle oversettelsen het:

”Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden”. Vi finner ordene igjen i Mateusevangeliet i Bibelen: ”La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,10). Skje din vilje! Jesus bad ofte, både alene og sammen med andre.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart puster jeg for siste gang,
min bønn med tårer dagen lang.
I gledens land den nye sang;
Din vilje skje!

Kilder:

Bibelen (2011)

Tobias Salmelid (1997), s. 99
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Frels meg gjennom bølgers tvang

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia