At du har meg elsket

At du har meg elsket, det vet jeg så nøye.

Dette er en sang skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1880. Vi finner den på dansk i Sangboken fra 1962 som nummer 233. Sangen er på fire strofer og står plassert under temaet «Tro og tillit». Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017.

Vi siterer strofe en (LeH):

At du har meg elsket,
det vet jeg så nøye,
det ser jeg jo ut av
ditt bristende øye,
det leser jeg klart i
de blodige hender,
det står i din side,
hvor spydstikket brenner.

Vi har bare funnet sangen sitert på dansk i den norske Sangboken. Vi har derfor foretatt en svak normalisering til norsk etter danske Hjemlandstoner fra 1989. Utgaven i Sangboken er for øvring en justert tekst etter Hjemlandstoner fra 1947. Sangen synges enten til melodien «I prektige himler» eller «Jeg så ham som barn».

Vi siterer strofe to (LeH):

At du har meg elsket,
det må jeg jo vite,
hvorfor skulle ellers
du ynkelig lide,
hvis ikke du ville
det åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
tross alt mitt elende?

Det er mange innspillinger på norsk både av denne sangen og av Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og det ser ut til at forfatteren tidlig ble løst fra jordlivets bånd. Han ble bare vel 30 år gammel. Alle sangene hans er skrevet i tidsrommet 1880-1884, men de vitner om en modenhet som vi vanligvis ikke finner hos et så ungt menneske.

Vi siterer strofe tre:

Akk, om jeg deg elsker,
jeg vet ei så nøye,
dog står du, min skatt, meg
bestandig for øye,
dog rekker jeg mot deg
de bedende hender,
og hjertet i brystet
meg underlig brenner.

Her finner vi troens sentrum og egenart. Troen retter seg mot Jesus. Jeg tar min tilflukt i ham. Da er jeg trygg. Også Peter fikk en gang spørsmålet om han elsket Jesus. Han hadde tidligere nektet på at han kjente Jesus. Men Peter møtte Jesu varme blikk i yppersteprestens gård og Peter løp ut og gråt bittert. Han ble seinere en troens kjempe, ikke i seg selv, men i ham, Jesus. Vi kan nok føle svakhet i oss selv og til og med uttrykke: «Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye.» Men det er en som har elsket meg først og gått i døden for meg: «At du har meg elsket, det vet jeg så nøye / Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye / Det leser jeg klart i de blodige hender / Det står i din side hvor spydstikket brenner.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Akk, om jeg deg elsker,
hvor kan jeg det vite,
dog vil i ditt samfunn
så gjerne jeg lide,
om deg vil jeg vitne
og åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
i alt mitt elende.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 243-244

Meg bleknet alle roser

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av Salmebloggeren i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HjT):

Meg bleknet alle roser,
men en skjøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HjT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Levinsen hadde altså egentlig tenkt seg å bli dikter. Han hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Levinson får vite at han lider av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren. Johannes Levinsen dør allerede 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HjT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Danske Litteraturpriser

La andre prise hva de vil

La andre prise hva de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner som nummer 311 med seks strofer. Den er her plassert under temaet “Synd og nåde”. Salmen er dels oversatt og dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

La andre prise hva de vil,
hva hver å prise vet,
jeg prise vil mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke av Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

O Herre Jesus, broder kjær,
du morgenstjerne klar,
din bitre død for meg så nær
mitt liv i deg jeg har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Og om den flokk som håner deg,
meg også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise deg,
og takke deg dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (LeH):

O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Jeg går til himlen der er mitt hjem

Jeg går til himlen, der er mitt hjem.

Sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem er skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1882. Melodien er en gammel norsk folketone. Jeg vet ikke hvem som har oversatt sangen fra dansk til norsk, men det synes klart at det er en vakker og poetisk norsk tekst. Vi finner den norske sangen i Sangboken (SaB) som nummer 876 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Der er mitt bevende hjerte.

Johannes Levinsen tok teologisk embetseksamen og ble cand. teol. i 1876. Det gikk rimelig raskt med studiene hans og etter at han hadde avlagt eksamen, var han på studiereise blant annet til Frankrike før han vendte hjem til Danmark og ble prest. Johannes Levinsen var først prest i landskall før han ble kalt som prest til København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist ved de Classenske Arbejderboliger i København i 1880. Men motgang kom. Det var sykdom som gjorde at hans drømmer ble lagt i grus. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der er hver glede jeg savnet her,
Hvert håp som her måtte fare,
Der er min Frelser og Herre kjær,
Og pilegrimenes skare.

Sangen er skrevet av en ung prest i 1882. Han er ikke mer enn 29 år gammel. Men han skulle få oppleve smertefull sykdom. I 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk blindtarmbetennelse og på den tiden var det verken operasjon eller smertelindring for sykdommen. Men brevene viser at han var ikke bitter. Levinsen hadde tatt sin tilflukt til Herren. Allerede to år før sykdommen slo ham ned, så han i sangen forbi denne verdens jammerdal til et bedre sted.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den reise gjør meg så glad og lett,
Så fri og munter og modig,
Enskjønt mitt hjerte er sykt og trett
Og foten såret og blodig.

Studievennen Alfred Ipsen ble også prest. Han har skrevet et lite minneblad om kollegaen Johannes Levinsen. Også brevvekslingen med Bjørnstjerne Bjørnson er bevart. Vi kan være takknemlige for at dikteren ikke slo hånden av den unge «spiren» i 1871. Da hadde vi kanskje aldri fått sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og slik har de kristne gjennom alle tider forstått det. «Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23,» skriver Carl Fr. Wisløff i en liten artikkel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte.

Kilder:

Sangboken (1983)

Johannes Levinsen: «Jeg går til himlen»
Nye Sanger og Salmer, Ansgar Forlag (1984)
Carl Fr. Wisløff: «Jeg går til himlen, der er mitt hjem»

Kort om Johannes Levinsen på Litteraturpriser
Bjørnstjerne Bjørnsons brever

Men her må gullet stå sin prøve

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Hva er dog det som bryter frem

Hva er dog det som bryter frem.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den sitert i Paul Nedergaard sin bok om Johannes Levinsen med fire strofer, men salmen er også trykket opp i en eldre utgave av danske Indre Missions Sangbog. Til tittel på salmen hadde Levinsen satt “Det ny Jerusalem.” Den danske tittelen på salmen er Hvad er dog det, der bryder frem.

Vi siterer strofe en:

Hva er dog det som bryter frem
hist over alle stjernetroppe,
enn er jo ikke solen oppe,
dog strømmer lyset hastig frem!
Det er Guds stad!
Det er vårt hjem!
Det er det ny Jerusalem.

Temaet i salmen minner litt om apostelen Johannes sine syner i Joh. Åp 21, 1-5: “Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Vi siterer strofe to:

Hva er det for en flammesky,
hvor stjerne til side skyter,
og som en pil igjennom bryter,
Så mørket må aldeles fly!
Det er Guds stad!
Det er vår by!
Det er Jerusalem, det ny!

Paul Nedergaard deler Johannes Levinsen sin diktning i tre: Omvendelsestonen, helliggjørelsestonen og pilegrimstonen. Salmen Hva er dog det som bryter frem hører så avgjort med til den siste temakretsen. Allerede som ung mann var Johannes Levinsen løst fra denne verdens bånd. Han ble aldri gift og hadde heller ikke noen barn. Men det er neppe hele forklaringen.

Vi siterer strofe tre:

Se englestaden fare ned!
Eia, hvor glimrer stadens gader
Av tusen frelste myriader,
Profter og apostler med!
Det er Guds stad!
Det er vårt sted!
Det er de frelstes menighed!

Kanskje er det en sammenheng mellom Johannes Levinsen sin himmellengsel og det korte livet han fikk tildelt her på denne jorden. Hans vandring på denne jorden gikk gjennom både brennende, het ørkensand og kalde, mørke nattevandringer slik som i salmen Jerusalem, du fagre. Men Johannes Levinsen gir ikke opp. Han har smakt og sett at Herren er god. Levinsen ser forbi trengslene og frem til herligheten hos Gud. Han møter evigheten med glede og forventning: “Vær hilset stad! Vær hilset hjem! Velkommen hit Jerusalem!”

Vi siterer strofe fire:

Halleluja! Stå opp, gå frem,
La hyle, hvem som vil og klage,
Forbi, forbi er trengslens dage,
Nu bryter herligheten frem.
Vær hilset stad!
Vær hilset hjem!
Velkommen hit Jerusalem!

Kilder:

Paul Neergaard: Johannes Levinsen (1925)

Beretning om Levinsenslekten

Kjenner du det lys fra Gud

Kjenner du det lys fra Gud.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen (JoL) i 1882. Salmebloggeren (LeH) har lagt til strofe to og siste del av strofe en, ellers så er salmen Johannes Levinsens egen. Originaltittelen er Kender du det Lys fra Gud.

Vi siterer strofe en (JoL):

Kjenner du det lys fra Gud,
det som lyn slår ned.
Han som er, og ga oss bud,
på din vei oss led.

Bibelen har mange skildringer av lyset og mørket. Vi møter lyset allerede i skapelsesberetningen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe to (LeH):

Kjenner du vel til din tid.
gudsbespotters harm.
Ond og tung slik er den sti,
dagen full av larm.

Lyset står for det gode og livgivende. Solen gir liv på jorden. Men lyser skiller også dagen fra natten. I overført betydning så vandrer den med Gud som lever i lyset med livet sitt. Lyset står derfor for vårt forhold til Jesus: ”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5, 14-16).

Vi siterer strofe tre (JoL):

Kjenner du den dype gru
som en synder har.
Når han merker, hva han var,
hva han er unnu?

Men Jesus bruker også lyset om seg selv. Han er oppfyllelsen av det gamle testamentet. Jeg er verdens lys, sier Jesus. Det betyr at han er vår frelser. Jesus kommer med lys inn i vårt mørke. Den som har tatt imot Jesus, har sett lyset. Han har Jesus som frelser i sitt liv. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 9, 1-12).

Vi siterer strofe fire (JoL):

Kjenner du den stille trøst
som ved korsets fot
trenger inn i sjel og sinn
og i hjerterot.

Vi finner sterke toner om synd og nåde, frelse og fortapelse i Levinsens forkynnelse. Hans personlige stil er enkel og tidløs uten innfløkt retorikk og tidsbestemte aktualiteter, skriver Paul Nedergaard. Vekkelsen, helliggjørelsen og himmeltonen går hånd i hånd i alt han skriver og forkynner. Og salmen hans munner da også ut i en bønn om å bli ført på Guds vei gjennom livet slik at vi en dag kommer hjem til Gud når livet her på jorden tar slutt.

Vi siterer strofe fem (JoL):

Jesus, før meg på din vei,
led meg stille frem.
La meg aldri slippe deg,
så jeg kommer hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Om Johannes Levinsen på mono.net
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Vekter hva er klokken slagen

Vægter, hvad er klokken slagen.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner salmen Vægter, hvad er klokken slagen i Sangbog utgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (ImS) som nummer 321 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (ImS):

Vægter, hvad er Klokken slagen,
Kan jeg snart ej vente Dagen,
Hvad af Natten er der svundet,
Er mit Lys ej snart oprundet?
Kom, o Jesus, jeg er træt!

På dansk finner vi fem sanger av Johannes Levinsen i Hjemlandstoner, blant annet også den vakre og gripende sangen Mig blegned alle roser. Men i Sangbog for Indre Mission finner vi hele ni sanger og salmer av ham. Det er At du har mig elsket det ved jeg saa nøje, Hvad er dog det, der bryder frem, Hør kære Sjæl og lad dig sige, Jeg gaar til Himlen der er mit Hjem, Jerusalem du fagre, Lad andre prise hvad de vil, Mig blegned alle Roser, O du Guds Søn der hjulpet har saa mange og Vægter, hvad er Klokken slagen.

Vi siterer strofe to (ImS):

“Tør du laste mine Tider,
Skal dog Himlen naa omsider!
Elskede, du maa ej klage,
Tænk paa mine Smertensdage,
Frelsens Vej er ikke let!”

Sangen er skrevet delvis som en samtale mellom sjelen og Jesus. Vi finner dikterens stemme i strofe 1 og 3 og Jesu svar på hans sukk og klage i strofe 2 og 4. Siste stavelse i verselinje 1 og 2 i hver strofe rimer på hverandre.

Vi siterer strofe tre (ImS):

Mine Synder gør mig bange,
Herre, ak, de er saa mange!
Gerne vil jeg ærlig stride,
Maa dog Fjendens Anslag lide,
Kom du snrat, det saa jeg helst!

Et tilsvarende enderim finner vi også i verselinje 3 og 4. Siste ordet i hver strofe rimer også med påfølgende strofe (str 1 og 2: træt – let, str 3 og 4: helst – frelst). Dette er med på å understreke den nære kontakten mellom den frelste synderen (str 1 og 3) og Frelseren selv (str 2 og 4). Vi finner ellers en dyp inderlighet og ekte hengivelse i alle Johannes Levinsen sin salmer.

Vi siterer strofe fire (ImS):

”Jeg er mægtig i de svage,
Jeg er med dig all Dage,
Lad dig trøste, lad dig raade,
Lad dig nøjes med min Naade,
Vær kun rolig, du er frelst!”

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står ellers, som vi har skrevet andre steder, Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt.

Vi siterer strofe fem (ImS):

Jesus, vær mig nær bestandig,
Gør mig kæk og gør mig mandig,
Mandig til i Strid at gange,
Nynnende paa Sions Sange,
Dristig i et fremmed Land.

Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet. I tillegg finner vi at det kristne håp står sentralt i mange av sangene og salmene hans.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Lad mig tjene dig alene
Og det ærlig med dig mene,
Mene dig og intet andet,
Til jeg naar til Himmellandet
Og dit Ansigt skue kan!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Sangbog udgivet af Kirkelig Forening for den indre Mission i Danmark (1947)

Hør kære sjæl

Hør, kære sjæl, og lad dig sige.

Sangen er skrevet av Johannes Levinsen, trolig en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner den i den danske Indre Missions Sangbog (ImS) fra 1947 som nummer 167 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet ”Frelsens tilegnelse”. Den er svakt normalisert på dansk av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (ImS):

Hør, kære sjæl, og lad dig sige
En lidt befaren vej jeg ved,
Hvis du vil ind i Kristi rige
Så må du ind i ydmyghed.

Dette er en sang som handler om å ta imot Guds rike. Det skjer ikke ved hjelp av egne krefter og anstrengelser. Frelsen er Guds verk. Det skjer ved at vi gir avkall på alt vårt eget: ”Hvis du vil ind i Kristi rige / Så må du ind i ydmyghed.” For den stolte er det meget vanskelig å komme inn i Guds rike. Derfor talte også de gamle om å bøye seg når de snakket om å overgi seg til Gud.

Vi siterer strofe to (ImS):

Slip alt, hva der er klogt og prægtigt,
Din egen kunst, din egen pragt,
Så skal du se et tegn så mægtigt:
Det lille barn i svøbet lagt.

Men frelsen er enda mer dramatisk enn det. I Bibelen finner vi det klart uttrykt at det er en ny fødsel som må til. Det var også svaret Jesus ga til Nikodemus: ”Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.” (Joh 3, 3-5). Vi må gi slipp på våre egne tanker og vår egen prakt. Ingen kommer inn i Guds rike uten å bli født på ny. Det er derfor også trolig grunnen til at Levinsen i slutten av strofen nevner barnet i krybben: ”Så skal du se et tegn så mægtigt / Det lille barn i svøbet lagt.”

Vi siterer strofe tre (ImS):

Slip det, hvori din fred du grunder,
Det lys, din visdom kommer fra,
Så skal du se et stort Guds under:
Din Frelsers kors på Golgata.

Frelsen ligger utenfor oss selv. Mange religioner tilbyr frelse gjennom meditasjon, gjerninger og konsentrasjon om åndelige verdier. Men Bibelen kjenner bare en vei til frelse. Det var svaret Jesus ga til tvileren Tomas: ”Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg”. (Joh 14, 6). Vi blir ikke salige i hver vår tro. De forskjellige religionene forkynner ikke det samme. Egne krefter strekker ikke til: ”Slip det, hvori din fred du grunder / Det lys, din visdom kommer fra.” Det er dette som er kristendom. Frelsen er Guds gjerning med oss gjennom Jesus Kristus. Grunnlaget ble lagt på Golgata: ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3, 16).

Vi siterer strofe fire (ImS):

Kom, kære sjæl, og lad dig sige,
Og synes du, det er for svært:
Du kommer ej i himmerike,
Før du får denne lektie lært

Det er ikke lett å komme frem til denne erkjennelse. Vi kan ikke filosofere oss frem til det. Bare Guds Ånd kan overbevise mennesket om synd og nåde. Derfor er også overgivelsen til Gud en smertelig prosess: ”Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.” (Matt 16, 24-25). Hva er så vitsen, spør sikkert mange. Livet blir nytt. Den som ikke har noe i seg selv, får alt i Jesus: ”Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes 55, 1). Og i Joh 7,37-38 taler Jesus om levende vann: ”På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Vi siterer strofe fem (ImS):

Men her må guldet stå sin prøve,
Det renses langsomt, ej i spring,
Og daglig må dig selv du øve
I det at være ingenting.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Johannes Levinsen reiste så til Paris for å studere teologi og kirkehistorie før han kom tilbake til Danmark for å bli prest. Men det var først flere år senere at han som prest traff en ung tjenestepike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen skjønte snart at han manglet noe viktig i sitt liv. De fire siste årene av sitt liv ble han aldri trett av å forkynne dette, i sitt liv, i sine sanger og i sine prekener. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i den norske Sangboken. Johannes Levinsen døde av blindtarmbetennelse, 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Så skal din vekst i Herren fremmes,
Endskønt du kun er hø og strå,
Et kar, hvori Guds nåde gemmes,
Et blad, hans finger skriver på.

Kilder:

Indre Missions Sangbog (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), sp. 243-244

Paul Nedergaard (1925)