Forfatterarkiv: salmebloggeren

Herre jeg må klage

Publisert av
Svar

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aanedlige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Salmen minner mye om klagesalmene i Bibelen. Salmisten vender seg til Gud i sin nød. Han ber til Gud om at han må vise ham nåde. Det er så mye urent og synd i hans bryst. Derfor sukker også salmisten i sorg og gråt til sin Gud: salmisten i sin «Syndens rot / I kjød og blod / Sine kvister vidt utbreder / Derfor sårt jeg greder.» Siste strofe er en utfrielse fra nøden: «Ja, du svikter ikke / Jeg i dine blikke / Leser nådens bud / Nåde for hver synder / Som i troen skynder / Seg hen til sin Gud.» På tross av våre svik, svikter likevel aldri Gud når vi bekjenner våre synder og setter vår lit til Jesus alene.

Vi siterer strofe to (LR):

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
I kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (LR):

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunnet fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire (LR):

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem (LR):

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks (LR):

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 106 og 359
Tobias Salmelid (1997), s. 401
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Velsignet dag o Frelser blid

Publisert av
Svar

Velsignet dag, o Frelser blid.

Salmen er skrevet av den danske presten og biskopen Peder Palladius i 1569. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 569 med tre strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 579 under ”17. søndag etter trefoldighet”. Her finner vi salmen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet dag, o Frelser blid,
da du stod opp av døde!
Da lysnet over verden vid
en nyfødt morgenrøde.
Den samme dag du hilste ”Fred!”
til dem som satt i sorgen,
din gode Ånd du sendte ned
en signet søndags morgen.

Det var Landstad som først tok med salmen i sin salmebok i 1869. Men den var også med i utkastet til ny salmebok som kom ut i 1861. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 533 og her har salmen seks strofer. Tittelen på salmen er Den signed’ Dag, o Frelser blid! Også her står salmen plassert under ”17. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Den signed’ dag, o Frelser blid,
Da du stod op av døde,
Da lysnet over verden vid
En nyfødt morgenrøde;
Den samme dag du hilste fred
Til dem som satt i sorgen,
Den Hellig Ånd du sendte ned
Hin signet’ søndagsmorgen.

Salmen er så godt som uforandret i den reviderte salmeboken, men strofe to og fire er utelatt. Men opprinnelig har salmen fjorten strofer. Tittelen er også annerledes enn hos Landstad. Originaltittelen på salmen er Den signede Dag O Skaber god og salmen var allerede publisert i Tomissøn: Den danske Psalmebog fra 1569.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du rettferds sol og verdens lys,
mot mørket du oss verne!
La skinne her, ditt navn til pris,
din klare morgenstjerne,
i hjertets hus ditt rene ord,
så vi din vilje kjenner
og gjør det gode her på jord
og fra alt ondt oss vender.

Peder Palladius ble født i Ribe i 1503 som sønn av en skomaker. Han gikk på skole bl. a. i Ribe og Roskilde og ble i 1531 innskrevet som student ved Universitetet i Wittenberg etter at han en tid hadde praktisert som lærer i Odense. Peder Palladius tok magistergraden i 1533 og den teologiske doktorgraden i 1537. Samme år ble Peder Palladius utnevnt som biskop i Sjælland. Han var professor i teologi ved Universitetet i København fra 1537-1543. Peder Palladius døde i København 3. januar 1560.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Opphold oss i en stadig tro,
så aldri vi skal tvile
at du vil gi oss evig ro
og himmerikes hvile.
Den sol som aldri skal gå ned,
i himlen du oss tenne,
og gi oss der den sabbatsfred
som aldri skal ta ende.

Peder Palladius ble den første lutherske biskopen på Sjælland i Danmark. Han var kongens viktigste rådgiver i teologiske og moralske spørsmål og hadde bak seg seks studieår i Wittenberg under Martin Luther, Melanchthon, Bugenhagen, Caspar Cruciger, Justus Jonas og flere andre professorer. Hans studier ble kronet med et teologisk doktorat med bakgrunn i tesene skrevet av dr. Martin Luther. Det er Peder Paulladius som har hovedæren for å ha revidert Christian III’s Bibel. Den kom ut i 1550. Før den tid hadde man bare Bibelen på latin. Peder Palladius bidrog ellers sterkt til innføringen av reformasjonen i Norge og Danmark og han fikk også stor betydning som protestantisk teolog i Norge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 353
Tobias Salmelid (1997), s. 317-318
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 632-634
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Peder Palladius på Wikipedia
Peder Palladius Danske Salmebog Online

Når synderen rett ser sin våde

Publisert av

Når synderen rett ser sin våde.

Dette er en salme av M. B. Landstad skrevet i 1863. Den ble offentliggjort i samlingen Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 96 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når synderen rett ser sin våde,
I sjelen dypt besværet går,
Og Jesus kommer med sin nåde
Og legger den på hjertes sår,
Da slukkes sorgen salig ut,
Da blir det glede stor i Gud.

I utgangspunktet er vel ikke dette noen typisk misjonssang. Den står da også plassert under «Vekkelse og omvendelse» i Sangboken (1962). Og i Landstad reviderte salmebok står salmen under «4. søndag i advent».

Vi siterer strofe to (LR):

Når Jesus kommer inn i huset,
Og hans den søte hilsens fred
Har alle hjerter gjennomsuset
Og senket seg i sjelen ned,
Da blir det stille, lyst og mildt,
Da enes atter hva er skilt.

Landstad er ofte omtalt adventens sanger. Han ser fremover mot det som skal komme. Selv om det kanskje er boten som er grunntonen i salmene hans, er det likevel ikke vanskelig å få tak i gleden og håpet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når Jesus kommer inn i landet
Og fanger folket med sin makt,
Og hjerter fjernt og nær har sannet
Hans ord, og gjort med ham sin pakt,
Da blir det lystelig å bo
i Herrens fred og stille ro.

Ved første øyekast synes det litt merkelig at denne salmen finnes i en sangbok for misjonsmøter. Men Landstad så det vel i et noe større perspektiv. Misjon springer ut fra det enkelte menneskes møte med Jesus. I glede og takknemlighet går budet videre. Også andre må få høre om Jesus. Når Jesus kommer inn i huset (strofe 2), når Jesus kommer inn i landet (strofe 3) viser oss veien også ut til hedningefolkene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når Jesus kommer, kjært å sige,
Det blir et ganske annet liv,
Et sant og elskelig Guds rike
Hos små og store, mann og viv,
Og kjærlighet og himlens håp
Alt ved Guds Ånd og ord og dåp.

Temaet i salmen er understreket ved at «Jesus kommer». Jesus kommer inn i hjemmet, i landet og i den enkeltes liv. Da skapes det fred og takknemlighet. Og da stilles også nøden og jammeren i de urolige hjerter.

Vi siterer strofe fem (LR):

Da stilles jammeren og nøden,
Da brytes alle Satans bånd,
Da blir det trøstefullt i døden,
Ti sjelen er i Jesu hånd.
Når vi skal vandre dødens dal,
Hans kjepp og stav oss trøste skal.

Det var mye sorg og død i Landstads liv. Han fikk de tunge lodd å følge flere av sine barn til graven. Da visste han også hvor han skulle gå med sin fortvilelse. På den andre siden av død og grav er det et evig liv i vente for den som tror på Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Å, måtte han så snart få trede
Der inn hvor han er ubekjent,
Og bringe liv og lys og glede,
At hedenskap kan blive endt,
Og leget alle hjertesår
I kristnes hus og hednings gård!

Det er også et annet asepkt ved Landstads salme. Jesus er ikke bare den som kommer. Han står også utenfor døren og banker på. Det betyr at han så gjerne også ville komme inn i våre liv. Jesus står utenfor hjertedøren og spør om vi vil lukke. Salig er den som lukker Jesus inn i livet sitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Han står for døren nå og banker
Og hvor det lukkes opp med bønn,
Der går han inn og sjeler sanker
Og holder måltid der i lønn.
Tenk, under ditt det ringe tak!
Hvor ble det deg en salig dag!

Salmen Når synderen rett ser sin våde den nok kamskje ikke den mest typiske misjonssalmen hos Landstad. «Herre, bevar og velsigne din aker», «Vi kaster atter garnet» og «O Herre, på ditt bud» er nok mye mer kjent. De står da også plassert under Arbeid i Guds rike i Sangboken (1962). Disse er også å finne i Landstad reviderte Kirkesalmebok fra 1953. De ble første gang publisert i Landstads salmebokutkast i 1861.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Han står for døren nå og banker,
Å, dyre sjel, gi akt derpå!
Fornekt ham ei i dine tanker,
Og la ham ikke ute stå!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

I siste strofen skriver han om sitt hjertes trøsteskatt: «Kom inn til meg og alle mine / Og bli vårt hjertes trøsteskatt!’. Her er det nok i liv og i død. Salmen avsluttes med en bønn til Herren:’Jeg sier i mitt stille sinn / Du Guds velsignede, kom inn!’

Vi siterer strofe ni (LR):

Kom inn til meg og alle mine,
Og bli vårt hjertes trøsteskatt!
Kom inn med lys til alle hine
Som ennå bor i dødens natt!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Eivind Brager: Tonen som bærer. Salmer vokst frem av nederlag og smerte (1983)

Ein saknad sår eg heve røynt

Publisert av
Svar

Ein saknad sår eg heve røynt.

Denne Blix-salmen ble først publisert i Nokre Salmar II i 1870. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar, andre og rettede utgave, fra 1883. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 94 med seks strofer og Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 641 med åtte åtte strofer. Den er plassert under «3. søndag i advent». Første gang den ble publisert, hadde Elias Blix satt salmen under overskriften «Saknad». Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LK):

Ein saknad sår eg heve røynt:
Min Gud sitt andlet heve løynt,
Eg einsam gjeng i villa.
Kor er då livet audt og turt
Når du, min Gud, vil ganga burt!
Mitt hjarta lid so illa,
Du eine kann det stilla!

Elias Blix har selv skrevet at salmen handler om savn. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er sterkt personlig og skildrer en ensom kamp der Gud har skjult seg. Blix var ung da salmen ble skrevet. Den er blitt til under seminartiden i Tromsø, trolig en gang mellom 1853 og 1855. Men Blix var i Tromsø til 1859 så tidsangivelsen er noe usikker.

Vi siterer strofe to (LK):

Du stend i myrke skuggar duld,
For millom oss mi synd og skuld
Som tette sky seg sankar.
Der ser eg i eit myrker ut,
Som fyller meg med hjartesut.
Då gruvar eg og ankar
I trøystelause tankar.

Noen vil ha det til at bakgrunnen for salmen er en religiøs krise under Tromsø-tiden. Men flere imøtegår denne oppfatningen. Elseth, Bolling og Aschim mener det er andre erfaringer som ligger til grunn. Og da er det nærliggende å tro at salmen handler om tvil og anfektelse. Vi vet også at Blix var mye syk som ung. Men han levde i sin barnetro.

Vi siterer strofe tre (LK):

Eg stirer ut i aude rom
Og hører berre toreljom
Og ville stormar dura.
Eg er som vesle fugl på kvist,
Som hev den trugne maken mist
Og einsleg no må kura
Og full av saknad stura.

Det er ikke noe som tyder på at bakgrunnen for salmen er noen omvendelse. Og det er nå engang slik for en kristen at livet av og til kan bli mørkt. Gud skjuler seg og det blir vanskelig. Heller ikke Blix gikk nok klar av det. Men brevene hans fra dene tiden, avslører ikke hva det er som trykker. Det er lite som tyder på noen religiøs krise i Tromsø-tiden, skriver Egil Elseth. Men det er klart det er en vanskelig periode i Blix sitt liv: «Kor er då livet audt og turt / Når du, min Gud, vil ganga burt / Mitt hjarta lid so illa / Du eine kann det stilla!»

Vi siterer strofe fire (LK):

Eg er den arme hjorten lik
Som døyande av torste skrik,
Men ikkje finn ei kjelda.
Eg er ein vegvill ferdesmann
Som dautrøytt ikkje finna kann
Ei stad der han kan tjelda,
Men må i villmark kvelda.

Men går vi til Bibelen, finner vi mange paralleller til teksten, ikke minst i Salmenes Bok. Men det er vel mer den subjektive opplevelsen av å være forlatt av Gud som er skildret her i salmen Ein saknad sår eg heve røynt. Den minner litt om botssalmene i Bibelen. Det er nok å nevne salme 6, 38 og 51. Men vi finner også klare paralleller til Salme 42:»Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?» (Salme 42, 2-3).

Vi siterer strofe fem (LK):

Som vaktmann stundar etter dag
Og teler trutt kvart klokkeslag,
So stundar eg og gjæter.
Og timar lida, ein um senn,
Men ingen morgon for meg renn.
Og tåra auga væter
Dei lange, lange næter!

Elias Blix sine salmer er ofte fulle av natursymbolikk. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er heller ikke noe unntak i så måte. Blix sammenligner seg med «Eg er som vesle fugl på kvist / Som hev den trugne maken mist» (strofe tre) og «Eg er den arme hjorten lik / Som døyande av torste skrik» (strofe fire).

Vi siterer strofe seks (LK):

Du livsens sol, ein stråle send!
Lat hjarta kjenna at det stend
Med deg i samanhenge!
Kor lenge skal i syrgjeskrud
Eg sitja eine, utan Gud,
Og hugen stå i stenge?
Å Herre Gud, kor lenge!

Blix har satt en vannrett strek før de to siste strofene i salmen, skriver Aschim. I bibelske klagesalmer kan en ofte observere en forandring i slutten av salmen. Klagen går over til takk. Vi ser det klart også i Ein saknad sår eg heve røynt. Mens Blix klager ut sin nød i strofe 1-5, får han i strofe 6-7 et «syn på Jesus Krist».

Vi siterer strofe syv (LK):

Då tindra gjennom tåresky
For meg ei nådens nådens dagning ny,
Og alle myrke skuggar
Som sky for soli undan drog.
Eg Jesus såg, det er meg nog;
For eine han meg huggar
Når alt på jordi ruggar.

Det fikk også kong David erfare. Vi leser i Salme 34,9: «Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.» Det samme sier Peter: «Dere har jo smakt at Herren er god.» Ja, Elias Blix var nok på trygg bibelsk grunn i denne salmen også.

Vi siterer strofe åtte (LK):

So fekk eg syn på Jesus Krist,
So fann eg det, eg hadde mist,
Og i mi natt det dagna.
No er mitt liv som solklår dag,
No ser eg Herrens andletslag
Med nåde, fred og fagnad,
Og all mi sorg er tagna.

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1953)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 336-337
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetHymnal

Elias Blix på Den frie norske salmesiden

Dagens Blix: 01.09.2003
Dagens Blix: 18.01.2004

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære

Publisert av
Svar

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære.

Salmen er skrevet av en ukjent dansk forfatter i 1740, men hører vel nærmest til barnelærdommen i skolen i gamle dager. Salmen ble pugget og sunget og mange holder den for å være en kjær og solid ballast å ta med seg videre i livet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 695 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 210 med seks strofer. I den siste salmeboken står salmen oppført under “5. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Salmen ble første gang publisert i Pontopiddans Den Nye Psalme-Bog fra 1740. Senere ble den tatt med i Guldbergs Psalme-Bog fra 1778. Herfra vandret salmen videre inn i de norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Jensen, Wexels og Landstad. Det er for resten interessant å legge merke til at Landstad mente at salmen var skrevet av Erik Pontoppidan. ”Han kjendes på røsten” (Aanestad). Men Skaar imøtegår dette og hevder at salmen neppe er diktet av Pontoppidan.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk,
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille.

Opprinnelig har salmen ni strofer. Av disse siterer Landstads Kirkesalmebog strofe 1-2 og 4-9, mens Landstads reviderte salmebok tar med strofe 1-2, 4 og 7-9. Norsk Salmebok har strofene 1, 2 og 4 etter originalen. Dette tilsvarer de tre første strofene i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Det er meget små forskjeller tre første strofene av de to norske versjonene av salmen i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Vi kan slå fast at det bare er skilletegn og store og små forbokstaver som skiller de to utgavene av salmen. Derimot skifter salmen karakter i de tre neste strofene hos Landstad. Mens strofe 1-3 i LR handler om å prise og tilbe Herren på rett måte, finner vi at strofe 4-6 handler om hvordan nåden i Kristus kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet. Det er her vi finner lovsangens grunn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nåde for nåde ved Ånden i hjertet du gyder,
Kraft over kraft i vår nød du oss faderlig byder,
Lægende trøst
Salver det sårede bryst
Når våre klagemål lyder.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den ble første gang publisert i hans Salmar fra 1920. På nynorsk finner vi de samme strofene som står i Norsk Salmebok, nemlig strofe 1, 2 og 4 etter originalen. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 171 med tittelen Herre, eg inderlig ynskjer å fremda di æra. Salmen har samme plasseringen i kirkeåret som hos Landstad. Den blir sunget under vielse så vel som under begravelser. Vi finner salmen i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 695 med tre strofer. Salmen er også oversatt til nynorsk. Melodien er en norsk folketone fra Eksingedalen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Nåde – akk hellige sterke Guds nåde her nede!
Forsmak på det som der oppe i himmeriks glede
Times den brud
Som for sin salighets Gud
Fritt frem i lyset skal trede.

Prekentekstene for “5. søndag etter Kristi Åpenbarings dag” er hentet fra Matt 13 hvor Jesus forteller lignelsene om himmelriket. Vi siterer fra Matt 13, 31-35: “En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Nåden – akk den kan så liftlig om hjertene lette,
Hva vil da herlighets fylde i himlen utrette!
Hvem kan formå,
Herre, det dyp å forstå!
Hvem kan deg takke for dette?

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 106
Tobias Salmelid (1997), s. 163
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 907

Salmen på Orkdalsmenighetene

Det skal ei skje ved kraft og makt

Publisert av
Svar

Det skal ei skje ved kraft og makt.

Salmen er skrevet av Gustav Jensen i 1902. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 227 og den står plassert under pinse. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 425 og her finner vi den under 6. søndag etter påske. Salmen har syv strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det skal ei skje ved kraft og makt,
men ved din Ånd, som du har sagt.
Det skal ei skje ved mannehånd,
men, Herre, ved din egen Ånd.

Rynning oppgir at salmen bygger på Sak. 4, 6. Vi finner avsnittet sitert slik i den nyeste bibeloversettelsen vår: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.» Det er lett å stole på seg selv og sine egne krefter. Men Herren ønsker det annerledes. Han vil at vi skal sette vår lit til ham og til hans Ånd.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår kraft og makt forgår i hast,
hva selv vi bygde, atter brast.
Din Ånd av død og grav ei vet,
hans verk står fast i evighet.

Det er vanskelig å tenke seg en kristen tro uten Den Hellige Ånd. Pinsen kalles gjerne kirkens fødselsdag. Uten Guds Ånd blir troen bare en død forstandstro. Det fikk også Nikodemus høre da han kom til Jesus for å spørre om hvordan han kunne komme til tro på ham: «Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3, 1-6).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han fører sannhets sak på jord,
og aldri slagen bort han fór.
Han stevner frem med hellig hær,
som sannhets rene våpen bær.

Gustav Margerth Jensen ble født i Drammen 13. juli 1845. Han ble cand. teol. i 1868 og arbeidet en tid som lærer før han i 1874 ble kapellan i Vestre Aker. I 1880 overtok Gustav Jensen som kapellan i Gamle Aker og i 1881 ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. Fra 1888 var Gustav Jensen tredjeprest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Og i årene 1895-1912 var han igjen hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminaret. Gustav Jensen ble utnevnt til stiftsprost ved Vor Frelsers kirke i 1902.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han verger kirkens gamle hus,
så trygt det står i stormens brus,
med dåpens bad, med korsets ord,
med kalken klar på alterbord.

Gustav M. Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å arbeide med salmebokrevisjonen. Dette oppdraget hadde han fått i 1908 og i 1915 kunne han legge frem sitt “Forslag til en revideret salmebok for den norske kirke”. Salmeboken ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han i det skjulte bygger opp
en kongestad på bergets topp.
Jerusalem, på fjerne vei
en skare stille hilser deg!

I Landstads reviderte salmebok er Gustav Jensen representert med 18 originale salmer. Vi finner 10 av salmene hans i Nynorsk Salmebok. I Norsk Salmebok er 8 av salmene skrevet av Gustav Jensen. Her finner vi også 12 salmer av ham oversatt fra andre språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Men ei ved kraft og ei med makt,
men ved din Ånd som du har sagt.
Så ber vi: Tøm du oss for vårt,
for trangt og smått og høyt og stort!

Gustav M. Jensen var ansvarlig for liturgireformen i 1887. Han har hatt stor innflytelse over norsk kristenliv både gjennom sine egne salmer og ved revisjonen av Landstads salmebok. Men Gustav Jensen har også betydd mye både som forkynner, prestelærer og redaktør av Norsk Kirketidende. Han døde 2. november 1922, 77 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og fyll oss med din Hellig Ånd,
og styrk oss med din høyre hånd,
og skap av oss, vår Herre kjær,
din sannhets Ånd en vitnehær!

Kilder:

Holger Barkved (1936), s. 190-194
Ivar Holsvik (1950), s. 136-140
P. E. Rynning (1967), s. 48, 346
Tobias Salmelid (1997), s. 204-205
John Stene (1932), s. 121-126

Gustav Jensen på Wikipedia

Takk at du tok mine byrder

Publisert av
Svar

Takk at du tok mine byrder.

Denne sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Han er nok mest kjent for «Han tek ikkje glansen av livet» og «Det er makt i de foldede hender.» Men Trygve Bjerkrheim ble ved slutten av sitt liv spurt om hvilken sang han trodde ville leve lengst, og da nevnte han «Takk at du tok mine byrder.» Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 288 med tre strofer. Sangen er tatt inn i Norsk Salmebok som nummer 381 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.

Sangen har en heller udramatisk bakgrunn. Den ble skrevet i Oslo, 15. februar 1972. Trygve Bjerkrheim hadde hørt en morgenandakt over Jes 53 på NRK radio. Bibel-teksten handlet om Messias som var Guds sonoffer. Det står ikke nevnt noe Bibel-vers, men det er naturlig å sitere Jes 53, 5:

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.

Det var sogneprest Georg Johnsen som holdt andakten. I likhet med Trygve Bjerkrheim, er også han «forfremmet til herligheten» nå. Men de mektige ordene fra Jesaja 53 må ha tonet i dikterens sinn da han skrev ned sangen, eller kvadet, som han selv sier. Diktet fikk også en egen tittel, nemlig: «Eg er fri». Knut Ose har satt tone til «kvadet». Originalen har en annen ordlyd i den første verselinjen. Den går da slik:

«Takk at du bar mine byrder!»

I moderniseringen er bokstavrimet forsvunnet: … «bar mine byrder!» Det er litt synd. «Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred», leser vi i Jes. 53, 5. Syndene våre ble lagt på Jesus. Han bar de på skuldrene sine, opp på korsets tre. Jesus var det skyldløse sonofferlammet som ble gjort til synd i vårt sted. Det var det som skjedde med sonofferet i den gamle pakt. Folkets synder ble bekjent og tilgitt ved at offerpreseten la hendene sine på et offerdyr som ble sendt ut i ødemarken for å dø. Syndene ble båret vekk fra folket: «Takk at du bar mine byrder.» Mine synder er båret vekk. Jeg er fri. Det er understreket med enda et bokstavrim i den siste strofen:

… «du skuldlause sonofferlam.»

I sangene om «Herrens lidende tjener» er soningsmotivet sentralt. I den gamle pakt måtte øverstepresten, en gang i året, gå inn i det aller helligste og ofre et lam. Blodet ble rent ut over paktens ark. Her var alle budene oppbevart. Folket fikk ikke se selve handlingen. Den var hellig. Men øversepresten kom tilbake og ba tilgivelsen og velsignelsen over folket. Det var en symbolsk handling som pekte frem mot Jesu død på korset. I den nye pakt er offringen gjort en gang for alle:

Det er nok, det som Jesus gjorde,
det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
og deg vunni så rein ei drakt.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959. Sangevangelisten Arne Aano satte melodi til diktet og bar sangen ut til bedehusfolket. Den fikk vinger å fly på, som Trygve Bjerkrheim ofte sa. Også Aano er hjemme hos Herren nå. Vi finner sangen som nummer 145 i Sangboken (1983).

I eldre tider var det vanlig å bære tunge byrder. De brukte gjerne et åk som ble lagt på skuldrene. Det var skåret ut slik at det passet rundt nakken. På hver side var det en krok og her kunne de feste en bøtte med vann og på den måten få med en tung bør på hver side. Jesus er en slik byrdebærer. Han bar våre byrder og gjorde soning for våre synder.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk at du bar mine synder,
Betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fullkomne hjarta,
Og ikkje med sylv eller gull.

Også i denne strofen understreker bokstavrimet vår håpløse situasjon uten Jesus: …skyhøge skuld. Skylden kunne ikke betales med sølv eller gull. Den gamle pakt krevde blod. I den nye pakt ofret Jesus sitt liv for oss.

«Det er noe lyst og optimistisk over Bjerkrheims sanger, og de fleste «ender i himmelen». Jeg synes også hans nynorske tekster har en god klang», sier Lars Jackob Moe i en kommentar der han skriver om «Min salme». Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Men også de formelle virkemidlene er med på å understreke budskapet i «Takk at du tok mine byrder». Verselinje 1, 2 og 4 har alle 8 stavelser. I gammel tid var det «limet» som bandt salmen sammen. De brukte ikke enderim slik som hos Bjerkrheim: Skam – sonofferlam (strofe 2) og skuld – gull (strofe 1). Men verselinje 3 skiller seg ut i hele sangen. Den har 9 takter eller stavelser. Det understreker budskapet:

Du bar det på skuldrene dine (strofe 1)
Med blod fra ditt fullkomne hjarta (strofe 2)
Eg skal ikkje døy, eg skal leva (strofe 3)

Sangen ender ofte i himmelen. Det gjør også «Takk at du tok mine byrder».

Vi siterer strofe tre (SaB):

So vil ved korset eg standa,
Med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Løftene kan ikke svikte

Publisert av
4

Løftene kan ikke svikte.

Salmen Løftene kan ikke svikte ble skrevet av den svenske salmedikteren og kristenlederen Lewi Pethrus i 1913 og 1915. På svensk heter salmen Löftena kunna ej svika. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som 314 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 321 med fem strofer. Alle de seks strofene og koret er oversatt til norsk av Thomas B. Barratt i 1918. Flere norske sangbøker har bare fem strofer. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjort en egen oversettelse til norsk av strofe fire i 2017. På svensk har salmen seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Løftene kan ikke svikte,
nei, de står evig fast!
Jesus hvert ord har beseglet
dengang hans hjerte brast.

Vi finner også sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 291. Da jeg slo opp i den, landet jeg direkte på denne sangen. Og på andre siden står det en virkelig klassiker. Det er Navnet Jesus blekner aldri. Den er skrevet av David Welander i 1923. Sangen Løftene kan ikke svikte er en godt kjent bedehussang. Jeg kan ennå huske vi sang den på bedehuset i min barndoms dal. Egentlig var sangen litt skummel også. I koret synger vi om at jorden og himmelen skal forsvinne. Det er ikke så rart at det virker litt skremmende på et lite barn. Men de voksne sang den med tro og overbevisning. De så ikke ut til å ha noe problemer med dette.

Vi siterer koret (NoS):

Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror, skal finne:
Løftene rokkes ei!

Det er noe som står fast. Hos Gud er det ingen skiftende skygge. Han blir ikke trett av å høre på menneskenes sukk. Bønnene når like inn til den himmelske trone. Det fikk også Levi Pethrus oppleve. 72 år etter at salmen ble skrevet fikk den sin plass i den norske salmeboken. Den er blitt oppgradert fra å være en sang til å bli en salme. Og det er en høytidstemt atmosfære over Løftene kan ikke svikte. Det er en salme som sier at Guds løfter står fast selv om mye forandrer seg. Lewi Pethrus opplevde en periode med mye motgang privat. Han var leder for pinsemenigheten i Stockholm, og motgangen fikk ham til å skrive disse ordene.

I senere tid har vi imidlertid lagt merke til at både sangbøkene Maran Ata (1967) og Evangelietoner (1979) har «kan» og ikke «skal» i refrenget. Det setter salmen i et nytt lys. Om enn jord og himmel skulle brenne, står løftene fast. Og om høyder og berg kan forsvinne, Gud svikter ikke. Guds ord står fast som fjell. Løftene rokkes ikke. De står fast. Mye taler også for at dette er i overensstemmelse med den svenske originalen. T. B. Barratt oversatte teksten til «himmel og jord kan brenne».

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør du som Abraham gjorde,
sku imot himlen opp!
Mens du da stjernene teller,
vokser din tro, ditt håp.

Lewi Pethrus ble født i Västra Tunhem, Älvsborgs län i Sverige 11. mars 1884. Han utdannet seg til pastor og regnes som grunnlegger av den svenske pinsebevegelsen. Han var med og grunnla det svenske politiske partiet Kristen Demokratisk Samling. Lewi Pethrus var også redaktør for den kristne svenske dagsavisen Dagen. Den 12. april 1913 gifter Lewi Pethrus seg med norske Lydia Josefine Danielsen fra Kragerø. Ekteparet fikk 9 barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tro, når det mørkner på ferden:
Solen ei sloknet har!
Kun noen timer – og siden
stråler en morgen klar!

Og det er nettopp her salmens bakgrunn kommer inn. De to første versene av salmen ble skrevet i 1913 da hans hustru Lydia plutselig ble meget syk. Ekteparet Petrus ventet sitt første barn. Det var rett før jul i 1913. De kunne ikke annet enn å klynge seg til Herrens løfter. Lydia var døden nær, men hun overlever hendelsen. Verre gikk det med barnet som døde. Dette satte dype spor i sinnet. I sorgen og troskampen som fulgte skrev Lewi Pethrus sangen Løftene kan ikke svikte. Og to år senere fikk han ny motgang i avisene. Til og med vennene forlot ham. Da var det bare Guds løfter igjen: «Tro selv om vennene svikter / Tro når blott én står med».

Vi siterer strofe fire (LeH):

Tro, det når verden forfører —
Med deg i ovnen het
Vandrer en gudesønn herlig,
Prøvede sjel, det vet!

En flyreise blir ofte en liten tale i seg selv. Vi drar fra Bergen i pøsende regn. Men ikke så mange minutter senere er vi kommet gjennom skylagene og vi ser solen klar og skjønn. Mørke og regntunge skyer ligger under oss. Det minner meg ofte om Gud. Han svikter ikke sine løfter. Over de mørke og truende skyene er himmelen klar og solen skinner.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Tro, selv om vennene svikter,
tro, når kun én står med:
Jesus, din venn vil deg følge
daglig med all sin fred!

Pethrus avbrøt sin predikantreise og dro hjem da han fikk høre at hans kone var blitt syk. De ble rådet til å søke legehjelp, men ekteparet avslo. De ble enige om at de skulle sette sin lit til Gud og bønn i stedet. Lydia frisknet til og salmens to første strofer ble skrevet under denne bønnekampen. De fire siste strofene ble føyet til senere, skriver Lövgren. Vi vet nå at det var i 1915.

Vi siterer strofe seks (NoS, str 5):

Tro under alt som deg møter,
snart du jo hjemme er!
Da skal for evig du skue
det som du trodde her.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 319-320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 658-659

Svenske Wikipedia Lewi Pethrus
Norske Wikipedia: Lewi Pethrus

Jesus styr du mine tanker

Publisert av
3

Jesus styr du mine tanker.

Dette er en kjent salme skrevet av prestefruen Elen Andersdatter Opdal rundt år 1700. Både Landstads reviderte salmebok (LR) og Norsk Salmebok (NoS) oppgir Elen Opdal Bernhoft som opphavskvinne for denne salmen. Jesus styr du mine tanker har kun en strofe og det er ikke kjent flere salmer med samme forfatter. Vi finner salmen som nummer 601 Norsk Salmebok. Salmen Jesus, styr du mine tanker er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Vi finner den på nynorsk som nummer 602 i Norsk Salmebok og som nummer 536 i Nynorsk Salmebok (NyS). Sangboken (SaB) fra 1962 har salmen som nummer 875, mens vi i Sangboken (SaB) fra 1983 finner den som nummer 911. Melodien er skrevet av J. A. Freylingshausen i 1704, men salmen kan også synges til folketonen Overmåte fullt av nåde (NoS 269).

Vi siterer strofen på bokmål (NoS):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager,
deg til ære, meg til gavn!,
og så dø når deg behager,
i ditt kjære frelsernavn.

Salmen er mettet med innhold og trøst. Den synges like gjerne av barn som avslutning på skoledagen som på gravlunden når vi tar farvel med en av våre kjære. For mange er salmen en sentral del av barnelærdommen. Den ble pugget og lært utenat og siden har den stått som spikret.

Vi siterer strofen på bokmål (LR):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la mig leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, mig til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn.

Første gang det er kjent at salmen ble trykket, var i Landstads utkast til salmebok i 1861. Senere ble den tatt med i Landstads Kirkesalmebog (1871). Landstad hadde hørt den fra en liten fattig gutt som hadde lært salmen fra sin fostermor. Men det var ingen som kunne vise til noen trykt utgave av den. Salmen ble likevel tatt med i hans salmebok og den ble også trykket opp igjen i Landstads reviderte salmebog (1926). Her står salmen under temaet Barnelærdom.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, leid meg med di hand,
So kvar eg i verdi vankar,
Eit Guds barn eg vera kann!
So kvar stund du vil meg giva,
Eg kann kvila i din famn!
Lat meg Gud til æra liva,
Og so døy i Jesu namn!

Det er ikke vanskelig å skjønne at Landstad ble begeistret for denne lille strofen. Det er en bønn til Gud om at jeg må få leve ham til ære med mitt liv. Jeg vet ikke når det en gang blir slutt. Men når livet går mot sin ende, er det fremedeles min bønn at jeg må få dø i Jesu navn. Da er jeg trygg selv om bårene måtte slå hardt mot livsbåten eller livskvelden skulle bli tung og mørk.

Vi siterer strofen på bokmål (SaB62):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, meg til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn!

Vi vet i dag en god del om Elen Andersdatter Opdal Bernhoft. Lars Aanestad har skrevet om henne i Norsk Sang og Musikk (1962) og hun er også nevnt i Lundes sang- og salmeleksikon (1997). Salmen er kommentert både hos H. Blom Svendsen (1935) og hos Harald Steene Dehlin (1960). Elen Opdal Bernhoft ble født i Oppdal i Sør-Trøndelag i 1637 og døde i København i 1704. Hennes far var Anders Roaldsen Blich som var født 1609. Han kom fra Ytterøy i Levanger. Moren het Lucie Eriksdatter Blix, født i Oppdal i 1610. Elen Andersdatter Opdal ble gift i Oppdal i 1660 med presten Hans Andersson Bernhoft, født i 1634. De fikk to sønner sammen, Anders (født 1663) og Hans (født 1665). Begge sønnene ble prester og salmeforfattere.

Vi siterer salmen på bokmål (SaB83):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager
deg til ære, meg til gavn,
og så dø når deg behager,
I ditt kjære frelser navn.

Elen Andersdatter Opdal omtales som en kvinne med stor forstand og lærdom. Hun var opptatt med litterære sysler og har i tillegg til å ha skrevet salmen, også arbeidet som oversetter. Elen A. O. Bernhoft er kjent for å ha oversatt Johannes Brinchs traktat om Jesu 100 navn: Skat over al Skat, den dyre og trofaste Jesu Skat (Kbh. 1703). Som kvinne var hun et driftig menneske. Det var hun som reiste til København for å ordne med det praktiske og foretningsmessige ved sønnenes diktutgivelser. Og det var også moren som dro til København i 1695 etter at sønnen Anders døde i 1695. Han hadde vært sogneprest i Oppdal etter faren og moren håpte nå at hennes andre sønn, Hans, skulle overta embetet. Men en annen fikk stillingen og det skulle gå fem år i København før sønnen endelig fikk et nytt kall i 1701. Elen Andersdatter Opdal Bernhoft klarte å få utgitt begge sønnenes skrifter i København. Anders Bernhoft hadde skrevet verket Christi Pines og Døds Historie, mens Hans Bernhoft hadde forfattet salmesamlingen Et Guds Barns Fornøyelse. Selv kom hun til å bo i København til hun døde i 1704. Hennes mann døde allerede i 1689. Elen Opdal Bernhoft er avbildet i Oppdal kirke.

Vi siterer strofen på nynorsk (NoS):

Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, lei meg med di hand,
så kvar eg i verda vankar,
eit Guds barn eg vera kan,
så kvar stund du meg vil gjeva,
eg kan kvila i din famn!
Lat meg Gud til ære leva,
og så døy i Jesu namn.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 162 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 28 og 213
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 596
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Åse Sørum: Denne salmen er jeg glad i
Elen Opdal Bernhoft på Den frie norske salmesiden

Når veiene skilles vi sier farvel

Publisert av
Svar

Når veiene skilles, vi sier farvel.

Dette er en salme skrevet av Martha Clausen i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 606 og i Landstads reviderte salmebok (LR) under tittelen «Så vil vi nu sie hverandre farvel». Her er den nummer 67 og salmen står plassert under «Til slutning». Den samme plasseringen har den også i Norsk Salmebok. Salmen er på to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når veiene skilles, vi sier farvel
og ønsker Guds fred med hverandre,
Gud fred med oss alle ved morgen og kveld
hvor enn vi i verden skal vandre.
Og det er vår bønn:
At Kristus, Guds Sønn,
vi sammen en gang skal få møte.

Teksten er noe bearbeidet i forhold til LR. Men den er helt klart holdt i forfatterens ånd etter moderniseringen. Det er en avslutningssalme skrevet ut fra en ganske bestemt situasjon. Og her finner vi også et eksempel på at et personlig leilighetdikt godt kan fungere som menighetssalme.

Vi siterer strofe en (LR):

Så vil vi nu sie hverandre farvel
Og ønske Guds fred over eder!
Guds fred med oss alle om morgen og kveld,
Så mange som hjertelig beder
At Kristus, Guds Sønn,
Må være vår lønn
Når ut vi av verden skal vandre!

Martha Fredrikke Clausen ble født i Rifbjerg på Langeland i Danmark 19. september 1815. Moren døde i 1819 da Martha var fire år. Men presten skriver fint om den unge konfirmanten: «Kunnskap og oppførsel meget god.» Martha Rasmussen giftet seg 25. november 1842 med den danske læreren og forkynneren Claus Lauritz Clausen. Etter bryllupet reiste de rundt i Danmark for å ta farvel med sine venner der. Salmen «Så vil vi nu sie hverandre farvel» skrev Martha Clausen til deres avskjedsmøte i Rifbjerg rett før de skulle reise ut. Den er oversatt til engelsk som «And now we must bid one another farewell».

Vi siterer strofe en (engelsk):

And now we must bid one another farewell;
The peace of our God keep you ever!
God’s peace in our bosom and all will be well,
Or whether we meet or we sever.
May Christ, our dear Lord,
Be our sure reward
When we from this world pass forever!

Claus Lauritz Clausen ble født i Ærø i Danmark 3. november 1820. Paret kom til Wisconsin i USA høsten 1843. Her blir Clausen lærer for de norske barna. Senere ble han viet til prest og hans kone overtok som lærer etter ham. Claus Lauritz Clausen fikk sitt virke først i Wisconsin og senere i Iowa og Philadelphia. Han var med å grunnla den første norske menigheten i Amerika. Det var menigheten i Mushegon i Wisconsin. Martha Clausen ble den første norske prestekonen i Amerika.

En søndag Clausen var ute og preket, fikk han beskjed om at hans kone var blitt alvorlig syk. Hun hadde fått lungebetennelse. Clausen reiste hjem, men hans kone døde i hans armer. Noe av det siste hun spurte om var hvilken dag det var. Det var en søndag. Med et smil om munnen sa hun: «Min Frelsers oppstandelse.» Fru Clausen døde i november 1846, bare 31 år gammel. Men salmen hennes lever videre og vi finner den både i LR, NoS, Sangboken og i Nynorsk Salmebok. Strofe to er en bønn til den treenige Gud om at vi må kjempe for kronen og fullende løpet til vi står frelst hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hjelp oss, Gud Fader, og hjelp oss, Guds Sønn,
at løpet vi glad må fullende!
Gud Hellig Ånd, himmelske trøster i lønn,
la kjærlighetsluene brenne!
At vi kan med lyst
og mot i vårt bryst
slik kjempe at kronen vi vinner.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 339
Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 372-373
Anne Kristin Aasmundteit (1995), s. 92