Kall meg, o Herre, bort herfra.

Dette er en salme om det kristne håp skrevet av Sjur Aamundssøn Sexe fra Hardanger. Salmen er på fire strofer og vi finner den som nummer 641 i Landstads reviderte salmebok (LR). I Norsk Salmebok står salmen som nummer 861 med tittelen Pris være ham, den smertens mann. Her er den gjengitt med bare to strofer. Salmens tittel er tatt fra første verselinje i strofe fire hos Landstad. Tonen er en gammel melodi fra rundt 1530, 1omformet av J. S. Bach i 1729. Vi siterer salmen i svakt normalisert form etter Landstad.

Vi sitere strofe en (LR):

Kall meg, o Herre, bort herfra
Når det deg så behager!
Når du meg finner ferdig, da
Så gjerne bort jeg drager.
Alt lenge her jeg fristet har
Utlendighetens kvide,
Alt lenge mine lengsler bar
Mot gravens annen side.

Det står mye sann og god kristendom i disse linjene. For det første så er ikke jordlivet mitt endelige bestemmelsessted. Jeg er som utlending her. En kristen er fremmed i denne verden. Jeg er på gjennomreise og min bestemmelse er på den andre siden av graven. For det andre så har jeg et kall. Livet på jorden er et kall om å leve Gud til ære. Jeg har en oppgave å utføre for min Herre og Mester. Ikke bare er jeg kalt til å ta vare på min egen sjel. Men Gud kaller meg også til å bringe evangeliet videre ut til andre. Det er en stor oppgave. Også døden blir et kall: «Kall meg, o Herre, bort herfra / Når det så deg behager.» Derfor ligger alt i Guds hånd, både mitt liv og min død. Og for det tredje: Pilegrimen lengter etter å komme hjem. Lengselen er vel ikke alltid like sterk. Men den er der og motgang jeg møter her i denne verden, er med på å styrke troen når jeg går til Jesus med alt.

Vi siterer strofe to (LR):

Vel sant, bak livets grensehegn,
Bak dødens port seg strekker
En ubekjent, en nattlig egn
Som kjøt og blod forskrekker;
Men Gud skje lov! Tross gru og gys
For dødens mørke lande
I troens øyne tindrer lys
Fra evighetens strande.

Sjur Aamundssøn Sexe ble født på gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger 14. august 1808. Han studerte på egen hånd og klarte med hjelp fra lektor Lyder Sagen i Bergen å ta studenteksamen i 1834. Han studerte geologi og bergvitenskap og ble cand miner i 1840. Sexe bodde i lengere tid i Trondheim og arbeidet som bergmester før han fra 1840-1841 ble aspirant ved sølvverket på Kongsberg. Han fikk statsstipend og studerte ved svenske og tyske bergverk i årene 1843-1844 før han i 1846 ble ansatt som bergmester ved Sølvverket.

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris være ham som veien brøt
Igjennom dødens egne,
Så mørkets makt for sannhets glød
Avmektig måtte segne!
Ildstøtten lik i natten mørk
Han foran gikk å lede
Oss gjennom dødens øde ørk
Til paradisets glede.

I 1860 flyttet Sjur Sexe til Christiania og ble professor i bergbygningslære og fysisk geografi. Han er spesielt kjent for sin breforskning som regnes som banebrytende. Sjur Sexe søkte avskjed fra sin stilling i 1877 og døde 17. februar 1888. En gate på Kongsberg er kalt opp etter ham. Sjur Sexe ble nærmere 80 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris være ham, den smertens mann,
Som til vår frelse døde
Og slo en krans om gravens rand
Av håptes morgenrøde!
Ved ham vi får vår skyld forlatt;
Han er vår sikre borgen
At etter dødens dype natt
Det gryr en herlig morgen.

Det er kjent at Sjur Sexe ikke helt var fornøyd med Landstads reviderte salmebok. Rent språklig sett syntes han den var for lite radikal. Det prøvde han å bøte på ved å utgi et lite hefte med revisjon av 22 av salmene hos Landstad. I tillegg skrev han en del salmer selv som bl. a. ble offentliggjort i Aftenposten og i Luthersk Kirketidende. Som hans beste salme regnes Kall meg, o Herre, bort herfra. Den ble skrevet til svigersønnen, Johan Brochs, begravelse. Norsk Salmebok gjengir strofe fire og to etter LR i noe bearbeidet form.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 902-903
Tobias Salmelid (1997), s. 354
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77
P. E. Rynning (1967), s. 357