Nå fryde seg hver kristen mann

Nå fryde seg hver kristen mann.

Dette er en salme skrevet av Martin Luther i 1523. Den er oversatt til dansk av Claus Mortensen i 1528 og vi finner den som nummer 487 i Dansk Salmebog (DaS). Salmen står sitert med syv strofer og den er plassert under temaet ”Syndernes forlatelse – Guds kærlighed”. Tittelen på tysk er «Nun freut euch, lieben Christen g’mein.» Hos Landstad finner vi salmen som nummer 9 med tolv strofer. Her er tittelen «Nu kjære menige Kristenhed». Salmen siteres etter dansk svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (DaS):

Nå fryde seg hver kristen mann
og springe høyt av glede!
Ja, la oss alle trindt om land
med liv og lyst nå kvede!
For Gud, så god som han er sterk,
har gjort et herlig underverk,
betalt i dyre dommer.

Dette er egentlig en av de viktigste salmene fra reformasjonen som vi har. Hos oss er det kanskje «Vår Gud han er så fast en borg» som kommer på hedersplassen som reformasjonssalmen fremfor noen andre. Men historisk sett er det neppe slik. «Nu fryde sig hver kristen mand» ble fort populær og spredte seg som ild i tørt gress til stor forargelse for den katolske kirken.

Vi siterer strofe to (DaS):

I djevlens fengsel var jeg satt,
jeg var fordømt til døde,
min synd meg knuget dag og natt
med megen angst og møde;
jeg alltid dypere sank ned,
det var ei vei til salighet,
i synden var jeg fangen.

Salmen er blitt kjent som en salme som mer enn noen annen, satte ord på Luthers begrunnelse for reformasjonen. Skal vi dømme den etter datidens forhold, og katolikkenes reaksjon på salmen, forteller også dette ganske mye om sprengkraften i denne salmen. Det viser oss at oppgjøret var nødvendig. Men fra den katolske kirken ble det uttalt svært harde og uforsonlige ord. Det ble hevdet at salmen var en «fryktelig, skurkaktig, gudløs og djevelsk salme».

Vi siterer strofe tre (DaS):

Min dyd og gjerning hjalp meg ei
den død å overvinne;
den sterke djevel sagde nei,
han lot seg ikke binde;
jeg givet var i fiendens vold,
han truet meg med syndens sold
og dom til evig pine.

«Nu fryde sig hver kristen mand» ble tatt inn i de førreformatoriske salmehefter allerede i 1529. At teksten er skrevet av Luther, ble også oppfattet som en garanti på at dens innhold var i pakt med den rette lære. Samtidig var det en av de salmer, som mange, og da spesielt i Danmark, også lærte seg utenat.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Da ynket Gud i evighet
min jammer og elende,
han tenkte på barmhjertighet
og ville hjelp meg sende;
sitt hjerte vendte han til meg
og kostet derpå faderlig
det kjæreste, han hadde.

I den tyske sangtradisjonen står salmen som reformasjonens hovedsalme. Den understreker at forholdet mellom Gud og mennesket ikke er bestemt av menneskets religiøse anstrengelser eller gode gjerninger. Frelsen er Guds eget verk og tas imot i tro på Jesu forsoning. Salmen tolkes også ofte delvis selvbiografisk som en beskrivelse av Luthers egen vei ut av katolisismen.

Vi siterer strofe fem (DaS):

Han talte til sin kjære Sønn:
Nå vil jeg meg forbarme;
dra ut, mitt hjertes krone skjønn,
vær frelser for den arme;
gå, hjelp ham ut av syndens nød,
og drep for ham den bitre død,
og la med deg ham leve!

Salmen er Martin Luthers første egentlig salme. ”Nu fryde sig hver kristen mand” er opprinnelig på 10 strofer. De tre siste strofene er ikke tatt med i den danske salmeboken. I tillegg er flere av Luthers uttrykk forsvunnet i oversettelsen. Også et par af Luthers kjente vendinger er bitt borte. ”Menighed” er byttet ut med ”hver kristen mand” i strofe 1 og strofen om arvesynden er svekket ved at ”undfanget” er forsvunnet. Den trellbundne vilje er strøket i strofe tre. De tre siste strofene får heller ikke tone med om Den Hellige Ånds gjerning som troens hjelper og veileder. Dessuten er misjonsaspektet i strofe 10 borte da disse siste strofene er strøket i den danske oversettelsen.

Vi siterer strofe seks (DaS):

Guds Sønn sin Fader lydig var,
han kom til oss på jorden,
født av en jomfru ren og klar,
han er min broder vorden;
så lønnlig førte han sin makt,
bar alskens nød og liten prakt
for djevelen å fange.

Dette er selvfølgelig, på tross av disse forandringene, fremdeles en god og fin salme. Vi møter Luthers kraftige og dristige uttrykk for det nyoppdagede evangelium. Frelsen skildres som en kamp mot djevelen. Initiativet til frelsen tas av Gud. Prisen for vår frelse er Guds Sønn og resultatet av denne kampen er det himmelske bryllup mellom Kristus og synderen. Ved troen skjer det et salig bytte. Kristus tar all vår synd på seg og skjenker oss i stedet all sin rikdom og frelse.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Nå sier han: Kom hit til meg,
ta evig liv til gave!
Jeg led den bitre død for deg,
så du den arv skal have;
nå er jeg din, og du er min,
min bolig skal og være din,
oss skal ei fienden skille.

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 205-206
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 295-307

Om salmen på Videncenter for sang
Om salmen på Giraffen.dk
Om salmen på lutherdansk.dk

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal

Kall meg o Herre

Kall meg, o Herre, bort herfra.

Dette er en salme om det kristne håp skrevet av Sjur Aamundssøn Sexe fra Hardanger. Salmen er på fire strofer og vi finner den som nummer 641 i Landstads reviderte salmebok (LR). I Norsk Salmebok står salmen som nummer 861 med tittelen Pris være ham, den smertens mann. Her er den gjengitt med bare to strofer. Salmens tittel er tatt fra første verselinje i strofe fire hos Landstad. Tonen er en gammel melodi fra rundt 1530, 1omformet av J. S. Bach i 1729. Vi siterer salmen i svakt normalisert form etter Landstad.

Vi sitere strofe en (LR):

Kall meg, o Herre, bort herfra
Når det deg så behager!
Når du meg finner ferdig, da
Så gjerne bort jeg drager.
Alt lenge her jeg fristet har
Utlendighetens kvide,
Alt lenge mine lengsler bar
Mot gravens annen side.

Det står mye sann og god kristendom i disse linjene. For det første så er ikke jordlivet mitt endelige bestemmelsessted. Jeg er som utlending her. En kristen er fremmed i denne verden. Jeg er på gjennomreise og min bestemmelse er på den andre siden av graven. For det andre så har jeg et kall. Livet på jorden er et kall om å leve Gud til ære. Jeg har en oppgave å utføre for min Herre og Mester. Ikke bare er jeg kalt til å ta vare på min egen sjel. Men Gud kaller meg også til å bringe evangeliet videre ut til andre. Det er en stor oppgave. Også døden blir et kall: «Kall meg, o Herre, bort herfra / Når det så deg behager.» Derfor ligger alt i Guds hånd, både mitt liv og min død. Og for det tredje: Pilegrimen lengter etter å komme hjem. Lengselen er vel ikke alltid like sterk. Men den er der og motgang jeg møter her i denne verden, er med på å styrke troen når jeg går til Jesus med alt.

Vi siterer strofe to (LR):

Vel sant, bak livets grensehegn,
Bak dødens port seg strekker
En ubekjent, en nattlig egn
Som kjøt og blod forskrekker;
Men Gud skje lov! Tross gru og gys
For dødens mørke lande
I troens øyne tindrer lys
Fra evighetens strande.

Sjur Aamundssøn Sexe ble født på gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger 14. august 1808. Han studerte på egen hånd og klarte med hjelp fra lektor Lyder Sagen i Bergen å ta studenteksamen i 1834. Han studerte geologi og bergvitenskap og ble cand miner i 1840. Sexe bodde i lengere tid i Trondheim og arbeidet som bergmester før han fra 1840-1841 ble aspirant ved sølvverket på Kongsberg. Han fikk statsstipend og studerte ved svenske og tyske bergverk i årene 1843-1844 før han i 1846 ble ansatt som bergmester ved Sølvverket.

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris være ham som veien brøt
Igjennom dødens egne,
Så mørkets makt for sannhets glød
Avmektig måtte segne!
Ildstøtten lik i natten mørk
Han foran gikk å lede
Oss gjennom dødens øde ørk
Til paradisets glede.

I 1860 flyttet Sjur Sexe til Christiania og ble professor i bergbygningslære og fysisk geografi. Han er spesielt kjent for sin breforskning som regnes som banebrytende. Sjur Sexe søkte avskjed fra sin stilling i 1877 og døde 17. februar 1888. En gate på Kongsberg er kalt opp etter ham. Sjur Sexe ble nærmere 80 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris være ham, den smertens mann,
Som til vår frelse døde
Og slo en krans om gravens rand
Av håptes morgenrøde!
Ved ham vi får vår skyld forlatt;
Han er vår sikre borgen
At etter dødens dype natt
Det gryr en herlig morgen.

Det er kjent at Sjur Sexe ikke helt var fornøyd med Landstads reviderte salmebok. Rent språklig sett syntes han den var for lite radikal. Det prøvde han å bøte på ved å utgi et lite hefte med revisjon av 22 av salmene hos Landstad. I tillegg skrev han en del salmer selv som bl. a. ble offentliggjort i Aftenposten og i Luthersk Kirketidende. Som hans beste salme regnes Kall meg, o Herre, bort herfra. Den ble skrevet til svigersønnen, Johan Brochs, begravelse. Norsk Salmebok gjengir strofe fire og to etter LR i noe bearbeidet form.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 902-903
Tobias Salmelid (1997), s. 354
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77
P. E. Rynning (1967), s. 357