Jeg har så lun en hytte.

Salmen er skrevet av Elling Hansen i 1870. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 580 med fire strofer. Elling Hansen skrev opprinnelig en salme på tre strofer, men bare to av dem er i bruk i dag. Mange vil kjenne igjen sangen som en kjær og fortrolig bønnesalme. Den blinde bondekonen Ane Korsnes har diktet strofe to og tre og disse versene er lagt til salmen like etter Elling Hansens død. Første og siste strofen er av Hansen selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg har så lun en hytte
Her i mitt stille sinn,
Og aldri vil jeg bytte
Bort himmelvennen min.
Vi bor fortrolig sammen,
Vi tanker veksler her,
Til bønn han svarer amen,
Jeg har min Jesus kjær.

Elling Hansen var en norsk prest som levde fra 1836-1878. Mens han var sogneprest i Halse i Romsdalen fra 1876-1878, ga han ut en samling på 34 prekener. Hver preken begynte og avsluttet med en salme som Elling Hansen selv hadde skrevet. Vår salme stod som avslutning i en preken om kongesønnens bryllup. Vi leser om dette i Matt 22, 1- 14:

«Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishagdllet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» »

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I bønnen med min Gud,
Vi synd og nåde bytter,
Og jeg er Jesu brud.
Der legger han sitt øre
Så nær mitt hjerte matt,
Jeg merker han kan høre
Om ei et ord blir sagt.

Etter at Elling Hansen sluttet som prest i Halse, flyttet han til Eidanger. Elling Hansen døde samme år. Han var en meget dyktig prest, men hadde pådratt seg sykdom ved harde sjøreiser, først i Troms stift der han var stiftskapellan og siden i sitt nye embete der han måtte gi seg. Han etterlot seg enke og 5 barn, skriver Ivar Aasen-tunet. Elling Hansen ble bare 42 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg har så lun en hytte,
Når jeg forteller ham
Alt hva mitt hjerte trykker
Av synd og nød og skam,
Da hvisker han så stille:
Mitt blod det rant for deg,
Du bør ei lenger tvile,
Din synd tilregnes ei!

Mens de tre foregående strofene handler om livet her, skifter forfatteren tema i siste strofen. Synsvinkelen flyttes fra jorden og opp til himmelen: «Jeg har så lun en hytte / I himlen hos min Gud.» Forfatteren vet at en dag tar livet her slutt: «Dit stunder jeg å flytte / Og være Jesu brud.» Han bærer på en bønn om en gang å få komme hjem til Gud: «Gud, la ei synden slokke / Det brudebluss jeg bær / Din dør du snart opplukke / Fordi du har meg kjær!»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I himlen hos min Gud,
Dit stunder jeg å flytte
Og være Jesu brud.
Gud, la ei synden slukke
Det brudebluss jeg bær!
Din dør du snart opplukke,
Fordi du har meg kjær!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836 og 1066

Elling Hansen på Wikipedia
Ane Korsnes på Wikipedia
Salmen Jeg har så lun en hytte på Wikipedia