Stå som en klippe.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765 med tre strofer. Originaltittelen er «Nu Verdens Rige». I Landstads gjendiktning og bearbeiding av salmen fra 1861 står salmen sitert med strofene i rekkefølge to, en og tre. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 219 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Stå som en klippe,
Du lille Herrens flokk,
La all ting glippe,
I ordet har du nok!
Skinn uten kraften
Er kirkens verste pest,
Du smake saften
Og holde frydefest,
Mot verdens aften
Bør bruden pyntes best.

Vi finner ellers salmen i Landstad Kirkesalmebog som nummer 244 med tittelen «Staa som en Klippe» og i den danske sangboken Hjemlandstoner som nummer 473 med tittelen «Stå som en klippe». Salmen i denne sangboken ser for øvrig til å bygge på Landstads versjon. Strofe en består av første del av strofe to, og strofe to er første del av strofe en pluss andre del av originalens strofe to. Som strofe tre i Landstads salme finner vi en omdiktet første del, pluss siste delen av originalens tredje strofe. Salmen har 10 verselinjer i stedet for originalens 14 linjer.

Vi siterer strofe to (LR)

Glad vil jeg sige,
O verden, dig farvel,
Til Gud å stige
Bered dig nu, min sjel!
Syng frydesange
Og gled dig mer og mer
Da nu ei mange
Av måneskifter skjer,
Før man dig prange
For lammets trone ser!

Salmen skiller seg ut fra flere av salmene i Svane-Sang ved at den ikke er skrevet i dialogform. Det er dikteren som taler gjennom hele salmen. I originalens første strofe retter han sine ord til denne verdens rike, i strofe to til den lille Herrens flokk og i strofe tre til Sions slott som står som et bilde på det nye Jerusalem. Salmen bygger ellers delvis på Åp 14, 1-3: «Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Vi siterer strofe tre (LR)

Av glans omstrålet
Jeg skuer Sions slott!
Ja der er målet,
Der har min sjel det godt!
Når får jeg foten
På Salems egen grunn,
Når vann av floden,
Og lammets sang i munn?
Når er jeg moden
Til salig avgangs stund?

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen i original på Kalliope.org

I døden bratt forsvinner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 603 med tre strofer. Salmen står plassert under «Hjemlengsel og håp» og det er nettopp det som også er salmens tema. Gud vil lede og trøste sin jordiske vandrer til han står frelst og glad hjemme i himmelens land.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

I døden bratt forsvinner
All verdens prakt og lyst,
I himlen kun vi finner
All trøst for sorgfult bryst.
O Gud, jeg priser deg,
Det håp jeg alltid eier
På livets dunkle veier;
Det vennlig trøster meg.

Vi kjenner igjen Brorsons milde og kjærlige røst allerede fra strofe en i denne salmen. Vi eier et evig håp på den andre siden av livet her. Det trøster salmistens sorgfulle bryst. All verdens prakt og lyst blekner mot den evige rikdom vi eier hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min sjel vil Jesus lede
Til Gud, sin Faders skjød,
Hvor evig kun er glede,
Og ingen synd og nød.
Engang på løftets ord,
Mitt støv, av Gud bevaret,
Fornyet og forklaret,
Til liv står opp av jord.

Temaet i strofe en blir videre utdypet i strofe to og tre. Den som dør i Herren, skal en dag vekkes opp til nytt liv i Gud: «Engang på løftets ord / Mitt støv, av Gud bevaret / Fornyet og forklaret / Til liv står opp av jord.» Men før den tid må den troende gjennom både lidelser, trengsler, nød og savn. Det er alle menneskers kår her på denne jorden. Ingen opplever bare lyse dager og alle som en møter også en dag dødens kalde virkelighet. Men selv om vi møter trengsler, vil Gud aldri gå fra oss: «Igjennom trengsel går / Min vei til himmerike / Gud vil ei fra meg vike / Til salig dit jeg når.»

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Om enn jeg her skal lide
All trengsel, nød og savn,
Jeg vil dog trøstig stride
Hver strid i Jesu navn.
Igjennom trengsel går
Min vei til himmerike,
Gud vil ei fra meg vike
Til salig dit jeg når.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

O du min Immanuel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 med fire strofer. Salmen står plassert under «Takk og tilbedelse». Hos Landstad finner vi den i Landstads reviderte salmebok som 62 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 79. Også i Landstads salmebøker er salmen sitert med 4 strofer. Begge salmebøkene har plassert salmen under temaet «Til slutning». Melodien er en norsk folketone fra Bratsberg i Trøndelag.

Vi siterer strofe en (NoS):

O du min Immanuel,
hvilken himmelglede
har du gjort min arme sjel
ved din purpurvæte!
Fienden tenkte den var fast,
men hans onde snare brast.

Den norske versjonen er ganske trofast mot originalen som også er på fire strofer. Salmen tar utgangspunkt i navnet Immanuel. Det hadde derfor kanskje vært naturlig å plassere salmen under advent eller julen i salmeboken. Immanuel betyr «Gud er med oss». Men «julens dikter» dveler ikke så mye ved Jesu fødsel i denne salmen. Brorson går videre til frelsen og til dens betydning i våre liv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er i min Faders skjød,
har i himlen hjemme.
Der er ikke synd og død
mere å fornemme.
Arven får jeg visst og sant,
har den Hellig Ånd til pant.

I Matteusevangeliet får vi høre om at Maria er blitt gravid. Josef er fortvilet for han var bare forlovet med Maria. Han ville derfor skille seg fra henne i stillhet. Men slik gikk det ikke. Josef fikk englebesøk: Du skal få en Sønn. Ham skal du kalle Jesus, «for han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen. Bakgrunnen fra GT var en gammel profeti fra Jes 7. 13-14. «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud«. (Matt 1,18–23). 

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud skje lov for dag som går,
og for den som kommer!
Dermed har vi jubel-år,
evig, evig sommer,
da det siste morgenskjær
er oss, halleluja, nær!

Dette er derfor en salme om Guds omsorg. Gud er med oss. I salmen er dette understreket ved aalle ordene som handler om glede. I tillegg til «purpurvæte» møter vi kjente og kjære ord og begreper som himmelglede, Faders skjød, himlen hjemme, arven, jubelår, evig sommer, siste morgenskjær, gledeståre og harpelyd. Til og med salmistens død er fylt med glede. Gud er med oss fra vugge til grav. Derfor vil vi også i evighet prise ham i takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Opp, min sjel, til sang og fryd,
flyte gledeståre!
Hver en puls med harpelyd
klinge til min båre!
Du som for oss kalken drakk,
Jesus, deg skje evig takk!

Kilder:

Bibelen

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på dansk i original på Kalliope
Salmen på den danske salmebog online

På Jesu død og dyre sår.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 11 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 70 med fire strofer under «1. søndag i advent». Melodien er hos Valentin Schumann (1539). Den danske originalen heter Paa Jesu Død og blodig Saar og er på syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

På Jesu død og dyre sår
begynner jeg mitt kirkeår;
den vei han viser, vil jeg gå,
den arv han lover, skal jeg få,
og uten ordets klare skinn
jeg vil ei gjøre minste trinn.

Salmen røper tidlig forfatterens grunntone ved sin inderlige og personlige stil. Jesus er troens skatt og kjære eie. Intet annet er å akte mot dette: «For intet er så kjært og stort / at ei for ham jeg gir det bort!». Det jeg måtte gi avkall på for Jesu skyld, gis meg mange ganger tilbake.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til Jesus alt jeg ofre vil,
meg selv og hva meg hører til,
for intet er så kjært og stort
at ei for ham jeg gir det bort!
Hva ham til ære ofres hen,
det finnes tusenfold igjen.

Det nye kirkeåret innledes med advent. Mens det profane året starter etter Jesu komme til vår jord, begynner kirkeåret fire uker før julen. Advent kommer fra latin og betyr «komme». Vi venter på ham som skal komme til oss. Det er dette vi samles om i den kristne menighet. Og han som skal komme, er han som kom og som en dag skal komme igjen. Derfor kaller Brorson også tiden for «himmelblid». Det er som om våren allerede er kommet til vår jord. Våren brukes som bilde på Guds evige rike bortenfor død og grav. Det minner oss også om evighetens kirkeår som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Gud skje lov til evig tid,
at tiden er så himmelblid
som om det alt på jord var vår
før evighetens kirkeår,
så kan vi her begynne på
for tronen dag og natt å stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967) s.253-255

Vær frimodig, redde hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 484 under «Trygghet og glede» og i Landstads reviderte salmebok som nummer 643 med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under «24. søndag etter trefoldighet». I den siste salmeboken er tittelen på salmen Dristig nu, mitt bange hjerte.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær frimodig, redde hjerte,
dristig, du forsakte sinn!
Skynd deg nå med all din smerte
like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
la kun spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
når jeg har med Gud å gjøre.

Hjertet står som symbolet på selve livet. Det knyttes ofte til kjærligheten, men også til andre sterke, positive følelser. Hjertet er et sentralt bibelsk motiv både i det gamle og i det nye testamentet. Salmedikterne benytter det også ofte i sine salmer. På noen kan det virke klisjeaktig særlig i sammensetning med hjerte-smerte, men hos Brorson finner det enten nye og uventende forbindelser eller bruken glir naturlig inn i salmen på en naturlig måte. I strofen ovenfor brukes hjertet som et bilde på den troende.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vil ikke tigge lenger
der hvor intet er å få.
Makt og ære, gods og penger,
si, hvor langt kan de vel nå?
Da jeg var i sjelenød,
var den hele verden død.
Ingen kunne, ingen ville
hjertets dype lengsel stille.

Det er hjerteforholdet til Jesus det kommer an på. Vi blir ofte urolige og redde når det er noe galt med hjertet vårt. Selve livet springer ut fra det. Men i troens liv er det alle utenomtingene, som kommer inn i vårt sinn og forstyrrer troens liv, som gjør det vanskelig for oss. Da er det viktig å ha troens blikk festet på Jesus. Det er troens retning som teller, ikke dens styrke. Har jeg Jesus, er jeg sterk i ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, Jesus, han alene,
han er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
ene, ene lite på!
Ham jeg også fast vil holde
inntil hendene er kolde!

Salmen finnes i en samling som opprinnelig var skrevet til privat bruk. Men mange mennesker har senere funnet stor trøst og oppmuntring i disse salmene. Slik er det også med Vær frimdig redde hjerte. Strofene er trolig sitert utallige ganger i kristelige møter, stevner og gudstjenester rundt om i vårt vidstrakte land. Vi finner også de samme tankene i Skriften selv: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. (5. Mos 31, 6). Også i Salmene og hos Jesaja finner vi dette: «Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!» (Salme 27, 14).»Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde!» (Jes 45, 4).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, takk at alle steder
får jeg være deg så nær.
Du har milde ord som gleder,
sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og savn!
Se, jeg er i Jesu favn!
Det er ære her å ligge,
det er rikdom her å tigge!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Store Norske Leksikon

O Fader, la ditt ord, din Ånd.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 530 med tre strofer. På dansk heter salmen Ak, Fader! lad dit ord og Ånd og vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 347 med tre strofer. Originaltittelen er Ak Fader! lad dit Ord og Aand og salmen står ellers både hos Landstad og hos Blix. Salmen er tatt inn i Norsk Salmebok (2013) som nummer 525 med tre strofer. Den står plassert under «Kirken og det kristne fellesskapet». Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Fader, la ditt ord, din Ånd
hos oss få overhånd!
Og se hvor full din urtegård
av torn og tistel står!
Din vekst du har vel her,
men akk, hvor tynn den er!
Hvor lite er dog kraften kjent
av ord og sakrament!

Salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd ble funnet blant Hans Adolph Brorsons etterlatte papirer. Etter hans død fant en 70 åndelige sanger og salmer fra de siste år han levet. De er alle sammen betydelig kortere enn hans tidlige salmer og er ellers skrevet til populær verdslig musikk. Diktene ble utgitt av sønnen Broder Brorson, i 1765, under tittelen Svane-Sang. Ifølge forordet ville Brorson oppmuntre seg selv og sin familie med dem uten at han egentlig hadde tenkt å publisere sangene.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Jesus, Jesus, kom dog snart
og se din vingårds art!
Av døpte vrimler stad og land,
men hvor er troens brann?
Hva hjelper det vi vet
du døden for oss led,
når vi ei står mot Satans verk
i troen frisk og sterk?

Denne salmen har et annet preg enn salmene i for eksempel Troens rare Klenonie. Mens Brorson i unge år først og fremst gjorde bot på folkets vegne, tar han i salmen O Fader, la ditt ord, din Ånd seg selv og den kristne menighet med i boten, skriver en nettside. «Av døpte vrimler stad og land / men hvor er troens brann / Hva hjelper det vi vet / du døden for oss led / når vi ei står mot Satans verk / i troen frisk og sterk?»

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Hellig Ånd, til deg vår skatt,
vi sukker dag og natt.
Kom, gi oss samme lys og kraft
som fedrene har hatt,
da kristendommen stod
som tre med sterkest rot,
med frukt som purpur og som sne –
ja, Herre, la det skje!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur

O Hellig Ånd mitt hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen i den danske sangboken Hjemlandstoner (HjT) som nummer 594 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet «Herlighedshåbet». Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1922 og vi finner den i Nynorsk Salmebok under tittelen Å Gud, mitt hjarta stundar. Her står salmen med fire strofer, men originalen er bare på tre.

Vi siterer strofe en (HjT):

O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,
det søde hjem,
Jerusalem,
hvor al min nød og smerte
sit pas og afsked får.
O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår.

Svane-Sang ble utgitt året etter forfatterens død. Tittelen Svane-Sang refererer til den forestilling at svanen synger i sitt dødsøyeblikkk. Den består av åndelige sanger som var skrevet i de siste årene av Brosons levetid. Sangene er mer av en privat oppbyggelig karakter enn salmene ellers. De var ikke beregnet til offentliggørelse. Svane-Sang består for det meste av åndelige viser, men enkelte dikt betegnes likevel som salmer og er tatt inn både i de danske og norske salmebøkene. Det gjelder ikke minst salmene Den store hvite flokk å se og Jeg ser deg o Gud lam å stå.

Vi siterer strofe to (HjT):

Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor
blandt blinde skær
mod strøm og vejr,
til frydeborg at lande?
Jeg skal, jeg er derfor.
Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor.

I motsetning til Troens rare Klenodie som hadde som oppgave å være salmebok for Brorsons menighet, så har Svane-Sang en langt mere personlig tone. Mange av diktene i samlingen kan nærmest defineres som subjektive og moderne jeg-dikt. Det meste er sprunget frem av Brorsons personlige religiøse liv og av den musikkglede som han dyrket innenfor familiens vegger. Brorson vender blikket oppover og skuer med lengsel i et himmelsk syn den triumferende Kristus som regjerer på tronen. Om ikke så lenge er han også der.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!
Gør troen kek
mod bølgens skrek,
hold selv ved roer og anker,
du ved, hvad jeg formår!
Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Salmen på Kalliope
Salmen på Cyberhymnal

Nu har jeg vunnet.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Originalen heter Nu! jeg har vunden og salmen er opprinnelig på seks strofer. Hos oss finner vi salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 626. Her er tittelen Nu har jeg vunden. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 733 under Nu har jeg vunnet. Her finner vi salmen under ”Sykeleie, død og jordeferd” og salmen ble også benyttet til gravferd i Norge før i tiden. Men vi finner ikke salmen i vår nyeste salmebok. Salmen er svakt modernisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu har jeg vunnet
Og stridt den gode strid,
Nu er opprunnet
Min avskjedstime blid.
Gå til din hvile,
Min sjel, av verden kjed,
Legg dine pile
Og skjold og bue ned,
Skynd deg å ile
Til faderhusets fred!

Salmen ble første gang publisert i Troens rare Klenodie og senere hos oss tatt inn i både Lammers, Hauges og Landstads salmebøker. Vi finner ellers salmen i Dansk Salmebok som nummer 535 med tre strofer. I Danmark brukes ellers salmen ofte i bisettelser og begravelser og vi finner salmen under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Døden”.

Vi siterer strofe to (LR):

Av mine mange
Med tårer og med ve
Oppfylte gange
Jeg kan den siste se.
Jeg måtte renne
Og som på gløder gå,
Og foten brenne
Som ville stille stå –
Nu har det ende,
Nu skal jeg kronen nå.

Salmen bygger blant annet på 2. Tim 4, 7-8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” Brorson er sikker på å nå frem til det endelige målet i ”faderhusets fred”. Han er stridt den gode strid og fullført løpet. Snart skal han motta ”rettferdighetens krans” eller ”troens skatt” og ”ærens krans” som han kaller det i salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Her har jeg skjoldet!
Jeg går av striden ut
Med hender foldet
Og troens skatt til slutt.
Hvor er der tvistet
Om denne dyre skatt!
Hvor har han vristet
På troen dag og natt,
Han som meg fristet,
Men selv er felles bratt.

Vi finner litt avvik i den norske teksten i forhold til den danske, men ikke så mye. Slik går strofe tre i original: ”Her har jeg skjoldet / Nu kampens tiid gaaer du / Jeg har beholdet / Den sande troe til Gud / Hvor er der tvistet / Om denne dyre skat / Hvor har hand vristet / Paa troen dag og nat / Som mig har fristet / Men selv er bleven mat”.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så er da kronen
Til meg i himlen gjemt.
Guds Sønn på tronen
Har ærens krans bestemt
Ei meg alene,
Men også hver især
Som ville tjene
Den milde Frelser her,
Og finnes rene
For ham som lyset er.

Det er litt synd at vi har mistet avslutningen på strofe fire. Her har originalen ”Og findes rene / I lammets høytids-ferd”. Dansk Salmebog følger denne tradisjonen og avslutter strofen slik: ”og findes rene / i Lammets højtidsfærd”. Avslutningen på salmen har ellers klare paralleller til Åp 19, 7-9: ”La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» ” Den danske originalen er her en lovprisning til Lammet: ”Al priis og ære / Ja i al evighet / Skal lammet være / Som for os døden leed / Hans blod og vunder / Som hialp saa ofte, at / Jeg ey gik under / Dem er det jeg har fat / Og trøstig blunder / I JEsu saar: god nat.”

Vi siterer strofe fem (LR):

All pris og ære
Her ved mitt hvilested
Skal Jesus være,
Som døden for meg led!
Hans dype vunder,
Min trøst i stridens natt,
Min frelses under,
Nu evig er min skatt.
Jeg trøstig blunder
Ved Kristi kors, god natt!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for Dansk Litteratur