Vår Gud han er så fast en borg.
Salmen er skrevet av Martin Luther i 1529. Vår Gud han er så fast en borg regnes for reformasjonens kampsang nummer en. Salmen er en av verdens mest utbredte salmer og er oversatt til mer enn 180 språk. Den tyske originaltittelen er Ein feste Burg ist unser Gott. På engelsk heter salmen A mighty fortress is our God. Det finnes også en rekke andre engelske oversettelser av salmen fra tysk. Salmen er ellers oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1855 og til nynorsk av Elias Blix i 1869. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 295. Salmen er på fire strofer og den står plassert under temaet «Guds omsorg».
Vi siterer strofe en (NoS):
Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.
Ikke uten grunn er salmen også kalt for «den kristne kirkes nasjonalsang.» Den har vel nærmest hatt en monumental betydning opp gjennom historien. Vi har kanskje ordene våre i behold, når vi sier at Vår Gud han er så fast en borg er en av de mektigste salmer som noen gang er blitt diktet. Den har vist en utrolig slitestyrke og dens posisjon er fremdeles ubeseiret snart 490 år etter at den ble skrevet.
Vi siterer strofe to (NoS):
Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!
Luther skriver nærmest evangeliet inn i salmen sin: ”Vil du hans navn få visst / Han heter Jesus Krist / den høvding for Guds hær / i ham kun frelse er / Han marken skal beholde!” Luther har ikke skrevet mange salmer. Cyberhymnal oppgir tallet til å være 37. Men salmene til Martin Luther er solide både i innhold, komposisjon og melodi. Hver verselinje har sitt eget mettede innhold og salmene er korte. De er som meislet i stein. Her er det lite overflødig stoff. Og det som står, er evangelisk befriende. Jeg deler ikke oppfatningen til dem som sier at Luthers salmer er lite poetiske. Selv om han ikke hadde høye tanker om sin egen versekunst, så er han en salmedikter av rang. Den tyske hymnologen W. Nelle oppsummerer Luthers arbeid som salmeforfatter slik: ”Luther var på samme tid en liturg og en lyrisk poet. De to er vakkert harmonisert i ham. For ham var hovedintensjonen at hymnens innhold måtte kunne overføres til en syngbar form.” Sangen er dermed sentral. Luther var klar over den var et viktig redskap for å utbre evangeliet. Han brukte selv sangen mye. Og han kunne synge salmer til toner fra sin egen lutt. Dette gav ham mye trøst og styrke.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingen ting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.
Men salmen kan også leses som en fri gjendiktning av Salme 46 i Bibelen, i metrisk form. Vi vil særlig fremheve første og siste del: ”Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss.” (Salme 46, 2) og ”Herren, Allhærs Gud, er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.” (Salme 46, 12). Det er flere hymnologer som har vært inne på denne tanken. Luther selv brukte ”Der 46ste Psalm” som tittel på sin hymne. ”The hymn is more than a metrical paraphrase of Ps. 46. It is really an original production on the theme of David’ s psalm, with some phrases reminiscent of the Biblical text.” (Se Evangelical Lutheran Hymnary Handbook). Salme 46 i Die Bibel (Luther Bibel) har samme overskrift som salmen på tysk: ”Ein feste Burg ist unser Gott”. Like fullt er det en fortrøstningsfull salme som passer til alle tider og til alle anledninger. Salmen kan synges både til fest og i alvor.
Vi siterer strofe en på tysk:
Ein’ feste Burg ist unser Gott,
Ein gute Wehr und Waffen;
Er hilft uns frei aus aller Not,
Die uns jetzt hat betroffen.
Der alt’ böse Feind,
Mit Ernst er’s jetzt meint,
Gross’ Macht und viel List
Sein’ grausam’ Ruestung ist,
Auf Erd’ ist nicht seingleichen.
Luther giftet seg med den tidligere nonnen Katharina von Bora i 1525 og de fikk sitt første barn i 1526. Ekteparet fikk til sammen seks barn. En datter, Elisabeth, døde åtte måneder gammel i 1528, og en annen datter, Magdalena, døde 13 år gammel i 1542. Ekteparet tok til seg fire barn, inklusiv Katharinas nevø, Fabian. Selv var Luther en del syk. Han hadde bl. a. kraftige anfall med nyrestein. Hans kone hadde også en spontanabort. Martin Luther var vel kjent med sykdom, sorg og fortvilelse. Salmene er likevel fulle av mot og styrke. Og ekteskapet med Katharina ser ut til å ha vært lykkelig. Ved at Luther giftet seg, brøt han det katolske påbudet at prester skulle leve ugift.
Vi siterer strofe to på tysk:
Mit unsrer Macht is nichts getan,
Wir sind gar bald verloren;
Es steit’t für uns der rechte Mann,
Den Gott hat selbst erkoren.
Fragst du, wer der ist?
Er heisst Jesu Christ,
Der Herr Zebaoth,
Und ist kein andrer Gott,
Das Feld muss er behalten.
Strofe tre er ofte satt i forbindelse med Riksdagen i Speyer i 1529 hvor det ble vedtatt å iverksette Worms-ediktet. Det var her de nytroende protesterte åpenlyst og fikk tilnavnet protestanter. Også Riksdagen i Augsburg i 1530 er nevnt som en bakgrunn for salmen. Men siden salmen allerede var publisert i 1529, står de fleste hymnologene fast på at 1529 er tilblivelsesåret for salmen.
Vi siterer strofe tre på tysk:
Und wenn die Welt voll Teufel wär’
Und wollt’ uns gar verschlingen,
So fürchten wir uns nicht so sehr,
Es soll uns doch gelingen.
Der Fürst dieser Welt,
Wie sau’r er sich stellt,
Tut er uns doch nicht,
Das macht, er ist gericht’t,
Ein Wörtlein kann ihn fällen.
Vår Gud han er så fast en borg har ellers fått mange hedersnavn. Salmen er blitt kalt for ”den største hymnen av den største mannen i den største perioden av tysk historie.” En annen omtaler salmen som ”reformasjonens kampsang” (The Battle Hymn of the Reformation). Salmen er sunget både i krig og i fred. Den har vært brukt i bryllup og begravelse både i Norge og i Danmark. Salmen ble blant annet sunget under begravelsen til den amerikanske presidenten Dwight Eisenhower ved The National Cathedral i Washington DC i 1969. I Norge ble den for øvrig sunget i mange kirker under unionsoppløsningen med Sverige i 1905.
Vi siterer strofe fire på tysk:
Das Wort sie sollen lassen stahn
Und kein’n Dank dazu haben;
Er ist bei uns wohl auf dem Plan
Mit seinem Geist und Gaben.
Nehmen sie den Leib,
Gut, Ehr’, Kind und Weib:
Lass fahren dahin,
Sie haben’s kein’n Gewinn,
Das Reich muss uns doch bleiben.
Salmen hadde en helt spesiell status som evangelisk-luthersk kjernesalme og den står fortsatt sterkt i folket vårt i dag. Det er også en salme som det er vanskelig å komme forbi til 1. søndag i faste. I Landstads reviderte salmebok var den ført opp som nummer 243, som den første salmen for denne søndagen. Per Hanson har for øvrig brukt et sitat fra salmen som tittel på boken sin om Morset-familien under krigen i Norge. Boken hans heter Og tok de enn vårt liv. Den skildrer blant annet familiens flukt fra nazistene under den annen verdenskrig. Peder Morset var lærer og klokker og han hadde sagt dette i kirken en gang. Da var salmeteksten slik: «Og tok de enn vårt liv / gods ære barn og viv / la fare hen, la gå / De kan ei mere få / Guds rike vi beholder.»
Vi siterer strofe fire (NoS):
Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar,
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholder.
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger. Historien bak de 14 mest kjente sangene.