Forfatterarkiv: salmebloggeren

Lær meg å kjenne dine veie

Publisert av

Lær meg å kjenne dine veie.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Jacob Paulli i 1902. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 312 med tre strofer. Den har fått en vakker norsk folketone fra Åseral og melodien har nok vært med på å løfte salmen opp til å bli en av våre mest kjære salmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.

Jacob Peter Mynster Paulli var prest som sin far og han virket mesteparten av sitt liv i København. Han ble teologisk kandidat i 1868 og var fra 1871 prest i Asminderød og Grønholt på Nord-Sjælland før han i 1876 ble kapellan ved Vor Frue Kirke i København. Fra 1892 virket han som sogneprest og stiftsprost i den samme kirken som også kalles København Domkirke. Jacob Paulli ble kongelig hoffpredikant fra 1884. I tillegg til dette underviste han på Pastoralseminaret fra 1877-1915. Jacob Paulli omkom i en brann i stiftsgården i København i 1915.

Vi siterer strofe en på dansk:

Lær mig at kende dine veje
og gå dem trøstigt skridt for skridt;
jeg ved, at hvad jeg fik i eje,
er borget gods, og alt er dit.
Men vil din stærke hånd mig lede,
jeg aldrig fejl af målet ser,
og for hvert håb, som dør hernede,
får jeg et håb i himlen fler.

Vi finner Paulli-salmen Lær meg å kjenne dine veie i de fleste nyere norske sang- og salmebøker. Teksten har klare paralleller til mange sentrale skriftsteder i Bibelen. Og Jacob Paulli klarer å forene luthersk kallsetikk og forvalteransvar med en inderlig og dypt personlig gudstro hvor Gud leder og viser omsorg for sine barn i alle livets situasjoner. Det er et sterkt vitnesbyrd om Guds uendelige nåde og kjærlighet. Hvis Gud får lede oss, så skal vi aldri ta feil av målet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.

Det fortelles at Jacob Paulli var en dyktig forkynner og at folk aldri gikk tomhendt hjem fra hans gudstjenester. Han hadde alltid noe å gi. Paulli ble av sin samtid regnet som «hovedstadens ypperste predikant». Diktsamlingen Skygger og Lys ble utgitt 1902 etter oppfordring fra venner. Her er flere av sangene og salmene til Jacob Paulli publisert. Samlingen «viser en betydelig og selvstendig poetisk evne», skriver runeberg.org. Men i tillegg til dette er Paulli kjent for en betydelig litterær produksjon, hovedsakelig innenfor den religiøse genre. Hans prekensamlinger og oppbyggelige betraktninger er kommet i flere opplag. Sammen med sogneprest Harald Stein utgav Jacob Paulli Kristelig Kalender i årene 1869-1879 og her finnes en rekke fine kirkehistoriske skildringer om bl.a. Hans Egede og Johan Arndt.

Vi siterer strofe to på dansk:

Lær mig at kende dine tanker
og øves i at tænke dem;
og når i angst mit hjerte banker,
da må du kalde modet frem.
Når jeg har tænkt mig træt til døden,
sig så, hvad du har tænkt, o Gud!
Da kan jeg se, at morgenrøden
bag tvivl og vånde vælder ud.

Salmen Lær meg å kjenne dine veie blir brukt både i sorg og i fest. Den ble sunget av Sissel Kyrkjebø under vielsen av Ari Behn og prinsesse Märtha Louise i Trondheim i 2002. Flere skriver også i menighetsblader at de har salmen Lær meg å kjenne dine veie som sin favorittsalme. Og det er uten tvil en flott salme som taler til oss midt inn i vår hverdag. Men sterkest inntrykk gjør det nok å lese om en norsk misjonærfamilie i Sør-Afrika som opplevde at deres datter døde der ute. I sorgen og fortvilelsen er det nettopp denne salmen som kommer til dem og lindrer smerten. Moren satte seg ved klaveret og komponerte en ny melodi til Paulli’s bønnesalme. På denne måten kom sangen til å få nye vinger og ny betydning for mange. Det er Stoveland som skriver dette i sin bok. Samme historien fortelles hos Dahlstrøm.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men lær meg fremfor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mere enn den tok.

Det har vært hevdet at salmen ble skrevet dagen etter at Jacob Paulli fant sin kone og sitt barn omkommet i brann. En slik historie ville nok sette salmen i et nytt lys, men den er ikke riktig. Paulli giftet seg med Frederikke Christiane Jürgensen 22. juni 1871. Frederikke var født 17. juli 1846, men hun døde allerede 11. mai 1882, knapt 36 år gammel. Paulli skrev sin salme i 1902. Selv omkom Jacob Paulli i en brann, 3. september 1915 og det er trolig grunnen til misforståelsen. Mannen som har gitt oss salmen Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt, fikk selv gå over grensen til det evige Guds rike på en for oss uforståelig måte. Men midt i det ufattelige som skjer, stråler fremdeles Guds grenseløse kjærlighet: ”Dens vei går gjennom det vi tapte / den gir oss mere enn den tok.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Men lær mig frem for alt at kende
din grænseløse kærlighed,
den, som kan tusind stjerner tænde,
når lykkens sol er gået ned.
Den tørrer tåren, som den skabte,
og læger såret, som den slog,
dens vej går gennem det, vi tabte,
den giver mere, end den tog.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 264 og 318
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 646
Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 19-21

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger (2000)

Jakob Peter Mynster Paulli på Wikipdia
Bryllupet til Ari Behn og prinsesse Märtha Louise (NRK)

Salmen på YouTube

Salig er det folk som vet hva jubel er

Publisert av

Salig er det folk som vet hva jubel er.

Sangen ble skrevet av Allan Törnberg sommeren 1932 og er en av de aller første sangene han har skrevet. Vi finner sangen i 1986 års psalmbok som nummer 668 og den er en av Allan Törnbergs mest sunge salmer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Salig er det folk som vet ha jubel er,
og som har alle kilder i sin Gud.
De har alt fått en forsmak utav himlen her,
Og fra den skaren høres lovsangsbud.

Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Men salmen står også sitert på svensk på nettsiden livskallan. Den er ellers oversatt til tysk som Wohl dem Volk, das hier von Herzen jauchzen kann.

Vi siterer refrenget (LeH):

Guds barn de har det salig allerede her
Men enda bedre skal det vel bli der
For hva vi smakte her
En dråpe bare er
Av saligheten over der.

Tittelen på salmen finner vi igjen i Salmenes Bok i Bibelen: «Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige«. (Salme 89, 16-19). I eldre utgaver av Bibelen på norsk finner vi Salme 89, 16 gjengitt slik: «Salig er det folk som kjenner hyllingsropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre» (1978) og «Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Verdens gledeskilder ofte her går tom
De er tomhet, mørke og bedrag
Ved frelsesfrydens kilder er det alltid rom
De flømmer like herlig dag for dag.

Allan Törnberg forteller selv om hvordan sangen ble til. Et par år etter at han ble frelst kom han tilbake til Borås hvor han hadde jobbet som bankmann. Mens han sto og ventet på en annen predikant, blir plutselig hans hjerte fylt av sang. En melodi tar form og etter hvert kommer det også en tekst. Han har ikke med seg noe papir, men skriver sangen ned på baksiden av en konvolutt. Og da han kommer hjem, setter han seg ved flygelet og fullfører sangen. Den ble sunget på pinsemenighetens møte allerede samme kveld og mange ble grepet av det enkle, men glade budskapet i denne sangen. ”Det er min frelste sjels lovsang til Gud for hans uforskyldte nåde mot mitt liv”, beretter Allan Törnberg selv i artikkelen Från mörker till ljus.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Vi har funnet det som verden ei er gitt
Det synger i vårt bryst halleluja
Du spør, min kjære venn, om dette kan bli ditt
Da svarer jeg med fryd på Golgata.

Kilder:

Bibelen

Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (I965), bd. 2, sp. 1077-1078

Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Sett meg så jeg ser deg Jesus

Publisert av
8

Sett meg så jeg ser deg, Jesus.

Dette er en kjent sang skrevet av den norske predikanten og sangforfatteren Jonas Severin Pettersen. Vi finner sangen Sett meg så jeg ser deg Jesus i Metodistenes Salmebok som nummer 343 med seks strofer og i Sangboken (SaB) som nummer 51 med syv strofer. Både tekst og melodi er skrevet av Jonas Pettersen i 1904.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Sett meg opp til deg,
Så at dine kjære øyne
Festes kan på meg!

Bakgrunnen for sangen er et enkelt kveldsmåltid rundt bordet hjemme hvor et av barna utbryter: «Sett meg så jeg ser deg, pappa». Lille Micha ville så gjerne også se sin kjære far da de skulle sette seg for å spise. Da Pettersen hadde flyttet den lille jenten, og hennes øyne møtte farens øyne, stemte det også hjertestrenger i sangerens sinn. Hennes bønn ble utgangspunktet for en sang formet som en inderlig og dyp bønn til Herren: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus». Sangen er kanskje den beste sangen vi har etter Jonas Severin Pettersen. Den ble også sunget i hans begravelse.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Still deg foran meg,
Så at mine trette øyne
Hvile kan på deg!

Jonas Pettersen hadde en egen evne til å vitne forståelig, uten mange ord, om sin Herre og Frelser. Han var rett på sak og Jonas Pettersen ble nesten alltid bedt om å avlegge et vitnesbyrd eller synge en sang når han kom inn i en kristen forsamling. Og det gjorde han med glede. Jonas Pettersen kunne ikke tie om Jesus. Han var handelsreisende, født i Kristiania i 1847. Faren døde av kolera da Jonas var seks år gammel. Moren sendte ham derfor på byens waisenhus hvor Jonas fikk sin skolegang. I 18-årsalderen ble han omvendt til Gud og løst av ordet: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1, 12). Dette ble vendepunktet i hans liv.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
På ditt kors opphengt,
Blodig, såret, tornekronet,
Spyttet på, hudflengt!

Jonas Pettersen fikk arbeid i en forretning i Kristiania og han begynte som reisende for firmaet. Snart fylte han kofferten med kristelige traktater og vitnet om Herren over alt hvor han kom. Hans frimodige vitnesbyrd ble kjent også for ledelsen av firmaet. En dag ble Jonas Pettersen kalt inn på teppet på sjefens kontor:

«De har valget mellom to ting,
enten å være lekpredikant
eller å representere firmaet.»

Jonas Pettersen så ikke på dette som noen motsetning. Men siden han ble stilt ovenfor et valg, hadde han ikke noe annet svar å gi:

«Skal jeg ikke få lov til å vitne om min Frelser,
får jeg heller sluttee hos Dem», svarte han.

Det må ha gjort sterkt inntrykk. Jonas Pettersen fikk beholde jobben. Han fortsatte som handelsreisende og en annen av hans sanger har siden fått navnet «Reisendesangen». Det er Meg til frelse jeg intet vet. Denne sangen bruker Norsk Gideon som sin kjenningssang.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Døende for meg,
For at jeg rettferdig, salig
Skal tilhøre deg!

Rundt århundreskiftet sluttet Jonas Pettersen som handelsreisende og begynte å arbeide blant alkoholikerne. Han bygde et hjem i Kråkstad for dem. Siden ble det reist et hjem i Eidskog og deretter i Sæterstøa. Det fikk navnet Emmaus. Og i fem år redigerte han et lite blad som han kalte Redningsmanden – et kristelig Organ for arbejde blandt Alkoholister. Arbeidet bar nok frukter, men var også rikt på skuffelser. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt!» (Sangboken, 1962, str 4)

Vi siterer strofe fem (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I ditt guddomsord,
Tal til meg og la meg høre
Du i Ordet bor!

I tillegg til alkoholhjemmene var også Jonas Pettersen med på å stifte Christiania Ynglingeforening. Og hans sanger ble utgitt i et lite hefte i 1893. De fleste av sangene og melodiene hans ble siden samlet i en liten sangbok som kom ut i 1909. Den fikk tittelen: Emmaus. Nogle Sange for Jesus. Andre kjente sanger av Severin Pettersen er ellers Alene i håp til Gud og Meg til frelse jeg intet vet. Jonas Pettersen døde 31. mai 1915 på vei til Namdalen for å opprette enda et nytt redningshjem for forkomne rusmisbrukere. Men her endte også livsreisen til Jonas Severin Pettersen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Nå i denne stund,
Ånd på meg og la meg se deg
Som min frelses grunn!

Kort før sin død i 1915 fortalte Jonas Pettersen selv litt mer om sangen Sett meg så jeg ser deg, Jesus. Vi siterer etter Lars Aanestad: «Jeg har sunget denne sangen, og jeg har bedt den. Men jeg har opplevd at skal Herren høre denne bønnen, så må han ta fra meg så mye av det som er meg kjært, det som har så lett for å komme mellom Jesus og meg. Derfor skjelver jeg når jeg synger den.» Men det var også en sang om hans liv og hans skatt, Jesus Kristus, som bar ham gjennom dødsskyggens dal og inn til Guds evige, lyse himmel, på den andre siden, da livet her på jorden var slutt.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Som mitt liv, min skatt,
Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I dødsmørkets natt!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 320 og s. 353-354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665 og sp. 902

Jonas Severin Pettersen på Wikipedia

Å nåde underfull og stor

Publisert av
Svar

Å nåde underfull og stor.

Salmen Å nåde underfull og stor ble skrevet av den engelske presten og sangforfatteren John Newton i 1779. Den heter egentlig Amazing Grace og er en av de mest populære engelske hymnene vi har. Amazing Grace er også kjent på norsk som Kom, kom og hør et gledens ord og på svensk som Oändlig nåd mig Herren gav. På tysk har salmen Amazing Grace tittelen O Gnade Gottes, wunderbar. Vi finner ellers salmen på nynorsk og engelsk i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 342 med seks strofer. Vers 1-2 og 4 er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2015 på bakgrunn av nynorskversjonen fra 1966.

Vi siterer strofe en (NoS):

Amazing grace! How sweet the sound
that saved a wretch like me!
I once was lost, but now I’am found,
was blind, but now I see.

Under de svartes frihetskamp i 1960-årene var salmen sentral og den synges ofte i baptistkirker i USA. Det er også laget en film med bakgrunn i denne salmen. Trolig er anvendelsen av salmen Amazing Grace større enn det vi har oversikt over her. Men den kan synges som en religiøs hymne både i begravelser, julegudstjenester og i økumeniske sammenhenger. Teksten er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim og til svensk av Anders Frostenson.

Vi siterer strofe to (NoS):

Twas grace that taught my heart to fear,
and grace my fears relieved.
How precious did that grace appear
the hour I first believed!

Den engelske originalen er noe mer dramatisk i uttrykket enn vår norske oversettelse. Trygve Bjerkrheim har gjort salmen mer generell og sangbar for den store hop av frelste sjeler som kanskje ikke har lidd skipbrudd på livet sitt på samme måten som John Newton. Sangeren beskriver vel seg selv nærmest som et dypt ulykkelig menneske.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
This grace has brought me safe thus far,
and grace will lead me home.

Salmen bygger blant annet på Bibelordet fra Joh 9, 25: ”Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.” Hele kapittel 9 hos Johannes handler om den blindfødte. Det er sjelden en underberetning i Bibelen får så stor plass. Mannen var blind ifra fødselen og livberget seg ved tigging. En dag møtte disiplene denne mannen og de sa til Jesus: ”Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind? Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.” (Joh 9, 2 – 3).

Vi siterer strofe fire (NoS):

The Lord has promised good to me:
His word my hope secures.
He will my shield and portion be
as long as life endures.

Det vanlige synet på den tiden, var en sykdom hadde sin bakgrunn i synd. Naturlig nok ble det en ekstra byrde å bære både for den syke gutten og foreldrene hans. Sykdommen var altså en straff for synd. Men Jesus avviser denne teorien. Verken gutten eller foreldrene har gjort noe galt som Gud straffer med blindhet. Det er nok våre kår her på denne jorden. Sykdom hører livet til. Men den blinde fikk møte Jesus. Nå kunne han plutselig se og han ble frelst. Derfor taler hele kapittel 9 om helbredelsen, frelsen og saligheten. Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham, sier Jesus. Men det må åpenbares. Ut fra syndens menneske er vi åndelig blinde.

Vi siterer strofe fem (NoS):

And when this flesh and heart shall fail,
and mortal life shall cease,
I shall possess within the veil
a life of joy and peace.

Likesom den blinde mannen en dag kom til Jesus og ble frelst, slik møtte også John Newton Jesus en dag. Livet hans ble aldri det samme etter dette. Newton hadde vært sjøkaptein og slavehandler. Han hadde gjort store forretninger på menneskehandel. Moren døde i tuberkulose da gutten var seks år gammel og faren tok med seg gutten til sjøs da han var elleve år gammel. Faren hadde planlagt at John Newton skulle overta som slavedriver på en sukkerplantasje i Jamaica. Det ble ikke noe av. Men for å gjøre en lang historie kort. Han ble til slutt en tjener av en slavedriver i Sierra Leone. Tidlig på året 1748 ble han funnet av en sjøkaptein og reddet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

When we’ve been there ten thousand years,
bright shining as the sun,
we’ve no less days to sing God’s praise
than when we first begun.

Men reisen tilbake til England bød på problemer. Han gikk om bord på slavehandelsfartøyet Greyhound, men skipet kom ut i en voldsom storm. Newton våknet midt på natten og skipet tok allerede inn vann. Han ropte til Gud om nåde og leste Fadervår. Begivenheten er senere markert som begynnelsen på et nytt liv. Newton feiret alltid dagen 21. mars og den markerte også at han sluttet med verdslig liv, gambling og drikking. Han glemte nok ikke dette så lett.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Å nåde underfull og stor
som fant meg i min synd.
Jeg fattig var, men ved Guds ord
eg ser som før var blind.

Allerede før Newton kom hjem til England begynte han å lese Bibelen og annen religiøs litteratur. Skipet måtte settes i stand etter ødeleggelsene, men selv var John Newton reddet. Livet hans ble som en symbolsk seilas gjennom storm og brenninger. Gud hadde ført ham vel gjennom mange farer, slit og snarer. Nåden hadde ført ham trygt frem så langt og Gud ville også lede ham hjem.

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Guds nåde tok den angsten bort
som synden hadde skapt.
Hvor det var godt, hvor det var stort
for meg som var fortapt.

Men det ble nok ikke så lett helt å bryte med det gamle livet. Newton fortsatte med slavehandelen. Men han fikk også oppleve mye sykdom. To ganger ble han sterkt angrepet av voldsom feber og alvorlig sykdom og i 1854 ser det ut som han helt overgir seg i Herrens hånd. Denne kapitulasjonen beskriver han senere som sin virkelige omvendelse. Newton angrer sine synder og oppgir sitt gamle arbeid som slavehandler. Han studerer til prest og 17. juni 1764 blir han ordinert til anglikansk prest. John Newton er kjent for å ha skrevet en rekke salmer, men Amazing Grace er vel den han er mest kjent for siden den delvis også er selvbiografisk. John Newton døde 21. desember 1807, 82 år gammel.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Jeg glemmer aldri første gang
da jeg fikk vende om.
Da brøt den frem, den nye sang
da jeg til troen kom.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

John Newton: Amazing Grace
Engelsk Wikipedia: Amzing Grace
Tysk Wikipedia: Amazing Grace
Svensk Wikipedia: Amazing Grace
Cyberhymnal: John Newton

Som en herlig guddomskilde

Publisert av
Svar

Som en herlig guddomskilde.

Sangen er skrevet av den svenskamerikanske pastoren og sangforfatteren Fredrik Arvid Bloom i 1917. Vi finner den på norsk i Frelsesarmeens sangbok som nummer 526 med tre strofer og i Nye Salmer og Sanger (SaS) som nummer 226 med fire strofer. Sangen har også et refreng med en åpningslinje som ofte oppgis som sangens tittel, Han skal åpne perleporten.

Vi siter strofe en (SaS):

Som en herlig guddomskilde,
Mektig, dyp og rik og stor.
Er den kjærlighet og nåde
Som i Jesu hjerte bor.

Det finnes neppe noen sang som appellerer mer til mennesker fra alle samfunnsklasser i folket enn nettopp denne sangen. Sangen er datert til 1917, men hymnologen Oscar Lövgren hevder at sangen er skrevet allerede i 1911. Sangen Han skal åpne perleporten går under flere navn i Norge. Offisielt heter den vel Som en herlig guddomskilde etter åpningsordene i første verselinjen av sangen, men på folkemunne kalles den helst Perleporten. Den svenske tittelen er Som en härlig gudomskälla.

Vi siterer refrenget (SaS):

Han skal åpne perleporten
Så at jeg får komme inn,
For med blodet har han frelst meg
Og bevaret meg som sin.

Originalen er skrevet på svensk. Opprinnelig hadde sangen fem strofer, men vi finner bare fire strofer i de fleste sangbøkene i dag. Sangen er gjengitt i flere norske sangbøker, men vi finner den ikke i den felles, lutherske sangboken Syng for Herren. Det er litt synd for den har et vakkert og velklingende refreng og en bakgrunnshistorie som også griper dagens moderne mennesker.

Vi siterer strofe to (SaS):

Engang som en jaget due,
Som en såret hjort jeg var.
Men et rent bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har.

Fredrik Arvid Bloom ble født i Bred utenfor Enköping 21. mai 1867. Familien flyttet i 1883 til Stockholm og Bloom tok her utdannelse som styrmann. Han reiste så til sjøs, men i løpet av 1890 årene forlot han sjømannslivet, emigrerte til Amerika og slo seg ned i Chicago. Her gikk han inn i Frelsesarméen og i løpet av årene 1901-1904 studerte han ved et presteseminar i Chicago. Bloom virket som pastor i Chicago frem til 1915. Dette var i gullgravertiden og noe trist må ha skjedd i Fredrik Arvid Bloom sitt liv. Han kom på kant med loven, ble dømt og måtte sone en dom i fengsel. Det er grunn til å tro at den andre strofen i sangen skildrer hans liv før han ble tatt og dømt.

Vi siterer strofen på dansk:

Engang som en jaget due
som en såret hjort jeg var.
Men et sygt fortvivlet hjerte
Jesus aldrig bortvist har.

Bloom er blitt et jaget vilt på flukt både fra Gud og fra politiet. Det er ikke mye igjen av gnisten hans. Etter 10 år som pastor, er plutselig hele livet lagt i ruiner. Men så skjer det et under igjen i livet hans. Noen vil ha det til at han satt syk og ensom i fengselet da sangen ble til, men kildene både fra Cyberhymnal og Hymn History hevder at sangen ble skrevet etter at han ble satt fri. Vi legger det til grunn her.

Vi siterer strofe tre (SaS):

Under over alle under:
Alt tilgav han meg engang.
Om hans underfulle nåde
Vil jeg synge glad min sang.

Bloom hadde ikke fått skikk på livet sitt etter fengselsoppholdet. Det var alkoholen som var herre i livet hans og ikke Kristus. Men på en eller annen måte havnet han en kveld på et Frelsesarmémøte i Chicago. Der hadde han to gamle, gode venner som nå var blitt ledere. De tok ham hjem til seg og F. A. Bloom fikk møte Herren på nytt. Igjen er vi vitner til hvor sterk omsorg og medmenneskelighet folk i denne organisasjonen kan vise andre. Der, i overgivelsen og innvielsen på nytt, ble det skapt en lovsang i takk og tilbedelse av frelseren Jesus Kristus.

Vi siterer strofen på svensk:

Under över alla under!
Allt förlät han mig en gång.
Om hans underbara godhet
glad jag sjunger nu min sång.

Sangen er oversatt til mange språk. På engelsk heter den Love divine, so great and wondrous eller He the pearly gates will open etter refrenget til sangen. Sangen synges i mange sammenhenger, alt fra begravelser til møtekampanjer. Og det er ikke alltid mors beste barn som kan sangen heller. Mange alkoholikere har nok sunget eller nynnet til nettopp disse strofene. Det er laget film og utgitt CD-plater med utgangspunkt i sangen. Kjent av mange er trolig platen med samme navn, utgitt med innslag av kjente artister til inntekt for Frelsesarméens arbeid i år 2000.

Vi siterer strofe fire (SaS):

Når engang i livets aften
Jeg for porten banker på,
Da ved Jesu store nåde
Skal den åpen for meg stå!

Bildet med perleporten er hentet fra Bibelen i Åp 21, 21: «De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.» Perleporten er knyttet til den billedlige fremstillingen av inngangen til Det nye Jerusalem, som igjen er et bilde på Himmelen. I engelsk oversettelse brukes det flertallsformen the perly gates der hvor den svenske teksten har pärleporten. På dansk og norsk blir det perleporten. Det fortelles videre at Bloom reiste tilbake til Sverige i 1921 og at han virket som predikant i ulike forsamlinger i den svenske misjonskirken og i det svenske baptistsamfunnet. Han døde i 1927.

Vi siterer refrenget på engelsk:

He the pearly gates will open,
So that I may enter in;
For He purchased my redemption
And forgave me all my sin.

Kilder:

Bibelen (2013)

Frelsesarmeenes sangbok (1977)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Haakon Dahlstrøm (1991), s. 79-81
Oscar Lövgren (1964), sp. 69-70

Cyberhymnal: Fredrick Arvid Blom
Hymns and Hymn Stories: He the pearly gates will open
Svensk Wikipedia: Som en härlig gudomskälla
Svensk Wikipedia: Fredrik Arvid Bloom

Jeg er i Herrens hender

Sitat

Publisert av
Svar

Eg er i Herrens hender.

Salmen er skrevet av presten Erling Tobiassen i 1932 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 497. Tittelen på bokmålssalmen er Jeg er i Herrens hender. Den hører med blant våre mest kjente og kjære bedehussanger og er representert både i Sangboken (1962) og i Sangboken (1983). Salmen er på fire strofer, men er fremdeles beskyttet for sitat på bokmål. Salmeteksten ble fritt oversatt og bearbeidet fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2012. Teksten ble videre revidert i 2018 og 2019.

Vi siterer strofe en (LeH):

Eg er i Herrens hender
når morgonsola renn.
Til Gud mi bøn eg vender
ditt ord du til meg send.
Kva eg i dag må bera
av angest og av sorg
eg under alt får vera
i nådens trygge borg.

Det er en enkel og stilren salme som følger et klassisk mønster for oppbygning og metrikk. Temaet er Guds omsorg og det understrekes med verselinjen «Eg er i Herrens hender» som gjentas i alle de fire strofene. I den første strofen er det morgenen som står i fokus. Kraften til vandringen gjennom dagen henter han gjennom bønnen og Guds Ord. Ingen vet hva dagen bringer med seg, men når alt er lagt i Herrens hånd, er salmisten trygg.

Erling Tobiassen er født i Kristiansand i 1893 og tok sin teologiske embetseksamen 1918. Sitt første virke fikk han som sekretær i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1919-1922. Norske Studenters Kristelige Forbund ble stiftet allerede i 1899 som en sammenslutning av fem kristelige eller misjonsrelaterte studentorganisasjoner. Men i 1909 ble Norges Kristelige Studentbevegelse stiftet som en overbyggende nasjonal organisasjon.

Vi siterer strofe to (LeH):

Eg er i Herrens hender
kva enn som med meg skjer,
når hjarta uro kjenner
og augo vonfullt ler.
Om enn eg ofte vandrar
på mørk og vanskleg veg,
frå himlens høge salar
hans auga fylgjer meg.

Organisasjonen ble splittet i 1924 da studenter som tilhørte en mer dogmatisk konservativ retning dannet Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og er bygget opp med lokallag på universitets- og høyskolesteder over hele landet. NSF er organisert som medlem av World Student Christian Federation.

I årene fra 1923 til 1936 var Erling Tobiassen sokneprest i Ådal og det er i det første året her at salmen trolig ble skrevet. Etter sitt sogneprestembete i Ådal, ble Tobiassen residerende kapellan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kapellan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg.

Hovedbudskapet i salmen er at Herren går med i alle dager. Når Guds ansikt blir skjult, betyr det ikke at den troende er forlatt av Gud. Det er i vårt hjerte at det skifter. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge», leser vi i Jak 1, 17. (Bibelen 1930).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Eg er i Herrens hender
når sol går ned i vest.
Gud nådelys meg sender
han vera vil min gjest.
Når eg om natt må fara
han styra vil mitt steg
Guds allmakt vil meg vara
i mørkret visa veg.

Flytter vi oss til den tredje strofen, ser vi at når solen går ned og dagen dør i vest, så er Gud også med når det går mot kveld. Ingen dager er jeg alene. Gud møter meg med sitt ord hver morgen og når jeg har bedt min kveldsbønn, setter han også i originalen englevakt ved mitt leie. Vi lærte det som barn, men vi skal også få tro det som voksne. Gud beskytter den troende med engler. (Hebr. 1, 14).

I senere tid ser vi at også H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Den ble sunget under hennes fars begravelse og selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: «Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger og roe meg.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Eg er i Herrens hender,
når siste bod meg når,
og ljoset stille brenner,
frå han eg helsing får.
Din stav gjev kraft i tide,
og kjem med trøyst i sinn,
og gløymt er all mi kvide,
på veg til himlen inn.

Siste og fjerde strofen handler om livskvelden. Det er ikke få salmer som gjør nettopp det. Målet for vandringen på denne jorden, er Guds evige rike. Det fortelles at sangen ble skrevet ut fra en setning ved en dødsseng. Erling Tobiassen sin svigerfar var syk og lå for døden. På en av de siste dagene før han døde hadde han sagt følgende: «Jeg er i Herrens hender». Dagen før begravelsen satte Erling Tobiassen seg ned og skrev denne salmen som trolig har vært til trøst og hjelp for mange. Salmen Jeg er i Herrens hender er også oversatt til dansk i 1989 og finnes representert i Dansk Salmebog. Den er ellers oversatt til svensk med tittelen Jag är i Herrens händer og til sørsamisk som Jupmelen gieten nuelesne (NoS 2013).

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1062-1063

Salmen på YouTube

Påskemorgen slukker sorgen

Publisert av
Svar

Påskemorgen slukker sorgen.

Salmen «Påskemorgen slukker sorgen» er skrevet N. F. S. Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 184 med seks strofer. Det er Ludvig M. Lindeman som satte melodi til salmen i 1864. Salmen har opprinnelig ni strofer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 338 med syv strofer. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 352 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet
lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Nikolai Fredrik Severin Grundtvig er en dansk prest og salmeforfatter som levde fra 1783 til 1872. I tillegg til påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen kjenner vi ham først og fremst som mannen bak salmene Kjærlighet er lysets kilde, Deilig er den himmel blå, Vidunderligst av alt på jord, Det kimer nå til julefest, Apostlene satt i Jerusalem, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndig å følges ad, I all sin glans nu stråler solen, Den signede dag som vi nu ser og Kirken den er et gammelt hus. Men Grundtvig har totalt skrevet ikke mindre enn rundt 1500 salmer. Det gjør ham til en av våre aller største salmeforfattere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder,
himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!

Men Grundtvig regnes også som en av grunnleggerne av den danske folkehøgskolebevegelsen. Hans ideer fikk mye å si for skolen både i Danmark og i Norge. Hans store interesse for språket fikk også stor betydning for nynorskbevegelsen i landet vårt. Nikolai Fredrik Severin Grundtvig var levende opptatt av morsmålet, historien og det nasjonale. Han er en språkfornyer av rang og det ville vært et stort tap om vi ikke hadde hans salmer i vår norske salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde
for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.

Jeg deler ikke den oppfattelse at Grundtvig skulle være vanskelig å forstå. Ikke minst denne salmen viser hvilket språkgeni han er. Salmen er monumental. Med enkelt språk blir påskens seierrike oppstandelsesbudskap meislet inn i stein. Det er en av våre aller mektigste påskesalmer og den som gjorde aller størst inntrykk på meg som barn. Jeg glemmer aldri mors sang ved kjøkkenbenken påskedags morgen: ”Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.”

Vi siterer strofe fire (LK, fornorsket):

Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny;
Veien de tage
frem og tilbage
til grav, til sky.
Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny.

Grundtvig var mer enn de fleste av oss en hardt prøvet mann. Men han nektet å la det negative prege livet hans på den måten at han ga opp. Grundtvig elsket livet og hatet døden. Han gikk ikke med på å resignere. Derfor kjempet han seg gjennom det vonde til han fikk seier. Han visste virkelig å sette pris på at dødens brodd var overvunnet. Derfor var han også en talsmann for det glade og frimodige kristenlivet. Det finner vi også i salmen hans: ”Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold! ”

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold!
Nå ligger graven
midt i gudshaven,
midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold.

Salmen har underlig nok ikke noen høy status i dikterens eget hjemland, Danmark. Men hos oss ville vel påskegudstjenesten nesten være uttenkelig uten salmen «Påskemorgen slukker sorgen». Forklaringen på salmens popularitet er trolig Lindemanns melodi. Den har gitt salmen en enestående posisjon i Norge. Melodien har lånt salmen vinger å fly på og den understreker nettopp påskemorgens jublende budskap på en glimrende måte.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!
Lyet og leet
under livstreet,
under livstreet gjør hvilen søt.
Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!

Egil Elseth har i boken «Mennesket – et guddommelig eksperiment” kommentert og delvis tolket syv av Grundtvig sine salmer. Han skriver følgende: ”Påskemorgen slukker sorgen er et overdådig gledesutbrudd. Det er som om Grundtvig mobiliserer alle sine dikteriske virkemidler og spiller på alle strenger. Det voldsomme budskap baner seg vei i innholdstunge kortsetninger. De spikrer sannheter fast med ordspråkets fynd”, skriver han videre. Det er nok å nevne ”Redningsmannen, er oppstanden”, ”Helvede greder, himlen seg gleder” og ”Bøtt er brøden, død er døden” for å understreke nettopp dette.

Vi siterer strofe syv (NoS str 5):

Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.
Om enn bedrøvet
smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.

«Påskemorgen slukker sorgen» er en av våre aller kjæreste påskesalmer. Den er full av jubel og glede over Jesus oppstandelse. Siste strofen i salmen bygger på Bibelens ord i 1. Tess 4, 17 hvor det står at de troende skal rykkes opp i skyen for å møte Herren: ”Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.”

Vi siterer strofe åtte (LK str 8 / LR str 6):

Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss,
fra vår forsoner
livets gullkroner,
livets gullkroner, vår død til tross.
Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss.

Avsnittet om bortrykkelsen er ikke skrevet for at vi skal bli nedtrykte. Det er et fortrøstningsfullt budskap til troens barn. ”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”, står det i det påfølgende verset i Bibelen.

Vi siterer strofe ni (NoS str 6 / LR str 7):

Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.
Tungene gløder,
Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Egil Elseth (1986), s. 96-103
P. E. Rynning (1967), s. 254 og s. 343
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 325

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

O store Gud

Publisert av
5

O store Gud, når jeg i undring aner.

Salmen er skrevet av den svenske pastoren og salmedikteren Carl G. Boberg i 1886. Musikken er en svensk folkemelodi publisert i Sanningsvitnet i 1891. Teksten på engelsk er How Great Thou Art og den skulle bli en av verdens mest berømte salmesanger. Både på norsk og på svensk heter hymnen O store Gud. På svensk finner vi salmen i 1986 års psalmbok med seks strofer, mens den på norsk ofte siteres bare med fire. Originalen har derimot hele ni strofer. Salmen er oversatt til norsk av Knut J. Andersen i 1956 og vi finner den i Norsk Salmebok (2013) som nummer 284. Men da den norske versjonen fortsatt er beskyttet av åndsverkloven, siterer vi sangen på svensk og tar også med strofe 5 (org 6).

Vi siterer strofe en:

O store Gud, när jag den värld beskådar,
Som du har skapat med ditt allmaktsord,
Hur där din visdom leder livets trådar,
Och alla väsen mättas vid ditt bord.

Salmen må ikke blandes sammen med den kjente Luther-salmen med samme navn. Her er den første verselinjen på norsk «O store Gud, vi lover deg». Luther-salmen bygger på den latinske Te Deum laudamus og er en gresk/latinsk salme fra 300-tallet. «O store Gud, når jeg i undring aner» er i likhet med Luther-salmen også en lovsang til Gud, men oppbygningen av Boberg’s salme er en annen. En klassisk salme har vanligvis ikke refreng, men det har «O store Gud, når jeg i undring aner».

Vi siterer refrenget:

Då brister själen ut i lovsångsljud:
O store Gud! O store Gud!
Då brister själen ut i lovsångsljud:
O store Gud! O store Gud!

Refrenget synges to ganger. Boberg hadde nok aldri drømt om hvilken popularitet denne sangen skulle få. «How Great Thou Art» er den mest fremførte og innspilte hymnen i verden. I USA kan den nesten sidestilles med selveste nasjonalhymnen. Den synges i nær sagt alle anledninger. Men det er vel kanskje Billy Graham som har gjort salmen mest berømt i Amerika. Den ble benyttet av Billy Graham teamet første gang i Toronto i Canada i 1955. Siden da har den gått sin seiersgang verden over på alle kontinenter.

Vi siterer strofe to:

När jag hör åskans röst i stormen brusa,
Och blixtens klingor springa fram ur skyn;
När regnets kalla, friska skurar susa,
Och löftets båge glänser för min syn;

Det fortelles at det var et naturinntrykk som dannet bakgrunnen for Boberg’s hymne. Siden «All about God» skriver at Boberg var ute og gikk da han plutselig ble overrasket av et voldsomt tordenvær etterfulgt av en kraftig vind. Men da stormen var over, kunne Boberg skue utover den vakre bukten. Landskapet var klart og tydelig. I det fjerne hørte han en kirkeklokke som kimet. Han gikk hjem, åpnet vinduet i arbeidsværelset sitt og skrev ned salmen «O store Gud, när jag den värld beskådar.» Senere er salmen publisert på en rekke språk. Den første strofen er oversatt til mer enn 50 språk.

Vi siterer strofe tre:

När sommarvinden susar över fälten,
När blommor dofta invid källans rand,
När trastar drilla i de gröna tälten,
Vid furuskogens tysta, dunkla rand;

Cyberhymnal opplyser at Carl Boberg levde mellom 1859 og 1940. Han ble født i Mönsterås i Sverige og her ligger han også begravet. Boberg var sønn av en snekker og han begynte sitt arbeid til sjøs. Men allerede som 19-åring ble han omvendt til Gud og han begynte på en bibelskole i Kristinehamm. Boberg arbeidet to år som lekpredikant og redigerte ukemagasinet Sanningsvittnet fra 1890-1916. Fra 1912-1931 gjorde han tjeneste som riksdagsmann. Han har skrevet en rekke dikt og hymner og sammen med Lina Sandell leverte han mange sanger til det svenske Misjonsforbundets første sangbok.

Vi siterer strofe fire:

När jag i bibeln skådar alla under,
Som Herren gjort se’n förste Adams tid,
Hur nådefull Han varit alla stunder,
Och hjälpt sitt folk ur livets synd och strid;

Carl Gustaf Bobergs salme er oversatt bl. a. til norsk, dansk, russisk, tysk, engelsk, fransk, spansk og rumensk. Trolig eksisterer hymnen også på de tre baltiske landenes språk. Og i engelsk versjon ble «How Great Thou Art» ranket som nummer to etter «Amacing Grace» i en kåring over alle tiders favoritt-hymner utført av Christianity Today i 2001.

Vi siterer strofe fem:

När jag hör dårar i sin dårskaps dimma
Förneka Gud och håna, hvad han sagt,
Men ser likväl, att de hans hjälp förnimma
Och uppehållas af hans nåd och makt;

Den danske tittelen er muligens O store Gud, når jeg dit værk betragter. Men mest berømt er nok salmen på engelsk. Det var den engelske misjonæren Stuart K. Hine som hørte hymnen i Ukraina i 1927. Salmen var først oversatt til tysk i 1907. Manfred von Glehn bodde da i Estland. Tyve år senere publiserte I. S. Prochanoff en russisk versjon som Hine fant i Ukraina. Han oversatte de tre første strofene til engelsk på slutten av 1930 årene og i 1948 ble en fjerde strofe av hymnen publisert.

Vi siterer strofe seks:

När tryckt af syndens skuld jag faller neder
Vid herrens fot och ber om nåd och frid,
Och han min själ på rätta vägen leder
Och frälsar mig från all min synd och strid;

Mange har sunget inn How great thou art på plate. Hymnen var tittelsporet på Elvis Presley’s annen Gospel LP med samme navn. For denne fikk han en Grammy Award i 1967 som «Best Sacred Performance». Elvis fikk også en annen pris i 1974 for «Best Inspirational Performance» med den samme sangen. Det er også laget film om den. På norsk er sangen blant annet spilt inn på plate av Aage Samuelsen, Bjøro Håland, Rune Larsen og Sverre Moe.

Vi siterer strofe syv:

När slutligt alla tidens höljen falla,
Och i åskådning byter sig min tro,
Och evighetens klara klockor kalla
Min frälsta ande till dess sabbatsro;

Kilder:

Sangboken (1984)

Wikipedia: Carl Boberg
Cyberhymnal: Carl Gustaf Boberg

Carl Boberg: How great thou art
Carl Boberg: O store Gud
Sangen på Wikisource

Ta Jesus med hvorhen du lenges

Publisert av
2

Ta Jesus med hvorhen du lenges.

Sangen er skrevet av den danske forfatteren og skolestyreren Adolf Langsted i 1895. Vi finner den i Misjonsforbundets Salmer og Sanger fra 1997 og i Sangboken (SB) fra 1962 som nummer 740 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

Ta Jesus med hvorhen du lenges,
Da blir du lys og glad i sinn!
Men hvor din Frelser utestenges,
Der må du ikke selv gå inn!
Ta Jesus med på dine veie,
Så tør du være dem bekjent,
Og be ham våke ved ditt leie
Når dagens travle verk er endt!

Adolf Langsted ble født i København 4. februar 1864. Han ble student ved Borgerdydskolen i København i 1882 og cand. phil i 1883. Langsted var redaktør av Wisbechs Almanak fra 1885 og inspektør ved Mariboes Latin- og Realskole fra 1889. Han ble gift med Hedevig Margrethe Toxværd i 1892. Adolf Langsted døde 7. april 1919, 55 år gammel.

Vi siterer strofen på dansk:

Tag Jesus med, hvorhen du længes,
da bliver du så let i sind,
og hvor din frelser ude stænges,
der skal du ikke selv gå ind.
Tag Jesus med på dine veje,
da kan du være dem bekendt,
og bed ham våge ved dit leje,
når dagens travle værk er endt.

Adolf Langsted debuterte med diktsamlingen Juleroser i 1884. Av hans diktsamlinger ellers har vi Korstog fra 1887, Vedbend. Aandelige Sange og Digte fra 1890, En Valfart til Bibelens hellige Land fra 1891 og Liv fra 1894. Han er også kjent for å ha skrevet en rekke romaner og dramaer. Av hans tidlige arbeider kan vi nevne romanene Helteskikkelser fra 1886, Hugi fra 1886, Snehvide fra 1886 og dramaet Karl af Valois, fra 1888.

Vi siterer strofe to (SB):

Ta Jesus med når du er hjemme,
Og livet går sin vante gang,
At han i deg sitt verk kan fremme,
Og tiden ei skal bli deg lang!
Og synes du at dagens byrde
Blir tung å bære lenger frem,
Ta Jesus med, den gode hyrde,
Han bærer deg og byrden hjem!

Aadland skriver at Adolf Langsted begynte å studere fransk. Det førte ham til Frankrike hvor han ble opptatt av Rousseaus skoletanker. Da Langsted kom tilbake til Danmark, opprettet han en skole der han ville sette disse tankene ut i livet. Han ble imidlertid skuffet, kvittet seg med skolen og reiste tilbake til Paris. Her arbeidet Langsted som journalist, forteller Aadland videre. Det må imidlertid ha skjedd noe som har satt dype spor i Adolf Langsteds sinn. Vi finner lite igjen av Rousseaus frihetstanker og romantisering av menneskets rene og uskyldige tilstand i kveldssangen Ta Jesus med hvorhen du lenges, snarere tvert imot. Mennesket må vokte seg vel for alt som vil ødelegge troens liv: ”Ta Jesus med hvorhen du lenges / Da blir du lys og glad i sinn / Men hvor din Frelser utestenges / Der må du ikke selv gå inn!” Men da opplever vi også at selv om livet noen ganger er full av byrder, så kan vi få gå til Jesus med alt: ”Og synes du at dagens byrde / Blir tung å bære lenger frem / Ta Jesus med, den gode hyrde / Han bærer deg og byrden hjem!”

Vi siterer strofe tre (SB):

Ta Jesus med hvorhen du farer,
Så skal du aldri fare vill.
Da vokter på deg engleskarer,
Om verden lukker øyet til!
Og heller dagen – å, da kommer
Din Frelser selv i dødens sted,
For til en evig, evig sommer
Å tage deg, en synder med.

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 220

Adolf Langsted på Wikipedia
Adolf Langsted på Danske Litteraturpriser
Adolf Langsted på Dansk Litteraturhistorie

Deilig krone, deilig krans

Publisert av
3

Deilig krone, deilig krans.

Dette er en gammel salme som ble mye brukt før i tiden. Vi finner den ikke lenger i våre nyere salme- og sangbøker. Men det er en vakker og melodiøs salme som for øvrig kan synges til samme melodien som barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Vi finner den som nummer 260 i Missionssangbog (1907) under tittelen Fager kruna, fager krans med seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Deilig krone, deilig krans,
strålende i himmelglans.
Ingen smerte, intet savn
I Hans navn.

Teksten er trolig ikke original. Det er nok gjort rettinger og moderniseringer slik at salmen også er mer anvendelig for vår egen tid. En gammel strofe av salmen går slik: “Deilig Krone, deilig Krans / Strålende i Himmelglans / Deilig Drikke, deilig Mad / I Guds stad“.

Vi siterer strofe to:

Perleporten åpner seg,
Jesus sier mildt til meg:
“Se, her har du kronen din,
vennen min!”

For så vidt kan vi være enig i at salmen like gjenre kan benyttes for barn så vel som for voksne. Men i eldre tider ble også salmen sunget under begravelser, trolig med noen flere strofer enn det vi har i vår tekst.

Vi siterer strofe tre:

Med den skjønne kronen på
skal jeg for Hans åsyn stå,
svinge palmen i min hånd,
glad i ånd.

Salmen benytter kjære og kjente symboler og bilder og har en klassisk oppbygning med enderim. Både kronen, perleporten, palmer og himmelens slott er vel kjent både i sangtradisjonen og i fra Bibelen selv. Kronen og palmen forteller som seieren, mens slottet og perleporten peker på himmelen og målet for den troendes vandring.

Vi siterer strofe fire:

Kjære Gud, jeg takker deg
for du var så god mot meg.
Og hos Jesus er det godt,
i Hans slott.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Anna Jonassen og salmen Jeg er liten, men jeg vil