Sikker i Jesu armer

Sikker i Jesu armer.

Dette er en kjent sang av Fanny Crosby skrevet i 1868. Den ble oversatt til norsk i 1874 av Elevine Heede. Den engelske tittelen er Safe in the Arms of Jesus. Sangen er på tre strofer og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 372 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sikker i Jesu armer,
Trygg i hans frelserfavn,
Finner jeg hjelp i farer,
Fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsang toner,
Hør deres harpers klang!
Høyt gjennom himlenes saler
Lyder de frelstes sang.

Sangen Safe in the Arms of Jesus har en litt spesiell tilblivelseshistorie. Dr. W. H. Doane kom på en kort besøk til Fanny Crosby 30. april i 1868. Han hadde med seg en melodi og fortalte han hadde bare 40 minutter på seg før toget hans skulle gå til Cincinnati. Og Doane ba henne om å skrive en sang til melodien. Fanny Crosby tok med seg arket og i løpet av 20 intense minutter hadde hun skrevet sangen Safe in the Arms of Jesus til Mr. Doane. Han skrev ned ordene og hadde også tid nok til å rekke toget sitt.

Vi siterer strofe en og koret på engelsk:

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast,
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.
Hark! ’tis the voice of angels,
borne in a song to me.
Over the fields of glory,
over the jasper sea.

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.

Sangen har et refreng som gjentar en sekvens av strofen som nettopp er sunget. De fire første verselinjene blir repetert, trolig for å passe til melodien som Dr. W. H. Doane hadde skrevet. William Howard Doane var en amerikansk komponist, redaktør av salmebøker, forretningsmann og oppfinner. Han har komponert over 2000 sanger. Mange av melodiene hans er skrevet til hymner som Fanny Crosby har ført i pennen. De mest kjente sangene og salmene han har tonsatt, er Rescue the Perishing, I Am Thine, O Lord, Near the Cross og Safe in the Arms of Jesus.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sikker i Jesu armer
Selv når jeg føler frykt,
Sikker for verdens snarer
Hviler jeg der så trygt.
Lett blir min tunge byrde,
Bort svinner angst og tvil,
Kun noen sorgens tårer,
Deretter gledens smil!

Det er utrolig hvordan Gud kan bruke et menneske i tjeneste for ham. Tenk å skrive en tekst på 20 minutter og så i tillegg til det være blind. Jeg har selv hevdet at Blessed assurance, Jesus is mine er den mest berømte sangen, men den engelskspråklige verden ser ut til å mene at Safe in the Arms of Jesus er den mest kjente av Fanny Crosbys sanger. Hun har selv uttalt at dette er hennes absolutte favorittsang.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus, mitt hjertes tilflukt,
Du som er død for meg!
Jeg på din nåde bygger,
Klynger meg fast til deg.
Vente jeg vil med tålmod
Dagen som snart skal gry,
Da den forløste skare
Møtes med deg i sky.

Sangen er oversatt til en rekke språk og vi finner den blant annet på svensk som Trygg i min Jesu armar. Den ble oversatt av Erik Nyström i 1875 med tre strofer. Vi finner den blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 494 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd». Kanskje var det nettopp den svenske versjonen som den finske soldaten Korskinen hadde fått høre. Sammen med seks andre soldater ble han tatt til fange og henrettet ved morgengry en mandag i 1918. Men han hadde lyttet til en sang hos Frelsesarmeen tre uker i forveien. Denne sang han for sine kammerater den siste natten han levde. Det endte med at alle kom til tro på Jesus og det siste de sang før skuddene falt var Sikker i Jesu armer. Sangen finnes for øvrig både på tysk, fransk, spansk, portugisisk og russisk i tillegg til en rekke asiatiske språk.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Jesus, min själs brudgumme,
Jesus för mig är död,
Det är min fasta klippa;
Det är min tröst i nöd,
Här vill jag tåligt bida,
Bida, tills natten flyr;
Tills på den gyllne stranden,
Morgonen härligt gryr.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 112

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby: Safe in the Arms of Jesus

Gå meg ei forbi o Jesus

Gå meg ei forbi, o Jesus.

Sangen er skrevet av dikteren og sangforfatteren Fanny Crosby i 1868. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 151 med fire strofer og refreng. Originalteksten til Gå meg ei forbi, o Jesus er Pass Me Not, O Gentle Savior.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gå meg ei forbi, o Jesus,
Hør min bønn til deg!
Og når andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby ruver høyt i amerikansk kristenliv, men selv var hun en liten vever kvinne på 1.50 meter og hun veide ikke mer enn 45 kilo. Men som åndsperson hadde hun en sterk utstråling. Hun var et Herrens redskap til omvendelse for mange tusen mennesker på 1800-tallet.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Pass me not, O gentle Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Vekkelsen var så omfattende at avisene hadde daglige rapporter om den. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Vi siterer refrenget (SaB):

Jesus, Jesus,
hør min bønn til deg:
Når de andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby kom fra trange kår, men hun levde likevel som hun preket også etter hun ble berømt. Hun ble en av USA’s mest kjente kjendiser gjennom tidene. Men pengene brukte hun aldri på seg selv. Hun benyttet sine midler i tjeneste for Herren. Men hennes start på livet var ikke enkel.

Vi siterer koret (engelsk):

Savior, Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Seks uker gammel ble Fanny syk og medisiner hun fikk på den tiden, gjorde at hun ble blind. En enkel forkjølelse førte til en betennelse på øynene som legene ikke klarte å kurere. Da hun var et år gammel døde også hennes far. Fanny Crosby vokste opp hos moren og bestemoren. Og særlig bestemoren kom til å bety mye for Fanny i hennes senere liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

La meg ved din nådetrone,
Finne trøst og fred.
Når jeg her i barnlig tillit
Ydmykt kneler ned!

Fanny gikk på blindeskole, først som elev og senere som lærer. Den første litterære publikasjonen kom så tidlig som på 1840-tallet. Fanny Crosby utgav “A Blind Girl and Other Poems” i 1844. Da var hun bare 24 år gammel. Men det var først i godt voksen alder at Fanny Crosby begynte å skrive kristne sanger.

Vi siterer strofe to (engelsk):

Let me at Thy throne of mercy
Find a sweet relief;
Kneeling there in deep contrition,
Help my unbelief.

Det fortelles at sangen ble til etter at Fanny Crosby besøkte et fengsel i New York i 1868. Hun talte til en gruppe av fanger og bad dem ta imot Kristus som deres Frelser. Det var da en av fangene plutselig avbrøt henne og ropte ut: “Good Lord, don’t pass me by!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

På din nåde kun jeg stoler,
På ditt dyre blod.
Leg mitt sønderknuste hjerte,
Gjør meg ren og god!

Hennes venn William Howard Doane spurte om hun kunne skrive en hymne med tittelen Pass Me Not, O Gentle Savior. Siden Fanny Crosby selv var blind, kunne hun godt forstå historien om den blinde tiggeren som teksten bygger på. Doan komponerte senere en melodi til sangen i 1870. Teksten er oversatt til en rekke språk, blant annet til spansk, tysk, russisk, svensk, dansk og norsk. Den svenske tittelen er for øvrig Jesus kär, gå ej förbi mig, mens salmen på tysk heter Gehe nicht vorbei, o Heiland.

Vi siterer strofe tre (engelsk):

Trusting only in Thy merit,
Would I seek Thy face;
Heal my wounded, broken spirit,
Save me by Thy grace.

Det er ingenting å frykte hvis det er Jesus som kaller på deg. Han kommer ikke for å ødelegge ditt liv, men han kommer for å gi deg liv og overflod. Det er ikke overflod av materielle ting som står i fokus. Heller ikke Fanny Crosby hadde det. Hun skrev over 8.000 sanger og ble bedt om å lage tre sanger i uken til bruk i søndagsskolen. Noen ganger skrev hun seks eller syv på en dag, men hun fikk bare en eller to dollar pr. sang. Det var ikke pengene som var det sentrale. Hun ba Gud hver gang hun skrev en sang at den måtte lede mange sjeler til ham. Fanny Crosby var ved godt mot likevel. Hun skrev sangene for Herren.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min gledes kilde,
Lys og liv for meg.
Alt hva jord og himmel eier,
Intet er mot deg!

Fanny Crosby fikk en dag i 1868 høre en mann som ropte ”Savior, do not pass me by.» Vi vet ikke hva som skjedde med mannen videre. Men gospelsangens dronning er stadig til velsignelse for mange. En norsk biografi om Fanny Crosby heter ”Sangfugl i mørke.” Selv om hennes jordiske lys er sluknet, kan hun fremdeles gjøre åndelig blinde mennesker seende igjen. Jeg er verdens lykkeligste menneske, har hun en gang uttalt.

Vi siterer strofe fire (engelsk):

Thou the spring of all my comfort,
More than life to me;
Whom have I on earth beside Thee?
Whom in heaven but Thee?

Kilder:

Sangboken (1962)

Pass Me Not, O Gentle Savior på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Fanny Crosby: Pass Me Not, O Gentle Savior

All ære til Gud for hans kjærlighet stor

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Frelser mer enn liv for meg

Frelser, mer enn liv for meg

Salmen er skrevet av Fanny Crosby i 1875 og oversatt til norsk av Elevine Heede. Vi finner den i Sions Harpe II (SiH) fra 1912 som nummer 98 med tre strofer og refreng. I Metodistenes Salmebok står sangen som nummer 365. Melodien er ved William H. Doane.

Vi siterer strofe en (SiH):

Frelser, mer enn liv for meg,
Jeg forlater meg på deg;
Hold meg ved ditt dyre blod
Alltid nær ved korsets fot.

Den engelske tittelen er Savior, more than life to me. Det var i 1875 at Mr. Doane sendte melodien til Fanny Crosby, og ba henne skrive en salme med tittelen «Hver dag og time.» Salmen fylte den blinde sangforfattteren med glede. Hun følte seg sikker på at Gud ville velsigne mange hjerter gjennom denne salmen. Og hennes håp er gått i oppfyllelse for millioner av mennesker er blitt fornyet og styrket ved å ha sunget den, skriver engelske CyberHymnal.

Vi siterer koret (SiH):

Hver en dag, hver en stund,
Hjelp, at jeg av hjertens grunn
Elsker deg, o Jesus min,
La meg alltid være din!

Fanny Crosby ble ikke født blind, men hun husker trolig ikke noe fra hun kunne se. Hun ble blind før hun selv kunne snakke. Men Fanny Crosby lot aldri blindheten hindre henne i å tjene Herren. Allerede i ung alder fikk hun kjennskap til troens vei gjennom gudhengiven bestemor som oppfostret henne. Hennes far døde mens hun fortsatt var et spedbarn og moren måtte arbeide for å tjene til livets opphold for familien. Det ble hennes bestemors oppgave å ta seg av Fanny allerede fra hun var liten. Og sangen Savior, more than life to me var en spesiell sang som Fanny Crosby holdt spesielt nært til sitt hjerte i mange år.

Vi siterer strofe to (SiH):

Gjennom dette støvets land
Led meg kjærlig, Frelsermann!
Hvis jeg skal din himmel nå,
Må du aldri fra meg gå.

W. Howard Doane var en nær venn av Fanny Crosby. Han var en stor musiker og i tiden han jobbet på Woodstock Academy hjalp han til med å dirigere kor. Men hans kall var faktisk ikke musikk. Doane var president for et trebearbeidingsfirma i Cincinatti i Ohio. Men han var glad i musikk og Gud gjorde det slik at ham viet til kristne musikkindustrien. Han skrev også salmer og melodier for søndagsskolen og ledet søndagsskolegudstjenestene i kirken sin i Cincinnati i Ohio.

Vi siterer strofe tre (SiH):

Måtte jeg alt mer og mer
Deg av hjertet have kjær,
Inntil jeg i himmerik
Bliver deg for evig lik.

Kilder:

Sions Harpe (1912)

Salmen på CyberHymnal
Fanny Crosby på CyberHymnal

Vis meg veien kjære Frelser

Vis meg veien kjære Frelser.

Teksten er skrevet av Fanny Crosby og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 552 og i Metodistenes sangbok som nummer 324 med fire strofer. Melodien oppgis til å være ved William James Kirkpatrick, men det er ikke angitt noe årstall og heller ikke noen oversetter.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Teksten er oppsiktsvekkende, ikke minst på bakgrunn av at forfatteren selv var blind. Men det er ikke en vandring på en jordisk vei Fanny Crosby skriver om i denne sangen. Hun skildrer vandringen med Herren: ”Vis meg veien, kjære Frelser / så jeg mer kan ligne deg / til ditt rene, skjønne bilde / også sees kan i meg”. Dermed blir sangen også en sang om helliggjørelsen og etterfølgelsen. Hvordan kan vi få mer av Jesu sinnelag også inn i våre liv?

Vi siterer koret (SaB):

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste i blant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.

Sangen Vis meg veien kjære Frelser er en bønn om et helliggjørelse og liv innviet til Gud, skriver Salmelid. Slik har også komiteen som redigerte den gamle utgaven av Sangboken forstått det. Sangen står plassert under overskriften ”Helliggjørelse”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vis meg veien, kjære Frelser,
Til en tro så sterk og klar,
At jeg midt i tidens mørke
ser din klarhet underbar.

Asbjørn Kvalbein har kommentert sangen slik: ”Denne Guds ledelse hadde altså ført henne inn i blindhet, men hun tvilte likevel ikke på hans godhet. En gang sa en velvillig predikant til henne at «jeg synes det er svært leit at Mesteren ikke ga deg synet, når han øste så mange andre gaver over deg». Da svarte Fanny Crosby raskt: «Vet du det, at hvis jeg ved fødselen hadde vært i stand til å be om noe spesielt, så ville det vært at jeg skulle ønske jeg hadde blitt født blind?» «Hvorfor?» spurte den overraskede predikanten. «Fordi at når jeg kommer til himmelen, er det første ansiktet synet mitt skal glede seg over, ansiktet til min frelser!»”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg leve til din ære
I et rent og plettfritt skrud,
Så min vilje helt må være
undergivet dine bud.

Vi forstår stykkevis og delt. Det hadde nok Fanny Crosby fått oppleve også. Her på jorden er det mye som skjer uten at vi forstår helt hvorfor. Også Bibelen skriver om dette: ”For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13, 9-12).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser, ved din nåde,
til jeg ser deg som du er.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og 41
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394

Skal aldri si farvel

Skal aldri si farvel.

Denne hymnen som på engelsk heter, Never Say Goodbye, ble skrevet av Fanny Crosby i 1894. Dette er en av de siste sangene Fanny Crosby skrev. Hun var da 74 år gammel. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Presentasjonen følger min egen norske gjendikting. Det finnes også en video med salmen på YouTube. Salmen er på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Fanny Crosby mistet synet da hun var et spebarn. En uerfaren lege behandlet en liten øyeinfeksjon med sennepsplaster og Fanny fikk aldri synet sitt tilbake. Og enda en ulykke rammet henne. Faren døde fra henne. Men senere i livet skulle poeten, taleren og musikeren Fanny Crosby selv utstråle en kraft og styrke som fikk andre til å se.

Vi siterer refrenget (LeH):

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Da folk oppdaget at Fanny var blind, ville ingen ha henne. De ga rett og slett opp. Venner som trodde de gjorde henne en tjeneste, fortalte moren at hun måtte lære Fanny hvordan hun skulle lage mat. Det var bedre for barnet at Fanny ble lært opp i dette og i å gjøre rent og passe barn fordi hun ville aldri bli i stand til å arbeide utenfor hjemmet. Men der tok de altså grundig feil. Gud tok den lille jenten, som alle hadde gitt opp, og brukte henne i sin tjeneste gjennom sangene som ble skapt.

Vi siterer strofe to (LeH):

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Under oppveksten var Fanny mye sammen med sin kloke og tålmodige mormor. Hun fortalte den lille, blinde jenten om sollys, farger og alt det vakre i naturen – og hun lærte henne bibelhistorie. Bestemoren leste lange stykker i Bibelen for Fanny hver eneste dag. Og som voksen skulle det vise seg at hun både ble en god sanger og musiker. Fanny Crosby spilte både harpe og piano. Sammen med sangskriving, elsket hun å lære tekstene fra Guds Ord utenat. Fanny kunne ordrett de fem Mosebøkene, de fire Evangeliene, Ordspråkene, Salomos Høysang og det meste av Salmenes Bok.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Fanny Cosby var i sin tid en av Amerikas mest kjente kvinner. Kristne over hele verden har i mer enn hundre år sunget sangene hennes. I alt skrev hun over 8.000 sanger, og noen av dem vi kjenner best i Norge er: ”Salige visshet. Jesus er min”, ”La meg få høre om Jesus” og ”Gå meg ei forbi, o Jesus”. Verdens lykkeligste menneske, sa hun selv at hun var. Hun ble en av sin tids største kjendiser i Amerika.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Fanny kunne ikke være sint på noen, heller ikke dem som hadde gjort henne vondt eller gitt henne feil behandling. På dødsleiet sitt tenkte hun tilbake på livet og uttrykte takknemlighet til doktoren som forlot henne blind. Hun skulle leve til hun ble nesten 95 år gammel og noen sier faktisk at så mange som 9.000 hymner er skrevet av henne. Mange av sangene hennes blir fremdeles sunget i kirker rundt omkring i verden den dag i dag.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Men Fanny Crosby er ikke bare kjent for sine sanger. Hun virket også som lærer ved Blindeskolen i New York og ble senere kjent for sitt sterke sosiale engasjement. Da hun døde, ville hun ikke at hennes gravsted skulle bli noe monument. Hvis det kom inn penger, ville hun at de skulle brukes i arbeidet for de hjemløse. Men hennes liv knyttes også til oppstarten av søndagsskolen. Fanny Crosby var en sterk pådriver til dette arbeidet og mange av sangene hennes var nettopp søndagsskolesanger.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Hennes mål for livet var at hun skulle få lede en million sjeler til Herren. Det er mye som taler for at hun fikk det. Fanny Crosby ble med i den store vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet med predikanten Dwight L. Moody i spissen. Han reiste mye sammen med den berømte sangevangelisten Ira Spankey, og sammen med disse to, ble Fanny Crosby den engelsktalende verdens store vekkelsesdikter. Daglig kunne avisene rapportere om vekkelsene. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Hun var sterkt grepet av vekkelsens vind, og hun engasjerte seg blant annet i hjelpearbeid for de som hadde det vanskelig. Fanny Crosby grunnla det første mødrehjem i New York på 1860 tallet og hun var også involvert i oppstarten av en YMCA i New York. Dette siste arbeidet var et tilbud til kristne jernbanearbeidere som skulle forhindre dem i å falle for alle fristelsene som byen kunne tilby.

Vi siterer strofe en på engelsk:

O blessèd home where those who meet
Shall never say goodbye;
Where kindred souls each other greet,
And never say goodbye.

Mange av hennes sanger er like aktuelle i dag som for 150 år siden. De handler om forsoningen i Kristus, det kristne livet med Herren og sist men ikke minst, fremtidshåpet. Mange av sangene har himmelen som tema. Og da Fanny Crosby ble spurt om hun ikke kunne ønske seg å få synet sitt tilbake, svarte hun nei. Hun ville ikke bli distrahert av alt det som øynene kunne se. Og ikke minst, når hun en gang skulle få se på den siden av døden, ville hun se Jesus først av alt.

Vi tar også med refrenget til slutt:

We’ll never say goodbye,
We’ll never say goodbye;
In that fair land beyond the sky,
We’ll never say goodbye.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.” (Åp. 21, 4 – 7).

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på NetHymnal

Fanny Crosby: Never Say Goodbye
Darlene Neptune: Fanny Crosby Stille Lives (omtale)

Skjønneste hvilens dal

Skjønneste hvilens dal.

Dette er en kjent sang skrevet av den blinde forfatteren Fanny Crosby i 1868. På engelsk heter salmen Beautiful Vale of Rest. Vi vet ikke med sikkerhet hvor hun har hentet uttrykket «vale of rest» fra. Men «vale» er en poetisk form av ordet «valley» og tittelen på den norske oversettelsen er derfor blitt Skjønneste hvilens dal. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Jeg siterer min egen oversettelse med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min sjel i glede lengter dit,
skjønneste hvilens dal.
Mitt hjem der over havets brus,
skjønneste hvilens dal.
Med lengt din pris få synge der,
i jubel ved din stille bredd.
Hvor sorg og pine er ei mer,
lykkelig hvilens dal.

Uttrykket «Vale of Rest» står ikke i noen vanlig ordbok, men det finnes likevel holdepunker som drar i en bestemt retning. Sir John Everett Millias malte i 1858 et berømt bilde som han kalte for «The Vale of Rest.» Maleriet viser to nonner på en gravlund. Den ene nonnen sitter på en sarkofag med ansiktet vendt ut av selve bildet. I fanget har hun et kors og en rosenkrans. Men selv om hendene er foldet, ser det likevel ikke ut til at hun ber. Den andre nonnen står oppreist og har en spade i hånden. Hun graver en grav. Vi ser gravstøtter i umiddelbar nærhet, men mange er skjeve og gamle. Det virker ikke som gravlunden er vedlikeholdt. Det merkelige er faktisk at kirkegården ikke minner om noen katolsk gravlund i det hele tatt. Mange har opp gjennom årene skildret bildet og tolket det. Og maleriet er ganske spesielt. Det finnes trær i bakgrunnen av bildet, men de viser bare silhuetter. Vi ser ikke detaljene. De er mørke og det virker som maleren ikke har fokus på trærne. Utenfor selve gravlunden ser vi en kirkeklokke i et tårn som trolig står på et kapell. Heller ikke denne bygningen er det fokusert på. Men klokken er fremtredende i bildet for himmelen bak er i varme farger. Vi ser gult, rødt, oransje og litt brunlig farge. Den brunlige fargen minner om en kiste i formen. Men det er lys rundt den.

Vi tar med refrenget til sangen (LeH):

Skjønneste hvilens dal,
skjønneste hvilens dal.
Min sjel med glede lengter dit,
å deilige hvilens dal.

Hva er så dette? For meg ble bildet et møte med oppstandelsen. De to nonnene skal forberede den dødes siste reise. Vedkommende blir stedt til hvile her. Men mens den ene nonnen er jordvendt, er den andre opptatt av noe annet enn det vi ser på bildet. Bakgrunnen er enda lys. Solen er i ferd med å gå ned. Men den minner oss om oppstandelsens morgen. Det er håp og lys på den andre siden av graven. Vi vet med sikkerhet at Fanny Crosby ikke har sett bildet, men hennes bestemor kan ha visst om dette maleriet eller ha kjent til den symbolske betydningen av uttrykket «vale of rest». Hun kan kanskje også ha kjent til et gravkapell med navnet «The Vale of Rest.» Uansett hva som ligger bak, så passer maleriet og gravlunden sammen som hånd i hanske. Vårt jordiske liv tar slutt ved graven, men på den andre siden, er det livets morgen. Det er et håp forbi graven. Jesus Kristus har overvunnet synden og døden. Han sonet vår synd og seiret over døden. Brodden fra denne vår siste fiende er tatt bort. Da ser vi kanskje også klarere hva Fanny Crosby synger om i sangen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der over sky ditt gylne land,
skjønneste hvilens dal.
For ren og lys for jordisk syn,
skjønneste hvilens dal.
Ved livsens elv som renner her,
mitt hjerte trett der hvile får.
Ei lukkes der din perleport,
lykkelig hvilens dal.

Sangeren har gjort det geniale å putte på «beautiful» foran uttrykket «vale of rest.» Hvilen blir dermed noe som varer utover døden. Ikke det at vår død blir skjønn, men troen ser forbi død og grav. Det minner oss om oppstandelsens morgen. Derfor uttrykker «beautiful vale of rest» noe positivt og fremtidsrettet.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordisk glans her falmer snart,
skjønneste hvilens dal.
Som morgen dugg og aften glød,
skjønneste hvilens dal.
Da, når vi ser den gylne strand,
vår Frelser kjær i løftets land.
Vi synger der i englers kor,
lykkelig hvilens dal.

«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.» (1 Kor 15, 55-58). Bibelen taler klart om livet etter døden og de dødes oppstandelse. Når Herren kommer tilbake til vår jord, skal de døde stå opp igjen fra gravene. Og så skal vi alle bli forvandlet og ikledd uforgjengelighet. Vi leser om det i 1 Kor 15, 51-54: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet.«

Vi siterer strofe fire (LeH):

Å hvem vil bo for alltid her,
skjønneste hvilens dal.
Med fryd og ekte glede så nær,
skjønneste hvilens dal.
Og må mitt liv få bære frukt,
en krone klar få ha på der.
Og ånde frisk og lindrende luft,
lykkelig hvilens dal.

Bibelens siste bok vitner om det samme. Herren kommer tilbake. Da skal de troende få være med Herren i all evighet. Salige er de som har tvettet sine klær og gjort dem rene. De skal få gå inn gjennom himmelens port. Vi leser om det i Åp 22, 12 – 14:

«Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.«

Vi siterer strofe fire på engelsk:

O! who would dwell forever here,
Beautiful vale of rest;
With joy, unfading joy so near,
Beautiful vale of rest;
O! may I live that I may wear
A starry crown forever there,
And breathe thy sweet and balmy air,
Happy vale of rest.

Kilder:

Bibelen (1978)

Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: «Beautiful Vale of Rest»

La meg få høre om Jesus

La meg få høre om Jesus.

Sangen er skrevet av den blinde, engelske sangforfatteren Fanny Crosby i 1870 og oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. Men siden den norske utgaven er av nyere dato, er den fredet av åndsverksloven til 1921. Salmebloggeren (LeH) har derfor oversatt strofe en og koret til nynorsk i 2016 og ellers beholdt den engelske utgaven. Nynorskutgaven er ellers bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.
Høyr korleis englane jubla,
Sang om hans kome til jord,
Ære til Gud i det høgste,
Sæle og fred ved hans ord.

Dette er trolig en sang som mange har et forhold til. Da jeg var barn, var det vanlig å gå på søndagsskole. Her ble det lest eller fortalt fra Bibelen i et språk som også barna kunne forstå. Og så ble det sunget. Jeg husker ikke så mange av sangene, men to av dem har fulgt meg gjennom livet. Den ene sangen var: «Peter fikk på vannet gå ved å se på Jesus.»

Vi siterer koret (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.

Men den andre sangen het ganske enkelt: «La meg få høre om Jesus.» Vi trodde selvfølgelig den var skrevet på norsk. Vi lærte ikke noe engelsk på skolen heller på den tiden. Så vi var vel unnskyldt i vår enfoldighet. Lite ante vi at den het opprinnelig «Tell me the Story of Jesus.» Vi hadde heller ikke hørt noe om den blinde Fanny Crosby. Hun eksisterte ikke i vårt univers. Og hadde noen fortalt oss at den var skrevet i 1880, hadde vi vel svart: «Tuller du eller»? Vi trodde jo selvfølgelig den var helt up to date.

Men at en blind dame på 60 år skulle ha skrevet denne sangen, kan være vanskelig nok for oss å forstå den dag i dag. Men Fanny Crosby var ikke noe vanlig menneske heller. Hun var en rikt åndsutrustet kvinne med et utrolig pågangsmot. Fanny Crosby var altså helt blind. Hun kunne ikke selv lese i Bibelen.

Men hennes bestemor leste hver dag lange avsnitt for henne fra Bibelen. Hennes tørst etter kunnskap var likevel ikke tilfredstilt. Hun var umettelig. Og i en alder av bare 10 år kunne hun det meste av Det Nye Testamentet utenat. Fanny Crosby hadde også tilegnet seg deler av Det Gamle Testamentet og hadde lært seg mer enn fire bøker fra GT i Bibelen. Men skolen på den tiden var ikke i stand til å lære blinde barn. Hun fikk derfor ikke noen regulær undervisning.

Det fortelles at Fanny en dag knelte ned ved bestemorens gyngestol og ba: «Kjære Jesus, vær så snill og vis meg hvordan jeg kan lære slik som andre barn.»Det gikk ikke lang tid for moren kunne fortelle henne den store nyheten om at hun skulle få plass på «New York Institute for the Blind». Og innen et år var gått, var hun den flinkeste eleven på skolen. Etter at hun ble uteksaminert, fortsatte hun i mange år som lærer ved skolen.

Det er vel særlig to personer fra den Hellige Skrift som det faller naturlig å nevne når jeg tenker på sangen: «Tell me the Story of Jesus.» Jeg tenker på Marta og Maria. Begge tilhørte Jesu nære venner. Vi kan lese om dem i Luk 10, 38-42:

«Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa:

«Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta og Maria var søstrer. Jesus var flere ganger på besøk i hjemmet deres. Vi møter dem også senere i evangeliene da broren deres, Lasarus, var blitt syk. Han døde før Jesus kom tilbake, og han hadde allerede vært død i fire dager da Jesus vekket ham opp fra de døde. (Joh 11, 17).

Men her i Lukasevangeliet er det et vanlig besøk og kvinnene steller i stand for Jesus. Men så er det ikke akkurat slik som det skulle være likevel. Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å lytte til Herrens ord. For henne var det slik som det står i sangen:

«La meg få høre om Jesus,
skriv i mitt hjerte hvert ord.»

Det var om å gjøre for Maria å lytte til Jesus. Marta ble litt irritert for at hun ble alene med husarbeidet. Hun ville at Maria skulle hjelpe henne. Men da blir hun altså irettesatt av Jesus. Ett er nødvendig, sier han. Maria har valgt den gode del og den skal ikke tas fra henne. Den gode del er å lytte til Mesterens ord. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg,» leser vi i Matt 6, 33.

Vi er i våre dager opptatt med så mange ting. Det kan være gode gjøremål alt sammen. Vi er med i komiteer og lag. Det styres og arrangeres: Ungdomsforening, gatemisjon, musikkforening, sangkor, nødhjelp, bønnemøter, møteuke, onsdagsklubb, torsdagsmøte, ungdomstreff og søndagsmøte. Alt er veldig bra. Men er det nok plass til liten stund med Jesus? La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord. Vi trenger også å gå inn i lønnkammeret med Herren og lukke alt det andre ute.

Sangen «Tell med the Story of Jesus» hadde nok en ganske bestemt betydning for Fanny Crosby. Bestemoren hadde fortalt henne om Jesus. Men selv om hun allerede som 20-åring var berømt over hele USA, følte hun likevel det var noe som manglet i livet hennes. En kolera-epedemi i 1849 førte til at mer enn halvparten av studentene ved instituttet døde.

Dødsfallene til alle som stod Fanny nær sjokkerte henne. Dypt inne i hjertet visste hun at hun ikke var rede til å dø. Og under en lokal vekkelse la hun seg på kne ved alteret og åpnet sitt hjerte for Jesus. «For første gang innså jeg at jeg hadde prøvd å holde verden i en hånd og Jesus i den andreo», fortalte hun. Endelig hadde bestemors Gud også blitt virkelig også for henne.

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Tell how the angels in chorus,
Sang as they welcomed His birth.
«Glory to God in the highest!
Peace and good tidings to earth.»

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 11-13
Tobias Salmelid (1997), s. 241
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 197

Fanny J. Crosby: «Songbird at Midnight»
Sangen Tell Me The Story of Jesus på Cyberhymnal

Jeg må ha min Frelser med meg

Jeg må ha min Frelser med meg.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1884 og tittelen på norsk er Jeg må ha min Frelser med meg. Den ble oversatt fra engelsk i 1901. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 443 med fire strofer og refreng. Originaltittelen er I must have my Savior with me. Sangen ble skrevet under pseudonymet Lizzie Edwards og melodien er ved John R. Sweney. I Metodistenes sangbok finner vi den som nummer 376.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Jeg må ha min Frelser nær meg,
Så han lede får min vei.

Dette er en sang som handler om Guds ledelse og omsorg. Det blir understreket ved at hver strofe begynner med de samme ordene: ”Jeg må ha min Frelser meg meg”. Slik sett er det også en sang om frelsen og Frelseren: ”Jeg må ha min Frelser med meg / Gå alene kan jeg ei / Jeg må ha min Frelser nær meg / Så han lede får min vei.”

Vi siterer koret (SaB):

Å, jeg søker, Jesus, deg,
Led meg, Frelser, på din veg!
La meg gå foruten klage
Hvor du, Herre, fører meg.

Sangen er også oversatt til svensk. Vi finner den i Segertoner fra 1988 som nummer 545 med tittelen Jag vill vara nära Jesus og i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 565. Her er tittelen Jag vill städs ha Jesus med mig. I Sionstoner fra 1935 het sangen Jesus måste jag ha med mig.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg
Midt i livets kamp og strid,
I de lyse, gode dager
Og i kors og trengsels tid.

Bibelen taler også klart om Guds ledelse og omsorg. Fil 1, 6 sier det slik: «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag«. Og i evangeliene sier Jesus selv til oss: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 19-20).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Selv min beste tro er svak.
Midt i mørket er han hos meg,
Vender natten om til dag.

Et annet tilbakevendende tema hos Fanny Crosby er det evige håp. Få andre kristne sangforfattere skriver vakrere om himmelen enn nettopp henne. Den Frelser som leder henne gjennom livet, er også den Jesus som fører henne frelst gjennom dødens angst og mørke. Slik finner vi siste strofen på engelsk: ”I must have the Savior with me / And His eye the way must guide / Till I reach the vale of Jordan / Till I cross the rolling tide”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Gjennom dødens kalde vanne
Skal han salig føre meg.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Sangen på Cyberhymnal

Gå til Jesus hvem du er

Gå til Jesus, hvem du er.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1871 og oversatt til bokmål av Elevine Heede og til nynorsk av Anders Hovden i 1927 med tittelen Gå til Jesus kvar og ein. Vi finner den på nynorsk i Sangboken som nummer 166 med fire strofer og på bokmål i Metodistenes Sangbok (MeS) som nummer 141 med tre strofer. Melodien er ved Robert Lowry fra 1873. Originalen heter Mourner, wheresover thou art.

Vi siterer strofe en (MeS):

Gå til Jesus, hvem du er,
Ved hans kors er rom.
Si ham hva du trenger her,
Ved hans kors er rom!
Redde sjel, jag bort all tvil,
Han fra nød deg hjelpe vil,
Når du ham vil høre til,
Ved hans kors er rom.

Fanny Crosby hørte historien om en ung jente som gikk forbi et Frelsesarmelokale der de sang og talte. Og der fikk hun høre ordene: ”Ved hans kors er det rom”. Hun hadde ikke tenkt på å bli noen kristen, men akkurat der og da sa hun ja til Jesus. Senere ble hun offiser i Frelsesarmeen, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe to (MeS):

Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.

Da Elevine Heede for første gang publiserte sangboken Zions Harpe i 1875, ble en helt ny type sanger introdusert for de store massene av det norske kristenfolk. Men kan trygt si at den bidrog til å revolusjonere kristen sang i Norge da den noe tyngre tysk-danske salmetradisjonen med Zions Harpe ble supplert med åndelige viser fra den angloamerikanske verden.

Vi siterer en strofe i original:

Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!

Flere av Fanny Crosbys sanger ble publisert første gang på norsk nettopp i «Zions Harpe». Det gjelder i alle fall sangene «Sikker i Jesu Arme», «Søg de forvildede» og «Gaa meg ei forbi, o Jesus» som kom med allerede i førsteutgaven, men også «Gaa til Jesus, hvo du er» som vi i alle fall finner i 1912-utgaven av «Sions Harpe», som den het da. Allerede i utgivelsesåret kom boken i tre opplag. 11 år etter, i 1896, var boken kommet i 18 opplag med et totalt salg av 127.500 eksemplarer. Selv om det var metodistene som utga sangboken, ble den solgt til medlemmer av en rekke trossamfunn og kristne organisasjoner. Det er grunn til å minne om at det totale antallet metodister på den tiden ikke var mer enn ca. 4.500.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Salig budskap for enhver:
Ved hans kors er rom!
Kom nå hit fra fjernt og nær,
Ved hans kors er rom!
Jesu soningsverk er gjort,
Han har åpnet himlens port,
Å hva kjærlighet, hvor stort:
Ved hans kors er rom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Sangbok (1987)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394
Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og s. 143

Salmen på Hymnary.org
Teolgisk Forum nummer 2, 1998