Vekter hva er klokken slagen

Vægter, hvad er klokken slagen.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner salmen Vægter, hvad er klokken slagen i Sangbog utgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (ImS) som nummer 321 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (ImS):

Vægter, hvad er Klokken slagen,
Kan jeg snart ej vente Dagen,
Hvad af Natten er der svundet,
Er mit Lys ej snart oprundet?
Kom, o Jesus, jeg er træt!

På dansk finner vi fem sanger av Johannes Levinsen i Hjemlandstoner, blant annet også den vakre og gripende sangen Mig blegned alle roser. Men i Sangbog for Indre Mission finner vi hele ni sanger og salmer av ham. Det er At du har mig elsket det ved jeg saa nøje, Hvad er dog det, der bryder frem, Hør kære Sjæl og lad dig sige, Jeg gaar til Himlen der er mit Hjem, Jerusalem du fagre, Lad andre prise hvad de vil, Mig blegned alle Roser, O du Guds Søn der hjulpet har saa mange og Vægter, hvad er Klokken slagen.

Vi siterer strofe to (ImS):

“Tør du laste mine Tider,
Skal dog Himlen naa omsider!
Elskede, du maa ej klage,
Tænk paa mine Smertensdage,
Frelsens Vej er ikke let!”

Sangen er skrevet delvis som en samtale mellom sjelen og Jesus. Vi finner dikterens stemme i strofe 1 og 3 og Jesu svar på hans sukk og klage i strofe 2 og 4. Siste stavelse i verselinje 1 og 2 i hver strofe rimer på hverandre.

Vi siterer strofe tre (ImS):

Mine Synder gør mig bange,
Herre, ak, de er saa mange!
Gerne vil jeg ærlig stride,
Maa dog Fjendens Anslag lide,
Kom du snrat, det saa jeg helst!

Et tilsvarende enderim finner vi også i verselinje 3 og 4. Siste ordet i hver strofe rimer også med påfølgende strofe (str 1 og 2: træt – let, str 3 og 4: helst – frelst). Dette er med på å understreke den nære kontakten mellom den frelste synderen (str 1 og 3) og Frelseren selv (str 2 og 4). Vi finner ellers en dyp inderlighet og ekte hengivelse i alle Johannes Levinsen sin salmer.

Vi siterer strofe fire (ImS):

”Jeg er mægtig i de svage,
Jeg er med dig all Dage,
Lad dig trøste, lad dig raade,
Lad dig nøjes med min Naade,
Vær kun rolig, du er frelst!”

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står ellers, som vi har skrevet andre steder, Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt.

Vi siterer strofe fem (ImS):

Jesus, vær mig nær bestandig,
Gør mig kæk og gør mig mandig,
Mandig til i Strid at gange,
Nynnende paa Sions Sange,
Dristig i et fremmed Land.

Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet. I tillegg finner vi at det kristne håp står sentralt i mange av sangene og salmene hans.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Lad mig tjene dig alene
Og det ærlig med dig mene,
Mene dig og intet andet,
Til jeg naar til Himmellandet
Og dit Ansigt skue kan!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Sangbog udgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (1947)

Det folk som frægt vil vera

Det folk som frægt vil vera.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 560 med syv strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds Ord”. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 233 under ”Søndag seksagesima”. Her har salmen seks strofer. Originalen har syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det folk som frægt vil vera
og vinna lukka lang,
det høgt Guds ord må bera
som ljoset på sin gang.

Ved siden av Gud signe vårt dyre fedreland er det salmen Det folk som frægt vil vera som klarest kobler nasjon og religion ved hjelp av det bibelske bildet av Edens hage, skriver Anders Ashim på sin BlixBlog.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så høyr Guds Ord med age,
å land, høyr Herrens Ord!
Så fagert som ein hage
du lysa kan i nord.

Rynning oppgir Jer 22, 29 som bibelsk referanse til salmen: ”Land, land, land, hør Herrens ord!” Vi finner det igjen i strofe to. Men som vi ser, så kobler Blix dette sammen med hagemotivet i slutten av strofen: ”So høyr Guds Ord med age / å land, høyr Herrens Ord / So fagert som ein hage / du lysa kan i nord”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, lat Guds ord få bera
si grøde i kvar grend,
så du eit land må vera
som høgt i dygder stend,

Elias Blix plasserte salmen under ”Søndag seksagesima” eller også ”Såmannssøndagen” som vi kaller den i dag. Til overskrift på salmen sin satte han ”Guds Ord gjer Lands Lukka.” Nå er det vi ikke slik å forstå at den som tror på Gud, automatisk også oppnår lykke og velstand i livet. Men vi har likevel klare skriftsteder som peker på sammenhengen mellom lykke og Guds ord: ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” (Salme 37, 5). Det samme finner vi hos profeten Jeremia: ” Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. (Jer 17 ,7).

Vi siterer strofe fire (NoS):

eit land som Gud velsignar,
der Andens grøde gror,
ein hage der det dignar
kvar grein med frukt til jord,

Hagemotivet kommer igjen i strofe fire. Bildet går tilbake til Edens hage i Paradis. Når Guds Ord får settes høgt i et folk, skal det også bære rike frukter. Det blir nærmest som en hage hvor grenene er fulle av frukt. Hos Elias Blix er det dette som er lykke.

Vi siterer strofe fem (NoS):

der folk med kristne dygder,
med god og gudleg sed
bur sælt i sine bygder
i lukke, ljos og fred!

Bibelen er ikke fremmed for kobling mellom lykke og Guds bud. Da Gud ga Israelsfolket de ti bud, var det for å beskytte dem mot det onde. Guds bud er gode for et folk. Vi finner det også klart uttrykt i 5. Mos 15, 15-16: ”Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg.

Vi sitere strofe seks (NoS):

Som sol på grøne vangar
så lyser der Guds ord:
Det gyller tind og tangar
og glitrar over fjord.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Luk 8: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.» (Luk 8, 4-15). Når Guds Ord faller i god jord, bærer det rikelig med frukt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud, lat ditt ord då fylla
kvar heim frå fjell til strand
og med sitt ljos få gylla
vårt fagre fedreland!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen i original
Dagens Blix for 02.02.05