Jesus står og rekker hender

Jesus står og rekker hender.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 384 med to strofer. Men det er ikke oppført hvem som oversatte salmen «Jesus står og rekker hender» til norsk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus står og rekker hender
Til de arme sjeler ut.
Tvilen ser, og troen kjenner,
Sier Herre min og Gud!
Full av himlens kjærlighet
Byder ham dem Ånd og fred
Som en frukt av all sin pine
Herren kjenner alle sine

Hender er ofte brukt i salmene. Våre hender er avmektige. De er ofte kalde og ukjærlige. Vår bønn er at de må kunne brukes til vår Herres pris eller foldes i bønn og takk til ham. Herrens hender er derimot alltid sterke. De beskytter og velsigner. Jesus rekker sine hender mot oss. Han vil så gjerne få gi alle av sin uendelig store kjærlighet. Da finner vi vei i mørket.

Vi siterer strofe to (SaB):

Herre Jesus, når jeg leter
Etter deg i tvilens natt,
Når mitt sukk avmektig beder,
La min sjel da få deg fatt!
Tal ditt store: Det er jeg!
Så skal mørkets makter ei
Meg den minste skade gjøre,
For min Jesu makt er større.

Kilder:

Sangboken (1968)

Birgitte Cathrine Boye på Hymnary.org
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Led meg hen til frelsens klippe

Led meg hen til frelsens klippe.

Sangen er skrevet av den amerikanske metodistpresten Lewis Hartsough i 1873. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 289 med fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Led meg hen til frelsens klippe,
på meg selv jeg stoler ei!
I dens kløfter kan jeg hvile,
der er sikker ly for meg.

Lewis Hartsough ble født i Ithaca i New York 31. august 1828. Etter endt utdannelse ved Cazenovia Seminary, ble han året etterpå, i 1853, ordinert som prest i metodistkirken. Han fikk en 15 års tjeneste ved Oneida Conference of Upstate i New York. Omkring 1868 flyttet han av helsehensyn vestover og ble biskop for Utah-misjonen. Ettet dette var Hartsough presiderende eldste i Wyoming District.

Vi siterer koret (SaB):

På den klippe vil jeg bygge,
glad, frimodig, frelst og fri.
Her jeg finner ly og skygge,
her går stormen meg forbi.

Han virket i mange år både som metodist evangelist og som gospel sang skriver. I tillegg utøvde Lewis Hartsough en utstrakt reisevirksomhet. Han pensjonerte seg i 1895 og døde 1. januar 1919, vel 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Denne gamle frelsesklippe
er et sikkert tilfluktssted.
Utenfor er mulm og mørke,
her er stillhet, lys og fred.

Vi har en rekke sanger etter Lewis Hartsough. Men det er usikkert hvor mange av dem som er kjent på norsk. Av hans mest brukte salmer på engelsk finner vi titler som «I hear Thy welcome voice», «In the rifted Rock I’m resting», «Lead me to the Rock that’s higher» og «O who’ll stand up for Jesus».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Denne klippe er min frelse,
Nådens strømmer fra den rant. 
Der jeg drakk av livets kilde,
der jeg fred med Herren fant.

I følge hymnologen William Jensen Reynolds så tjenestegjorde Hartsough ikke mindre enn i 15 menigheter og i fem metodistdistrikter under sin prestetjeneste. Han reiste rundt 400.000 miles under sin karriere. Det er beregnet at han utførte hele 9.000 visitater og at han deltok i rundt 7.000 bønnemøter og andre kirkesamlinger. Hartsough prekte i rundt 1.500 gudstjenester. Sine siste år tilbrakte Lewis Hartsough i Mount Vernon i Iowa.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min frelses klippe,
jeg vil synge til din pris,
Til jeg engang i din himmel
lover deg på bedre vis.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lewis Hartsough på Wikipedia
Lewis Hartsough på HymnTime

Solrenning sæle

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1915. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 271 med tre strofer. Den står plassert under avsnittet «Allehelgensdag» i salmeboken. Melodien er en norsk folketone fra Ryfylke i Rogaland.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solrenning sæle, som stiller all lengsel
når vi Guds einborne ser som han er!
Sælt når forløyste frå naud og frå trengsel
innseglet hans på vår panne vi ber!
Når ifrå tallause ætter og grender
yrjande mengder som stjerner å sjå
står omkring Lammet med palmar i hender,
reine som snø og med solklednad på!

Dette er en salme som henter mange bilder fra Bibelens blader om de siste ting. Det er ikke beskrevet i detalj hva som venter oss på den andre siden av død og grav. Ofte møter vi derfor heller bilder på det som skal være. Bibelen bruker også av og til motsetninger. Vi får høre om det som ikke skal være der. Her på jorden møter vi alle døden. I himmelen er den borte. Livet har for alltid seiret over døden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Livsæle lagnad! Hjå Herren å tjelde
der ikkje hunger og torste oss når,
der som det aldri kjem kveld eller elde,
dagen og året er morgon og vår.
Lammet er hyrding, og nygroren angar,
vârt han oss vaktar og føre oss vil
fram til Guds kjelder og ljuvlege vangar;
tåra er turka i sol og i smil.

Allehelgensdagen er også en minnedag om de som har vandret før oss. Salmen bruker både sterke, friske og nyskapende bilder for å få frem hva som venter oss når alle troende skal forenes i Guds himmel. Skillet mellom dag og natt er visket ut. Det skal heller ikke være noen sorg eller tåre. Alt er nytt. Hos Gud er det aldri noe som blir gammelt. I salmen finner vi uttrykk som «solrenning sæle», «solklednad» og «livsæle lagnad». Alt i alt møter vi ofte salmer hos Skard som er preget av glede og lovsang. Denne salmen er på ingen som helst måte noe unntak. Her er glad kristendom kledd i vakker nynorsk poesi som gjør videre kommentarer nærmest overflødige.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herlegdoms-herren er sola som gyller
nyfødde himmel og nyfødde jord.
Sæle dei frelste og englane fyller
høgkvelven all med sin takkesongs kor:
«Lova og prisa for frelsa skal vere
Herren og Lammet som førte vår strid!
Herren tilhøyrer all visdom og ære,
makta og prisen til æveleg tid!»

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Gud la ditt ord i nåde lykkes

Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 554 under temaet ”Guds ord” og i Landstads reviderte salmebok under overskriften ”8. søndag etter trefoldighet” som nummer 520 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 496. Også her er den plassert under ”8. søndag etter trefoldighet” og vi finner salmen sitert med fem strofer. Tittelen hos gamle Landstad er Gud, lad dit Ord i Naade lykkes og salmen er en bønn til Gud om at vi må finne trøst i Guds Ord og vernes fra falske profeter og vrang lære.

Vi siterer strofe to (NoS):

La ingen falsk profet forville
oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

Den gamle prekenteksten for denne søndagen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog er hentet fra Matt7, 15- 21: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Løs opp de tåkeslør som spinnes
av uforstand og mannevidd!
Slå ned alt hovmod som her finnes,
gjør vantro stum, som volder strid!
Driv hykleri til helved bort!
Alt sant og godt la vokse stort!

Rynning oppgir Matt 15, 13: ”Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot” og Matt 13, 45-46: ”Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den” som bakgrunn for denne salmen. Det er sikkert mange paralleller til flere skriftsteder. Landstad nevner både skatten og perlen i sin salme selv om utgangspunket er Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet
ved dine sterke vitners blod.
Det var som tapt, men er gjenfunnet,
vi har den skatt og perle god.
For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den!

Det er en liten revisjon av siste strofen i Norsk Salmebok i forhold til Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog. Tidligere ble Landstads bønnesalme Gud la ditt ord i nåde lykkes avsluttet med ordene: ”Og hjelpe alle inn til Gud / Så har det ført sin gjerning ut!”. Her har den nyeste utgaven ”og lede alle inn til Gud / så har det ført sin gjerning ut!” Forandringen er med på å svekke erkjennelsen av at vi mennesker er hjelpeløse syndere som ikke bare trenger ledelse til å finne veien, skriver Guttorm Raen. Det er neppe tilsiktet, men vi er enige i at vi kan ikke hjelpe oss selv til Gud. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

La Ordet gå i arv og eie
til våre barn i tusen ledd,
og vise oss de rette veier
til liv i nåde, trøst og fred,
og lede alle inn til Gud,
så har det ført sin gjerning ut!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 88
Tobias Salmelid (1997), s. 136