Kved opp Guds folk.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Melodien er oppgitt til London (1789). Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 224 med åtte strofer. Den står plassert under ”Pinse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kved opp Guds folk, syng høgt i kor!
No er det kvitsunnhelg på jord.
Guds Ande kjem med heilag glo,
kved opp, Guds folk, med helgaljod!

”Tekstane til Blix held gjennomgående ein overraskande høg kvalitet. Fleire er ufortent gløymde, t. d. er den flotte pinsesalmen Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor lite i bruk”, skriver Anders Aschim. Men vi finner likevel salmen både i Landstads reviderte salmebok som nummer 438 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 329 med ti strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han til si kyrkje enno kjem
som fordom i Jerusalem.
Han kjem uti sin heilagdom
til alle som gjev honom rom.

Og flere enn Aschim lar seg begeistre. Også Åge Haavik setter denne salmen høyt: ”Skulle jeg peke på en pinsesalme som burde synges mer, så velger jeg salme 224 i Norsk Salmebok. Elias Blix’ Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor! er flott. Jeg tror man vil la seg begeistre både av tematikken Blix trekker opp, hans fine fortolkning av pinsehøytiden, og ikke minst av hans språk», sier Åge Haavik, seniorrådgiver i Kirkerådet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han stundom kjem i storm og eld,
det ljonar gjennom kyrkjetjeld.
Han kjem òg i den stille ljod,
det leikar lint i hug og mod.

Elias Blix skriver at den Hellige Ånd fremdeles lever i Guds kirke. Han ber i salmen også om at den må komme til hver enkelt av oss og opplyse vårt hjerte og sinn. Men salmen er trolig blitt mer generell i Norsk Salmebok enn det som Elias Blix hadde tenkt seg. Flere av strofene er fjernet, bl. a. denne om fiskerboden: ”Kom med din Varme til kvar Gard / Der Kulden enn ligg tung og hard! / Og tendra upp det Liv av Gud / Fraa Fjellmanns Heim til Fiskars Bud!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Då merkar hjarta mang ein gong
som ljoden av ein heilag song,
så underleg ei toneferd
som helsing frå ei høgre verd.

Det er pinsefest og Elias Blix skriver om Den Hellige Ånds gaver til sin menighet. Han kommer både “i storm og eld” og “i den stille ljom“. Åndens komme i den troendes liv kan oppleves forskjellig. Men det er kjennetegn som er felles: Det er “som helsing frå ei høgre verd”. Strofe fem forteller oss også at Den Hellige Ånd kommer med liv og vekker opp kjærligheten i vårt sinn. Uten ham er vårt hjerte dødt.

Vi siterer strofe fem (NoS);

Kom, livsens Ande, dauden driv!
Og fød oss i ditt eige liv!
Kveik opp din kjærleik i vår hug,
og styrk oss med din eigen dug!

Den Hellige Ånd kommer med liv, kjærlighet, sang, lys og glede. Og mange har understreket nettopp det musikalske i Blix sine salmer: “Elias Blix må ha vært glad i rim og rytme, sang og musikk. I denne salmen snakker han mye om «ljod», song og englekor, harpestreng og toneferd, og versene inneholder bokstavrim foruten flotte enderim“, skriver Jorunn Moen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe seks (NoS);

Vårt hjarta utan deg er daudt,
som turre landet audt og snautt,
som åre utan eld og glo,
som harpe utan mål og ljod.

Trolig er pinsen den høytiden som står svakest i vårt folk. Mange forbinder den bare med en ekstra langhelg. Er pinsehøytiden bare blitt som en ekstra frihelg i det grønne? Som kristen menighet trenger vi også å feire pinse. Den maler Kristus for våre øyne. Det er bare gjennom pinsens under vi virkelig kan se hvem Jesus er.

Vi siterer strofe syv (NoS);

Kom ned med liv i aude land!
Kom ned med glo i slokna brann!
Kom ned som sol på frosne eng!
Kom ned som ljod på tagna streng!

Det er mye liv, sol og varme i Elias Blix sine salmer. Således er heller ikke denne noe unntak. Men i salmen Kved opp Guds folk finner vi også mye av ”eld og glo” og ”mål og ljom”. Det er pinsens under. Pinsedag kom det ildtunger og satte seg på hodene til disiplene og de talte i fremmede tunger slik at alle kunne forstå det som ble sagt på sitt eget språk. Og som så ofte før er dette satt sammen med bilder fra norsk natur: ”Kom ned med liv i aude land / Kom ned som sol på frosne eng.” Da blir det lovsang.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Kom ned til oss med tunge ny,
så lovsong stig frå bygd og by,
til med ditt englekor eingong
me syngja skal den nye song!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Einar Økland (red): Elias Blix’ beste (1995)
Reidar Djupedal (red): Der eit fjell stig mot sky (1968)

Menighetsbladet for Dyrøy og Sørrisa Nr. 2 – 2009
Menighetsblad for Lyngdal, Austad, Kvås, Hægebostad og Eiken Nr. 3 – 2003

Undarlege er Guds vegar.

Salmen er skrevet av Elias Blix og ble publisert i Salmar og Songar (SoS) fra 1900. Her finner vi salmen plassert under “5. søndag etter påske”. Tonen er Gud er nådig, han vil ikke og salmen står sitert med fem strofer. Til overskrift på salmen satte Elias Blix “All Guds Veg er god”. Salmen er svakt normaliser av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (SoS):

Undarlege er Guds vegar,
Tunge tidt å ganga på.
Ingen mann då møda tregar,
Som vil fram mot målet sjå.
Gjeng din veg igjenom øyda,
Der deg ville dyr vil døyda
Eller burt frå vegen nøyda:
Gakk med Gud, du fram skal nå!

Ingen salmebokkomité har funnet rom for salmen i noen salmebok på trass av den gode sjelesorgen som ligger i ordene: ”Undarlege er Guds vegar / Tunge tidt å ganga på.”, skriver Anders Aschim. Vi tar med salmen fordi den er til god hjelp for den som “sliter og har tungt å bære”. Kine Hellebust har for øvrig tatt med salmen Undarlege er Guds vegar på albumet Syng Elias Blix, forteller han videre.

Vi siterer strofe to (SoS):

Ber det gjenom brot og bylgja,
Rasar stormen mot din stamn,
Vil seg sol i skyer dylja,
So du ikkje skygnar hamn:
Du då kann all sut deg spara,
Det so stutt ei stund vil vara,
Snart du fram i ljos skal fara;
Berre fram i Jesu namn!

Salmen er blitt til på fritt grunnlag og er ikke noe bestillingsverk til en spesiell søndag eller evangelietekst, leser vi videre på Aschims BlixBlog. Men salmen har likevel fått en plassering i kirkeåret. Beretningen om Jesus som stiller stormen spiller en stor rolle i strofe to: ”Ber det gjenom brot og bylgja / Rasar stormen mot din stamn / Vil seg sol i skyer dylja / So du ikkje skygnar hamn.” Vi finner evangelieteksten i Matt. 8,23-27: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»» Avsnittet er plassert under ”4. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag”.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Synest du, det ber i villa
Og vil driva av frå land,
Gud, som vender storm til stilla,
Styret held med stødug hand.
Må du tidt i myrker kvida,
Hjartesorg og saknad lida,
Snart Guds sol renn upp med blida
Yver livsens ljose strand.

Også her kjenner vi igjen mange trekk fra Blix sin diktning. Bokstavrimet i Gud, som vender storm til stilla understreker at Gud har makt over naturkreftene. Det er benyttet for å understreke budskapet i salmen. På samme måten ser vi også at vandrermotivet går igjen i salmen. Vi er underveis til et annet sted. Den troende har ikke noe værende sted på denne jorden. Med unntak av strofe en, holder Elias Blix seg til sjøen for å illustrere dette. Når vi driver av og kommer ut av kurs, tar Gud selv roret og styrer stødig mot målet. Strofen avslutter med et tredje kjent Blix-motiv som er Guds sol: “Snart Guds sol renn upp med blida / Yver livsens ljose strand.” Det er målet for reisen, den andre bredden, Guds himmel, eller “livsens ljose strand” som Blix kaller det.

Vi siterer strofe fire (SoS):

Tru Guds Ord det gode, dyre,
I all livsens gru og gram!
Han, som trufast stend fyr styre,
Aldri gjer di tru til skam.
Han kann verk og liding linna,
Veg i verste myrker finna,
Sjølve dauden yvervinna,
Lysa deg til livet fram.

Livet og døden, lyset og mørket er også kjente Blix-motiv. Kontrastene spiller en stor rolle i Elias Blix sine salmer. Det er de gode kreftene mot de mørke fiendene i denne verden. Hvis Gud og hans ord kommer først, går det bra: “Tru Guds Ord det gode, dyre / I all livsens gru og gram / Han, som trufast stend fyr styre / Aldri gjer di tru til skam.” Gud hjelper oss gjennom prøvelsene og dødens bitre stund helt frem til vi når det lyse land: “Han kann verk og liding linna / Veg i verste myrker finna / Sjølve dauden yvervinna / Lysa deg til livet fram.” Guds veier er underlige, men hans vei er alltid god.

Vi siterer strofe fem (SoS):

Herre Jesus, ved di sida
Fram eg fer med hugheilt mod.
Må eg tidt mot straumen strida,
Stundom ganga som på glod,
Då ditt Ord skal upp meg manna;
Når du meg som din vil kanna,
Skal eg sælt ved målet sanna:
Gud, din veg er alltid god.

Kilder:

Bibelen (2005)

Salmar og Songar (1900)

Salmen i original
Anders Aschim BlixBlog

Den veg til livet er so trong.

Dette er en Blix-salme fra 1883 som ble publisert i Nokre Salmar i andre, økende og rettede utgave. Vi finner den gjengitt i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 423 med fem strofer. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 324, også her med fem strofer. Men vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok. Første gang den ble publisert var i Nokre Salmar fra 1869. Det er bare gjort små endringer i teksten.

Vi siterer strofe en:

Den veg til livet er so trong,
Der sjeldan rosor anga;
Men klungrar veksa mang ein gong
Og fast ved foten hanga.
Det sting og brenn,
Og blodet renn,
So tidt eg sår og maktlaus stend
Og kvider for å ganga.

Salmen er egentlig skrevet under et besøk i Nordland i 1866. Egil Elseth opplyser at Blix ga den til vennen Carl Olsen på Arnøy. Han var handelsmann hjemme i Gildeskål hvor Blix kom fra og det var penger fra ham som hadde gjort det mulig for Elias Blix å studere. Olsen forstod at Blix kunne tenke seg å bli prest og så det derfor som sin oppgave å hjelpe ham økonomisk. Det var syv år siden Blix hadde besøkt Gildeskål og han ville gjerne besøke sin gode venn før han dro tilbake til hovedstaden. Carl Olsen var mye syk denne sommeren og Elias Blix skjønte nok at det var siste gangen de snakket sammen, forteller Elseth i boken sin om Elias Blix.

Vi siterer strofe to (LR):

So utrygg tidt den vegen er,
Di lyt eg varleg fara!
For myrkheims hovding med sin her
Han vil meg ikkje spara.
På denne ferd
I all mi gjerd
Eg standa må med Herrens sverd.
Det eine kann meg vara.

Olsen har nok mange ganger også kjent på at det er en smertens vei å følge Herren: ”Den veg til livet er så trong / Der sjeldan roser anga / Men klungrar veksa mang ein gong / Og fast ved foten hanga.” Naturlig nok er salmen stemt i moll, men det er en vakker salme som Elseth har plassert under emnet «Eg ferdast på jord som gjest». Det er med andre ord ein salme med pilegrimsmotiv. Flere har ment at salmen har sin bakgrunn i at Blix ble nektet å tale i Gildeskål kirke. Men det stemmer lite med det sinnelag som Blix har vist. Han ville ikke fremheve seg selv. De tre første samlingene med salmer som Blix gav ut, ble publisert anonymt. Salmen er nok heller en takk til en god venn som «har stridt den gode strid og fullført løpet,» skriver Elseth. Nå sitter han ved et dødsleie til sin gode hjelper og gir ham noe som kan være til trøst og oppmuntring.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud sende anden sin til jord,
Han gjeng meg trutt til handa.
Mitt sverd det er hans dyre ord,
Ved det eg traust skal standa.
Ved det eg vinn
Og freden finn
Og gjeng til Gud med siger inn
Når her eg ut skal anda.

Da fikk Carl Olsen høste frukter av det han hadde hjulpet Blix med på veien. Han får hvile i Guds Ord. Gud har gått med ham til nå og skal også styrke ham til den aller siste reisen: ”Gud sende anden sin til jord / Og gjeng meg trutt til handa / Mitt sverd det er hans dyre ord / Ved det eg traust skal standa.” Her kan han finne fred.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Gud, du til ditt barn meg tok
Og med ditt blod meg køypte
Og skreiv meg inn i livsens bok
Og i ditt namn meg døypte.
Den barnetru
Meg bygger bru
Til himmels upp frå strid og gru,
Um so meg dauden gløypte.

Salmen har et pessimistisk syn på tilværelsen på jorden. Vegen er full av klunger og foten blir sår og blodig. Men verst er nok angrepene fra mørkets fyrste, djevelen. Det eneste som hjelper i kampen er Guds Ord som er hans sverd: ”På denne ferd / I all mi gjerd / Eg standa må med Herrens sverd / Det eine kan meg vara.” Da skal den Gud som begynte den gode gjerning i dåpens bad, føre ham vel hjem gjennom alle farer og trengsler.

Og her er Elias Blix på trygg bibelsk grunn som vanlig. Det er bare to veier. Den ene veien fører til livet. Den andre fører til fortapelsen. Slik taler Guds Ord: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7, 13 -14).

Jesus lovte heller ikke sine disipler at vandringen skulle bli lett. Den som skulle følge i Jesu fotspor måtte tåle kors og trengsel: «Deretter sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.» (Matt 16, 24 – 25).

Vi vet ikke så mye om hva Blix og Olsen talte om den kvelden. Same kveld som Elias Blix hadde besøkt sogneprest Holch Daae rodde han over fjorden til Nord-Arnøy. Her sitter han ved sykesengen til sin døende venn til langt utpå natten. Det var nok ikke så mye om løst og fast. De talte nok om de åndelige ting og Blix gikk nok ikke før han var sikker på at vennen hadde funnet fred med Gud. Men dagen etter tar Blix farvel med Klokkar-Helge og sin bror og reiser fra hjembygden. Elias Blix kom aldri mer til å reise nordover.

«Den veg til livet er ein salme skriven av ein som kjenner otten og maktløysa framfor pilegrimsferda», skriver Egil Elseth. Blix er rundt 30 år og kjenner kanskje på uro fremfor livet og veien som han skal gå. I salmen skildrer han vandringen på jorden som en reise gjennom villmark og øde landskap. Elias Blix ber om styrke og kraft i hverdagen og til sin siste stund: ”So fylg du meg / Den tronge veg / Og helst når det til kvelden dreg / Og sol i dauden glader.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Og um eg her vert trengd og tyngd,
So styrk meg, milde Fader!
Gjev hjarta kraft og evig yngd,
So trengsla ei meg skader!
So fylg du meg
Den tronge veg,
Og helst når det til kvelden dreg,
Og sol i dauden glader!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Den veg til livet er so trong

Jesus, du er den himmelveg.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 419 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 385 med fem strofer. Salmen synges til tonen «Kirken den er et gammelt hus» eller Ludvig M. Lindeman (1840).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du er den himmelveg
som til Gud Fader oss leier.
Frelsa det er å finna deg,
liv og uvisnande heider.
Du er all skapnings ljos og liv,
verdi då enn i mørker sviv,
vinglande vilt mellom graver.

Dette er trolig en av de aller beste salmene Blix har skrevet og tåler å bli sammenlignet både med ”Med Jesus vil eg fara”, ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”No livnar det i lundar”. Blix plasserte salmen under ”3. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ljoset det inn i mørkret skin,
mørkret det ikkje vil fata.
Gud sende verdi Sonen sin,
verdi då honom må hata.
Han mellom sine eigne stend,
er då av sine ikkje kjend,
gjeng som ein framand i verdi.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder fra Johannes-evangeliet. Denne salmen er heller ikke noe unntak fra dette. Vi møter Jesus som vegen, sannheten og livet. Det er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen. Vi møter ordene i Jesu avskjedstale til sine disipler. Thomas stiller spørsmålet om hvordan han kan komme til Gud: ”Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh 14, 5-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men dei som honom tok imot
og ifrå mørkret seg vende,
dei som i tru med bøn og bot
honom som Frelsaren kjende,
deim gjev han all sin barnerett,
føder deim atter til Guds ætt,
etter sitt namn han deim kallar.

Blix er glad i både kontraster og bokstavrim. Han benytter kjente virkemidler for å få frem budskapet. Lyset møter vi i mange av hans salmer. Det står som motsetning til mørkeret. Vi møter det også helt i begynnelsen av Johannes-evangeliet: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh 1,1-12).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frelsaren til sin Fader fór,
der han oss rom ville reia,
sende så Anden sin til jord,
som oss til sanning skal leia.
Han ved Guds ord i Jesu namn
viser oss veg til himmelhamn:
Jesus er vegen og livet.

I strofe tre møter vi bokstavrimet i bøn og bot. Vi finner rester av det gamle omvendelsesskjemaet som går gjennom anger og bot. Men Blix er klar på at frelsen finner vi bare i Jesus Kristus og i ham alene: ”Jesus, du er den himmelveg / som til Gud Fader oss leier / Frelsa det er å finna deg / liv og uvisnande heider.” Derfor kan vi også si at bokstavrimet Frelseren – Fader i strofe fire er med på å understreke dette. Det finnes bare en veg til Gud og den går gjennom Jesus: ”Han ved Guds ord i Jesu namn / viser oss veg til himmelhamn / Jesus er vegen og livet.” Da er Blix (og jeg/vi) trygg til han (og jeg/vi) når målet hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, eg høyra vil til deim
som etter deg du kan nemna!
Lat meg ved deg til himmelheim
dagleg få styra og stemna!
Utan din arm i miss eg gjeng,
før du meg høgt på ørneveng,
til eg i himmelen hamnar!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetrHymnal

Renn opp over grav.

Salmen Renn opp over grav er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 859 med fem strofer. Renn opp over grav, du signa sol ble publisert i Nokre Salmar fra 1883, i andre rettede og økede utgave. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar fra 1891, i fjerde økede utgave. I Landstads reviderte salmebok fra 1953 finner vi salmen som nummer 642. Der er den plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Renn opp over grav, du signa sol,
min Jesus, lat strålar strøyma
og lysa meg inn til nådens stol,
når her dei i grav meg gøyma!
Så heim eg kan fara i ditt ljos
og striden i glede gløyma!

Vi gjenkjenner et sentralt motiv hos Elias Blix. Det er solen. Bildet med solnedgang eller soloppgang kommer ofte igjen i salmene hans. Men her er det et overraskende poeng. Solen renn opp over grav. Og det er Jesus han tenker på. Jesus er Guds sol som lyser ham helt inn til tronen forbi død og grav: «Renn opp over grav, du signa sol / min Jesus, lat strålar strøyma / og lysa meg inn til nådens stol / når her dei i grav meg gøyma!»

Elias Blix hadde et klart program for salmediktingen sin. Han ville kristne nynorsken og vitne om sin personlige kristentro. Det var nok ikke så enkelt. Mange radikale politiske krefter jobbet for målsaken og det var nok ikke bare enkelt og forene dette med et konservativt kristent verdisyn. Men Blix var hellig overbevist om at han hadde gjort det rette. Men han fikk tåle mye kritikk for sin nynorske salmediktning, selv fra venner han hadde satt høyt.

Egil Elseth skriver i sin bok at han kan spore en utvikling av dødsmotivet i Blix sine salmer. Fra salmen Den veg til livet er så trong (1869) over No soli bakom blåe fjell (1875) til salmen Renn opp over grav (1883) er uroen for døden og engstelsen for fremtiden tonet ned til nesten en fullkommen harmoni. Det er ikke noe trist over Renn opp over grav. Men salmen er realistisk. Den lefrer ikke med døden. Mennesket kommer fra jord og vi vende tilbake til jord. Men det er ikke slutt med det. Salmen er også en salme om det kristne håp.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg menneske komen er av mold
og atter til mold må venda,
men lov vere Krist, vår sol og skjold
som ville meg Anden senda!
Ved honom eg stiga skal or grav,
så dauden i liv må enda!

Slik er det kristne fremtidshåp: «Ved honom eg stiga skal or grav / så dauden i liv må enda!» Det høres så enkelt og sant ut. Blix frykter ikke lenger for døden. Men det kan nok være problematisk for noen som sliter med frykt og angst fremfor det store skisma. Vi kan bortforklare døden eller vi kan gå den i møte. Blix gjør det siste. Flere peker på at det er hans nordnorske bakgrunn som har påvirket ham her. De hadde storhavet tett innpå og det skiftet fra fredelig idyll til stormfullt hav. Og noen ganger gikk det galt. Havet tok liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dei døde som får i Herren døy,
Til livet dei opp skal standa
Og fara med fred frå heimsens øy
Og frelste i himmelen landa.
Gud, laga det så for Jesu blod:
I honom me ut må anda!

Vi skjønner kanskje ikke i dag hvilken betydning salmene på landsmål (nynorsk) egentlig fikk for folk. De var opplært til at det kristelige skulle uttrykkes i dansk-norsk språk. Flere geistlige var sterkt skeptiske til det nye. Nynorsk var vulgært. Ja, noe gikk faktisk så langt at de kalte landsmålet for djevelens språk. Men Blix var sikker i sin sak. Vant han målsaken, ville Norge blomstre og vi ville få en mektig vekkelse blant de unge. Blix ble ikke prest slik som han hadde drømt om. Han gikk heller ikke inn i noe forkynnerarbeid. Det er mulig han var for beskjeden. Men med salmene sine ble mannen i kirkebenken likevel forkynner, skriver Reidar Bolling i en artikkel for Salten Museum. Og det er nok rett. Blix nådde langt med sine salmer. Mange regner ham som Norges største salmedikter.

Det er ikke ofte vi møter noen særlig kamp i Blix sine salmer. Han slet mye med sykdom i livet sitt, men han ville ikke syte og klage. Heller ikke hans to barn som døde, ser ut til å ha påvirket ham til å skrive noen salme. Folk ble ikke forarget over innholdet i salmene slik som Landstads Jeg vet meg en søvn i Jesu navn. Bakgrunnen for salmen var to barnedødsfall i familien og flere mente salmen ble for personlig.

Men det må ha varmet Blix at han nettopp fra Landstad fikk oppmuntring for salmene sine. Og Elias Blix hadde også en annen visjon for salmene sine. Han ville gi folket sitt en hel salmebok. Derfor satte han i gang med å oversette salmer fra dansk og tysk. Noen av oversettelsene var faktisk så gode at de overgikk originalene, har jeg lest et sted.

Kirkeårsplasseringen til Blix for Renn opp over grav er som vi har nevnt tidligere, ”24. søndag etter trefoldighet.” I dag kaller vi det «25. søndag etter pinse». En av tekstene for dagen er hentet fra 1. Kor 15, 42-49. Her taler Paulus om oppstandelsen fra de døde. Vi siterer vers 42 – 44a: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.»

Men først og fremst er salmen en begravelsessalme, og den plassert under «Det kristne håp» i Norsk Salmebok, skriver Aschim på sin BlixBlogg. Utgaven er svært trofast mot originalen. Dette er den store nynorske begravelsessalmen, sunget i begravelsene til Ivar Aasen, Elias Blix og Arne Garborg, skriver han videre.

Salmene til Blix ble ikke godkjent uten kamp. Største problemet var å få salmene inn i gudstjenesten. Første juledag 1885 hadde en nynorskprest i Telemark fått menigheten til å synge No koma Guds englar med helsing i sky, men først i 1892 ble det med kongeleg resolusjon bestemt at Nokre Salmar kunne benyttes som et alternativ til Landstads Salmebog hvis menigheten hadde besluttet det. Blix fikk oppleve at salmene hans ble brukt i vel 100 menigheter.

Salmeboken hans forelå i 1891 som Nokre Salmar: Fjerde aukade Utgaava. Her finner vi i alt 150 salmer. Av disse er 86 originale Blix-salmer. De resterende 64, er salmer som Blix har oversatt fra andre språk. Aschim skriver på sin BlixBlog at Blix til sammen har skrevet 150 salmer, en salme for hver Salme i Bibelen. Andre oppgir at tallet er 130. Men det er likevel klart at Blix har gjort et utvalg av sine egne salmer da han skulle sette sammen salmeboken slik at den passet til alle tekstene i kirkeåret.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus eg leva vil og døy,
med honom eg lid og strider.
Og må eg så visna her som høy,
han skapar då nygrors tider.
Då livet så vent or grav skal gro
Som vårull og lauv i lier.

Livsdagen til Blix ble ikke lang. I sin tale på 65-årsdagen vissste han nok at det tok til å kvelde. Vi siterer Reidar Bolling: «Elias Blix røynte seg før hardt i studietida, og han fekk svi for det da han tok til å dra på åra. Ved hundreårsskiftet fekk han og fleire minningar am at kvelden var nær. Hausten 1901 var han sjuk for ålvor og den 17. januar 1902 døyde han og vart gravlagt på Vår Frelsers Kyrkjegard. Ungdomsvenen A. Chr. Bang, som var biskop i Oslo, holdt gravtalen.» Dagen for begravelsen var en sur januardag med snøslaps. Men Blix sin egen salme Renn opp over grav, bærer bud om en evig vår med «vårgull og lauv i lier» (strofe 4).

Vi siterer strofe fem (NoS):

So slumrar eg inn i blidan lund,
Der skal ingen trong meg tyngja.
So vaknar eg opp den morgonstund
Nå Anden meg opp vil yngja.
Så leva eg skal i Kristi lys,
Hans lov i all æva syngja.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix: Renn upp yver Grav
Dagens Blix for 2. desember 2005