Nu kommer bud fra englekor.
Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 279 og i Dansk Salmebog som nummer 71. Hos Landstad er salmen plassert under «Marias budskaps dag», mens den i den danske salmeboken er å finne under «Troen på Guds Søn – Tidens fylde». Salmen ble første gang publisert i Thomas Kingos salmebokforslag, Vinterparten i 1689.
Vi siterer strofe en (LR):
Nu kommer bud fra englekor,
At Gud han ned vil stige;
Guds Sønn som i det høye bor
Og eier ærens rike,
Vil nu vårt kjød seg tage på
Og manndom få;
Det nytt er uten like.
Den norske og danske versjonen er så godt som like med ett unntak. På norske heter det i verselinje seks: «Og manndom få». Her har den danske utgaven: «og blant os gå». Det er vel i sak det samme, men den norske oversettelsen er mer i overensstemmelse med den danske originalen som har: «Og Mandom faa». Også Blix følger dette i sin nynorskoversettelse fra 1891: «Og Manndom faa». Elias Blix bygger på Landstad i sin nynorskutgave av salmen.
Vi siterer strofe to (LR):
Maria her et budskap får
Fra Gud, som englen byder
At han med bud og ærend går
Som hele verden fryder;
I nåde til en jomfrusjel
Ved Gabriel
Nu englens hilsen lyder:
Salmen bygger på Luk 1, 26-38. Det er nok bakgrunnen for at den danske utgaven har lagt inn Nasaret i denne strofen. Byen finnes ikke i teksten hos Kingo. Derimot er «jomfrusjel» fjernet. Blix har bare «møy» for jomfru i sin versjon.
Vi siterer strofen hos Blix:
Maria her ein Bodskap fekk
Fraa Gud, som Englen sende,
So med det Gledebod han gjekk,
Som kling til Heimsens Ende.
Den Møy med Herrens Hugnad sæl
Ved Gabriel
Guds Naade-Helsing kjende.
Blix benytter «Gledebod» hvor den danske utgaven har «hilsen» og den norske «bud og ærend». Også i siste verselinje i strofe to har Blix laget et sammensatt substantiv som forsterker budskapet i strofen. Det er uttrykket «Naade-Helsing». Med dette understreker Blix hilsenen som engelen Gabriel kom med til Maria. Dem reviderte nynorskbibelen fra 1938 har: «Guds fred du som hev fenge nåde». Avvikene i salmetekstene er kanskje et eksempel på hvordan skriftordet er med på å farge «oversettelsen» når salmen skal moderniseres. Det er vel en helhetsvurdering som ligger bak. Første delen av bibelordet som salmen bygger på, ser slik ut i nyere norsk. Vi siterer fra Luk 1, 26-30: «Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»
Vi siterer strofen i original hos Kingo:
Maria nu et Budskab faar
Fra Gud som Engle byder,
Og i sit Ærinde formaar
At de hans Bud adlyder!
Dend Gud-velyndte Jomfru-Siæl,
Ved Gabriel,
Guds Huld og Helsen nyder.
Maria budskapsdag er plassert midt i fastetiden. Men tematisk sett har den ikke noe med fasten å gjøre. Den minner mer om julen og advent enn om påsken og fasten. Likevel er det en gammel fest i kirken. Maria budskapsdag markerer at det er ni måneder til Jesus fødsel. Den feires derfor på den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Søndagen er også kjent som «Marimesse om våren» og markeres både i den ortodokse og katolske kirken som en merkedag for at Maria skulle bli med barn. Det er derfor en gledens dag i fasten. Marimessen er underets dag hvor linjene går helt tilbake til Immanuels-tegnet i Jes 7, 14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»
Vi siterer strofen på dansk:
Til Nazaret det budskab går,
som Gud sin engel byder,
Maria dér en hilsen får,
vidunderlig den lyder;
som lyn indtræder Gabriel
med et hilsæl,
som skrækker, skønt det fryder.
Maria reagerer både med undring og frykt. Hun vet jo ikke av noen mann og det går klart frem av Skriftens ord at hun er en jomfru. Maria er en ung kvinne, forlovet med Josef. De har ennå ikke flyttet sammen og Josef reagerer også med undring og vantro. Vi hører om ham at han forsøkte å skille seg fra Maria i stillhet da det ble kjent at hun var gravid. Men Gud minner ham på at dette er ikke skjedd ved noen mann. Derfor skal han ikke frykte. Det som har hendt er et stort Guds under. Gud ble menneske og ikledde seg vårt menneskelige kjød. Maria bøyer seg for Guds handlemåte i frykt og glede: «som skrækker, skønt det fryder.»
Vi siterer strofe tre på dansk:
Livsaligste blandt Evas køn!
Gud så til dig i nåde,
du føde skal Guds egen Søn,
som haver alt at råde,
som strækker ud sin kongestav
fra hav til hav,
til alle slægters både.
Salmen er opprinnelig på ni strofer. Den norske utgaven har syv strofer. Strofe tre og syv er utelatt på norsk. På moderne dansk finner vi salmen med seks strofer. I Dansk Salmebog er strofe fem til syv utelatt. Men salmen hører med i en gammel dansk-norsk salmetradisjon. I tillegg til Kingo, finner salmen både i «1010 Psalmer» og hos Pontoppidan, Wexels, Lammers, Hauge, Johnsen, Blix og Landstad. De siste strofene siterer vi med Kingos nummer i parentes.
Vi siterer strofe tre (fire) på norsk (LR):
Guds kraft deg overskygge skal,
Ditt liv en sønn skal bære,
Med guddomsfylde uten tall
Og stor i makt og ære;
Og Jesus er hans dyre navn
Som i din favn
Skal født og fostret være.
Landstad ligger tett opp til originalen her, mens den danske utgaven har skrevet om teksten litt. Men de er like i henvisningen til at det Guds kraft som skal overskygge Maria. Det samme gjelder også Jesu-navnet. På norsk heter det: «Og Jesus er hans dyre navn». Dansk har: «og Jesus er hans søde navn». Hos Blix heter det: «Og Jesus er hans søte Namn», mens Kingo har: «Ja JEsus er hans søde Navn».
Vi siterer strofe fire (fem) på norsk (LR):
Han er Guds Sønn så stor og sterk,
Han skal mot Satan krige;
Guds engler i det underverk
Begjærer å innkike.
Ved ham skal Jakobs hus bestå;
Ti han skal få
Et evig kongerike.
Jesus er Guds Sønn. Det er derfor et større under enn noen kan fatte at Maria skal bli med barn og føde Jesus. Ikke en gang englene har innblikk i dette mysterium. Gud skal ikle seg menneskelig kjød og komme til vår jord.
Vi siterer strofen (fem) hos Kingo:
Hand er Guds Søn saa stoor og sterk,
Som Satan skal bekrige;
Guds Engle i det Under-Verk
Begierer ind at kige!
Ved ham skal Jacobs Huus bestaa,
Thi hand skal faa
Et ævigt Kongerige.
Kingo skriver om Guds evige kongerike ved Jesus. Men han går også lenger enn det. Gud gjester oss ikke bare som kongen. Han er også Messias og den som skal gi oss frelse. Jesus har kommet med lys i mørket. Han har gjort sorg til glede. Ved ham har vi fått frelse fra våre synder. Jesus betalte skyldbrevet vårt ved sin stedfortredende død på korset.
Vi siterer strofe fem (seks) på norsk (LR):
Så har da Gud sitt folk besøkt,
I sorgens stund oss gjestet;
Derved vår glede er forøkt
Og alt vårt håp stadfestet;
Ti han for oss betaler av
Det skyldekrav
Hvormed vi alle restet.
Strofe seks er derfor en bønn om at vi må bli i nåden. Hvis Guds Ånd får bo i våre hjerter, beholder vi også livet i Gud. At han tar plass i våre skrøplige hjerter, er mer enn vi kan fatte. Måtte vi aldri slutte å be denne bønnen: «At du deri kan bygge / Så liv fra deg jeg også må / I ånden få / Og aldri fra deg rygge!»
Vi siterer strofe seks (åtte) på norsk (LR):
O Herre Jesus, la din Ånd
Meg kraftig overskygge
Og dann mitt hjerte ved din hånd
At du deri kan bygge,
Så liv fra deg jeg også må
I ånden få
Og aldri fra deg rygge!
Siste delen av skriftordet lyder slik: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» (Luk 1, 31-38).
Vi siterer strofe syv (ni) på norsk (LR):
Da skal din himmel i meg her
Ved Åndens kraft begynne,
Mitt hjerte, sjel og alt begjær
Seg opp til himlen skynde,
Inntil jeg bliver engler lik
I himmerik
Og aldri mer skal synde!
Kilder:
Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Ivar Holsvik (1950), s. 36-41
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Johan Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40