Kom la oss kjærlig vandre

Kom la oss kjærlig vandre

Dette er en meget godt kjent salme skrevet av den tyske salmedikteren og lekpredikanten Gerhard Tersteegen i 1738. I Norsk Salmebok (1985) finner vi den som nummer 603 og der er den sitert med tre strofer. Hos Landstad hadde den imidlertid mange flere strofer. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 252. Salmen er nummer 759 i Nynorsk Salmebok og nummer 228 i Landstads reviderte salmebok. I Sangboken (1962) er den nummer 491 med tittelen Kom, brødre, la oss haste, mens den i Sangboken (1983) er nummer 565 med tittelen Kom, søsken la oss haste. Salmen benyttes ofte under vielser og det er nettopp kjærligheten som understrekes her.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom la oss kjærlig vandre
og legge hånd i hånd
og holde av hverandre
i dette trengsels land!
Som barn vi være må,
på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
som søsken med vil gå.

Dette er trolig salmens mest kjente strofe. Den brukes som avslutningsvers på utallige kristne møter og stevner. Og det er en strofe som taler sterkt om det kristne fellesskapet og båndene som binder de troende sammen. Vi er en stor søskenflokk på vei mot det himmelske hjem. Og fordi vi trenger hverandre, er det viktig å holde sammen. Og det er kjente bibelske sannheter som understrekes i salmen. De som er sterke i troen, tar seg av de som bir liggende etter. Her settes selvet til sides: «Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.» (Rom 15, 1-2). Vi blir oppfordet til å bli sterke i troen, men kjærlighet står over alt: «Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet«, skriver Paulus i 1 Kor 16, 13-14.

Vi siterer strofe to (NoS):

De sterkere de svake
skal hjelpe trofast frem,
så ingen går tilbake,
men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
seg selv for intet akte,
og kun derefter trakte
at Gud ham allting er!

Også Tersteegen ga avkall på sitt eget for å tjene sine medmennekser. Allerede mens han gikk i handelslære, kom han i berøring med de pietistiske vekkelsene rundt Wilhelm Hoffman. Gerhard Tersteegen gjennomgikk en hard strid for å finne indre klarhet og fred. En dag var han på vei til en by i nærheten. Han fikk plutselig så store mavesmerter at han trodde han kom til å dø. Tersteegen falt på kne ved siden av veien og ba Gud om å spare livet hans slik at han fikk tid til å forberede seg for evigheten. Mens han ba, forsvant plagene og Tersteegen kunne fortsette. Han så på hendelsen som et Guds under og fra den dag overga Tersteegen seg til Gud uten forbehold, forteller Holsvik.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O venn, o du utkårne,
vårt hjertes himmerik,
du evige enbårne,
som kom og ble oss lik,
du all vår salighet,
vår ros, vår sol, vår ære,
vi ønsker kun å være
hos deg i evighet.

Terstegeen hadde en svak helse. Han lå ofte syk og var overlatt til seg selv. Om dagen holdt han seg inne, men når han hadde krefter til det, oppsøkte han de fattige om kvelden etter at det var blitt mørkt. Og slik gikk det noen år før han kom inn i en ny åndelig krise. Han kjempet med tvil og anfektelse. Men også denne gangen ble han hjulpet: «Jeg lærte meg å tro på en Gud, som på de mest underbare måter trer meg nær i Jesus Kristus, og er min venn av bare barmhjertighet, tross min uverdighet», skriver han. Skjærtorsdag kveld i 1724 skrev han i sitt eget blod en pakt der han overga alt sitt eget til Gud. Det han opplevde, kalte han sin «andre omvendelse». Resten av sitt liv brukte han nå til sjelsorg og til forkynnelse av Guds Ord.

Vi siterer en strofe på dansk:

Det skal ej længe vare,
hold kun et lidet ud,
så skal vi hjemad fare
til Himlen, til vor Gud!
O, hvilken salighed,
når vi med alle fromme
hjem til vor Fader komme
og få en evig fred!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Bibelen (2005)

Oscar Løvgren: Psalm och Sånglexikon (1964)
Egil Sjåstad: Salmeskatter. Originaltekster, krydder og historiesus (2000)
Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker (1950)

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Gud er her til stede

Gud er her til stede.

Salmen er skrevet av den tyske salmeforfatteren Gerhard Tersteegen i 1729. Den ble oversatt til norsk av Vilhelm Sommerfelt i 1914. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 185 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 585 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud er her til stede!
La oss ham tilbede,
for hans trone ydmykt trede,
Gud er midt iblant oss!
Alt i oss skal tie,
hjertet seg til ham innvie,
sinn og sans
være hans,
senke seg hvert øye
og hvert kne seg bøye!

Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 523 med fire strofer plassert under temaet ”Kirken og det kristne fellesskapet”. Norsk Salmebok (1985) har salmen under fanen ”Til åpning”. Salmen er en lovprisning til Gud for hans storhet og hellighet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er her til stede!
Ham i ånd tilbede,
det er ren og salig glede.
Hellig! Hellig! Hellig!
synger englekoret,
evig toner lovsangsordet.
Gud, vår trøst,
hør vår røst!
Også vi, de ringe,
vil deg offer bringe.

Originaltittelen på tysk er Gott ist gegenwärtig. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og regnes som Gerhard Tersteegens mest berømte salme. Johannes Kulp kaller den for ”tilbedelsens høysang”, mens Julius Smend karakteriserer salmen som ”monumental”. Salmen var ny i Landstads reviderte salmebok, mens den danske salmeboken har den som nummer 412 med syv strofer i en oversettelse av Harald Vilstrup fra 1934.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Villig vi forsaker
jordens tomme gleder,
alt som oss på avvei leder.
Vi din vei vil vandre.
Alt vårt liv skal være
deg til evig pris og ære.
Gi du meg
at jeg deg
alle mine dager
mer og mer behager.

Sangboken (1962) karakteriserer Gerhard Tersteegen som Tysklands fremste lyriker etter Luther og Gerhardt. Han inntar en betydelig plass både som forkynner, sjelesørger og salmedikter. Så mange mennesker kom til ham for å søke åndelig hjelp at det måtte bygges såkalte ”pilgrimshytter” for å ta imot alle som besøkte ham. Og som salmedikter er hans innsats betydelig. Gerhard Tersteegen har skrevet 111 salmer og hans motto for kirkesangen var at den skulle være en tilbedelse og forherligelse av Guds høye majestet, skriver Aadland.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt du gjennomtrenger,
la ditt lys, det rene,
med min sjel seg helt forene!
Som de minste blomster,
åpner sine skåler
for å fange solens stråler,
la meg så
stille stå
og ditt lys, det klare,
alltid det bevare!

Gerhard Tersteegen er representert med tre salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg til Gott ist gegenwärtig finner vi også salmene Stem opp med glede og Kom la oss kjærlig vandre av ham. Sangboken (1962) har også Jesus som i lys regjerer av ham. Aadland nevner i tillegg to andre salmer på norsk. Det er Guds kjærlighet jeg vil tilbede og Synger for Herren og jubler. Wikipedia lister imidlertid opp ikke mindre enn 21 salmer av Gerhard Tersteegen på svensk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi meg barnlig enfold,
samle mine tanker,
så de aldri fra deg vanker.
Gjør meg ren av hjerte,
lyset i meg skinne,
så at alt blir lyst der inne.
Søk, min sjel,
skjønnest del!
Oppad du deg heve
for i Gud å leve!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

John Stene (1933), s. 53 og s. 146
Tobias Salmelid (1997), s. 134 og s. 394
Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 428-432
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 804
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1044-1046
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 58

Gerhard Tersteegen på Wikipedia
Gerhard Tersteegen på Cyberhymnal

Salmen på Danske Salmebog Online