I østen stiger solen opp.

Salmen er skrevet av Bernhard Severin Ingemann og publisert i Morgensange for Børn i 1837 med syv strofer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 777 med fem strofer. Salmen står plassert under ”Dagens tider” i salmeboken.

Vi siterer strofe en (NoS):

I østen stiger solen opp,
den spreder gull på sky,
går over hav og bergetopp,
går over land og by.

Dette er en kjent og kjær salme for mange. I tidligere tider lærte vi den utenat i skolen og den ble ofte sunget ved dagens skolestart. Et gjennomgangsmotiv hos Ingemann er den sentrale plasseringen av solen i salmen. Utgangspunktet i morgensalmen hans er den konkrete soloppgangen i øst. Solen varsler en ny dag med gull på sky som skinner over land og by.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den kommer fra den fagre kyst,
hvor paradiset lå,
den bringer lys og liv og lyst
til store og til små.

Men hos Ingemann er også øst paradislandet. Soloppgangens land er den fagre kyst hvor paradiset lå. Solen kommer derfor med mer enn bare lyset. Den er et bilde på selve livet som bringer lys og liv og lyst til store og til små.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den hilser oss fra livets hjem,
hvor størst Guds lys opprant
med stjernen over Betlehem,
som Østens vise fant.

Det er som Ingemann tar utgangspunkt i selve skapelseshistorien i tidenes morgen med en hilsen fra livets hjem hvor Guds lys opprant. Men det er enda mer. Et nytt lys på himmelen, stjernen over Betlehem, var et tegn i julenatten på vår Frelser som selv kalte seg for verdens lys.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og med Guds sol utgår fra øst
en himmelsk glans på jord,
et glimt fra paradisets kyst,
hvor livets palme gror.

Solen står derfor i salmen også som et bilde på Jesus selv. Det er han som er solers sol fra Betlehem. Men som så ofte hos Ingemann ellers, finner vi ikke konkret frelsen beskrevet slik som hos Brorson og Kingo. Det er bare antydninger. Hos Ingemann er det helst stemninger med glimt fra livets hjem som rår. Derfor blir han vel også regnet som så folkekjær. Men Ingemann kommer med lys over hverdagen og det er mye takk og lovsang i hans salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du solers sol fra Betlehem,
ha takk og lov og pris
for hvert et glimt fra lysets hjem
og fra ditt paradis!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 263
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 307

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Jesus, store seiervinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg;
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen ble også ført videre i ny Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 146 med to strofer. Strofe to og tre er ellers sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»”

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei;
du som verdens avmakt deler,
døden stanser ikke deg.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok