Jesus, det eneste, helligste, reneste.
Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!
Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai 1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.
Vi siterer strofe to (NoS):
Motganger møter meg –
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.
Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. Moes diktning er hjertelig og stillfarende, skriver Aanestad. Men det er bare salmen Jesus det eneste som står i Norsk Salmebok. I Sangboken finner vi en Blåkorssang etter ham, forteller Aanestad videre. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!
En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”
Vi siterer strofe fire (NoS):
Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Karen Kampmann Bothner (1963), s. 84-90
P. E. Rynning (1967), s. 351
Tobias Salmelid (1997), s. 278
John Stene (1933), s. 144