Forfatterarkiv: salmebloggeren

Nu har jeg vunnet

Publisert av
Svar

Nu har jeg vunnet.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Originalen heter Nu! jeg har vunden og salmen er opprinnelig på seks strofer. Hos oss finner vi salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 626. Her er tittelen Nu har jeg vunden. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 733 under Nu har jeg vunnet. Her finner vi salmen under ”Sykeleie, død og jordeferd” og salmen ble også benyttet til gravferd i Norge før i tiden. Men vi finner ikke salmen i vår nyeste salmebok. Salmen er svakt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu har jeg vunnet
Og stridt den gode strid,
Nu er opprunnet
Min avskjedstime blid.
Gå til din hvile,
Min sjel, av verden kjed,
Legg dine pile
Og skjold og bue ned,
Skynd deg å ile
Til faderhusets fred!

Salmen ble første gang publisert i Troens rare Klenodie og senere hos oss tatt inn i både Lammers, Hauges og Landstads salmebøker. Vi finner ellers salmen i Dansk Salmebok som nummer 535 med tre strofer. I Danmark brukes ellers salmen ofte i bisettelser og begravelser og vi finner salmen under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Døden”.

Vi siterer strofe to (LR):

Av mine mange
Med tårer og med ve
Oppfylte gange
Jeg kan den siste se.
Jeg måtte renne
Og som på gløder gå,
Og foten brenne
Som ville stille stå –
Nu har det ende,
Nu skal jeg kronen nå.

Salmen bygger blant annet på 2. Tim 4, 7-8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” Brorson er sikker på å nå frem til det endelige målet i ”faderhusets fred”. Han er stridt den gode strid og fullført løpet. Snart skal han motta ”rettferdighetens krans” eller ”troens skatt” og ”ærens krans” som han kaller det i salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Her har jeg skjoldet!
Jeg går av striden ut
Med hender foldet
Og troens skatt til slutt.
Hvor er der tvistet
Om denne dyre skatt!
Hvor har han vristet
På troen dag og natt,
Han som meg fristet,
Men selv er felles bratt.

Vi finner litt avvik i den norske teksten i forhold til den danske, men ikke så mye. Slik går strofe tre i original: ”Her har jeg skjoldet / Nu kampens tiid gaaer du / Jeg har beholdet / Den sande troe til Gud / Hvor er der tvistet / Om denne dyre skat / Hvor har hand vristet / Paa troen dag og nat / Som mig har fristet / Men selv er bleven mat”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så er da kronen
Til meg i himlen gjemt.
Guds Sønn på tronen
Har ærens krans bestemt
Ei meg alene,
Men også hver især
Som ville tjene
Den milde Frelser her,
Og finnes rene
For ham som lyset er.

Det er litt synd at vi har mistet avslutningen på strofe fire. Her har originalen ”Og findes rene / I lammets høytids-ferd”. Dansk Salmebog følger denne tradisjonen og avslutter strofen slik: ”og findes rene / i Lammets højtidsfærd”. Avslutningen på salmen har ellers klare paralleller til Åp 19, 7-9: ”La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» ” Den danske originalen er her en lovprisning til Lammet: ”Al priis og ære / Ja i al evighet / Skal lammet være / Som for os døden leed / Hans blod og vunder / Som hialp saa ofte, at / Jeg ey gik under / Dem er det jeg har fat / Og trøstig blunder / I JEsu saar: god nat.”

Vi siterer strofe fem (LR):

All pris og ære
Her ved mitt hvilested
Skal Jesus være,
Som døden for meg led!
Hans dype vunder,
Min trøst i stridens natt,
Min frelses under,
Nu evig er min skatt.
Jeg trøstig blunder
Ved Kristi kors, god natt!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

Du som veien er og livet

Publisert av
Svar

Du som veien er og livet.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Christian Richardt i 1885. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 663 med tre strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindemann fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du som veien er og livet,
deg vi har vårt håndslag givet,
deg det er på hvem vi tror.
Mellom alle verdens røster
bare din er den som trøster,
led oss i ditt hyrdespor!

Salmen kan brukes til hverdags og fest og mange av den eldre generasjon har trolig både et kjært og gjenkjennende minne knyttet nettopp til denne salmen. Den hører vel nærmest med til barnelærdommen før i tiden både fra skole og konfirmasjon. Jesus er «veien og livet». Det er livssalige ord fra hans egen munn.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hjelp oss på de trange stier,
støtt oss i de bratte lier,
sval oss under dagens brann!
Vokt oss på de glatte stene,
trøst oss, skal vi gå alene,
du som alltid vil og kan!

Christian Richardt er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985) og har fått med fire i vår nyeste salmebok fra 2013. Det viser at han er stabil og har et språk og et innhold som også griper moderne mennesker. Kanskje er det også hans korte og konsise form som engasjerer. Salmen er samtidig både ekte, hjerteevarm og forståelig for alle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gi at deg vi følger efter,
styrk de små, de svake krefter,
bøy vår vilje, smelt vår tross!
La ditt navn i hjertet brennes,
så ved deg vi her må kjennes,
og du hist må kjenne oss!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Christian Richardt på Wikipedia
Salmen på Orkdalsmenigheten

Meg bleknet alle roser

Publisert av
1

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av Salmebloggeren i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HjT):

Meg bleknet alle roser,
men en skjøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HjT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Levinsen hadde altså egentlig tenkt seg å bli dikter. Han hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Levinson får vite at han lider av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren. Johannes Levinsen dør allerede 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HjT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Danske Litteraturpriser

Det er liv i å se

Publisert av
Svar

Det er liv i å se på det Golgata kors.

Dette er en sang skrevet av den kjente engelske sangforfatteren Amelia Mathilda Hull i 1860. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 107 med fem strofer og refreng. Sangen står plassert under fanen «Innbydelse til Kristus». Den ble oversatt til norsk av Jens Marius Giverholt i 1878.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja just nu er det liv og for deg.
Å synder, så kom da til ham og bli frelst,
Se på ham som tok straffen på seg!

Originaltittelen er There is life for a look at the Crucified One. Amelia Matilda Hull var yngst i en barneflokk på 11. Faren var en pensjonert kaptein i hæren.

Vi siterer koret (SaB):

Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja, just nu er det liv og for deg.

Amelia Matilda Hull ble født i Marpool Hall, i Exmouth i England i 1812. Som voksen kom hun til å skrive en rekke salmer. Amelia Matilda Hull utgav ikke mindre enn 6 samlinger. Vår salme ble første gang publisert i Miss H. W. Soltau’s Pleasant Hymns for Boys and Girls. I denne boken hadde Hull med 22 salmer. Amelia Matilda Hull er også kjent som en kvinnelig leder i Brødremenigheten. Hennes bror var en sentral personlighet i den engelske brødreforsamlingen, skriver Aanestad. Amelia Matilda Hull døde i 1884.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvorfor henger han der på forbannelsens tre?
Jo fordi dine synder er der.
Hvorfor roper han så, av sin Fader forlatt?
Kun for deg, for din sjel det jo er.

Amelia Matilda Hull er omtalt som en svært gudhengiven kvinne. Hun var aktiv med i det kristne menighetslivet. Den samme gløden og omtanken for andre finner vi også igjen i hennes sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt,
Det er blodet som frelser deg nu.
For all verden det rant, og det taler for deg:
Det er fred mellom deg og din Gud.

Det er ikke frelse i våre gjerninger. Jesus døde ikke for seg selv. Han døde for oss. «Det er liv i å se på det Golgata kors.» Derfor er det også flere kommentarer som omtaler sangen som Golgata-sangen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tro at blodet fra korset kan fjerne din skyld,
Husk hva Herren har sagt i sitt ord!
Guds besluttede råd er blitt fullført ved ham
Som gir frelse til alle som tror.

Sangen er en oppfordring til å gå til Golgata og se på Jesus. Men det hjelper ikke å dra på pilgrimsreise dit. Da kommer vi for sent. Men røveren på korset opplevde frelsen i dødens stund. Han åpnet sitt hjerte for Jesus på Golgata ved å se på ham.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å, så kom da og se på det Golgata kors,
Lov og pris Guds velsignede Lam!
Ha ditt liv i hans blod, og du aldri skal dø,
Men evindelig leve ved ham!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s.71 og s.179
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 468 og 963

Sangen på engelsk
Sangen på Hymnary.org

Vi går til det land

Publisert av
Svar

Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Sangen er skrevet av den irsk-amerikanske metodistpresten William Hunter i 1842. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 138 og i Sangboken fra 1983 som nummer 225 med fire strofer. Tonen er en amerikansk melodi.

Vi siterer strofe en (SaB):

Vi går til det land, hvor de hellige hviler,
De saliges hjem på den evige strand.
Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler,
Kom, kom og bli med til det himmelske land!

Sangen ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876. Originaltittelen er The Eden Above og begynnerlinjen er We’re bound for the land of the pure and the holy.

Vi siterer koret (SaB):

Kom, bli med, kom bli med!
Kom, bli med, kom bli med!
Å kom og bli med til det himmelske land!

Det er trøsterike ord for den som opplever smerte og lidelse på sin vei her i denne verden vi møter i de to første strofene: «Vi går til det land, hvor de hellige hviler / De saliges hjem på den evige strand / I himmelens land er ei sukk eller smerte / Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann».

Vi siterer strofe to (SaB):

I himmelens land er ei sukk eller smerte,
Der finnes ei nød, ingen lidelsens brann.
Å synder, du har ingen fred i ditt hjerte,
Så kom og bli med til det himmelske land!

Men samtidig er sangen en innbydelse om å komme til Jesus for den som ennå ikke er kommet til tro: «Å stans nå, du sjel, som mot avgrunnen iler / Kom, kom og bli med til det himmelske land!»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Der har hver en hellig sin herlige bolig,
Dens strålende skjønnhet ei fatte vi kan.
Bedrøvede venn, som er arm og urolig,
Å kom og bli med til det himmelske land!

William Hunter har skrevet over 125 hymer og flere av disse er også blitt oversatt til forskjellige indianerspråk. Vi finner to sanger av ham på norsk i Sangboken. Mest kjent av hans sanger på norsk er Den store lege nå er nær, Frydefull, frydefull går jeg og Vi går til det land hvor de hellige hviler.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Fatt mot, kjære pilgrim, se veien er banet!
Der venter oss floden med levende vann,
En salighet stor som vi aldri har anet, –
Å kom og bli med til det himmelske land!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965
Tobias Salmelid (1997), s. 179 og s. 415

Salmen på Hymnary.org

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal

Kom la oss kjærlig vandre

Publisert av
Svar

Kom la oss kjærlig vandre

Dette er en meget godt kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren og lekpredikanten Gerhard Tersteegen i 1738. I Norsk Salmebok (1985) finner vi den som nummer 603 og der er den sitert med tre strofer. Hos Landstad hadde den imidlertid mange flere strofer. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 252. Salmen er nummer 759 i Nynorsk Salmebok og nummer 228 i Landstads reviderte salmebok. I Sangboken (1962) er den nummer 491 med tittelen Kom, brødre, la oss haste, mens den i Sangboken (1983) er nummer 565 med tittelen Kom, søsken la oss haste. Salmen benyttes ofte under vielser og det er nettopp kjærligheten som understrekes her.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom la oss kjærlig vandre
og legge hånd i hånd
og holde av hverandre
i dette trengsels land!
Som barn vi være må,
på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
som søsken med vil gå.

Dette er trolig salmens mest kjente strofe. Den brukes som avslutningsvers på utallige kristne møter og stevner. Og det er en strofe som taler sterkt om det kristne fellesskapet og båndene som binder de troende sammen. Vi er en stor søskenflokk på vei mot det himmelske hjem. Og fordi vi trenger hverandre, er det viktig å holde sammen. Og det er kjente bibelske sannheter som understrekes i salmen. De som er sterke i troen, tar seg av de som bir liggende etter. Her settes selvet til sides: «Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.» (Rom 15, 1-2). Vi blir oppfordet til å bli sterke i troen, men kjærlighet står over alt: «Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet«, skriver Paulus i 1 Kor 16, 13-14.

Vi siterer strofe to (NoS):

De sterkere de svake
skal hjelpe trofast frem,
så ingen går tilbake,
men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
seg selv for intet akte,
og kun derefter trakte
at Gud ham allting er!

Også Tersteegen ga avkall på sitt eget for å tjene sine medmennekser. Allerede mens han gikk i handelslære, kom han i berøring med de pietistiske vekkelsene rundt Wilhelm Hoffman. Gerhard Tersteegen gjennomgikk en hard strid for å finne indre klarhet og fred. En dag var han på vei til en by i nærheten. Han fikk plutselig så store mavesmerter at han trodde han kom til å dø. Tersteegen falt på kne ved siden av veien og ba Gud om å spare livet hans slik at han fikk tid til å forberede seg for evigheten. Mens han ba, forsvant plagene og Tersteegen kunne fortsette. Han så på hendelsen som et Guds under og fra den dag overga Tersteegen seg til Gud uten forbehold, forteller Holsvik.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O venn, o du utkårne,
vårt hjertes himmerik,
du evige enbårne,
som kom og ble oss lik,
du all vår salighet,
vår ros, vår sol, vår ære,
vi ønsker kun å være
hos deg i evighet.

Terstegeen hadde en svak helse. Han lå ofte syk og var overlatt til seg selv. Om dagen holdt han seg inne, men når han hadde krefter til det, oppsøkte han de fattige om kvelden etter at det var blitt mørkt. Og slik gikk det noen år før han kom inn i en ny åndelig krise. Han kjempet med tvil og anfektelse. Men også denne gangen ble han hjulpet: «Jeg lærte meg å tro på en Gud, som på de mest underbare måter trer meg nær i Jesus Kristus, og er min venn av bare barmhjertighet, tross min uverdighet», skriver han. Skjærtorsdag kveld i 1724 skrev han i sitt eget blod en pakt der han overga alt sitt eget til Gud. Det han opplevde, kalte han sin «andre omvendelse». Resten av sitt liv brukte han nå til sjelsorg og til forkynnelse av Guds Ord.

Vi siterer en strofe på dansk:

Det skal ej længe vare,
hold kun et lidet ud,
så skal vi hjemad fare
til Himlen, til vor Gud!
O, hvilken salighed,
når vi med alle fromme
hjem til vor Fader komme
og få en evig fred!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Bibelen (2005)

Oscar Løvgren: Psalm och Sånglexikon (1964)
Egil Sjåstad: Salmeskatter. Originaltekster, krydder og historiesus (2000)
Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker (1950)

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Under dine vingers skygge

Publisert av
Svar

Under dine vingers skygge.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Andreas Timm i 1852. Vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 50 med fem strofer. Melodien er ved J. P. E. Hartmann fra 1860. Salmen står for øvrig også i en eldre utgave av Hjemlandstoner (1947) som nummer 449. Den er delvis fornorsket og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Under dine vingers skygge,
Herre la meg bo og bygge,
til du vil hjemkalle meg,
til mitt øye trett seg lukker,
til i dødens stund jeg sukker:
Herre ta min ånd til deg!

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Timm gikk syv år i Metropolitanskolen og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble han kateket ved Trinitatis kirke før Timm fra 1835–1866 arbeidet som sogneprest i Store Magleby på Amager. Han deltok ellers aktivt i arbeidet for den ytre misjonen. Herman Andreas Timm døde i Store Magleby 4. november 1866 og ligger begravet på samme sted. Timm levde for øvrig enslig hele sitt liv.

Vi siterer strofe to (LeH):

Under dine vingers skygge,
bare der er livets lykke,
Åndens barnehjem på jord,
selv om vi fra paradiset
har ved Adams fall forliset,
atter spirer frem og gror.

Timm har utgitt en rekke sang- og salmesamlinger. I året 1834 kom Aandelige Sange som er skrevet til hans prekener over søndagens evangelietekster. Videre har han publisert Aftensangs-Psalmer i 1843, Huus-Psalmer i 1845, Psalmer ved Bibellæsning i 1851 og Christelige Sange i 1852. Samlingen Bibelske Digte, om Josef og hans brødre, ble utgitt i 1859.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Under dine vingers skygge,
som i barndomshjemmet trygge,
vandrer vi tross storm og sludd;
fries vi enn ei for fare,
dog fra mørkets makt og snare
du bevarer oss, vår Gud.

Vi finner ellers at Timms salmer er preget av en enkel litterær stil med sterk åndelig appell. Han er lite original i sin diktning, men salmetekstene er inderlige og nådde inn til et stort antall mennesker blant den vanlige mann og kvinne i folket. Flere salmekjennere kritiserer imidlertid Timm for hans enkelhet og manglene forståelse av å begrense seg. De innrømmer likevel at en god del av hans diktning fortjener å bevares for ettertiden.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Under dine vingers skygge
la kun korsets byrde trykke,
klage lyde på vår gang!
Fader! dine visdomshender
kors til seier du det vender,
klagerop til jubelsang.

I Dansk Salmebog fra 1953 er Timm representeret med fem salmer som alle ble brukt til langt opp i det 20. århundret. Den nyeste danske salmeboken har imidlertid bare tre salmer av Herman Andreas Timm. Vi har ikke noen salmer av ham i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av Herman Andreas Timm i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Under dine vingers skygge
la meg hjertets tempel smykke
med min tro, din kærlighet,
lys og renhet, kraft og varme,
at til sist i dine arme
jeg må sovne inn i fred!

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Dansk Salmebog (2003)

P. E. Rynning (1967), s. 286 og 3591

Herman Andreas Timm på Den Danske Salmebog Online
Herman Andreas Timm på Den Store Danske Encyklopædi
Herman Andreas Timm på Wikipedia

Her møtes alle veie

Publisert av
Svar

Her møtes alle veie.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1824. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 826 med tre strofer. Salmen er plassert under temaet ”Livets forgjengelighet”. Melodien er ved Hans Leo Hassler fra 1601.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her møtes alle veie
på gravens bratte rand,
her er vårt siste leie
i skyggers mørke land.
Her synker alle hender,
her visner hver en krans,
her samles muldens frender,
her falmer støvets glans.

Dansk Salmebog (1953) hadde salmen som nummer 635, men den kom ikke med i den nye danske salmeboken. I tillegg til den norske salmeboken fra 1985, finner vi ellers salmen i den færøyiske, svensk-finske og finsk-finske salmeboken. Salmen Her møtes alle veie kom ikke med i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe to (NoS):

Men han som tok med glede
imot oss i vår dåp,
forbyr vår søskenkjede
å sørge uten håp.
Hvor, til Gud Faders ære,
vår drott med seier fór,
der skal hans tjener være
med ham, sin Herre stor.

Salmen er en leilighetssalme. Den er skrevet til grosserer Jens Harboes begravelse 14. september 1824. Men selv om salmen er en begravelsessalme, skinner likevel Grundstvigs lyse kristendomsfortsåelse gjennom i salmen: ”Så smile da hvert øye / selv gjennom tåresky / Vi skimter i det høye / det store morgengry!” Grundtvig har målet for øyet. Livet på jorden er ikke vår endelige bestemmelse: ”Med takk vi folder hender / i Jesu Kristi navn / for støvets veier ender / i herlighetens havn!”. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 741 med tre strofer. Salmen står her plassert under temaet ”Sykeleie, død, jordeferd”. Salmen som på dansk heter Her mødes alle veje er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Så smile da hvert øye
selv gjennom tåresky.
Vi skimter i det høye
det store morgengry!
Med takk vi folder hender
i Jesu Kristi navn,
for støvets veier ender
i herlighetens havn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

John Stene (1933), s. 83
Tobias Salmelid (1997), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 901
P E. Rynning (1967), s. 102

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Nu solen går ned

Publisert av
Svar
Nu solen går ned.
Salmen er skrevet av presten og samedikteren Samuel Olsen Bruun i 1695. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 809, i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 41 og i Lov Herren som nummer 704 med fire strofer. Den synges til en folketone fra Vestfold, men det finnes også en folketone frå Ørsta etter Karen Sandvik, og arrangert for kor av Terje Aarset, til denne salmen.
Vi siterer strofe en (ÆvG):
Nu solen går ned,
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.
Samuel Olsen Bruun er født i Barbu ved Arendal rundt år 1660. Hans far var gjestgiver Oluf Jensen, hans mor Else Henriksdatter. Etter skolegang i Aalborg og studieopphold i København kom Bruun tilbake til Norge i 1680-årene. Han ble kapellan i Kragerø i 1686 og er kjent for å ha skrevet både salmer og bønnebøker. Samuel Olsen Bruun levde her som prest “under megen sykelighet til sin død 8. januar 1694″, skriver Blom Svendsen.
Vi siterer strofe to (ÆvG):
Ha takk for idag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.
Landstads Kirkesalmebog hadde med to originale Bruun-salmer. Det er salmene I Jesu Navn fra Hjemmehavn og Nu Solen gaar Ned. Denne siste aftensalmen hetSee Solen gaaer neer og ble i sin tid bearbeidet av Landstad. Vi finner den i tillegg i Landstads reviderte salmebok.
Vi siterer strofe tre (ÆvG):
Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!
Men Bruuns salmer har også vært kjente og kjære mange steder utenom salmebøkene. Hans Siungende Tidsfordriv (Dend siungende Tids-Fordrif) var meget populær i Norge og kom ut i flere opplag til langt ut på 1800-tallet, skriver Dahl. På Vestlandet har særlig hans morgensalme Jeg staar nu op i Herrens Navn vært kjent. Bruuns diktning har levd på folkemunne til slutten av 1800-tallet, skriver Rynning.
Vi siterer strofe fire (ÆvG):
Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Ære være Gud (1984)
Lov Herren (2000)

Den frie norske salmesiden

Det var en som var villig

Publisert av
Svar

Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Sangen er skrevet av Carrie E. Breck i 1900. Vi finner den i Sangboken (SaB) med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Thomas Bull Barratt i 1911 og vi finner den også i Frelsesarmeens sangbok som nummer 18. I Sangboken står sangen som nummer 246 under temaet “Forsoning og rettferdiggjørelse” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
For at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred,
Da han sonet min synd, det Guds Lam.

Carrie E. Breck ble født 22. januar 1855 i Walden i Vermont. Hun levde det meste av sitt liv i Portland i Oregon sammen med mann og fem døtre. Mrs. Beck er kjent som en dypt gudhengiven kristen og en livslang presbyterianer. Hun skrev mer enn 2.000 dikt og en rekke av dem har blitt salme- og sangtekster. Det inkluderer sanger på norsk som Det var en som var villig å dø i mitt sted, En underfull Frelser jeg eier og Tenk når jeg min Frelser skuer. Alle disse tre finner vi i Sangboken, men Carrie E. Beck er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to ( SaB):

Han er mild og tålmodig som ingen på jord,
Mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse lyder hans ord, –
Men forløsning så fri og så full.

Fru Carrie E. Breck har etterlatt oss følgende kommentar til sitt travle liv som hustru, mor og forfatter: “Jeg skrev ned vers under alle omstendigheter; over en tøykurv, med en baby på armen, og noen ganger til og med mens jeg tørket eller vasket tallerkener – mine tanker formet seg til poesi”. Men interessant nok, det er sagt om Carrie E. Breck at hun kunne ikke synge en eneste tone. Men hun hadde følelse for rytme og hun elsket musikk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort,
Det er fryd på de gjenløstes veg.
Det er sang på min vandring til himmelens port:
Hver en synd tok min Frelser på seg!

Carrie E. Breck vokste opp i et gudfryktig hjem hvor bønn og bibellesing var daglige vaner. Og fra sin tidligste ungdom skrev hun sanger og fortellinger. Men da hun i 1884 ble gift med den amerikanske sangforfatteren Frank A. Breck, strakk ikke tiden til mellom alle huslige sysler og plikter. I tillegg var hennes helbred ikke så særlig god. Men hun hadde en liten notatblokk som hun ofte noterte i og formet tankene til sanger i ledige stunder. Det var hennes måte å tjene sin Frelser på. Carrie E. Breck døde i Portland i Oregon 27. mars 1934, 79 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem,
Og som han er, skal jeg bli engang.
På min veg mot det evige himmelske hjem Vil jeg prise ham glad med min sang.

Kor:

Alt som var meg imot,
ble utslettet med blod,
det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar
da han sonoffer var
og tok bort all min synd og min skam!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 308-309
Tobias Salmelid (1997), s. 42-43 og 64-75
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 79-80

Carrie E. Breck på Wikipedia
Carrie E. Breck på CyberHymnal