Hvo ene lader Herren råde

Hvo ene lader Herren råde.

Dette er den mest kjente salmen skrevet av den tyske salmedikteren Georg Neumark fra 1641. Salmen har stått i våre salmebøker helt fra Pontoppidans salmebok i 1740. Men på svenske har den en enda lengre historie. Gustaf Ållon oversatte salmen til svensk og publiserte den allerede i 1683 med tittelen Min själ och sinne, låt Gud råda. Salmen ble oversatt til dansk av Frederik Rostgaard i 1693. Vi finner ellers salmen som nummer 182 i Landstads reviderte samebok (LR), som nummer 750 i Landstad Kirkesalmebog (LK) og som nummer 207 med syv strofer. I Norsk Salmebok (1985) het salmen Den som i alt lèt Herren råde og her står salmen som nummer 459. Men den er nyoversatt og kan derfor ikke siteres. Salmen kom dessverre ikke med i Norsk Salmebok (2013). Vi siterer derfor salmen svakt fornorsket etter Landstad.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvo ene lader Herren råde
Og setter all sin lit ham,
Den vil han fri fra all slags våde
Og redde av all nød og skam.
Hvo all sin lit til himlen slår,
Hans hus på sandig grunn ei står.

Georg Neumark ble født i Langensalza i Thüringen i Tyskland 16. mars 1621. Han gikk på gymnaset i Schleusingen og Gotha og etter endt skolegang, bega han seg i vei for å studere ved Universitetet i Königsberg. Men ved Magdeburg ble han og vennene hans angrepet av ranere som tok alt med unntak av en bønnebok og noen få mynter som var sydd fast til klærne hans. Uten mat og arbeid, annet enn litt penger han fikk for salget av en roman, flakket Neumark omkring i flere måneder før det lyktes ham å få seg en huslærerpost i Kiel. I takknemlighet til Gud for hans store omsorg skrev Georg Neumark i 1641 salmen som på tysk heter Wer nur den lieben Gott lässt walten.

Vi siterer strofe to (LR):

Hva hjelper oss all sorg og klage
Fordi vår lykke er så krank?
Vi bringer alt kun mer av lage
Og vinner intet ved vår ank;
Vi fyller kun vår motgangs skål
Med slikt unyttig klagemål.

Georg Neumark virket i sin huslærerpost til han hadde lagt opp så pass med penger at han kunne fortsette med sin utdannelse. Han dro tilbake til Königsberg og fullendte sine studier i juss. Da han var ferdig ved universitetet, var han en tid i Thorn, Danzig og Hamburg for han i 1651 returnerte til Thüringen. I 1652 ble Neumark bibliotekar og registrator hos hertug Wilhelm II i Weimar og siden arkivsekretær. Denne stillingen hadde han til 1681 da han måtte si opp på grunn av at han ble nesten blind. Georg Neumark døde i Weimar 18 juli 1681.

Vi siterer strofe tre (LR):

O kristen sjel, hold du kun stille
Og vær fornøyet i din Gud,
Ta av hans nådes rike kilde
Og akt hans forsyns vise bud!
Den store Gud, vår skaper, han
Best skjønner hva oss fattes kan.

I likhet med Rinkart, Rist og Gerhardt falt også Georg Neumarks liv sammen med 30-årskrigen i Tyskland. Lidelsene var store og herjingene var mange. Ulykken rammet Neumark igjen i 1646. Midt under studietiden i Königsberg mistet han igjen alt han eide i en brann. Men denne gangen klarte han seg bedre. Neumark var meget musikalsk. Og han hadde allerede skaffet seg et navn som dikter. Det betydde at han kunne livnære seg ved hjelp av sin kunst. Han ble medlem av den såkalte fruktbærererordenen i 1653 og i 1656 ble han også utnevnt til dens sekretær.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han kjenner hva vårt beste fremmer,
Han vet den rette trøstetid;
Når han vår troskap kun fornemmer
Og merker ingen hykler-id,
Så kommer han før vi det ser,
Og meget godt oss nådig ter.

Også Paul Gerhardt diktet om Guds omsorg i sine salmer. I 1653 skrev han den kjente salmen som på norsk er oversatt med Velt alle dine veier. Den bygger på Salme 37, 5: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Det spørs vel om ikke Gerhardts salme både har nådd lengre og er vakrere kunstnerisk utformet enn Neumarks. Men nå er det ikke rettferdig å bedømme en mann etter hans salmer. Neumark var bare 20 år gammel, Gerhardt var nærmere 50 år da han skrev sin salme. Det ligger mange års erfaring og mye lidelse i mannens liv bak ordene hans. Derfor virker det også bemerkelsesverdig at nettopp en så ung mann som Neumark, omgitt av krig og elendighet, kunne lodde så dypt i Guds omsorg og ledelse som han gjorde i sin udødelige salme.

Vi siterer strofe fem (LR):

Tenk ei i dine store plager
At Herren har deg rent forlatt
Og seg av den alene tager
Som er i lys og lykke satt!
Med tiden meget vender seg,
Den setter mål for deg og meg.

Salmen ble publisert i 1652. Samme året ble Neumark også kronet til hoffpoet. Han ble medlem av den berømte Pegnitz-ordenen («Blomsterordenen») i 1679. Georg Neumark har ellers utgitt 7 dikt- og musikk-samlinger. Den siste kom i 1681, samme året som han døde.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det volder Gud slett ingen møye
Og koster bare ham et ord
Den som er fattig, å opphøye,
En rik å støte ned til jord;
Gud er den undergjerningsmann
Som reise opp og felle kan.

Neumark har selv fortalt om bakgrunnen for sin salme. At han fikk seg jobb som huslærer senhøstes 1641, så han som et Guds under. Vi skal bl. a. ha i tankene at en mann som Paul Gerhardt, som var født i 1607, måtte vente helt til 1651 før han endelig fikk seg en stilling som prest. Det var ikke lett å finne arbeid. På sine eldre dager skrev Georg Neumark dette om gleden da han fikk seg arbeid: «Denne hastige og liksom fra himmelen falne lykke gledet meg så hjertelig at jeg ennå samme dag til Guds ære skrev sangen Wer nur den lieben Gott lässt walten. Sannelig hadde jeg også anledning nok til å takke den guddommelige barmhjertighet for en så barmhjertig nåde.» (Holsvik). Salmen er ellers inspirert av Salme 55, 22 i Bibelen: «Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.»

Vi siterer strofe syv (LR):

Syng, bed og lyd hva Herren siger,
Vær tro og flittig i ditt kall
Og tro ved Gud din velferd stiger,
Din tro den ei beskjemmes skal.
Ti hvo sin lit til Gud har satt,
Han bliver ei av ham forlatt.

Melodien til salmen Hvo ene lade Herren råde er komponert av Georg Neumark selv. Den er kanskje mer kjent enn komponisten selv. Bach var veldig glad i denne koralligende melodien. Han benyttet den flere ganger i sinne arbeider og hans kantate Wer nur den lieben Gott lässt walten bygger nettopp på Neumarks komposisjon. Mendelssohn har også benyttet koralen i oratoriet St. Paul. De lutherske kristne har hatt en spesiell forkjærlighet for denne melodien. Det er sagt at den er benyttet i mer enn 400 forskjellige hymner eller salmer. Men selv om vi finner mye god luthersk kallsetikk i salmen, reagerer kanskje dagens kristne noe på formuleringen i Landstads reviderte salmebok: «Og tro ved Gud din velferd stiger / Din tro den ei beskjemmes skal.» Den er da også gjendiktet i Kari Arnestads vakre versjon på nynorsk fra 1973.

Vi siterer den strofen syv (LK):

Syng, bed og lyd, hva Herren siger,
Vær i ditt kall vinnskibelig
Og tro, ved Gud din velferd stiger,
Så skjer det også visselig;
Thi hvo sin lit på Gud har satt,
Han vorder ei av ham forlatt.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 30-31
Oscar Lövgren (1964), sp. 445
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 970-971
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 482-483

Georg Neumark på Cyberhymnal
Georg Neumark på Wikipedia