Nu nærmer seg vår pinsefest

Nu nærmer seg vår pinsefest.

Dette er en salme skrevet av Thomas Kingo i 1699. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 419 med syv strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 281 med ti strofer. I den norske salmeboken står salmen under «6. søndag etter påske», mens den danske salmeboken har plassert den under «Troen på Gud Helligånd – Helligåndens komme». I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 421.

Vi siterer strofe en på norsk (LR):

Nu nærmer sig vår pinsefest,
O Hellig ånd, vær du vår gjest!
Du som en evig, mektig Gud
Fra Faderen og Sønn går ut!

Prekenteksten for 6. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet. «Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av«. (Joh 15, 26-27). Pinsen er den festen i kirkeåret da vi feirer den Hellige Ånds komme til jorden.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Nu nærmer sig vor pinsefest,
Gud Helligånd! vær du vor gæst,
som fuld af evighedens år
fra Fader og fra Søn udgår!

I Landstads gamle salmebok finner vi salmen sitert med ti strofer. Men unntak av tredje verselinje i strofe en, følger Landstad den danske salmen så godt som i punkt og prikke. Det er meget små avvik i teksten og han siterer også de samme strofene som den danske utgaven.

Vi siterer strofe en på norsk etter Landstad (LK):

Nu nærmer sig vor Pinsefest,
Gud Helligaand, vær du vor Gjest!
Du som en evig, mægtig Gud
Fra Faderen og Søn går ud!

Det er strofe 2, 6-7 som mangler hos Landstads reviderte salmebok. Strofe to understreker at Gud er den hellige treenighet. De to siste er muligens kuttet ut av språklige grunner. Kanskje utgiverne fant det vanskelig å gjengi teksten uten å gjøre store forandringer i den. Slik går strofene på dansk: «Jeg uden dig ej kende kan / min store Gud og frelsermand / lad derfor dine stråler mig / i hjertet falde idelig!» Strofe syv er slik på dansk: «I kors og kummer, trang og nød / i fare, fængsel og i død / du mig en trøster given est / min tarv du kender også bedst.»

Vi siterer strofe to (LR):

Kom livets Ånd, og vidne giv
I mig at Jesus er mitt liv,
Og at jeg intet annet vet
Enn ham min sjel til salighet!

Teksten følger den danske utgaven. Men at Jesus er vår grunn til salighet, er understreket i den danske utgaven. Her gjentas Jesusnavnet: «Kom, Helligånd, og vidne giv / i mig, at Jesus er mit liv / og at jeg intet andet ved / end Jesus mig til salighed!»

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom sannhets Ånd, og led du mig
Miskunnelig på sannhets vei,
Så aldri jeg fra troens grunn
En hårsbredd viker nogen stund!

Gamle Landstad følger opp andre verselinje i strofe tre (4) med å sitere fra dansk: «Paa Sandheds Veie rettelig» hvor den nyeste danske salmeboken har teksten «på sandheds veje rettelig». Guds Hellige Ånd som «sannhets Ånd» og bønnen om at vi ikke må vike en «hårsbredd» fra «troens grunn» er kommet med i alle tre utgavene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Om jeg i trygghet slumrer hen,
O vekk mig snarlig op igjen;
Din nåde stå mig kraftig bi,
Og mig fra synd og sorger fri!

Den reviderte salmeboken har gjort rettinger i siste verselinjen. På dansk finner vi her «og lede mig på sandheds sti!» I gamle Landstad var teksten som på dansk: «Og lede mig paa Sandheds Sti!» Men vi har ikke foretatt dypere sammenligning med originalteksten hos Kingo. Det kan også tenkes at teksten er litt modernisert på dansk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Om om jeg enn med korset på
Skal gjennem verdens torner gå
Til himmelen og livets land,
Du er dog du med, min trøster sann!

Allerede nå kan vi se at Kingo har understreket de fleste sidene ved den Hellige Ånds gjerning. Han er fra evighet og utgår fra Faderen. Den Hellige Ånd er livets ånd som vitner om Jesus. Han er også sannhets ånd som fører meg på de rette stier slik at jeg ikke skal ta feil av målet. Og den Hellige Ånd er trøsteren min i liv og død. Da er jeg trygg.

Vi siterer strofe seks (LR):

Du viser og hvor kronen mig
Er henlagt efter fullendt vei,
Hvor evig glede jeg skal få
Og alltid for Guds åsyn stå.

Thomas Hansen Kingo var en dansk biskop, dikter og salmeforfatter. Han ble født på Slangerup, i nærheten av København 15. desember 1634. Kingos arbeider markerte et høydepunkt i dansk barokk poesi. Mest kjent er han kanskje i kirkelig sammenheng for salmeboken som bærer hans navn. Thomas Hansen Kingo døde i Odense 14. oktober 1703. Vi finner 24 salmer etter Kingo i Norsk Salmebok og 64 salmer av ham i Landstads reviderte salmebok. Gamle Landstad hadde ca 120 salmer av Thomas H. Kingo.

Vi siterer strofe syv (LR):

O Hellig Ånd, du i mig bo,
Og styrk mig så jeg finnes tro!
Opvarm mig ved din nådes glød
Og gjør mig trøstig i min død!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Thomas Hansen Kingo på Den Danske Salmebog Online
Thomas Hansen Kingo på NetHymnal
Thomas Hansen Kingo på Wikipedia
Thomas Hansen Kingo på Store Norske Leksikon

Nå rinner solen opp

Nå rinner solen opp av østerlide.

Dette er en kjent salme skrevet av Thomos Kingo i 1674. Salmen er fra første del av hans Aandelig Sjungekor. Det er en morgensalme til bruk om fredagen. Melodien er komponert av H. O. C. Zinck i 1801. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 773 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 810 med syv strofer. Originaltittelen er Nu rinder solen op af østerlide. Salmen er opprinnelig på seksten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå rinner solen opp
av østerlide,
forgyller fjellets topp
og bergets side.
Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge,
stig opp fra jordens bo
og deg med takk og tro
til himlen svinge!

Salmen Nå rinner solen opp av østerlide beskriver nåden som en gave. Mennesket mottar den ikke på grunn av egne anstrengelser. Nåden er ufortjent. Og salmen forteller oss det aller vesentligste i den kristne troen. Gaven blir gitt oss ovenfra. Kristendommen er ikke en lovisk religion. Frelsen er ikke avhenging av våre gjerninger. Den blir skjenket oss fra Gud: ”Stig opp fra jordens bo / du deg med takk og tro / til himlen svinge.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Utallig liksom sand
og uten måte
som havets dype vann
er Herrens nåde,
som han mitt hode daglig overgyder;
hver morgen i min skål
en nåde uten mål
ned til meg flyter.

Strofe to har et eiendommelig bilde med en skål full av nåde: ”hver morgen i min skål / en nåde uten mål / ned til meg flyter.” Det viser oss hvor uendelig Guds nåde er: ”Utallig liksom sand / og uten måte / som havets dype vann / er Herrens nåde.” Vi finner også igjen et lignende bilde i Salme 23, 5 i Bibelen: ”Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.” Og i Salme 65, 10 finner vi dette: ”Du har gjestet jorden og gitt den regn, du har gjort den overdådig rik. Guds bekk er full av vann; du sørger for at kornet vokser. Slik legger du alt til rette.” Gud gir oss virkelig et liv i overflod.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han har i denne natt
sin engleskare
omkring min bolig satt,
så ingen fare
fikk over meg og mine kjære råde,
men vi er frelst og fri
fra dødens mørke sti
og sjelevåde.

Salmen ble ofte før i tiden benyttet som morgensang i danske skoler. Vi finner da også igjen noe av barnebønnen i strofe tre: ”Han har i denne natt / sin engleskare / omkring min bolig satt / så ingen fare / fikk over meg og mine kjære råde”. Ellers så er det vel kanskje først og fremst strofe en som er lettest å forstå for barn. Strofen er full av glede og lovsang. Salmen brukes for øvrig også til bryllup i Danmark.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Min sjel, vær frisk og glad,
la sorgen fare!
Ditt legems blomsterblad
skal Gud bevare,
han lover meg i dag sin kraft og styrke,
så i mitt kall og stand
jeg Gud, min Fader, kan
i sannhet dyrke.

“Det første Kingo skrev, var morgen- og aftensalmer, og her merker vi straks noe av det som er eiendommelig for ham. Han har slik en lys og freidig tone. Det han ser for seg, er naturens herlighet. Det skildrer han så å si i hver eneste sang. Men så ser han også alle de gode krefter inni menneskene som driver oppad. Dette møter lysstrålene, eller la oss si nådestrålene fra Gud.

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud legge hånd i hånd
Med meg å give
Sin gode Hellig Ånd
Mitt kall å drive!
Velsigne meg, o Herre, fra det høye,
At jeg hver dag og tid
I Gud min flid
Meg lader nøye!

Vi kan glede oss i Gud og være fornøyd med det vi har i ham. Salmen Nå rinner solen opp av østerlide er da også en salme full av glede og optimisme. «Det er ikke meget sukk og sorg hos Kingo”, skriver H. Blom Svendsen i en kommentar til Kingos morgen- og aftensalmer. Solen og soloppgangen går stadig igjen i hans morgensalmer. Med utgangspunkt i dette, viser salmen Nu rinner solen opp av østerlide at Gud har omsorg for oss i alle ting.

Vi siterer strofe seks (NoS str 5):

La ingen synd i dag
meg slik forblinde
at Herrens velbehag
meg går av minne!
Men om min fot på villsom vei seg skader,
da vend, o Gud, meg om,
gå ikke straks til dom,
tilgi meg, Fader!

Det er noe fortrøstningsfullt over Kingos morgensalmer. Han blir liksom aldri ferdig med å undre seg over solen og dens virkninger. Gang på gang vender han tilbake til det samme solmotivet i sine salmer. Og han er så visst ikke noe hengehode. Morgenen fyller ham med glede og forventning. Gud som sender dagen med nytt lys hver morgen, har også omsorg for sine gjennom dagen. Han vet best hva som tjener mitt gavn.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Du best min tarv og trang,
o Herre, kjenner,
og du har lykkens gang
i dine hender,
og hva meg tjener best i vel og våde
på forhånd klart ser.
Min sjel, hva vil du mer?
La Gud kun råde!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 42-49
John Stene (1933), s. 35-40
Egil Elseth: Til paradis med sang (1985)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)

Hvor stor er dog den glede

Hvor stor er dog den glede.

Salmen er skrevet av Thomas Hansen Kingo og ble første gang publisert i Vinterparten i 1689. Vi finner den med seks strofer i Dansk Salmebok (DS) som nummer 139 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 170. DS har plassert salmen under overskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu liv” mens LR har den under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor stor er dog den glede
At man med Jesus må
I Herrens tempel trede
Og i hans forgård stå!
Hva er det for en ære,
Hva nåde stor fra Gud,
Når sjelen den må være
Sin Frelsers kirkebrud!

Salmen finnes på norsk både i Landstads Kirkesalmebok, Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Den var ellers tatt med både i Pontoppidans og Guldbergs salmebøker. Og i Norge ble salmen publisert både i Harpen, Lammers og i Hauges salmebøker. Men i forhold til den danske versjonen, er det gjort en del rettinger eller forandringer i siste del av strofen. På dansk er teksten slik: ”Hvor stor er dog den glæde / at man med Jesus må / i Herrens tempel træde / og i hans forgård stå / Den lyst, den ro, den ære / kan aldrig siges ud / når sjælen hun må være / sin frelsers kirkebrud.”

Vi siterer strofe to (LR):

Opp sjel, og akt vel nøye
Din Jesu kirkeferd!
Her males deg for øye
Hva ydmykhet er verd;
Se ved foreldres hender
I lydighetens bånd
Går han som jordens ender
Og himlen har i hånd.

Også strofe to skiller seg ut fra den danske salmeteksten. De to første og de to siste verselinjene er stort sett like på dansk og på norsk, men midtpartiet er skrevet om i salmen. Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor. På dansk er teksten slik: ”Op, sjæl, og agt vel nøje / din Jesu kirkefærd / Gud går for hver mands øje / og lar sig lede her / udaf forældres hænder / i lydighedens bånd / han, som al jordens ender / og Himlen har i hånd.” Strofen finnes ikke på nynorsk. I Nynorsk Salmebok er bare den første og den siste strofen tatt med.

Vi siterer strofe tre (LR):

O tempel, hvor din lykke
På denne dag er stor,
At Jesus selv vil smykke
Din helligdom og kor!
Gid hjertene kun ville
Så give ham sin tro
Som han, all nådens kilde,
I dem vil gjerne bo!

Salmen bygger på avsnittet i Bibelen hvor Jesus er med foreldrene sine til tempelet. Men noe uventet skjer. Da de skal hjem, er Jesus blitt borte. I hele tre dager leter de etter ham uten å finne ham. Vi kan lett forstå foreldrenes fortvilelse. Den tredje dagen finner de ham i tempelet. Som svar på Maria bebreidelse mot ham, sier Jesus: ”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” (Luk 2, 49).

Vi siterer strofe fire (LR):

Men, akk, Guds tempels ære
I støvet ned er lagt,
Enhver seg selv kan lære,
På Jesus få gir akt.
Hans ord, hans himmeltale,
Hans gjerning all og id,
Tør man med spott betale,
Og trosse nådens tid.

Slik finner vi tempelbesøket omtalt i Luk 2, 42-52: ”Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Vi siterer strofe fem (LR):

Iblant de lærdes skare
Seg Jesus ned har satt
At høre og erfare
Om deres lærdoms skatt.
De gransker Skriften nøye,
Men Jesus kjennes ei;
Han står for deres øye,
Men stolthet sier nei.

Også strofe fire og fem avviker til dels sterkt fra originalen. Kanskje det er noe av grunnen til at Støylen bare oversatte den første og siste strofen til nynorsk i 1920. På nynorsk heter salmen Det er den største gleda. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 533. Salmen står plassert under temaet ”Barnelærdom”. Teksten følger i grove trekk den norske bokmålsversjonen. Siste strofen er en bønn til Jesus om at han vil danne mitt hjerte til et tempel for seg selv. Det er ikke basert på denne verdens visdom, men på at jeg lærer Jesus å kjenne.

Vi siterer strofe seks (LR):

O Jesus, gid du ville
Mitt hjerte danne så
At årle det og silde
Ditt tempel være må!
Du selv min hjerne vende
Fra verdens kloke flokk,
Og lær meg deg å kjenne,
Så har jeg visdom nok!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1979)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 126, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Se hvor nu Jesus treder

Se hvor nu Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 134 med tolv strofer. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og hadde opprinnelig fjorten strofer. Melodien er ved Anders Arrebo fra 1627 eller Kingos egen fra 1699.

Vi siterer strofe en (NoS):

Se hvor nu Jesus treder
hen til den morderstad,
enskjønt man ham bereder
så stort et blodebad,

I Norsk Salmebok står salmen plassert under «Palmesøndag». I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 285 og her er den publisert med tretten strofer under «Palmesøndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Salmen er tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den er også videreført i den nye norske salmeboken vår fra 2013. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Mrn salmen Se nu hvor Jesus treder fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

I Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: «Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.» Norsk Salmebok har: «Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod».

Vi siterer strofe syv (NoS):

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Skriftordet som salmen bygger på, handler og Jesu inntog i Jerusalem. Folket ventet på en konge som skulle befri Israel. Men Jesu rike var ikke av denne verden. Han kom ridende på en asenfole. Det var lite som minnet om pomp og prakt. Han ble likevel møtt palmegrener og Hosiannarop.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

Vi finner teksten for Palmesøndag bl. a. i Matt 21, 1-9: «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».

Vi siterer strofe ti (NoS):

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget han seg bort fra de tyske salmene. Kingo døde i Odense i 1703. Han ligger begravet på en kirkegård utenfor byen. Men hans salmer vil bli husket. At salmen «Se hvor nu Jesus treder» også er videreført Norsk Salmebok (2013), viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Nu kommer bud fra englekor

Nu kommer bud fra englekor.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 279 og i Dansk Salmebog som nummer 71. Hos Landstad er salmen plassert under «Marias budskaps dag», mens den i den danske salmeboken er å finne under «Troen på Guds Søn – Tidens fylde». Salmen ble første gang publisert i Thomas Kingos salmebokforslag, Vinterparten i 1689.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu kommer bud fra englekor,
At Gud han ned vil stige;
Guds Sønn som i det høye bor
Og eier ærens rike,
Vil nu vårt kjød seg tage på
Og manndom få;
Det nytt er uten like.

Den norske og danske versjonen er så godt som like med ett unntak. På norske heter det i verselinje seks: «Og manndom få». Her har den danske utgaven: «og blant os gå». Det er vel i sak det samme, men den norske oversettelsen er mer i overensstemmelse med den danske originalen som har: «Og Mandom faa». Også Blix følger dette i sin nynorskoversettelse fra 1891: «Og Manndom faa». Elias Blix bygger på Landstad i sin nynorskutgave av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Maria her et budskap får
Fra Gud, som englen byder
At han med bud og ærend går
Som hele verden fryder;
I nåde til en jomfrusjel
Ved Gabriel
Nu englens hilsen lyder:

Salmen bygger på Luk 1, 26-38. Det er nok bakgrunnen for at den danske utgaven har lagt inn Nasaret i denne strofen. Byen finnes ikke i teksten hos Kingo. Derimot er «jomfrusjel» fjernet. Blix har bare «møy» for jomfru i sin versjon.

Vi siterer strofen hos Blix:

Maria her ein Bodskap fekk
Fraa Gud, som Englen sende,
So med det Gledebod han gjekk,
Som kling til Heimsens Ende.
Den Møy med Herrens Hugnad sæl
Ved Gabriel
Guds Naade-Helsing kjende.

Blix benytter «Gledebod» hvor den danske utgaven har «hilsen» og den norske «bud og ærend». Også i siste verselinje i strofe to har Blix laget et sammensatt substantiv som forsterker budskapet i strofen. Det er uttrykket «Naade-Helsing». Med dette understreker Blix hilsenen som engelen Gabriel kom med til Maria. Dem reviderte nynorskbibelen fra 1938 har: «Guds fred du som hev fenge nåde». Avvikene i salmetekstene er kanskje et eksempel på hvordan skriftordet er med på å farge «oversettelsen» når salmen skal moderniseres. Det er vel en helhetsvurdering som ligger bak. Første delen av bibelordet som salmen bygger på, ser slik ut i nyere norsk. Vi siterer fra Luk 1, 26-30: «Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud

Vi siterer strofen i original hos Kingo:

Maria nu et Budskab faar
Fra Gud som Engle byder,
Og i sit Ærinde formaar
At de hans Bud adlyder!
Dend Gud-velyndte Jomfru-Siæl,
Ved Gabriel,
Guds Huld og Helsen nyder.

Maria budskapsdag er plassert midt i fastetiden. Men tematisk sett har den ikke noe med fasten å gjøre. Den minner mer om julen og advent enn om påsken og fasten. Likevel er det en gammel fest i kirken. Maria budskapsdag markerer at det er ni måneder til Jesus fødsel. Den feires derfor på den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Søndagen er også kjent som «Marimesse om våren» og markeres både i den ortodokse og katolske kirken som en merkedag for at Maria skulle bli med barn. Det er derfor en gledens dag i fasten. Marimessen er underets dag hvor linjene går helt tilbake til Immanuels-tegnet i Jes 7, 14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»

Vi siterer strofen på dansk:

Til Nazaret det budskab går,
som Gud sin engel byder,
Maria dér en hilsen får,
vidunderlig den lyder;
som lyn indtræder Gabriel
med et hilsæl,
som skrækker, skønt det fryder.

Maria reagerer både med undring og frykt. Hun vet jo ikke av noen mann og det går klart frem av Skriftens ord at hun er en jomfru. Maria er en ung kvinne, forlovet med Josef. De har ennå ikke flyttet sammen og Josef reagerer også med undring og vantro. Vi hører om ham at han forsøkte å skille seg fra Maria i stillhet da det ble kjent at hun var gravid. Men Gud minner ham på at dette er ikke skjedd ved noen mann. Derfor skal han ikke frykte. Det som har hendt er et stort Guds under. Gud ble menneske og ikledde seg vårt menneskelige kjød. Maria bøyer seg for Guds handlemåte i frykt og glede: «som skrækker, skønt det fryder.»

Vi siterer strofe tre på dansk:

Livsaligste blandt Evas køn!
Gud så til dig i nåde,
du føde skal Guds egen Søn,
som haver alt at råde,
som strækker ud sin kongestav
fra hav til hav,
til alle slægters både.

Salmen er opprinnelig på ni strofer. Den norske utgaven har syv strofer. Strofe tre og syv er utelatt på norsk. På moderne dansk finner vi salmen med seks strofer. I Dansk Salmebog er strofe fem til syv utelatt. Men salmen hører med i en gammel dansk-norsk salmetradisjon. I tillegg til Kingo, finner salmen både i «1010 Psalmer» og hos Pontoppidan, Wexels, Lammers, Hauge, Johnsen, Blix og Landstad. De siste strofene siterer vi med Kingos nummer i parentes.

Vi siterer strofe tre (fire) på norsk (LR):

Guds kraft deg overskygge skal,
Ditt liv en sønn skal bære,
Med guddomsfylde uten tall
Og stor i makt og ære;
Og Jesus er hans dyre navn
Som i din favn
Skal født og fostret være.

Landstad ligger tett opp til originalen her, mens den danske utgaven har skrevet om teksten litt. Men de er like i henvisningen til at det Guds kraft som skal overskygge Maria. Det samme gjelder også Jesu-navnet. På norsk heter det: «Og Jesus er hans dyre navn». Dansk har: «og Jesus er hans søde navn». Hos Blix heter det: «Og Jesus er hans søte Namn», mens Kingo har: «Ja JEsus er hans søde Navn».

Vi siterer strofe fire (fem) på norsk (LR):

Han er Guds Sønn så stor og sterk,
Han skal mot Satan krige;
Guds engler i det underverk
Begjærer å innkike.
Ved ham skal Jakobs hus bestå;
Ti han skal få
Et evig kongerike.

Jesus er Guds Sønn. Det er derfor et større under enn noen kan fatte at Maria skal bli med barn og føde Jesus. Ikke en gang englene har innblikk i dette mysterium. Gud skal ikle seg menneskelig kjød og komme til vår jord.

Vi siterer strofen (fem) hos Kingo:

Hand er Guds Søn saa stoor og sterk,
Som Satan skal bekrige;
Guds Engle i det Under-Verk
Begierer ind at kige!
Ved ham skal Jacobs Huus bestaa,
Thi hand skal faa
Et ævigt Kongerige.

Kingo skriver om Guds evige kongerike ved Jesus. Men han går også lenger enn det. Gud gjester oss ikke bare som kongen. Han er også Messias og den som skal gi oss frelse. Jesus har kommet med lys i mørket. Han har gjort sorg til glede. Ved ham har vi fått frelse fra våre synder. Jesus betalte skyldbrevet vårt ved sin stedfortredende død på korset.

Vi siterer strofe fem (seks) på norsk (LR):

Så har da Gud sitt folk besøkt,
I sorgens stund oss gjestet;
Derved vår glede er forøkt
Og alt vårt håp stadfestet;
Ti han for oss betaler av
Det skyldekrav
Hvormed vi alle restet.

Strofe seks er derfor en bønn om at vi må bli i nåden. Hvis Guds Ånd får bo i våre hjerter, beholder vi også livet i Gud. At han tar plass i våre skrøplige hjerter, er mer enn vi kan fatte. Måtte vi aldri slutte å be denne bønnen: «At du deri kan bygge / Så liv fra deg jeg også må / I ånden få / Og aldri fra deg rygge!»

Vi siterer strofe seks (åtte) på norsk (LR):

O Herre Jesus, la din Ånd
Meg kraftig overskygge
Og dann mitt hjerte ved din hånd
At du deri kan bygge,
Så liv fra deg jeg også må
I ånden få
Og aldri fra deg rygge!

Siste delen av skriftordet lyder slik: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» (Luk 1, 31-38).

Vi siterer strofe syv (ni) på norsk (LR):

Da skal din himmel i meg her
Ved Åndens kraft begynne,
Mitt hjerte, sjel og alt begjær
Seg opp til himlen skynde,
Inntil jeg bliver engler lik
I himmerik
Og aldri mer skal synde!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Ivar Holsvik (1950), s. 36-41
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Johan Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Salmen på Danske Salmebog Online

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Som den gylne sol frembryter

Som den gylne sol frembryter.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 172 med syv strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 341 under «1. påskedag». Salmen Som den gylne sol frembryter blir av mange regnet som Kingos mestersalme. Den var opprinnelig på 10 strofer. Denne salmen er trolig også den ypperste påskesalmen vi har i vår kirke.

Vi siterer strofe en (NoS):

Som den gylne sol frembryter
gjennom den kullsorte sky
og sin stråleglans utskyter,
så at natt og mulm må fly,
så min Jesus av sin grav
og det dype dødens hav
oppstod ærefull av døde
imot påskemorgenrøde.

Her ser vi hvor mesterlig Kingo skildrer påskens drama i hvitt og sort. Uttrykkene som den gylne sol og den kullsorte sky, viser oss kontrastene i første delen av strofen. Og på samme måten må dødens natt og mørke vike plassen for oppstandelsens stråleglans i den siste halvdelen av strofen. Kingo blir tiltrukket av motsetningene og det er mye slik dualisme også i hans liv. I denne salmen er det ikke bare døden som er skildret. Kingo viser oss også hvor sentral oppstandelsen er for den kristne tro.

Vi siterer strofe to (NoS):

Takk, du store seierherre,
takk, du livets himmelhelt,
som ei døden kunne sperre
i det helvedmørke telt!
Takk fordi at opp du stod
og fikk døden under fot!
Ingen tunge kan den glede
med tilbørlig lovsang kvede.

Kingosalmen Som den gylne sol frembryter er en salme om oppstandelsen. Døden kunne ikke holde på Jesus. Han var den store seierherren fra Golgata. Jesus er selve livets himmelhelt som verken døden eller helvetet kunne sperre inne. Og her bryter oppstandelsesgleden løs og blir til takk og tilbedelse: «Takk fordi at opp du stod / og fikk døden under fot / Ingen tunge kan den glede / med tilbørlig lovsang kvede.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ligger jeg i syndens veie,
ligger jeg i armod ned,
ligger jeg på sykdoms leie,
ligger jeg i usselhet,
ligger jeg fortrengt, forhatt,
og av verden helt forlatt,
skal jeg hus i graven tage,
å, her er dog håp tilbake!

Student Christian Ulrik Hansen var sentral i den danske motstandskampen mot tysk okkupasjon under den andre verdenskrig. Han ble fører for gruppe nummer 4 i motstandsgruppen Holger Danske. Men i februar 1944 ble han tatt til fange av Gestapo i Aalborg og satt flere måneder fengslet. Tross tortur og harde forhør, røpet han ingen andre i motstandskampen. Den 18. juni 1944 ble han, sammen med 7 andre fanger, dømt til døden ved skyting.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Synd og død og alle pile
som av Satan skytes kan,
ligger brutt der du fikk hvile
hist i gravens mørke land.
Der begrov du dem og gav
meg en sikker trøstestav,
så ved din oppreisnings ære
jeg skal seiers palmer bære.

De dødsdømte fikk lov til å skrive brev til de etterlatte, kort før de ble henrettet. Christian Ulrik Hansen fikk skrevet to brev. Fra Viborgs historie har vi klippet dette: «Af brevene fremgik, at Chr. U. havde et afklaret forhold til dødsdommen. I sit sidste brev til vennerne skrev han om døden: Når man som jeg er ung og elsker livet, er det tungt at sige farvel. Tungt at sige farvel til den pige, man holder af, de kære derhjemme og vennerne. Det er tungt men langt fra meningsløst. For at et folk skal leve, må nødvendigvis nogen kunne dø.»» I et annet brev kommer Christian Ulrik Hansen også inn på sin kristne tro. Egil Elseth forteller boken Salmer og skjebner en gripende historie om den unge teologistudenten: «Jeg har levd og vil dø i troen på ham som sa: Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. En morgen lyder det en salve. Chr. Hansen er ikke mer … la geværsalvene knitre, la dem pine og piske, la bare langfredagsmørket senke seg over landet – vi lurer dem påskemorgen, når den gylne sol frembryter gjennom den kullsorte sky. Farvel gutter – og på gjensyn, håper jeg. Gud være med dere!» Christian.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du til livet meg skal vekke,
det er din oppreisnings kraft,
la kun jordens støv meg dekke,
ormer tære all min saft,
ild og vann oppsluke meg,
dog jeg dør i tro til deg,
at mitt liv, når du befaler,
reises opp fra dødens daler.

Men i Folk & Forsvar 2005 står det enda en opplysning om Christian Hansen. Det var utarbeidet fluktplaner fra dødscellen før henrettelsen. Vi siterer: «I mellomtiden forsøker andre fra Holger Danskegruppen å befri deres leder, idol og forbilde, Christian Ulrik Hansen, som satt fanget hos Gestapo i Aalborg. Motstandsfolkene når helt inn til hans celle, ikledd murertøy, men Christian Uha (som de halte ham) ville ikke flykte, da det kunne bety døden for alle øvrige kameratene som var tatt til fange (de ble likevel alle skutt). Gestapo får ytterligere nøstet opp i Holger Danskegruppen, som må gå under jorden.»

Vi siterer strofe seks (NoS):

Herre Jesus, gi meg nåde
ved din gode Hellig Ånd,
at jeg så min gang kan råde
og veiledes ved din hånd
at jeg ei skal falle hen
i det dødens svelg igjen
hvorav du meg engang rykte
da du døden undertrykte.

Christian Ulrik Hansen ble henrettet i Ryvangen den 23. juni 1944. De øvrige dødsdømte fra gruppen ble henrettet 9. august 1944. Jeg vet ikke noe om de andre fangene. Men under torturen og i dødens stund trøstet Christian seg selv og andre med Kingos salme Som den gylne sol frembryter. Oppstandelsestroen ga ham håp midt i mørket og fortvilelsen. Han døde i troen på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Takk for all din fødsels glede,
takk for ditt det guddoms ord,
takk for dåpens hellig væte,
takk for nåden på ditt bord!
Takk for dødens bitre ve,
takk for din oppstandelse,
takk for himlen du har inne,
der skal jeg deg se og finne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Til paradis med sang (1985)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Folk og Forsvar 2005: De befridde oss