Det skal ei skje ved kraft og makt

Det skal ei skje ved kraft og makt.

Salmen er skrevet av Gustav Jensen i 1902. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 227 og den står plassert under pinse. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 425 og her finner vi den under 6. søndag etter påske. Salmen har syv strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det skal ei skje ved kraft og makt,
men ved din Ånd, som du har sagt.
Det skal ei skje ved mannehånd,
men, Herre, ved din egen Ånd.

Rynning oppgir at salmen bygger på Sak. 4, 6. Vi finner avsnittet sitert slik i den nyeste bibeloversettelsen vår: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.» Det er lett å stole på seg selv og sine egne krefter. Men Herren ønsker det annerledes. Han vil at vi skal sette vår lit til ham og til hans Ånd.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår kraft og makt forgår i hast,
hva selv vi bygde, atter brast.
Din Ånd av død og grav ei vet,
hans verk står fast i evighet.

Det er vanskelig å tenke seg en kristen tro uten Den Hellige Ånd. Pinsen kalles gjerne kirkens fødselsdag. Uten Guds Ånd blir troen bare en død forstandstro. Det fikk også Nikodemus høre da han kom til Jesus for å spørre om hvordan han kunne komme til tro på ham: «Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3, 1-6).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han fører sannhets sak på jord,
og aldri slagen bort han fór.
Han stevner frem med hellig hær,
som sannhets rene våpen bær.

Gustav Margerth Jensen ble født i Drammen 13. juli 1845. Han ble cand. teol. i 1868 og arbeidet en tid som lærer før han i 1874 ble kapellan i Vestre Aker. I 1880 overtok Gustav Jensen som kapellan i Gamle Aker og i 1881 ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. Fra 1888 var Gustav Jensen tredjeprest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Og i årene 1895-1912 var han igjen hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminaret. Gustav Jensen ble utnevnt til stiftsprost ved Vor Frelsers kirke i 1902.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han verger kirkens gamle hus,
så trygt det står i stormens brus,
med dåpens bad, med korsets ord,
med kalken klar på alterbord.

Gustav M. Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å arbeide med salmebokrevisjonen. Dette oppdraget hadde han fått i 1908 og i 1915 kunne han legge frem sitt “Forslag til en revideret salmebok for den norske kirke”. Salmeboken ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han i det skjulte bygger opp
en kongestad på bergets topp.
Jerusalem, på fjerne vei
en skare stille hilser deg!

I Landstads reviderte salmebok er Gustav Jensen representert med 18 originale salmer. Vi finner 10 av salmene hans i Nynorsk Salmebok. I Norsk Salmebok er 8 av salmene skrevet av Gustav Jensen. Her finner vi også 12 salmer av ham oversatt fra andre språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Men ei ved kraft og ei med makt,
men ved din Ånd som du har sagt.
Så ber vi: Tøm du oss for vårt,
for trangt og smått og høyt og stort!

Gustav M. Jensen var ansvarlig for liturgireformen i 1887. Han har hatt stor innflytelse over norsk kristenliv både gjennom sine egne salmer og ved revisjonen av Landstads salmebok. Men Gustav Jensen har også betydd mye både som forkynner, prestelærer og redaktør av Norsk Kirketidende. Han døde 2. november 1922, 77 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og fyll oss med din Hellig Ånd,
og styrk oss med din høyre hånd,
og skap av oss, vår Herre kjær,
din sannhets Ånd en vitnehær!

Kilder:

Holger Barkved (1936), s. 190-194
Ivar Holsvik (1950), s. 136-140
P. E. Rynning (1967), s. 48, 346
Tobias Salmelid (1997), s. 204-205
John Stene (1932), s. 121-126

Gustav Jensen på Wikipedia

Apostlene satt i Jerusalem

Apostlene satt i Jerusalem.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av NFS Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 221 med åtte strofer. Den danske teksten er Apostlene sad i Jerusalem og vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 282 med åtte strofer. Også Landstads reviderte salmebok har salmen med åtte strofer. Her finner vi salmen som nummer 442 og den står plassert under “1. pinsedag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Apostlene satt i Jerusalem
og ventet på Herrens time,
for øret da brått det ringte dem
som tusene klokker kime.

Salmen Apostlene satt i Jerusalem ble skrevet i 1843 og revidert i 1857. I Norge synges den til en melodi av L. M. Lindeman fra 1865. Teksten forekommer første gang i en håndskrevet salmesamling med tittelen Psalme-blade til Kirke-bod. Salmen er opprinnelig på 12 strofer, men både den norske og danske salmeboken har trykket den opp i forkortet form.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det rørte dem alle så underlig,
det var ikke før opplevet;
der taltes om dem i himmerik,
der ble deres navn oppskrevet.

Grundtvigs originaltekst er skrevet som en samtale mellom Faderen og Sønnen. Dette aspektet finner vi ikke i dagens versjon og det er litt synd. På den måten mister vi noe av spennvidden i salmen. Den opprinnelig konteksten i salmen er fjernet. Vi forstår tidens krav om at salmene skal være korte og velformulerte. Men det spørs om vi ikke mister noe av salmens originale kraft på veien. Flere salmer hadde derfor trolig vunnet på å bli ført tilbake til sin opprinnelige form.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Der taltes om dem som livets ord
nu skulle med kraft forkynne,
om himmelgleden ved Herrens bord,
som skulle på jord begynne.

Det forhandles mellom Faderen og Sønnen i himmelen. Temaet er menighetens skjebne her i verden. Faderen mener at det får greie seg med en flokk engler til hjelp for menigheten: «Gud-Fader, Han sagde: er det ei Nok / Til Fred og Fryd der nede / Jeg sender din Kirke en Engleflok / At synge med Folk og bede». Vi finner selvfølgelig ingen bibelsk begrunnelse for dette. Men kanskje det likevel kan fortelle oss noe om Grundtvigs storhet som pinsens salmedikter fremfor noen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da hørtes på Sion der sus og brus,
Guds time, nu var den slagen!
Med kraft fra det høye det lave hus
ble oppfylt på pinsedagen.

Sønnen svarer Faderen slik: «Vor Frelser, Han svared: Du veed det bedst / Hvorfor jeg paa Korset døde / Det var for en glædelig Pindsefest / Saa Hjerter og Tunger gløde». Sønnens viktigste argument i forhandlingene med Faderen, er Åndens lys over Jesu død på korset. Her holder det ikke med en flokk engler. Menigheten trenger Åndens hjelp og veiledning til å fortstå Kristi forsoning.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da viste seg tunger som ild og glød,
Guds Ånd la dem ord i munnen.
På folkenes tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig, men ens i grunnen.

Faderen gir Sønnen medhold. Skal hjertene bli satt i brann, og sjeler bli vunnet for himmelen, så trenger menigheten den Hellige Ånd: «Gud-Fader, Han sagde: velan, min Søn / Skal Hjertet for Himlen brænde / Livsaanden, som luer hos os iløn / Maa Ilden paa Jord optænde». Faderen går med på at den Ånd som utgår fra Faderen og Sønnen, også blir utgydt på jorden. Siste strofen som er strøket i den norske salmen, går slik i original: «Den Aand, som nu kun er min og din / Vi maae da med Smaafolk dele / Ug skiænke dem lidt at den søde Vin / Som fryder os i det Hele».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tentes på jorden det lys fra Gud
som siden lik sol har strålet,
hvor levende røster Guds nådes bud
forkynte på modersmålet.

Den bibelske begrunnelsen for salmen finner vi blant annet i Ap 2,1-11: «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere ? og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»» Det er altså noen mer enn vanlig tungetale vi er vitne til her. Hver enkelt som var til stede, hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og har vi til nu med det store ord
som stammende småbarn strevet,
av himmelens ild som kom til jord,
vi har dog en gnist opplevet.

Salmen ble første gang publisert i Psalmer til Himmelfartsfesten og Pindsen etc fra 1846. Herfra vandret så salmen Apostlene satt i Jerusalem videre til våre norske salmebøker. Det gjelder både Wexels Salmebog, Landstads salmebøker og Nynorsk Salmebok. Salmen finnes ellers både i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og har således hatt en godt over 150 års lang uavbrutt tradisjon i vårt land. Apostlene satt i Jerusalem er en av våre mest brukte pinsesalmer.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den gnist den ulmer hos oss ennu,
oppblusser òg i Guds time;
så gladelig rinner det oss i hu
at himmeriks klokker kime.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 25
Tobias Salmelid (1997), s. 18

Apostlene satt i Jerusalem i original
Grundtvig på Danske Salmebog Online

Guddomsstråle himmellue

Guddomsstråle, himmellue.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 449 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 443 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på fem strofer og den originale danske tittelen er Guddoms Straale, Himmel-Lue eller også GUddoms straale, himmel-lue.

Vi siterer strofe en (LR):

Guddomsstråle, himmellue,
Store Gud og nådens Ånd,
Verdes dog min nød å skue,
Som vil tage overhånd!
La din kraft meg styrke give
Og min trette sjel opplive!

Vi finner at den norske salmen stort sett følger den danske teksten i de tre første strofene. Det gjelder både utgaven i LR og i LK hvor det er små avvik fra den danske utgaven av salmen. Den er for øvrig ikke helt original. En tror salmen er oversatt og bearbeidet etter en tysk salme med tittelen Strahl der Gottheit, kraft der hehe. Forfatteren er ikke kjent, men salmen finnes i Geistliche und Liebliche Lieder fra 1713.

Vi siterer strofe to (LR):

Troen, visdom, lys i mørke,
Trøst i trengsels mørke stand,
Dette alt din guddoms styrke
Oss alene give kan;
Du er den oss rett kan lære
Kristus sant å se og ære.

De to norske salmebøkene har plassert salmen under ”2. pinsedag”. Og temaet er tydelig uttrykt allerede i åpningsstrofen: Guddomsstråle, himmellue. Det er Guds og nådens Ånd som gir kraft til trette sjeler. Men den opplyser oss også om Jesu gjerning: ”Du er den oss rett kan lære / Kristus sant å se og ære”.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dyre lærer, Herrens finger!
Skriv din egen milde hu
I min sjel, som jeg deg bringer
Til et evig offer nu.
La din kraft meg stetse røre,
Viljen din å se og gjøre!

At den Hellige Ånd også har en lærefunksjon, finner vi klart uttrykt i Skriften: ”Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”. (Joh 14, 26). Dette gjenfinner vi også i Brorsons salme som i den danske originalen går slik: ”Dyre Lærer, HErrens finger / Skriv dit eget milde sind / I min siel, som jeg dig bringer / Til et evigt offer ind / Lad din kraft mig stedse røre / Hvad du vil, at see og giøre”.

Vi siterer strofe fire (LK):

La din ild min sjel opptenne,
Smelte hjertets sne og is,
At jeg dag og natt må brenne
Av min Jesu lov og pris!
Sett min ånd i troens lue,
Syndes rett med makt å kue!

Her har LR slått sammen strofe fire og fem. De to siste verselinjene er hentet fra slutten av strofe fem i den opprinnelige teksten som går slik: ”Gjør meg sterk i dødens krige / Før meg så til himmelrike!” Vi har derfor sitert salmen etter gamle Landstad som nesten ordrett følger den danske originalutgaven. Og vi ser her at Brorson bruker ord og uttrykk både fra Bibelen (ild, troens lue, salve) og fra naturen (sne og is). Dette skaper nærhet og en forståelse av at salmen angår også oss i dag: ”La din ild min sjel opptenne / Smelte hjertets sne og is”. Samtidig bruker han i siste strofen ”salven” om den Hellige Ånd. Det minner oss om kongen i den gamle pakt som ble salvet med olje og innviet til sin gjerning på denne måten. Det samme skjedde med Jesus. Han henviser til dette under fotvaskingen og salvingen av hans føtter. Dette danner bakgrunnen for begynnelsen av siste strofen: ”La din salve i meg flyte / Vi meg til ditt tempel inn”. Som troende er vi et tempel for den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe fem (LK):

La din salve i meg flyte,
Vi meg til ditt tempel inn,
La min sjel i deg seg fryde,
Ha din himmel i mitt sinn,
Gjør meg sterk i dødens krige,
Før meg så til himmerike!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Arkiv for dansk litteratur

 

Kom Hellig Ånd med skapermakt

Kom Hellig Ånd med skapermakt.

Dette er en av våre mest kjente pinsesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 208 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 37 mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 209. Begge salmebøkene siterer salmen med syv strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1903 og vi finner nynorakversjonen i (NoS) som nummer 209 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

Salmen Kom, Hellig Ånd med skapermakt bygger på den latinske hymnen Veni creator spiritus av Hrabanus Maurus som døde i 856. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1524. Tittelen på Luthers tyske salme er Kom, Gott Schöpfer, Heiliger Geist. Melodien er en luthersk forenkling av den latinske hymnemelodien.

Vi siterer strofe to (NoS):

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Luther forandret litt på den latinske hymnen. Opprinnelig hadde siste verselinjen i hver strofe åtte stavelser. I Luthers versjon av salmen er det bare syv stavelser. Landstads oversettelse, som bygger både på den tyske og latinske hymen, ligger nærmere den opprinnelige formen ved at han har beholdt det samme versemålet som i den originale salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

Også i strofe tre gjorde Luther litt forandring i salmen. Han ville understreke at Åndens gjerning er knyttet til Guds Ord. Derfor la han til et ”des Vaters Wort” i sin tyske versjon av salmen. Og her er vel det meste sagt om den Hellige Ånd: Den er visdoms, råds og styrkes Ånd, den er kraften fra det høye, lysets bærer og Ordets tolk. Legger vi også til at den Hellige Ånd er trøsteren og skaperen av det som synden har ødelagt, får vi nesten er liten troslære i de tre første strofene av salmen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Hrabanus Maurus er kjent som abbed av Fulda og erkebiskop av Mainz. I tillegg var han en teologisk og pedagogisk forfatter. Han ble født i Mainz i år 776 eller muligens 784. Maurus ble i tidlig alder en benedictinermunk ved Fulda. Han ble innviet som diakon i 801 og reiste til Tours for å studere teologi. Etter et studieår ble han kalt tilbake til Fulda hvor han underviste ved klosterskolen. I 814 ble han ordinert som prest og fra 822 til 842 ledet han klosteret Fulda som abbed. Under abbed Hrabanus blomstret klosteret og ble et av Tyskland mest anerkjente lærested. Hrabanus gikk av som abbed i 842 da han havnet i kongelige politiske kamper. Han trakk seg så tilbake til et nærliggende sted for å leve i ensomhet. Men i år 847 ble han tatt inn i varmen igjen og utnevnt til erkebiskop av Mainz da bispestolen der ble ledig. Hrabanus Maurus døde 4. februar 856.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Hrabanus er sagt å være den mest lærde mann i sin tid. Hans kjennskap til Skriften, patriarkene, kirkerett og liturgi er uten sammenligning. Hrabanus forfatterskap omfatter både sakral og profan litteratur. Han skrev kommentarer til nesten alle bøkene i Det gamle testamente, samt Matteusevangeliet og Paulusbrevene. Et av hans mest populære og store arbeider er en samling av dikt sentrert rundt korset. Verket kalles De laudibus sanctae Crucis og et sett med meget avanserte dikt. Vi har to salmer etter ham: Jesus i det høye troner (Jesus ved Guds høgre tronar) og Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Når denne latinske hymnen ble sunget, var det alltid høytid i kirken. En tente lys, brente røkelse og ringte med kirkeklokkene. Salmen ble særlig benyttet ved høytidelige anledninger som pavevalg og kongekroning og ved ordinasjoner av biskoper og prester, skriver Aanestad. ”Hos oss synges den alltid ved bispeordninasjon i samband med skriftlesningen”, forteller han videre. Etter hver gang det leses et avsnitt fra Skriften, synger menigheten to strofer av salmen. Den munner ut i en lovsang til Gud som vekket Jesus opp fra det døde og som sendte oss ”trøsteren som kom her ned / Vær lovet i all evighet!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og Trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 226
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 76-78
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 705-706
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 14

Hrabanus Maurus på katolsk.no
Hrabanus Maurus på Store norske leksikon

Sannhets tolk og taler

Sannhets tolk og taler.

Salmen er skrevet av Benjamin Schmolck i 1715. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 214 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 437 med syv strofer. Salmen er en av våre aller mest kjente pinsesalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sannhets tolk og taler,
trøst i sorgens daler,
råds og styrkes Ånd,
sterke guddomsfinger,
fredens overbringer,
liv i dødens land!
Gi oss kraft
og livsens saft,
la oss eie himmelens glede
rikelig her nede!

Den tyske originaltittelen er Schmückt das Fest mit Maien. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 433 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Sørgendes Husvaler. Salmen er opprinnelig på ni strofer. Landstad strøk strofe en og lot i stedet salmen ta til med strofe to i den tyske teksten som begynner med Tröster der Betrübten. I tillegg ble strofe seks og syv slått sammen til en strofe og dette er blitt stående for ettertiden. Salmen er plassert under «1. pinsedag» som i LR, men i den siste salmeboken er første og andre verselinje byttet om.

Vi siterer strofe en (LR):

Sannhets tolk og taler,
Sørgendes husvaler,
Råds og Styrkes Ånd,
Sterke guddomsfinger,
Fredens overbringer,
Liv i dødens land!
Gi oss kraft
Og livsens saft,
La oss all din himmelgave
Overflødig have!

Benjamin Schmolck var en tysk prestesønn, født i Brauchitschdorf i Schlesien 21. desember 1672. Han mistet sin mor da han var fire år gammel, men hans far oppmuntret ham til studier. Etter at Benjamin hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Liegnitz, studerte han fra 1693 til 1697 teologi ved universitetet i Leipzig. Benjamin Schmolck ble i 1702 ordinert som diakon ved Friedenkirche i Schweidnitz. Fra 1708 ble han utnevnt til erkediakon og i 1712 forfremmet til senior diakon på samme sted.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss glød på tunge
til å tale, sjunge
Herrens pris på jord!
Gjør til bønn oss rede,
selv du for oss trede
frem med skjulte ord!
Gi oss mot,
vår talsmann god,
gi oss kraften fra det høye,
trøst oss i vår møye!

Benjamin Schmolck ble tilsatt som sogneprest i Fredskirken i Schweidnitz i 1714. Han kom til å oppholde seg for resten av livet her. Men livet var fullt av mange sorger. I 1716 ble byen ødelagt av brann og mange av dem som stod ham nærmest døde. Han mistet også to av sine døtre. Og en søndag i 1730 blir han selv rammet av sykdom. Benjamin Schmolck blir delvis lammet, men fortsetter tross store smerter sitt arbeid inntil han får slag fem år senere. Etter dette er han lenket til sykesengen i to år, lammet, blind og stum. Han fikk likevel besøk av folk som kom for å bli velsignet av ham. Benjamin Schmolck døde i Schweidnitz på årsdagen for sin bryllupsdag, 12. februar 1737, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmellys la skinne!
Nådebrønn, la rinne
vann for tørstig sinn!
Nådesalve, leg meg!
Himmelmakt beveg meg,
led til Gud meg inn!
Meg omskygg,
Guds tempel bygg,
slik at alterilden brenner
når jeg Gud bekjenner!

Benjamin Schmolck var en elsket prest og en fredens mann som ikke likte stridigheter. Likevel var hans tid preget av kamp og mange kirker ble ødelagt av jesuittene. Men Benjamin Schmolck fortsatte sin prestegjerning og han skrev salmer. De fleste av hans salmer og åndelige sanger finnes i forskjellige bøker utgitt fra 1704 til 1734. Schmolck skulle bli den mest populære salmedikteren i sin tid og er blitt kalt både for «den andre Paul Gerhardt» og «The Silesian Rist».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fyll med ånd vårt virke,
sign oss i din kirke,
led i lys oss frem!
Hjelp oss i vår jammer,
gjør vårt hjertekammer
til et lysets hjem!
Løs vår ånd
fra syndens bånd,
la oss fri i Kristus finnes,
til Guds hjerte bindes!

To av hans salmer ble opprinnelig foreslått fjernet fra Norsk Salmebok (2013) og dette ble også stående for ettertiden. Det var salmene Hvorfor sørger du, min sjel og Di tyngre kors, di betre bøner. Benjamin Schmolck hadde for øvrig fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok (1985). Schmolck står dermed bare igjen med en salme i den nye salmeboken. Det er pinsesalmen Sannhets tolk og taler. Vi synes det er litt trist. John Stene skriver ellers at salmene Sannhets tolk og taler og Hvorfor sørger du min sjel hører med til våre aller beste salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi i korset styrke,
lys i dødens mørke,
trøst på trengsels vei!
Løft du til det høye
hjerte, ånd og øye
og forlat oss ei
når i død
og siste nød
Satan skyter skrekk i bringe –
hjelp vi kan ham tvinge!

Salmene til Benjamin Schmolck er preget av dyp religiøs varme og ånder av kjærlighet og hengivenhet til Frelseren. Han har ikke den enkle og konsise stil som vi finner hos Paul Gerhardt og heller ikke hans rike poetiske bildebruk og kraft. Men flere av hans salmer er preget av stor varme og intens følelse, til tross for at mange er av mindre verdi. Han skrev en rekke salmer, særlig i sine senere år, og det synes å ha vært bevisst å produsere mye. Alt i alt skrev han cirka 900 salmer, i tillegg til et stort antall åndelige sanger. Hymnologen, biskop Skaar, hevder at Schmolck skrev hele 1183 salmer og åndelige sanger. Flere av salmene er blitt oversatt til mange språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La oss da så lenge
fast ved Jesus henge,
stå i nådens stand,
at vårt liv forskjønnes,
i det gode grønnes
som et fruktbart land,
til vi når
Guds rikes vår,
Paradisets roser bryter,
evig der oss fryder.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 276
Tobias Salmelid (1997), s. 347
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolk

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal
Benjamin Schmolck på Danske Salmebog Online

O lue fra Guds kjærlighet

O lue fra Guds kjærlighet.

Salmen er skrevet av Birgitte Cathrine Boye i 1778 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS);som nummer 215. Den står oppført under ”Pinse” og er sitert med en strofe. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi bokmålsutgaven av salmen som nummer 428 og salmen oversatt til nynorsk på nummer 429. Salmen står som nummer 337 i Nynorsk Salmebok og den står her oppført under ”Kvitsunndag”

Vi siterer strofen (NoS):

O lue fra Guds kjærlighet,
o visdom fra det høye
som falt på dine vitner ned,
gi lys til troens øye!
Om livets ord vi samles her,
vis oss at Kristi løfte er
et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høyre hånd,
å, send oss nå din Hellig Ånd,
velsign oss alle sammen!

En av evangelietekstene for denne søndagen handler om talsmannen og om å kjenne Jesus. Vi finner den i Joh 14, 15-21: ”Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.

Vi siterer salmen på bokmål (LR):

O lue fra Guds kjærlighet,
O visdom fra det høie
Som falt på dine vidner ned,
Opklar vår troes øie!
Om ordets lys vi samles her,
Vis oss at Kristi løfte er
Et evig ja og amen!
Vår Frelser ved Guds høire hånd,
O send oss nu din Hellig Ånd,
Velsign oss alle sammen!

Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye har en enestående posisjon i vår norske kirke. Like sikkert som vi feirer jul, påske og pinse i kirken, vil også et av Birgitte Boyes høytidsvers bli sunget før dagens prekentekst leses opp. Det er blitt en fast tradisjon. Og det er uten tvil noe høytidsstemt og oppløftende over Birgitte Cathrine Boyes salmer slik vi finner dem i vår norske salmebok. Salmen var også tatt med i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 20. Her stod den oppført under «Sædvalige Salmer til Høimesse».

Vi siterer strofen (LK 20):

O Lue fra Guds Kjærlighed,
O Visdom fra det Høie,
Som faldt paa dine Vidner ned,
Oplys vor Troes Øie!
Om Ordets Lys vi salmes her,
Viis os, at Kristi Løfte er
Et evigt Ja og Amen!
O himmelfarne Frelsere,
Vi vente din Forjættelse,
Velsign os allesammen!

Birgitte Cathrine Boye ble født i Gentofte i Danmark i 1742. Som voksen ble hun engasjeret i arbeidet med Guldbergs salmebok som kom ut i 1778. Her hadde hun 146 salmer. Vi finner tre salmer av henne i Norsk Salmebok og alle tre er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Cathrine Boye var gift med Hermann Herz fra 1763 og med Hans Boye fra 1778. Hun overlevde begge og døde i 1824, 83 år gammel.

Salmen finnes også hos Blix (LK 790):

Du Loge av Guds Kjærleiks-Eld,
Du Himmel-Visdoms Klaare,
Som ned paa dine Vitne fell,
Lys upp i Hjarto vaare!
Me um ditt Ord er samla her,
Vis oss, at Kristi Lovnad er
Eit evigt Ja og Amen!
Vaar Frelsar, som til Himmels for,
Me ventar paa ditt Lovnads-Ord.
Velsign oss allesaman!

Merkelig nok finnes ikke Birgitte Boye representert i den nyeste danske salmeboken. Det har derfor heller ikke vært så enkelt å finne teksten i original. Salmekommentaren bygger derfor bare på de norske versjonene av Boye sin salme. Men selv om hun ikke har så mange salmer i den nyeste norske salmeboken heller, var hun likevel rikt representert i eldre utagver. Vi finner 12 salmer av Birgitte Cathrine Boye i Landstads Kirkesalmbog og 10 salmer av henne i Landstads reviderte salmebok, skriver Stene. I Nynorsk Salmebok har hun 7 originale og 2 oversatte salmer fra andre språk.

Vi siterer salmen på nynorsk (NoS):

Du loge av Guds kjærleiks eld,
du himmelvisdom klåre
som ned på dine vitne fell,
lys opp i hjarto våre!
Om ordet ditt me samlast her,
vis oss at Kristi lovnad er
eit evig ja og amen!
Vår Frelsar som til himmels fór,
send Anden på ditt lovnads ord,
velsign oss alle saman!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1925)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s. 41
John Stene (1933), s. 71
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 293-296
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 66

Birgitte Cathrine Boye på store norske leksikon
Birgitte Cathrine Boye på NetHymnal

I all sin glans nu stråler solen

I all sin glans nu stråler solen.

Dette er en pinsesalme skrevet av den danske presten og salmedikteren Nikolaj Frederik Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 222 med seks strofer, men ikke i Landstads reviderte salmebok og heller ikke i Landstads Kirkesalmebog. Derimot er den med i Norsk Salmebok (2013) i en ny oversettelse fra 1979. Vi finner salmen som nummer 232 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I all sin glans nu stråler solen,
livslyst over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!

Det ble Grundtvig som igjen skulle fornye og understreke pinsens betydning for den kristne menighet her hos oss. Han er mer enn noen pinsens salmedikter. I vår nyeste salmebok finner vi under pinsen ikke mindre enn seks salmer etter Grundtvig og det er flere enn noen annen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.

Salmen er full av natursymboler. Isolert sett handler de tre første strofene av salmen om det som skjer i naturen om våren. Strofene kan tolkes som en skildring av den danske våren. Bjørnson oppfattet salmen slik. For ham var sangen en yndig naturskildring. Han kalte den for ”det skjønneste danske dikt”, skriver Elseth. Det er vel kanskje noe av bakgrunnen for at Landstad ikke tok salmen med i sin salmebok. Men i dag ser vi at natursymbolene i denne salmen peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

På samme måte som Gud fornyer naturen om våren, gir han også liv til den kristne menighet ved den Hellige Ånd. Skildringen av en vårbekk med rislende vann blir for Grundtvig et bilde på selve livet. Det minner om livets vann i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.”. (Åp 22, 1-5). Åndens komme åpnet paradis på ny.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.

”Ingen Grundtvig-salme er mer fylt av pinsejubel enn I all sin glans nu stråler solen”, skriver Elseth. Vi legger til at mens de tre første strofene tar utgangspunkt i naturen, skildrer strofe fire Åndens gjerning for oss. Den knytter også de tre første strofene i salmen til pinseunderet i den kristne kirke: ”Alt skapes av den Ånd som daler / alt virkes av den Ånd som taler». Men Grundtvig går videre enn det. Det er den samme ”ånd som skjenker lys og trøst / av kjærlighet med sannhets røst”. Da kan vi få slippe lovsangen løs.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!

”Verken i livet eller i diktningen har naturen noen egenverdi for Grundtvig. Den er en ramme og avspeiler en åndelig verden. Grundtvig låner bilder fra naturen for å lovprise Gud for hans store gjerninger. Slik ble han den som mer enn noen annen i den dansk-norske salmetradisjon løfter oss inn i den hymniske bevegelse og levendegjør selve pinseunderet”, skriver biskop Finn Waagle i en pinsepreken.

Vi siterer strofe seks (NoS):

I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!

Den danske salmeboken har enda en strofe. Det er synd vi ikke har den med i vår norske salmebok. Her knytter Grundtvig pinsen sammen igjen med enda et natursymbol. Det er litt overraskende for her benytter han rosen. I strofe en finner vi pinseliljen som er et vanlig tegn på den årstiden vi er inne i ved pinsetider. I siste strofen bruker Grundtvig rosen som et symbol på det fullkomne i Guds evige rike.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Vor Gud og Fader uden lige!
Da blomstrer rosen i dit rige,
som sole vi går op og ned
i din Enbårnes herlighed;
thi du for hjertet, vi gav dig,
gav os med ham dit Himmerig.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Egil Elseth (1986), s. 133-140
Golf (2001), s. 110-123

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Pinsegudstjeneste i Maridalsruinene 01.06.09 ved Finn Wagle

Den signede dag

Den signede dag, som nu vi ser.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826. Vi finner den som nummer 219 i Norsk Salmebok (NoS) med syv strofer. Salmen står plassert under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen med syv strofer som nummer 440 under «1. pinsedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 402. Men her er salmen plassert under temaet «De helliges samfund – Gudstjenesten». Salmen står sitert med syv strofer og strofe en går slik på dansk: «Den signede dag med fryd vi ser / af havet til os opkomme / den lyse på himlen mer og mer / os alle til lyst og fromme / Det kendes på os som lysets børn / at natten hun er nu omme». På norsk heter det: «Den signede dag, som nu vi ser / med blide til oss oppkomme». At den nye dagen stiger opp av havet slik som på dansk, gir nok mer mening enn at den kommer til oss «med blide», som vi finner den i den norske teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.

Siste delen av strofen er skrevet om på norsk i NoS. Her følger LR mer den danske teksten hvor det står: «Da lyset oprant som jorden al / Skal lysne uti og gløde.» På dansk heter det: «da lyset oprandt, som Jordens bold / skal lysne udi og gløde.» Det er små avvik i første delen av strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.

Salmen er egentlig en omdikting av en gammel dagvise fra 1300-tallet. Tittelen på denne salmen er helt identisk med Grundtvigs salme Den signede dag som nu vi ser. Men fortsettelsen er annerledes: «Ned til oss fra himmelen komme.» I gammel tid ble det holdt våkegudstjeneste julenatt. Da det lysnet av dag, stemte menigheten i med å synge: «Den signede Dag, den signede Tid / Vor Herre hans Fødzels Time.» I Landstads reviderte salmebok (LR) er den en morgensalme som vi finner under temaet «Hjemmet – Morgen». Her står salmen med seks strofer. Vi finner den som nummer 809 i LR.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!

Salmen ble skrevet til 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Danmark. Pinsedag 1826 skulle det holdes en spesiell gudstjeneste for å markere dette. Salmen O store Gud, vi lover deg skulle synges denne dagen. Men ellers stod prestene fritt i å velge sine salmer til gudstjenesten. Grundtvig var da prest i Vor Frues kirke i København. Han skrev salmen Den signede dag, som nu vi ser for jubileumsdagen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!

Men kirkemyndighetene likte ikke at Grundtvig ville bruke en salme han selv hadde skrevet. Salmen fantes ikke i salmeboken og det ble lagt ned forbud mot å benytte den. Grundtvig gikk til biskopen i København og leverte inn sin avskjedssøknad. Det ble ikke noen festgudstjeneste. N.F.S. Grundtvig ble avsatt fra sitt embete 23. mai 1826.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gull en tidlig morgenstund
når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss òg med gull i munn
den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
og bleknede kinn må gløde.

Også Grundtvigs salme ender i himmelen: “Så reiser vi til vårt fedreland / der ligger ei i dvale.” Hos Gud er evig fryd og glede. Der er det ingen skiftende skygge eller forandring. Det er vanskelig å forstå. Bibelen bruker mange bilder. Men det er vårt himmelske hjem. Det er målet for oss mennesker. Himmelen er ikke vårt andre hjem. Den er vårt sanne fedreland. Og der skal vi også møte igjen våre venner og vår familie som vandret med Herren her. Det blir en velsignet dag.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 462-46

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmbog Online
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon