Eg veit i himmerik ei borg

Eg veit i himmerik ei borg.

Salmen er opprinnelig tysk og ble oversatt til norsk av biskop Bernt Støylen i 1905. Den bygger delvis på en gammel norsk utgave ved H.C.Sthen, samt den tyske originalen fra 1600-tallet. Den opprinnelige tittelen er Ich weiss ein ewiges Himmelreich. Vi finner ellers salmen i den gamle salmeboken (NoS) vår som nummer 843 med ti strofer. Melodien er en norsk folketone fra Hallingdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.

Salmen er skrevet som en samtale mellom Kristus og menigheten. I de tre første strofene i salmen møter vi vandrerens stemme. Dialogen videreføres så i strofe fire til seks hvor Jesus forteller ham at han har kjøpt fri den troende med sitt eget blod en gang for alle.

Vi siterer strofe to (NoS):

Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.

Vandringen og forsoningen blir dermed sentrale tema i salmen. I tillegg blir det kristne håpet sterkt understreket i salmen. Den synges derfor ofte i begravelser og var også tidligere en mye benyttet salme i allehelgensgudstjenesten.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg er ein fattig ferdamann
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!

Det er en forstrøstningsfull salme der Gud lover å beskytte vandreren fra farer han måtte møte på reisen. Livet blir beskrevet som en vandring i fremned land på vei til det egentlige fedrelandet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til glede.

Den troende blir oppfordret til å bruke nådemidlene. Både Guds ord og sakramentene styrker og veileder ham på vandringen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!

Verdens gods og gull er forgjengelige verdier. Når alt annet er borte, har den troende bare Jesus igjen. Han er den vennen som aldri svikter.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdi all som drivesand
med gull og gleda viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.

De fire siste stofene kan vi lese som menighetens takk til Herren. Vi er fattige i oss selv, men rike i ham.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.

Det ser ut som vi vandrer tomhendt fra denne verden. Men dødens natt skal en gang vendes til en evig morgen. Da skal livet seire over døden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Men visst eg veit, ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.

Jesus har vunnet over døden. Han har banet vei for oss like inn i himmelen. På grunn av Jesus død for oss, skal vi også få hjelp til å komme gjennom dødens gru.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmelriket vunne.

Derfor tilhører takken og prisen Gud som har skjenket oss frelsen gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. En gang skal vi få synge hans pris med en forløst tunge.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 92
Lars Aanestad (1962), bd. 2, sp. 518-519

Salmen på Wikipedia