Forfatterarkiv: salmebloggeren

Jesus fylg med meg på ferdi

Publisert av
Svar

Jesus fylg med meg på ferdi.

Dette er en av de få salmene vi har av Anders Hovden fra før år 1900. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 691 med to strofer. Salmen ble første gang publisert i nummer 8 av Stille Stunder fra 1893. Den ble opprinnelig skrevet til det første konfirmantkullet Anders Hovden hadde som kallskapellan på Vanse og Farsund på Lista. Melodien er Suomis sång av den fiske-tyske komponisten Fredrik Pacius, uroppført i 1848.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, fylg med meg på ferdi
I mitt liv igjennom verdi
Med din sterke arm!
Sign mitt strev i livsens-sveimen,
Legg mitt folk og fedreheimen
Nær upp til din barm!

Vi finner 22 originale salmer av Anders Hovden i Norsk Salmebok (1984), men ingen av dem er skrevet av ham fra tiden som prest på Lista. Han virket her i syv år fra 1891-1898. Det skulle vise seg at livet ikke bare ble enkelt. Samtidig med at Hovden tok imot sitt første kall, ble han også gift med Lina Marie Devold fra Ålesund. De fikk to barn sammen. Men allerede etter 5 års samliv, dør hans hustru fra ham, 6. juli 1894, knapt 30 år gammel. Det var et tungt slag.

Vi siterer strofe to (NyS):

Jesus, giv meg kraft å strida
Trutt mot synd, og aldri glida,
Kasta burt mi sjel!
Du må Anden din meg senda,
Lat meg ferdi vel fullenda,
Og so slokna sæl!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Jens Kåre Engeseth: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar (2002)

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

Mitt hjerte seg fryder

Publisert av
Svar

Mitt hjerte seg fryder, at Jesus oppstod.

Salmen er skrevet av den danske prestedatteren Anna Jacobsdatter Borrebye i 1743. Den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog og oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1901. Salmen er på syv strofer i Landstads reviderte salmebok (LR 349) og på seks strofer i Nynorsk Salmebok. På nynorsk heter salmen Av hjarta eg gler meg, for Jesus oppstod. I den siste salmeboken bygger strofe tre og fem på Landstads tillegg til salmen.

Vi siterer strofe en (LR):

Mitt hjerte seg fryder
at Jesus oppstod,
Min grav skal nu blive
Et fristed og give
En hvileseng god,
En hvileseng god.

Anna Jacobsdatter Borrebye ble født i Nakskov i Danmark 9. oktober 1708. Hennes far var presten Jacob Borreby som var kapellan i Nakskov på Lolland. Det var trange kår på prestegården og Anna ble født som nest eldst av åtte søsken. Da hun var 16 år gammel døde moren og Anna måtte tjene til livets brød hos andre.

Vi siterer strofe to (LR):

Min hvile i graven
skal prise din død;
Ti når jeg fra møie
Skal lukke mitt øie,
Er endt all min nød,
Er endt all min nød.

Fattigdom, sykdom og motgang satte sine spor hos Anna Jacobsdatter Borrebye. Men hun var ”en levende, stridende kristen som visste både hva syndenød og nådeopplevelse var. Dessuten la hun stor vekt på praktisk kristendom”, skriver Aanestad. I hennes Afskeds sidste Svane-Sang fra 1761 skriver hun at hun har båret på et tungt kors som ingen kjenner til. Men Gud har styrket henne til å ”bære motgangen uten å plage sine omgivelser med sukk og klager over egen svakhet”, leser vi videre hos Aanestad. Men julaften 1761 måtte hun gi opp kampen. Hun ble sengeliggende og kom seg aldri på beina igjen. Anna Jacobsdatter Borrebye døde 13. juli 1672.

Vi siterer strofe tre (LR):

Den dag jeg får høre
din røst i min karm,
Den første i uken,
Jeg kaster svedduken.
Og flyr til din barm,
Og flyr til din barm.

Anna Borrebye er representert med minst tre salmer på norsk. Det er salmene Jesus gjennom skyen brøt, Mitt hjerte seg fryder og Gud, mitt hjertes glede. Salmene er kjennetegnet ved oppstandelseshåp og glad kristendom. Hun så forbi sin egen skjebne og fikk gjennom sin bok Zions Sukke ved Babylons Floder (1741) være til glede og oppmuntring for mange i hele Norden. Anna Borrebye var aktiv til det siste både i brevskrivning og i forbønnens tjeneste.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den dag får jeg trede
av graven her frem
I salighets klæde,
Å glede, å glede!
Og følge dig hjem,
Og følge dig hjem.

Landstad tok med flere av Anna Jacobsdatter Borrebyes salmer i sine Hjertesuk til hver Dag i Ugen som kom ut i 1841. Også Wexels publiserte salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod i sin salmebok fra 1844. Men Anna Borrebye er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Flest salmer hadde hun imidlertid i A. Hauges salmebok fra 1874. Her er hun representert med fire salmer, mens Petter Dass bare hadde to og Dorothe Engelbretsdatter tre s0walmer.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når englene synger
ved sjelenes fest,
Basuner skal tone,
Da går med sin krone
Den brud du har fest,
Den brud du har fest.

Anna Jacobsdatter Borrebye arbeidet i mange år med sitt hovedverk Zions Sukke ved Babylons Floder. Da den gikk i trykken, var hun blitt 33 år. Boken er på hele 232 sider og inneholder både salmer og betraktninger på vers. Vi finner også en rekke prekesalmer over forskjellige bibeltekster her. Arbeidet hadde nok kostet Anna Borrebye mye slit, men sikkert også mange gleder. Det fortelles om henne at ”når husets folk gikk til sengs, satte hun seg ned med Bibelen og skrivesakene”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det folk du forløste,
skal følge dig glad
I rekker så lange
Med tonende sange
Til himmelens stad,
Til himmelens stad.

Salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod er en påskesalme. Vi finner den plassert under ”1. påskedag” i Landstads reviderte salmebok. En av tekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 28, 1-8: ”Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.”

Vi siterer strofe syv (LR):

O seierrik Herre,
min salighets Gud,
Du vant det med ære
At jeg skulde være
Din himmelske brud!
Din himmelske brud!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s 197 og 337
Tobias Salmelid (1997), s. 21 og s. 40
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 287-288

O kjære sjel som vanker

Publisert av
Svar

O kjære sjel som vanker.

Salmen er skrevet av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorsom. Den ble første gang publisert Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734 og senere tatt inn i Troens rare Klenodium i 1739. Den opprinnelige tittelen var Den onde Leve-Maade og originalen var på 14 strofer. Landstad (LR), her litt fornorsket, har salmen som nummer 523 med fem strofer. I Norge synges den til melodien O Gud, som tiden vender. På dansk oppgis gjerne melodien Guds godhet vil vi prise.

Vi siterer strofe en (LR):

O kjære sjel, som vanker
I verdens mørke om
Og har så ringe tanker
Om Herrens strenge dom,
Å tenk deg om engang!
For Jesu død og smerte
Legg denne sak på hjerte
At evighet er lang!

Vi finner salmen på dansk som Du kære sjæl, som vanker. Den var blant annet publisert i danske Psalmebog for kirke og hjem som nummer 598 med fire strofer. Av nyere utgaver finner vi den Hjemlandstoner fra 1928 som nummer 518 med fem strofer og i Hjemlandstoner fra 1988 som nummer 361 med to strofer. Her står salmen under temaet ”Omvendelse og tro”.

Vi siterer strofe to (LR):

Her skal ditt sinn forandres
I bønn og kamp og strid,
Og annerledes vandres
Enn inntil til denne tid.
Din Jesu levesett
Guds ord deg ikke dølger,
Se til at ham du følger
Sannferdig, frisk og rett!

Salmen blir sitert noe forskjellig i våre sang- og salmebøker. Harpen hadde salmen delt opp i to forskjellige salmer. Det var Den onde Levemaade med strofe 1-4 og 7 fra originalen og salmen Farvel med dine Gange som inneholdt strofe 10-14. Det er trolig også grunnen til at den norske Sangboken i førsteopplaget i 1928 hadde tatt med salmen som nummer 112 med strofe 10-12 fra originalen. Tittelen var som i Harpen, Farvel med dine Gange.

Vi siterer strofe tre (LR):

Den vei i synd å gledes,
Den Satans egen sti,
Med gråt den skal avbedes
Hver stund man gikk deri.
Du lystens falske vei,
Farvel med dine gange,
La andre på deg prange,
Jeg sier evig nei!

Strofe tre er satt sammen av første halvdel av strofe 9 og første halvdel av strofe 10. Ellers så følger Landstad dette mønsteret etter originalen: 4, 7, 9/10, 12 og 14. Vi legger således merke til at det kjente verset fra bedehusmiljøet ikke er med i Landstads to salmebøker. Det går slik etter SaB: ”Far vel du brede strede / Du ser meg aldri mer / Bort syndig selskapsglede / Som i din jammer ler / Du er meg alt for led / La andre tenke annet / Jeg kaller deg forbannet / Så stor du er og bred”. Begynnelsen på August Zachairassen’s oversettelse av den engelske salmen Farewell har for øvrig ikke så liten likhet med denne: ”Farvel da, brede strede / du ser meg aldri mer / Jeg kjenner godt din glede / og hva den har å gi / Jeg bærer dype merker / og sår av mange slag / Det kostet Jesu dyre blod / å frelse meg en dag.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Den rette vei jeg ynder,
Som går til himlens land;
På den jeg og begynner
Å vandre det jeg kan,
Å døde kjød og blod,
Og syndens lyst forsage;
Og har det enn sin plage,
Så er dog enden god.

Dette er en salme som Brorson skrev som et angrep på den verdslige levemåten som noen kristne fulgte. De tvilte ikke på himmelen og Guds nåde, men de levde også samtidig et uåndelig og ubekymret liv i verdslig trygghet og levned. Men vi synes kanskje at den reviderte salmeboken også har svekket alvoret ved forsagelsen noe ved at de har byttet ut uttrykket ”verdens lyst” med ”syndens lyst”. De gamle var nok mer bevisst på de troende ikke skulle skikke seg lik med denne verden enn det vi er i dag. For Brorson har vandringen her på denne jorden et klart mål. Vi må vokte våre trinn, skal vi nå himmelens skjønne land. Men han formaner oss ikke. Han lokker oss varmt og varlig som den gode hyrde selv: ”Vis os, hvordan vi skal / I dine Fodspor ile / Saa kan vi snart os hvile / I Himlens Brudesal!”

Vi siterer strofe fem (LR):

O Jesus, se hvor farlig
Er her vår vandringsferd!
Hjelp at vi vandrer varlig,
Og vær oss alltid nær!
Vis oss hvordan vi skal
I dine fotspor trede,
Så kan vi snart oss glede
I himlens høytidshall.

Kilder:

Sangboken (1928)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Adolph Brorson på Arkiv for Dansk Litteratur

Kan hende jeg ennå får legge ut

Publisert av
Svar

Kan hende jeg ennå får legge ut.

Sangen er skrevet av læreren og forfatteren Jon Klæbo i 1871. Den ble publisert i By og Bygd (BoB) i 1874 med tretten vers. Vi har gjengitt de fire siste strofene. Diktet er skrevet som minneord over prosten Dometius. Han var prest i Nesne prestegjeld i 1854 og forrettet trolig i begravelsen til Jon Kæbos far i 1859. Dette er ellers en av de få tekstene vi har etter Jon Klæbo på bokmål.

Vi siterer strofe en (BoB):

Kan hende jeg ennå får legge ut –
Gid bare, gid bare, jeg kunne! –
da hilser jeg innom: «Lev vel med Gud!”
Så frem gjennom brytende sunde.

Jon Klæbo ble født på gården Glein i Dønna på Hålogaland 15. september 1839. Han var sønn av Peder Johan Klæbo Olsen og hans hustru Marit Katarine Andersdatter fra gården Glein i Nesna i Nordland. Klæbo vokste opp i nærheten av sitt søskenbarn, senere biskop og statsråd Anton Christian Bang. Etter han ble konfirmert, rodde han et par år Lofotfisket. Så tok han til med lærerutdanning på seminaret i Tromsø fra 1859 til 1861. Han avsluttet studiene med beste karakter. Under tiden i Tromsø gjennomlevde Jon Klæbo en religiøs vekkelse som fikk stor betydning for ham senere i livet.

Vi siterer strofe to (BoB):

Og når det så smått da lysner til vår
nedover de tindrende tinder,
da er jeg ferdig, og klokken min slår,
og nornen på sluttråden spinner.

I 1863 kom han til Kristiania for å studere. Jon Klæbo tok studenteksamen i 1864 og begynte deretter å studere teologi. På denne tiden ble han kjent med A. O. Vinje, Elias Blix og Chr. Bruun og han begynte å interessere seg for målsak og folkeopplysning. Klæbo fikk seg en lærerpost på latinskolen Aars og Voss i Kristiania samtidig med at han syslet med litterært arbeid. Han skrev også en rekke artikler i forskjellige blad og publikasjoner.

Vi siterer strofe tre (BoB):

Du verdige hyrde med fredens røst
imellom de kjempende skarer,
å legg meg stedse til Frelserens bryst,
så skjær og grunner jeg klarer.

På slutten av 1860-tallet fikk han tuberkulose og måtte gi opp læreryrket sitt. Han reiste til Utne i Hardanger der han holdt frem med skrivingen sinn. Her kom han til å bo til han døde 29. august 1874, knapt 35 år gammel. Det meste av det han skrev ble ellers samlet og utgitt etter hans død. Jon Klæbo ble stedt til hvile 3. september 1874 og ligger begravet i Ullensvang i Hardanger. Det er reist en byste av ham på gården og barndomshjemmet i Glein på Dønna.

Vi siterer strofe fire (BoB):

Du viet meg inn til vårlivets sang,
min far og min bror til Guds hvile.
Og rekker jeg ikke til vårfuglens vang,
snart skal jeg med engler da smile!

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 65

Om Jon Klæbo på Wikipedia
Om Jon Klæbo på Norsk bokselskap

Å jeg er så salig

Publisert av
Svar

Å jeg er så salig i Jesus.

Teksten er ved Arthur Tappan Pierson. Sangen ble oversatt av Elevine Heede og vi finner den i Metodistenes Salmebok (MeS) som nummer 201 med fire strofer og refreng. Melodien er ved James McGranahan.

Vi siterer strofe en (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Hans blod all min skyld har betalt.
Jeg gråter og synger av glede
For Gud har nå utslettet alt.

Den amerikanske presten og sangforfatteren Arthur Tappan Pierson ble født i New York City i 1837 og fikk sin utdannelse ved Hamilton College og ved Union Theological Seminary. Han begynte tidlig å skrive sanger og er blant annet kjent for Once I was dead in sin, With harps and with viols og vår sang som i original heter O, I am so happy in Jesus. Vi finner for øvrig hele 43 oversettelser av Elevine Heede i Metodistenes Salmebok, men bare denne ene etter A.T. Pierson.

Vi siterer koret (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Fordi han har gjenløst min sjel
Og kjøpt meg en plass i sin himmel,
Ja han har gjort alle ting vel.

Pierson var i utgangspunktet metodist, men han gikk senere over til den presbyterianske kirken i New York. Som 20-åring opplevde han en åndelig fornyelse, og gikk inn i prestegjerningen da han var ferdig med studiene sine. Arthur T. Pierson arbeidet hele sitt liv med evangelisering og misjonsvirksomhet. Han har et omfattende forfatterskap bak seg. De siste årene av sitt liv bodde Pierson sammen med sin kone i Brooklyn. Han døde i 1911.

Vi siterer strofe to (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Og lever i tro på hans navn.
Jeg vet nå at alt hva han sender,
Det er til mitt evige gavn.

Det er en fortrøstningsfull tone over Piersons salme. Alle strofene innledes med de samme ordene: Å jeg er så salig i Jesus. Men mens den første strofen understreker syndsforlatelsen, så er det Guds gode plan med oss som vektlegges i strofe to. Alt som Gud sender oss, er til vårt evige gavn.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
fordi jeg tør kalle ham min.
Og derfor jeg nå ham vil tjene,
Av hele mitt hjerte og sinn.

Mens de to første strofene mest poengterer de objektive sannhetene ved troen, så finner vi mer det subjektive resultatet av troen i den siste halvdelen av salmen. Strofe tre understreker tjenesten, mens den siste strofen munner ut i målet for vandringen på jorden, nemlig i himmelen.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Å jeg er så salig i Jesus,
Og når det er så her på jord,
Hva må det vel da bli i himlen,
Å sitte som gjest ved hans bord.

Kilder:

Metodistenes Salmebok (1987)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 672-673

Arthur Tappan Pierson på Wikipedia

Jeg er en kristen og vil det være

Publisert av
Svar

Jeg er en kristen, og vil det være.

Sangen er skrevet av Joseph Grytzell i 1892. Vi finner den med tre strofer i Sangboken som nummer 715 og i Metodistkirkenes Salmebok (MeS) som nummer 270 etter en svensk melodi fra 1914.

Vi siterer strofe en (MeS):

Jeg er en kristen, og vil det være
Til sol og måne ei skifter mer.
Jeg er en kristen, det er min ære,
Om hele verden så av meg ler.
Jeg er en kristen, og det forblir jeg.
Jeg elsker Kristus, han er min del.
Den første kjærlighet ham nå gir jeg,
Det er han verd, han har frelst min sjel.

Joseph Grytzell ble født Pershyttan i Dalarna i Sverige i 1862. Da han var 16 år gammel, ble han tatt opp i Baptistmenigheten i Gävle og begynte ikke lenge etter det som forkynner av Guds Ord. Han er ellers kjent både som dikter, baptistprest og sangforfatter. Men Joseph Grytzell fikk ikke noen lang tjeneste verken som forkynner eller som skribent. Han måtte slutte ganske tidlig på grunn av sviktende helse. Joseph Grytzell og hans kone Selma etablerte så, ved hjelp av Selmas far Olof Cederholm, en frukthage som fikk navnet Olofsberg. Men Joseph døde bare noen få år senere og Selma ble alene både med frukthagen og de tre etterlatte barna. Hun var tidlig på 1900-tallet Sveriges første kvinnelige fruktdyrker. I dag er fruktgården fremdeles drevet av familien Grytzell. Her finner vi fortsatt mange av de gamle fruktsortene som Selma og Joseph plantet side om side med moderne trær, skriver vår svenske kilde. Grytzell Joseph døde i 1908.

Vi siterer strofe to (MeS):

Jeg er en kristen – å for en nåde!
Meg Jesus frelste – en syndens trell,
En kristen kallet og dog en gåte,
Tross nød og strid en befriet sjel.
Jeg er en kristen som her vil stride
Med Åndens våpen mot synd og savn,
En ringe stridsmann ved Jesu side,
Som vinner seier i Herrens navn.

Sangen har en litt underlig historie. Den er opprinnelig skrevet på svensk, men Joseph Grytzell tok den ikke med i sin egen bearbeidelse av sangboken Psalmisten, rundt år 1900. I stedet ble sangen oversatt til norsk og hos oss ble den fort populær. Senere ble den så oversatt til svensk igjen etter den norske utgaven og vi finner derfor sangen på svensk med tittelen Jag är en kristen och vill det vara. Sangen er for øvrig oversatt til færøysk av Victor Danielsen som Eg eri Guds barn og vil tað vera. Det er ikke kjent hvem som har oversatt sangen til norsk og til svensk.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Jeg er en kristen – å, hvor det klinger
I sorgens time som skjønn musikk!
Det løfter ånden på sterke vinger
Til hvile høyt over jordens skikk.
Jeg er en kristen, – og banker døden
På hjertedøren med harde slag,
Jeg frykter ikke, for ut av nøden
Meg Jesus frelser – å skjønne dag.

Kilder:

Sangboken (1968)
Metodistkirkenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 196
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 803-804 og 1060

Baptistpastorn som blev fruktodlare
Joseph Grytzell på svenske Wikipedia

Overmåte fullt av nåde

Publisert av
Svar

Overmåte fullt av nåde.

Salmen er skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Svane-Sang fra samme år med tre strofer. Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 har også salmen med tre strofer og her står den som nummer 269 under temaet ”Guds storhet og herlighet”. Melodien er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Overmåte fullt av nåde er,
o Gud, ditt store navn!
Dag som rinner, atter minner
alle om din godhets favn.
Himlen, jorden, hav og torden
priser deg, hver gren og torn!
Hør for tronen engletonen
Til basun og jubelhorn!

Særlig første del av salmen er en god del bearbeidet på norsk i forhold til originalen på dansk. På arkiv for dansk litteratur finner vi strofen slik i original: «Overmaade fuld af Naade / Er o GUd, dit store Navn / Alle finde daglig Minde / Af din Godheds milde Favn / Himlen, Jorden, Hav og Torden / Priser dig, hver Green og Torn /Ja de søde Himle støde / An med eet i Jubel-Horn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Skulle dine glemmer sine
takkesanger her på jord?
Nei, din ære de vil bære
frem i hellig frydekor.
De skal synge ærens konge:
Hosianna, tusenskjønn!
De skal sige: Himmerike
Gud har gitt oss i sin Sønn!

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Han ble inspirert av den tyske pietistiske salmesang i Tønder til å skrive danske salmer. Det var her han utga de såkalte Tønderheftene som utkom i tiden fra 1732 til 1735. Senere ble hans salmer samlet og utgitt i samlingene Troens Rare Klenodie (1739) og Svanesang (1765). Den siste salmesamlingen inneholder salmer fra hans senere år og ble først utgitt etter hans død. Opprinnelig var det ikke meningen at disse skulle publiseres da de var tenkt benyttet til privat bruk. Brorsons diktning kom til å få stor betydning ikke bare i Danmark, men også i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gamle, unge, hver en tunge,
Syng med fryd mot himlens pol:
Evig være deg all ære,
lov og pris på ærens stol!
Frelst av nåde, fri fra våde,
priser vi vår Gud for alt.
Vi fikk livet, fikk det givet –
hva fikk han som har betalt?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 252

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på nettsiden for salmeboken Lov Herren

Vår trengsel hvor besværlig

Publisert av
Svar

Vår trengsel, hvor besværlig.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 424 med fem strofer. Den står plassert under ”6. søndag etter påske”. Gamle Landstad har salmen som nummer 425 og her heter salmen Vor Trængsel, hvor besværlig. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 630 med fem strofer. Den danske tittelen på salmen er Vor trængsel, hvor besværlig.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår trengsel, hvor besværlig
Den også synes kan,
Er for Guds folk en herlig
Og uvurderlig stand.
Vår trengsel, når vi treder
I Jesu fotspor ned,
Stor glede oss bereder
Og evig herlighet.

Salmen er litt omarbeidet på norsk. Strofe to og fire følger stort sett den danske versjonen, mens strofe en, tre og fem er noe omskrevet. Det er en salme om å gå i Jesu fotspor. Den som vil være Jesu disippel, kan ikke vente seg bare lette dager. Vel er det nok også mye fryd og glede, men det er vårt lodd å ta korset opp og følge etter Jesus. Paulus roser seg av sine trengsler: ”Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!” (2 Kor 12, 9-10).

Vi siterer strofe to (LR):

Vår trengsel er en gave
Av Jesu milde hånd,
Et tegn som de skal have
Der drives av Guds Ånd.
Vår trengsel er en ære,
Som Gud oss dertil gav,
Vår Jesus lik å være;
Det roser vi oss av.

Opprinnelig er salmen på ni strofer. Den norske versjonen siterer strofe en, tre, fire, syv og åtte. På dansk finner vi gjengitt strofe en, tre, fire, seks og ni. Spesielt siste strofen på dansk skulle gjerne vært med i den norske salmeboken: “O Kristi kors, min lykke / og skønne arvedel / Guds kirkes gyldne smykke / og dejlige juvel / Jeg her dig glad vil bære / som det er Guds behag / og engang du skal være / min pryd på dommens dag!” Strofen finnes derimot på nynorsk.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår trengsel gjør oss trette
Av verdens slaveri,
Og derimot så lette
At gå på livets sti.
Vår trengsel gjør standhaftig
I Jesu rene sinn,
Frimodig, sterk og kraftig
At gå i kampen inn.

De fire første strofene begynner alle med ordene ”Vår trengsel”. Det angir temaet i salmen. Salmen handler om den troendes kår her i denne verden. Vår trengsel er besværlig. Vår trengsel er en gave. Vår trengsel gjør oss trette. Vår trengsel er et merke. Men temaet blir også gjentatt i innledningen til hver fjerde verslinje i hver av de første fire strofene: ”Vår trengsel når vi treder / Stor glede oss bereder”, heter det i strofe en. ”Vår trengsel er en ære / Vår Jesus lik å være”, finner vi i strofe to. ”Vår trengsel gjør standhaftig / Frimodig, sterk og kraftig”, leser vi i strofe tre. Og i strofe fire står det ”Da skal vår trengsel give / Sin fulle gledesfrukt / Vår bitre myrra blive / En evig livsens lukt”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vår trengsel er det merke
Hvorefter Jesus ser
Når torden av de sterke
Guds doms basuner skjer.
Da skal vår trengsel give
Sin fulle gledesfrukt,
Vår bitre myrra blive
En evig livsens lukt.

En av evangelietekstene for 6. søndag etter påske handler om nettopp dette: ”Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer.» (Joh 15,26 – 16,4).

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvem vilde da ei lide
Og gjerne takke til?
Hver skynde seg å stride
Som hjem til himlen vil!
Så glade der I finner
Hva ære de skal få
Som her i verden vinner –
Når kronen settes på.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Kalliope
Den Danske Salmebog

Midt igjennom nød og fare

Publisert av
Svar

Midt igjennom nød og fare.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og tilhører salmene i samlingen Svane-Sang som ble utgitt året etter Brorsons død. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 106 med tittelen Midt igjennem Nød og Fare og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 82 med tittelen Midt igjennom nød og fare. Salmen har tre strofer. Originalen på dansk heter Midt igiennem Nød og Fare. Salmen er svakt modernisert etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

Midt igjennom nød og fare
Veien går til Paradis.
Å du lammets brudeskare,
Du må gjennom torneris,
Du må over fjell og dal
Hjem til Sions høytidssal –
Dog det bliver lett å glemme
Første øyeblikk der hjemme.

Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861 og videre bearbeidet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1915. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen plassert under «2. søndag i advent». Den norske Sangboken har for øvrig salmen som nummer 335 med tre strofer under «Kors og trengsel».

Vi siterer strofe to (LR):

Nu, så la deg intet trykke,
Kristi brud, på denne jord
Efterdi den er, din lykke,
Så forunderlig og stor!
Er du alt så salig her,
Hvor langt mere evig der!
Få minutter om å gjøre
Kan man deg for tronen høre!

Mange av salmene i Svane-Sang henter sitt stoff fra Salomos Høysang og fra Johannes åpenbaring i Bibelen. Det er imidlertid vanskelig å peke på noe konkret bibelsted som bakgrunn for denne salmen. Men himmelhåpet står sentralt i mange av sangene. Det samme er tilfellet med brudemotivet. I salmen Midt igjennom nød og fare finner vi uttrykk som Lammets brudeskare og Kristi brud som begge bygger på dette. Bruden er den troende menighet og dette motivet er ofte benyttet både i NT og i Høysangen i GT. Veien til himmelen går nok gjennom mang slags nød og fare i denne verden. Men i evighetens perspektiv er trengslene korte: «Få minutter om å gjøre / Kan man deg for tronen høre!» Da skal vi få prise Gud for frelsen med «evig glade takkesange».

Vi siterer strofe tre (LR):

Derfor, Fader uten like,
Sendte du din Sønn her ned,
Oss å vinne himmerike,
Som med usseldommen stred.
Han er sannhet, liv og vei,
Snart vårt støv skal prise deg
Her og hist med mange, mange
Evig glade takkesange.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Sangboken (1962)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

Fred i Jesu død vi skulle

Publisert av
Svar

Fred i Jesu død vi skulle.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i hans Svane-Sang i 1765. Vi finner den her som sang nummer XXIII med fire strofer. I Dansk Salmebok (DaS) står salmen som nummer 515 under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Melodien er oppgitt som Dype, stille, sterke milde.

Vi siterer strofe en (DaS):

Fred i Jesu død vi skulle,
kunne, burde alle få.
Hvert et sår er her til fulle
pant, bevis og segl derpå.
Alle roper og forkynner:
Her er fred, beklemte synder!

Etter Brorsons død ble det funnet 70 salmer og åndelige sanger fra hans seneste leveår. De var mer utformet som personlige trøstedikt skrevet til egen oppbyggelse. Sangene var egentlig ikke ment å skulle publiseres, men de ble utgitt av sønnen i 1765 under tittelen Doct. Hans Adolph Brorsons fordum Biskop over Riber Stift Svane-Sang. Omtrent hver tredje salme av Brorson i Norsk Salmebok er hentet fra Svane-Sang. De mest kjente av disse på norsk er Jeg ser deg o Guds Lam å stå, Den store, hvite flokk, å se og Når mitt øye trett av møye. Salmen Fred i Jesu død vi skulle finnes imidlertid ikke i noen nyere norske salmebøker, men den ble tatt inn i Hauges Salmebog fra 1874. Vi siterer salmen etter dansk i en fornorsket form.

Vi siterer strofe to (DaS):

Kom kun du, som sukker under
Lovens trussel matt og trett!
Kan du ei av Jesu vunder
fatte deres mening rett?
Sannelig han bar din smerte;
så er du jo fri, mitt hjerte.

Salmen har klare paralleller til sangene om den lidende Herrens tjener i Jesaia-boken I Bibelen. Vi siterer fra Jes 53, 4-5: ”Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom”. I salmen til Brorson finner vi ”Sannelig han bar din smerte” (str to) og ”Sannelig han bar min pine” (str tre).

Vi siterer strofe tre (DaS):

Nu farvel med alle dine
tordenstråler, Sinai!
Sannelig han bar min pine,
dermed er min straff forbi.
Hver en dråpe blod, som flyter,
meg med nåde overgyter.

Uttrykket ”i din smertes søte ro” benyttes om den hvile som er vunnet ved Jesu lidelse. Salmen er trofast i forhold til originalen. Strofen går her slik: ”JEsu! hold kun Siælen hiemme 20 I din Smertes søde Roe. Lad din aabne Side giemme Al min Længsel, Haab og Troe; Saa skal du i Paradiset Af mig ævig vorde priset.”

Vi siterer strofe fire (DaS):

Jesus! hold kun sjelen hjemme
i din smertes søte ro;
la din åpne side gjemme
all min lengsel, håp og tro!
Så skal du i paradiset
av meg evig vorde priset.

Kilder:

Bibelen (2005)
Svane-Sang (1765)

Salmen i original på Kalliope