Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære.

Salmen er skrevet av en ukjent dansk forfatter i 1740, men hører vel nærmest til barnelærdommen i skolen i gamle dager. Salmen ble pugget og sunget og mange holder den for å være en kjær og solid ballast å ta med seg videre i livet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 695 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 210 med seks strofer. I den siste salmeboken står salmen oppført under “5. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Salmen ble første gang publisert i Pontopiddans Den Nye Psalme-Bog fra 1740. Senere ble den tatt med i Guldbergs Psalme-Bog fra 1778. Herfra vandret salmen videre inn i de norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Jensen, Wexels og Landstad. Det er for resten interessant å legge merke til at Landstad mente at salmen var skrevet av Erik Pontoppidan. ”Han kjendes på røsten” (Aanestad). Men Skaar imøtegår dette og hevder at salmen neppe er diktet av Pontoppidan.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk,
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille.

Opprinnelig har salmen ni strofer. Av disse siterer Landstads Kirkesalmebog strofe 1-2 og 4-9, mens Landstads reviderte salmebok tar med strofe 1-2, 4 og 7-9. Norsk Salmebok har strofene 1, 2 og 4 etter originalen. Dette tilsvarer de tre første strofene i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Det er meget små forskjeller tre første strofene av de to norske versjonene av salmen i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Vi kan slå fast at det bare er skilletegn og store og små forbokstaver som skiller de to utgavene av salmen. Derimot skifter salmen karakter i de tre neste strofene hos Landstad. Mens strofe 1-3 i LR handler om å prise og tilbe Herren på rett måte, finner vi at strofe 4-6 handler om hvordan nåden i Kristus kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet. Det er her vi finner lovsangens grunn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nåde for nåde ved Ånden i hjertet du gyder,
Kraft over kraft i vår nød du oss faderlig byder,
Lægende trøst
Salver det sårede bryst
Når våre klagemål lyder.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den ble første gang publisert i hans Salmar fra 1920. På nynorsk finner vi de samme strofene som står i Norsk Salmebok, nemlig strofe 1, 2 og 4 etter originalen. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 171 med tittelen Herre, eg inderlig ynskjer å fremda di æra. Salmen har samme plasseringen i kirkeåret som hos Landstad. Den blir sunget under vielse så vel som under begravelser. Vi finner salmen i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 695 med tre strofer. Salmen er også oversatt til nynorsk. Melodien er en norsk folketone fra Eksingedalen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Nåde – akk hellige sterke Guds nåde her nede!
Forsmak på det som der oppe i himmeriks glede
Times den brud
Som for sin salighets Gud
Fritt frem i lyset skal trede.

Prekentekstene for “5. søndag etter Kristi Åpenbarings dag” er hentet fra Matt 13 hvor Jesus forteller lignelsene om himmelriket. Vi siterer fra Matt 13, 31-35: “En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Nåden – akk den kan så liftlig om hjertene lette,
Hva vil da herlighets fylde i himlen utrette!
Hvem kan formå,
Herre, det dyp å forstå!
Hvem kan deg takke for dette?

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 106
Tobias Salmelid (1997), s. 163
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 907

Salmen på Orkdalsmenighetene

Om noen meg nå spørre vil.

Dette er en gammel dansk hernhuttisk sang fra 1748 som ble mye sunget før i tiden. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 219 med tre strofer. Salmen er ellers også oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. I Sangboken fra 1983 står salmen oppført som nummer 280.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om noen meg nå spørre vil
Om grunn til salighet,
Og om det hører mere til
Som man bør have med
Foruten Jesu sår og blod
Som han for verden flyte lot, –
Jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!

Detter er en ”læresalme som gir et klassisk uttrykk for frelsens grunnlag”, skriver Harald Hauge på bloggen sin om salmefavoritter. Men det er likevel utført en del endringer i teksten i nyere utgaver av sangen. Det gamle bibelske uttrykket ”skue” er blitt byttet ut med det mer psykologiske ”hvile på”. Og ”omtalen av Jesu blod er fjernet” i den siste utgaven av sangen, skriver Guttorm Raen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er den faste klippegrunn
Som jeg nå bygger på,
Ved den jeg skal til siste stund,
Ja evig vel bestå.
Og når jeg ut av veden går,
Da synger jeg om Jesu sår,
For Lammets blod er nøkkelen
Til selve himmelen.

Aanestad skriver at salmen lenge ble regnet for å være forfattet av Erik Pontoppidan, men i de norske sangbøkene som kom ut i 1870-årene står sangen uten oppgitt forfatternavn. Det var ellers den svenske hymnologen Oscar Lövgren som fant ut at salmen opprinnelig var publisert i den danske hernhuttiske sangsamlingen Guds Børns sande Bryllups-Glæde over Brudgommens Nærværelse som ble gitt ut i København i 1748. Her begynte sangen med verselinjen ”O! hwad jeg længes hiertelig.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ha takk, min Frelser, for din ve
Og for de1n livsens flod
Som du for meg på korsets tre
Så kjærlig flyte lot!
Ifra din sides åpne sår
Ny salighet jeg daglig får,
Når mine øyne skue kan
Deg, blodig Frelsermann.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 313
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 596

Om salmefavoritter
Bladet Bibelsk Tro 04.05.2009

Jeg slipper Jesus ei.

Salmen Jeg slipper Jesus ei er skrevet i 1714 av ukjent tysk forfatter. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 482 med fem strofer. Salmen ble oversatt til dansk i 1740. Melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Tittelen på originalen er Ich lasse Jesus nicht. Oversatt til engelsk blir det «I will not leave Jesus». Det er en salme om alltid å få bli hos Jesus. På norsk innledes alle strofene med verselinjen «Jeg slipper Jesus ei».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
i Jesus vil jeg blive.
Helt fra min første stund
har han meg skjenket livet.
Det liv som han meg gav,
blir oppreist og består
når verden faller om
og all dens lyst forgår.

Salmen er publisert i en rekke nyere og eldre norske salmebøker. Vi finner den blant annet både i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 370 med tittelen Jeg slipper Jesum ei og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 365. I begge disse salmebøkene er salmen plassert under ”1. søndag etter påske”. LK har salmen med syv strofer, mens LR har den med seks strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg lide.
Han lindrer meg mitt kors
med trøst i rette tide.
Alt meg til gode skjer
når Jesus hos meg er,
selv korsets bitre tid
har lys når han er nær.

Også i sangbøkene har denne salmen vært sentral. Sangboken fra 1933 har salmen som nummer 241 med syv strofer. Her er salmen plassert under temaet ”Kamp og seier”. Sangboken fra 1968 har derimot salmen under ”Tro og tillit”. Vi finner den som nummer 276 med seks strofer. Salmen står for øvrig også i Metodistenes Salmebok (1987) som nummer 289 med fire strofer og i Salmebok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke (1984) som nummer 474 med tre strofer. Denne siste salmeboken har salmen plassert under temaet ”Det kristne livet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg kjempe
mot hele mørkets hær,
min angst den vil han dempe.
Når mørket stormer på,
min Jesus hjelper godt,
for meg han kjemper selv
og gjør dets makt til spott.

Første kjente forekomst av salmen er i Freylinghaussens salmebok fra 1714. Senere finner vi den på dansk og senere i dansk-norsk både i Pontoppidans, Guldbergs, Harpen, Lammers, Johnsens, Wexels og Hauges salmebøker. Den har således stått i en nærmest uavbrutt tradisjon i våre salmebøker fra 1740 til 1985. Salmen kom imidlertid ikke med i Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
fra ham vil jeg ei vike,
vi sammenbundet er,
han kan meg aldri svike.
Meg intet skille kan
fra Jesu kjærlighet,
og han skal føre meg
hjem til sin herlighet.

Salmen synes å bygge på et avsnitt hos Heinrich Müller med tittelen Meinen Jesum lass ich nicht hvor det blant annet etter Aanestad heter: ”Leser jeg noe, hører jeg noe, taler jeg noe, det smaker ikke dersom jeg ikke i det leser, hører, taler om Jesus … Min Jesus slipper jeg ikke.” En av de eldre evangelietekstene er for øvrig etter Landstad fra Joh 21, 1-14: ”Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
hans kjærlighet meg driver.
Jeg våkner, sovner inn,
hos Jesus jeg forbliver.
Han er mitt faste mål,
og ingen annen vei
jeg har til salighet –
jeg slipper Jesus ei.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 150
Tobias Salmelid (1997), s. 201
Lars Aanestad (1962), bd 1. sp. 1068

Salmen på YouTube

Kjæreste venn, du som vandrer omkring.

Dette er en kjær og kjent bedehussang som ble brukt mye før i tiden. Men den er stadig aktuell og ble bl. a. sunget av Ole Martin Brennsæter på en Bibelhelg på Solgry Ungdoms- og Misjonssenter i september 2013. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 125 med fire strofer. Sangen står plassert under temaet «Innbydelse til Kristus».

Vi siterer strofe en (SaB):

Kjæreste venn, du som vandrer omkring,
Søker din glede i jordiske ting,
Gjerne jeg stanse deg vil på din veg,
For Mesteren er her og kaller på deg.

Misjonsbladet for menigheten Betania i Trondheim har et lite stykke der sangen er omtalt: «Vekkelsen med Jon Berg i 1957 glemmer jeg aldri. Han sang ofte sangen «Kjæreste venn du som vandrer omkring, søker din glede i jordiske ting. Gjerne jeg stanse deg vil på din vei, for Mesteren er her og kaller på deg. Vi lå på kne i storsalen. Mye nød. Mange ropte på Gud om frelse.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Han vil deg give sin salige fred,
Du kan få plass i de kjempendes led,
Vitne for alle du ser på din veg
At Mesteren er her og han kaller på deg.

Tobias Salmelid karakteriserer Kjæreste venn du som vandrer omkring som en vekkelsessang. Melodien er en vakker, gammel norsk folketone. Ellers så finner vi ikke så mye stoff om selve sangen, men vi skal komme tilbake med mer utfyllende opplysninger etter hvert som vi får kommentarer til sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gleden i verden er ussel og kort,
Dårlig du lønnes for hva du har gjort.
Finner du fred der i verden, å nei,
Når Mesteren er her og kaller på deg?

Det er noe usikkert når sangen første gang kom inn i sangbøkene, men den ble videreført i den reviderte utgaven av Sangboken fra 1983. Her finner sangen som nummer 196. Den står plassert under «Vekkelse og omvendelse». Temaet er det samme, men teksten er litt forandret: «Gleden i verden så snart svinner bort / Regnskap skal gjøres for hva du har gjort / Velg da i tide, gå inn på Guds vei / Når Mesteren er her og kaller på deg.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Vite du bør at i dag er det ment,
Skynd deg, vær snar før det bliver for sent!
Gå ikke lenger på synderes veg
Når Mesteren er her og kaller på deg!

Kilder:

Sangboken (1962)
Tobias Salmelid (1997), s. 222-223

Sangen på YouTube

Har du ditt hus oppå klippen bygt.

Sangen er skrevet av ukjent engelsk forfatter i 1888 etter en amerikansk melodi fra 1888. Vi finner sangen i en svensk oversettelse fra 1890 og den ble publisert på norsk i førsteutgaven av Sangboken fra 1928 med fem strofer. Ellers så står sangen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 254 og i Metodistenes Salmebok fra 1987 som nummer 234 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Har du ditt hus oppå klippen bygt,
Sikkert i stormen det står,
Da kan du alltid få hvile trygt,
Stormer det år etter år.
Og du som seiler blant blinde skjær,
Husk, i Guds havn er det fred og ro,
Ankergrunn sikkert du finner der,
Kast kun ditt anker i tro!

Den svenske tittelen er Har du ditt hus uppå klippan byggt. Sangen ble revidert i 1950 og er en god del omarbeidet fra den svenske oversettelsen. Videoene viser to eldre svenske utgaver av den. Den opprinnelige svenske teksten understreker mye sterkere Jesus som klippen enn det vi finner igjen i den norske versjonen. Den bærer også mer preg av å være en vekkelsessang ved at det blir fremhevet i sangen at Jesus kommer snart igjen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Intet kan rokke den sterke grunn,
Klippen for evig står fast
Selv når i dødens og dommens stund,
Jorden forsvinner i hast.
Evig fortapt er da en og hver
Som ikke frelsen i Jesus har,
Søk da ditt feste på klippen der,
Vil du fra dommen gå klar!

På norsk står sangen under temaet ”Hvile og tillit” i 1928 utgaven av Sangboken, mens den i versjonen fra 1962 står under ”Tro og tillit”. I Metodistenes Salmebok finner vi salmen under fanen ”Tillit og trøst”. Det er også temaet i salmen. Vi er trygge hos Gud når vi i tillit får hvile på klippen Jesus Kristus. Han er troens gunn og fullender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Her på vår reise til fredens land
Synger vi freidig og glad,
Hviler på klippen, den holder stand,
Bærer oss trygt til Guds stad.
Der skal vi alltid få skue ham,
Frelste for evig ved nådens ord,
Tenk, når vi møter Guds dyre Lam,
Glade ved glarhavet bor!

Sangen bygger på Jesu egne ord i lignelsen og huset som ble bygget på fjell: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.» (Matt 7, 24-29). Den som bygger sitt hus på en klippe, er trygg i stormens stund. Da har vi troens øyne festet på Kristus. «Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg», synger Augustus Montague Toplady om i sangen Rock of Ages, Cleft for Me. Noe av den samme tryggheten finner vi hos Trygve Bjerkrheim: «Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand».

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ankeret faller, vi er i havn,
Møtes av Jesus, vår venn.
Han som er klippen, oss tar i favn,
Venner ei skilles igjen.
Bølgene raste så mangen gang,
Skyllet mot fjellveggens sterke barm,
Klippen, den holdt! – nå vår glade sang
Klinger av kjærlighet varm.

Kilder:

Sangboken (1962)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 150

Sangen på YouTube
Sangen på YouTube

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer.

Salmen er skrevet av ukjent tysk forfatter i 1711 og oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 473 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 465 med fem strofer. Originalen har seks strofer, men vi finner den på Danske Salmebog Online som Vær trøstig, mit hjerte, bedrøv dig ej mer med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær trøstig, mitt hjerte, og sørg ikke mer,
men vit at ditt beste i alle ting skjer!
Vil Gud det forordne,
la lyne og tordne,
så kommer dog solen omsider igien;
vær derfor frimodig, kast sorgene hen!

I Landstads reviderte salmebok stod salmen som nummer 483 med seks strofer. Tittelen her var Vær trøstig, mitt hjerte, og bedrøv dig ei mer. Salmen var plassert under ”3. søndag etter trefoldighet” akkurat som i Landstads Kirkesalmebog. I Norsk Salmebok derimot finner vi salmen under temaet ”Trengsel og trøst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi vinner jo intet med sukk og med sorg,
å gi seg tilfreds er den tryggeste borg;
og så la seg nøye
som Gud vil det føye,
det virker på jorden som himmelen selv.
Hva Herren vil gjøre, han gjør til vårt vel.

Når det gjelder den tyske teksten har det vært gjettet på to forskjellige salmer. Den ene er Mein Hertz’, sei zufrieden, betrübe dich nicht. En har anført at Christoph Gensch von Breitenau kanskje kunne være forfatteren av denne salmen, men Skaar hevder at dette er umulig. Bakgrunnen er at Gensch har skrevet en salme med nesten samme ordlyd, Mein Hertze, sey zufrieden. Denne siste har bare det til felles med vår salme at den ”oppmuntrer til tålmodighet”, skriver han videre. Arkiv for dansk litteratur oppgir imidlertid Christoph Gensch som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår kristne frimodighet deri består:
Å være tilfreds selv når motgangen rår.
I medgang og glede
er mange nok rede
og taler om ”alltid frimodig i Gud!”
Vær også frimodig når gleden går ut!

Christoph Gensch von Breitenau ble født i Naumberg i Tyskland i 12. august 1638. Han er kjent både som statsmann, politisk forfatter og som salmedikter. I 1674 utga Christoph Gensch en salmebok som fikk tittelen Plöner Gesangbuch. Den inneholdt 442 salmer hvorav 26 var ved Christoph Gensch selv. Den er kjent som den første plönske salmeboken. Han kom i 1678 i tjeneste hos Frederik IV. Christoph Gensch var statsminister og senere geheimeråd. Han ble adlet i 1689. Gensch døde i Lübeck 11. januar 1732, 93 år gammel. Han har skrevet salmen Vater, laß mich Gnade finden. Gensch er ellers representert i Evangelisches Gesangbuch med pasjonssalmen Herr Jesu, deine Angst und Pein.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, hjelp oss å finne frimodighets borg,
så kaster vi glade på Herren vår sorg!
Med klynk og med klager
vi ikke behager
vår Gud, men vi skader vår sunnhet, vår sjel.
Sett lit til din Herre, og fred blir din del!

Den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson skulle være godt kjent av de fleste. Han ble født i Randerup i 1694. Fra 1741 og frem til sin død i 1764 var han biskop i Ribe. Broson er spesielt kjent for å ha skrevet julesangene I denne søte juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Her kommer dine arme små og Den yndigste rose er funnet. Vår salme ble publisert i Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734. Slik er teksten til den opprinnelige siste strofen på dansk: ”Vel! jeg er i JEsu fornøyet og froe / I trængsel og glæde hand bliver min roe / Hvad ham kun behager / Jeg gierne avtager / Hand veed hvad mig tiener, og søger min fred / Thi er jeg frimodig, og bliver derved.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Til Jesus alene jeg setter min tro,
i trengsel og glede vil han gi meg ro;
hva Herren behager,
jeg tar uten klager,
han vet hva meg tjener, han søker mitt gavn!
Så er jeg frimodig i Frelserens navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 421
Lars Aanestad (1965), bd2, sp. 1164-1165

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online