Nu solen går ned.
Salmen er skrevet av presten og samedikteren Samuel Olsen Bruun i 1695. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 809, i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 41 og i Lov Herren som nummer 704 med fire strofer. Den synges til en folketone fra Vestfold, men det finnes også en folketone frå Ørsta etter Karen Sandvik, og arrangert for kor av Terje Aarset, til denne salmen.
Vi siterer strofe en (ÆvG):
Nu solen går ned,
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.
Samuel Olsen Bruun er født i Barbu ved Arendal rundt år 1660. Hans far var gjestgiver Oluf Jensen, hans mor Else Henriksdatter. Etter skolegang i Aalborg og studieopphold i København kom Bruun tilbake til Norge i 1680-årene. Han ble kapellan i Kragerø i 1686 og er kjent for å ha skrevet både salmer og bønnebøker. Samuel Olsen Bruun levde her som prest “under megen sykelighet til sin død 8. januar 1694″, skriver Blom Svendsen.
Vi siterer strofe to (ÆvG):
Ha takk for idag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.
Landstads Kirkesalmebog hadde med to originale Bruun-salmer. Det er salmene I Jesu Navn fra Hjemmehavn og Nu Solen gaar Ned. Denne siste aftensalmen hetSee Solen gaaer neer og ble i sin tid bearbeidet av Landstad. Vi finner den i tillegg i Landstads reviderte salmebok.
Vi siterer strofe tre (ÆvG):
Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!
Men Bruuns salmer har også vært kjente og kjære mange steder utenom salmebøkene. Hans Siungende Tidsfordriv (Dend siungende Tids-Fordrif) var meget populær i Norge og kom ut i flere opplag til langt ut på 1800-tallet, skriver Dahl. På Vestlandet har særlig hans morgensalme Jeg staar nu op i Herrens Navn vært kjent. Bruuns diktning har levd på folkemunne til slutten av 1800-tallet, skriver Rynning.
Vi siterer strofe fire (ÆvG):
Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Ære være Gud (1984)
Lov Herren (2000)
Lov Herren (2000)