Her møtes alle veie.
Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1824. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 826 med tre strofer. Salmen er plassert under temaet ”Livets forgjengelighet”. Melodien er ved Hans Leo Hassler fra 1601.
Vi siterer strofe en (NoS):
Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.
Dansk Salmebog (1953) hadde salmen som nummer 635, men den kom ikke med i den nye danske salmeboken. I tillegg til den norske salmeboken fra 1985, finner vi ellers salmen i den færøyiske, svensk-finske og finsk-finske salmeboken. Salmen Her møtes alle veie kom ikke med i Norsk Salmebok (2013).
Vi siterer strofe to (NoS):
Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier fór,
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.
Salmen er en leilighetssalme. Den er skrevet til grosserer Jens Harboes begravelse 14. september 1824. Men selv om salmen er en begravelsessalme, skinner likevel Grundstvigs lyse kristendomsfortsåelse gjennom i salmen: ”Så smile da hvert øye / selv gjennom tåresky / Vi skimter i det høye / det store morgengry!” Grundtvig har målet for øyet. Livet på jorden er ikke vår endelige bestemmelse: ”Med takk vi folder hender / i Jesu Kristi navn / for støvets veier ender / i herlighetens havn!”. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 741 med tre strofer. Salmen står her plassert under temaet ”Sykeleie, død, jordeferd”. Salmen som på dansk heter Her mødes alle veje er opprinnelig på åtte strofer.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Med takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
John Stene (1933), s. 83
Tobias Salmelid (1997), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 901
P E. Rynning (1967), s. 102