Kategoriarkiv: Salmebloggeren

Jeg løfter mine øyne opp

Publisert av
Svar

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet «Troen på Gud Fader – Guds omsorg». I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under «3. søndag etter Kristi åpenbaring.» Salmebloggere (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2009 etter den danske salmeboken (DaS) og vi siterer salmen etter denne oversettelsen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danmark-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.» (Salme 121, 1-2).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landtads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32
Harald Stene (1933), s. 29-30
Tobias Salmelid (1997), s. 397-398
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
P. E. Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online

For tronen hist

Publisert av

For tronen hist der hos min Gud.

Salmen ble opprinnelig skrevet av Charitie Lees Bancroft i 1863 til en melodi komponert av William Batchelder Bradbury i 1861. Tittelen på den opprinnelige melodien var Golden Chain. Det finnes to alternative melodier til hymnen og det er Sagina og Duane Street. Salmen fikk nye vinger å fly på etter at Vikki Cook laget en ny fengende melodi til sangen i 1993. Before the throne of God above er også sunget mye i Norge. Salmen ble ellers gjendiktet og til dels oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2008 med tittelen For tronen hist der hos min Gud.

Vi siterer strofe en (LeH):

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.
Mitt navn er risset i hans hånd,
Mitt navn i hjertet skrevet er,
Ei noe skiller meg fra ham,
Han står i himlen for meg der.

Salmen er på tre strofer, men noen ganger siteres den med seks strofer. Stofen er da delt opp i to hvor de fire første verselinjene blir strofe én, mens de fire siste verselinjene blir refrenget. Dette gjentas i alle de tre strofene, men da med 1b, 2b og 3b som refreng. Salmen var opprinnelig på tre åttelinjede strofer med åtte stavelser i hver linje gjennom hele sangen.

Salmen Before the throne of God above er etter Cyberhymnal bygget over Åp 14, 4-6, men jeg har i gjendiktningen av salmen også benyttet meg av Hebr 4, 14-16 hvor det står følgende sitert etter 2005 utgaven av Bibelen:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.

Vår himmelske øversteprest er prøvet i alt i like måte som vi, men dog uten synd. Derfor har han også medynk med oss i vår svakhet. Men han er også vår talsmann og forsvarer ovenfor Gud når vi anklages av den vonde og av vår gamle syndige natur. Kristus er prest til evig tid etter øverstepresten Melkisedeks vis. Men Jesus kongedømme og prestdømme er til evig tid. Det bygger heller ikke på loven som i det gamle testamentet, Hebr 7, 22-25:

Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for. Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette. Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Første del av strofe en bygger på dette mektige kapitlet om Jesu forbønnstjeneste hos Gud:

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.

Charitie Lees Smith Bancroft ble født i 1841 i Bloomfield, County Dublin, som barn nummer fire av George Sidney Smith og Charlotte Lees. Faren var prest i Church of Ireland. Han var sogneprest i Aghalurcher fra 1836 – 1867. Charitie giftet seg med Arthur Bancroft i 1869, men allerede i 1860 hadde hun skrevet sin første salme. Det var hymnen «O for the roles of whiteness». De fleste salmene hennes ble publisert i «Within the Veil» i 1867.

Vi siterer strofe to (LeH):

Når Satan frister meg til synd,
Og all min skyld han drager fram,
Jeg ser mot himlen til min Gud,
Som gjorde slutt på syndens skam.
Min Frelser døde for min synd,
Min sjel så syndig den gikk fri,
Hos Gud hans liv er evig nok,
Å se på ham og meg tilgi.

I denne strofen finner vi hele evangeliet i et nøtteskall. Hvem kan anklage Guds utvalgte. Og hvem kan fordømme den som tar sin tilflukt i Jesus Kristus. Ren og rettferdig / Himmelen verdig / Er jeg i verdens frelser alt nu / Ordet forkynner / At mine synder / Kommer Han aldri mere i hu. Det samme vitner Paulus om i Rom 8, 31-35:

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

Jeg kan ikke finne så mye mer om Charitie Lees Smith Bancroft og hennes liv som gift. De engelske sidene om henne som jeg har lest, sier at det er sparsomt med opplysninger om henne. Hun døde 20. juni 1923, 82 år gammel. Men hun er begravet i Mountain View Cemetery i Oakland, California. Så en eller annen gang har hun utvandret til Amerika. På gravstein står det også tilføyet et nytt familienavn. Hennes fulle navn er oppgitt til Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft så det ser ut til at hun er blitt enke for annen gang. Men den mest berømte salmen hennes lever videre.

I siste strofen av hymnen skriver hun om «the risen Lamb». Det er ikke så kjent her hos oss. Vi snakker helst om Guds Lam eller om «Gud og Lammet». I den engelskspråklige verden er derimot «the risen Lamb» godt kjent. Det er både sanger, foretak og kunst som bærer dette navnet. På norsk ble det derimot til «Guds dyre Lam» som forteller meg hva det kostet for Jesus å kjøpe meg fri fra synd og skyld. Han måtte gå i døden for min synd.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For tronen der Guds dyre Lam,
En plettfri ren rettferdighet,
Hans navn er alltid den JEG ER,
Min himlens konge nådefull.
Jeg er i ham og skal ei dø,
Min sjel er gjenløst i hans blod,
Mitt liv er skjult med Kristus hist,
Med Krist’ min Frelser og min Gud.

Kilder:

Bibelen (2005)

Charitie Lees Smith på Wikipedia
Charitie Lees Smith på Cyberhymnal
Charitie L. S. Bancroft: Before the throne of God above

YouTube: Before the throne of God above

O glade pilgrimsflokk

Publisert av
Svar

O happy band of pilgrims.

Salmen er oversatt fra gresk til engelsk av John Mason Neale i 1862 med tittelen O Happy Band of Pilgrims. Det eksisterer flere alternative tekster ved siden av den offisielle etter Neale. Han har også selv brukt en annen tittel, nemlig The Pilgrims of Jesus. Den engelske teksten har åtte strofer. Salmen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å glade pilgrimsflokk,
hvis du vil fremad gå.
Med Jesus som ditt følge,
til ham din lyst vil stå.

Originalen på gresk er skrevet av Joseph, the Hymnographer, omkring år 860 etter Kristus. Han var munk og er en av de største liturgiske poeter og hymnografer i den østlige ortodokse kirken. Joseph, the Hymnographer, kalles noen ganger for «the sweet-voiced nightingale of the Church». Han ble født ca i 810 på Sicilia av kristne foreldre.

Etter at foreldrene døde, måtte Joseph flykte på grunn av arabisk invasjon og forfølgelse. Han slo seg ned i Tessalonika og da han var 15 år gammel, ble han tatt opp som munk på et kloster i Latmos. Joseph utmerket seg ved sin fromhet og biskopen av Tessalonika ordinerte ham til Hieromonk eller prestemunk. Men da Gregory fra Dekapolis besøkte Tessalonika, ble han så imponert over Joseph at han inviterte ham til klosteret Studium i Konstantinopel.

Under nye forfølgelser i 841 ble Joseph sendt til Roma for å spørre pave Leo III i den romersk-katolske kirken om hjelp i kampen for å bevare den ortodokse kirken. Men på vei til Roma ble skipet kapret av arabiske pirater og Joseph ble ført til Kreta som slave. Joseph vitnet om sin tro og han lovet Gud for at han ble funnet verdig å lide for Kristi skyld. Han førte mange av sine medfanger til Kristus. Men tidlig juledagsmorgen, i det sjette året etter at han var tatt som slave, ble han satt fri. Det fortelles at han fortsatte reisen til Rom og at han ble godt mottatt der. Fra Rom reiste han så hjem igjen til Konstantinopel hvor han bl. a. grunnla et kloster og bygde en kirke. Det var her han skrev sin første salme.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å glede, hvis ditt arbeid,
som Jesus gjort for menn.
Å glede hvis du hungrer,
som Jesus hungret enn.

Det arbeid vi gjør for Jesus, er vår takk for Golgata. Den som hungrer for Jesu skyld, prises salig. Det fikk Joseph oppleve. Salmen handler mye om å følge Jesus og de kår en Jesu pilegrim møter her i livet. Joseph skrev og talte av erfaring. Da forfølgelsene igjen tok seg opp, ble han ført i eksil til Cherson. Her var han i 11 år. Joseph kom så tilbake til Konstantinopel i 842.

Men under Barbas ble Joseph enda en gang internert. I år 867 vendte han tilbake til Konstantinopel for siste gang. Barbas var nå død og det var trygt å oppholde seg der. I følge flere kilder hadde han enda nærmere 20 år å leve. Joseph ble gammel og han har skrevet ikke mindre enn rundt 1000 salmer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det kors av Jesus båret,
han båret har for deg.
Min Jesus tornekronet,
han bar den kun for meg.

Flere mener at Joseph døde skjærtorsdag aften i 883 eller 886. Og mer evangelisk går det ikke an å skildre det som Jesus skulle gjennomgå langfredag. Også Joseph sin dødskamp var en bønnekamp. Han var spesielt opptatt av fred for kirken og nåde for sin sjel. Joseph sovnet inn i Herren gammel og mett av dager. Han fikk en naturlig død. Etter forholdene på denne tiden, ble han meget gammel. Trolig ligger hans leveår et sted mellom 67 år og 76 år.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den tro som Jesus favner,
det håp du lenges ved.
Guds kjærlighet og omsorg,
ha takk at du går med.

Salmen til «Joseph the hymnographer» ble oversatt av den engelske presten, poeten og akademikeren John Mason Neale. Han studerte ved Cambridge og ble prest. Neale ble ordinert og fikk tilbud om en sognepreststilling, men på grunn av dårlig helse kunne han ikke ta imot embetet. I 1846 ble han rektor eller forstander for Sackville College. Dette var ikke noe ordinært college, men nærmere et fattighus som hjalp med utdannelse for de som hadde det vanskelig.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Her prøvelser du møter,
du sorger holder ut.
Her fristelser er mange,
og død, den bitre lut.

Heller ikke livet til John Mason Neale skulle bli så enkelt. Han ofret seg for å bevare salmene fra Østkirken for den engelskspråklige verden. Det kostet ham dyrt. Han ble beskyldt for å reformere den anglikanske kirken innenfra i katolsk retning. Og en gang var det faktisk så galt at han ble angrepet og banket opp av mobben under en begravelse. Fra tid til annen mottok han også trusler fra uregjerlige gjenger med folk som sa de ville steine ham eller brenne ned huset hans. Heldigvis ble det ikke noe av. Men Neale døde i ung alder, bare 48 år gammel.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Å glade pilgrimsflokk,
se opp mot himlen skjønn.
Hvor slike ringe sorger,
skal få så stor en lønn.

Så kanskje «tonen fra øst» kan få oss til å feste blikket et annet sted, enn på «stormene» og prøvelsene her på denne jorden. Dette er budskapet til en Jesu pilgrim: Se opp mot himlen skjønn / Hvor slike ringe sorger / Skal få så stor en lønn.

Vi siterer strofen på engelsk:

O happy band of pilgrims,
look upward to the skies,
where such a light affliction
shall win so great a prize.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 285
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 272-274

O happy band of pilgrims
John Mason Neale på Wikipedia
John Mason Neale på CyberHymnal

Skal aldri si farvel

Publisert av
Svar

Skal aldri si farvel.

Denne hymnen som på engelsk heter, Never Say Goodbye, ble skrevet av Fanny Crosby i 1894. Dette er en av de siste sangene Fanny Crosby skrev. Hun var da 74 år gammel. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Presentasjonen følger min egen norske gjendikting. Det finnes også en video med salmen på YouTube. Salmen er på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Fanny Crosby mistet synet da hun var et spebarn. En uerfaren lege behandlet en liten øyeinfeksjon med sennepsplaster og Fanny fikk aldri synet sitt tilbake. Og enda en ulykke rammet henne. Faren døde fra henne. Men senere i livet skulle poeten, taleren og musikeren Fanny Crosby selv utstråle en kraft og styrke som fikk andre til å se.

Vi siterer refrenget (LeH):

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Da folk oppdaget at Fanny var blind, ville ingen ha henne. De ga rett og slett opp. Venner som trodde de gjorde henne en tjeneste, fortalte moren at hun måtte lære Fanny hvordan hun skulle lage mat. Det var bedre for barnet at Fanny ble lært opp i dette og i å gjøre rent og passe barn fordi hun ville aldri bli i stand til å arbeide utenfor hjemmet. Men der tok de altså grundig feil. Gud tok den lille jenten, som alle hadde gitt opp, og brukte henne i sin tjeneste gjennom sangene som ble skapt.

Vi siterer strofe to (LeH):

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Under oppveksten var Fanny mye sammen med sin kloke og tålmodige mormor. Hun fortalte den lille, blinde jenten om sollys, farger og alt det vakre i naturen – og hun lærte henne bibelhistorie. Bestemoren leste lange stykker i Bibelen for Fanny hver eneste dag. Og som voksen skulle det vise seg at hun både ble en god sanger og musiker. Fanny Crosby spilte både harpe og piano. Sammen med sangskriving, elsket hun å lære tekstene fra Guds Ord utenat. Fanny kunne ordrett de fem Mosebøkene, de fire Evangeliene, Ordspråkene, Salomos Høysang og det meste av Salmenes Bok.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Fanny Cosby var i sin tid en av Amerikas mest kjente kvinner. Kristne over hele verden har i mer enn hundre år sunget sangene hennes. I alt skrev hun over 8.000 sanger, og noen av dem vi kjenner best i Norge er: ”Salige visshet. Jesus er min”, ”La meg få høre om Jesus” og ”Gå meg ei forbi, o Jesus”. Verdens lykkeligste menneske, sa hun selv at hun var. Hun ble en av sin tids største kjendiser i Amerika.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Fanny kunne ikke være sint på noen, heller ikke dem som hadde gjort henne vondt eller gitt henne feil behandling. På dødsleiet sitt tenkte hun tilbake på livet og uttrykte takknemlighet til doktoren som forlot henne blind. Hun skulle leve til hun ble nesten 95 år gammel og noen sier faktisk at så mange som 9.000 hymner er skrevet av henne. Mange av sangene hennes blir fremdeles sunget i kirker rundt omkring i verden den dag i dag.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Men Fanny Crosby er ikke bare kjent for sine sanger. Hun virket også som lærer ved Blindeskolen i New York og ble senere kjent for sitt sterke sosiale engasjement. Da hun døde, ville hun ikke at hennes gravsted skulle bli noe monument. Hvis det kom inn penger, ville hun at de skulle brukes i arbeidet for de hjemløse. Men hennes liv knyttes også til oppstarten av søndagsskolen. Fanny Crosby var en sterk pådriver til dette arbeidet og mange av sangene hennes var nettopp søndagsskolesanger.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Hennes mål for livet var at hun skulle få lede en million sjeler til Herren. Det er mye som taler for at hun fikk det. Fanny Crosby ble med i den store vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet med predikanten Dwight L. Moody i spissen. Han reiste mye sammen med den berømte sangevangelisten Ira Spankey, og sammen med disse to, ble Fanny Crosby den engelsktalende verdens store vekkelsesdikter. Daglig kunne avisene rapportere om vekkelsene. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Hun var sterkt grepet av vekkelsens vind, og hun engasjerte seg blant annet i hjelpearbeid for de som hadde det vanskelig. Fanny Crosby grunnla det første mødrehjem i New York på 1860 tallet og hun var også involvert i oppstarten av en YMCA i New York. Dette siste arbeidet var et tilbud til kristne jernbanearbeidere som skulle forhindre dem i å falle for alle fristelsene som byen kunne tilby.

Vi siterer strofe en på engelsk:

O blessèd home where those who meet
Shall never say goodbye;
Where kindred souls each other greet,
And never say goodbye.

Mange av hennes sanger er like aktuelle i dag som for 150 år siden. De handler om forsoningen i Kristus, det kristne livet med Herren og sist men ikke minst, fremtidshåpet. Mange av sangene har himmelen som tema. Og da Fanny Crosby ble spurt om hun ikke kunne ønske seg å få synet sitt tilbake, svarte hun nei. Hun ville ikke bli distrahert av alt det som øynene kunne se. Og ikke minst, når hun en gang skulle få se på den siden av døden, ville hun se Jesus først av alt.

Vi tar også med refrenget til slutt:

We’ll never say goodbye,
We’ll never say goodbye;
In that fair land beyond the sky,
We’ll never say goodbye.

”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.” (Åp. 21, 4 – 7).

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på NetHymnal

Fanny Crosby: Never Say Goodbye
Darlene Neptune: Fanny Crosby Stille Lives (omtale)